Lærere

SV vil sikre en skole som inkluderer alle og gir alle like muligheter for å lykkes. Da trengs en skole som har tid og rom for å se den enkelte, skape et godt og trygt læringsmiljø for alle og tilrettelegge undervisningen slik at alle lærer på den måten de lærer best. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for en god skole, og nettopp derfor er det viktig for SV å sikre  at norsk skole har nok kvalifiserte lærere som har tid til å se og følge opp hvert enkelt barn på deres premisser.

Økt lærertetthet

SV har kjempet for å innføre en nasjonal regel (lærernorm) som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av elevene, foreldrene og lærerne selv. Det skal være så mange lærere på en skole at det maksimum er 15 elever pr lærer i småskolen og maksimum 20 elever pr lærer på resten av klassetrinnene. En slik regel, «nasjonal ressursnorm for økt lærertetthet på skolenivå», skal gi lærerne mer tid til å se og følge opp hver enkelt elev i den ordinære undervisningen. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norskundervisning kommer i tillegg. Dette er nå vedtatt av Stortinget og skal innføres over to år fra høsten 2018.

SV er kritisk til at regjeringen ikke fullt ut har kompensert kommunene for de økte utgiftene dette medfører. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor foreslått å øke bevilgningene til kommunene, slik at dette kan gjennomføres uten at det rammer andre viktige velferdstjenester som kommunene har ansvaret for.

Fremdeles gjenstår det å få på plass en nasjonal regel for flere lærere i videregående skole. SV vil innføre en nasjonal ressursnorm som sikrer maks 12 elever pr lærer på yrkesfag, og maks 24 elever pr lærer på studiespesialiserende.

Lærermangel

Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste i norsk skole uten godkjent lærerutdannelse gikk ned fra 4,13 pst i 2009/2010 til 3,24 pst i 2013/2014, og dette viser at den rødgrønne regjeringen lyktes med å snu en negativ trend i løpet av få år. Under den borgerlige regjeringen så har antallet ukvalifiserte «lærere» økt med 40 pst.  Dette medfører at barna våre i 1,5 mill skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer.

Vi er kritiske til at regjeringen ikke tar lærermangelen på alvor, men tvert i mot har bidratt til å forsterke den ved å innføre ufornuftige karakterkrav for opptak til lærerutdanningen og avskiltet 33 000 erfarne lærere ved å gi kompetansekrav for undervisning tilbakevirkende kraft.

SV mener det haster med å iverksette tiltak for å motvirke lærermangelen, og har fremmet en rekke tiltak på Stortinget som regjeringspartiene dessverre har stemt i mot:

• Fjern kravet om 4 i matematikk, se på andre, mer fornuftige krav. Mattekravet har f.eks. ført til at folk som har et gjennomsnitt på over fire, og f.eks. fem i norsk og engelsk, men tre i matematikk, ikke kan bli norsklærer.
• Dropp avskilting av erfarne lærere, og innføre en rett og plikt til etter- og videreutdanning. Kompetansekrav for å undervise har tilbakevirkende kraft. Dermed er 33000 allmennlærere ikke lenger kvalifisert til å jobbe i skolen.
• Lovfeste og styrke veiledningsordningen av nyutdannede lærer. Denne ordningen er viktig for å motvirke at mange nyutdannede lærere slutter etter få år i skolen.
• Gjennomføre en oppfattende rekrutteringskampanje. Etter modell av GNIST som den rødgrønne regjeringen igangsatte, og som gjorde at andelen ufaglærte blei redusert og søkertallene til lærerutdanningene økte.
• Sett i gang tiltak for å få tilbake « reservestyrken» av lærere. Ca 35 000 lærere jobber i yrker utenfor skolen, og mange av dem oppgir økt byråkratisering og for liten tid til å følge opp elvene på en god måte, som årsaker til at de sluttet i læreryrket. Ved å reduserer rapporteringsbyrden og byråkratiseringen og innføre en tillitsreform, samt innføring av lærernorm, vil gi bedre rammevilkår og øke lærernes faglige handlingsrom.
• Økt lønn. Lærergruppenes og lærerutdannernes lønnsnivå må heves.
• Overføre forhandlingsansvaret fra kommune til stat. For å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for lærerne må det vurderes å flytte forhandlingsansvaret tilbake til staten.
• Målrettede tiltak overfor lærerstudenter i siste delen av utdanningen. Om lag 25 prosent av alle nyutdannede lærere går inn i andre yrker enn læreryrket, noe som årlig tilsvarer om lag 1000 lærere.
• Seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i yrket. En stor del av lærerne går av med pensjon før oppnådd pensjonsalder.
• Utvidelse av ordningen med avskriving av studielån. Ordningene med nedskriving av studielån som gjelder avgrensede geografiske områder kan relativt enkelt utvides til å gjelde for et større geografisk område, samtidig som størrelsen på avskrivinger kan økes.
• Utvidelse av ordninger med stipender. Ordningen med stipender for personer uten formell lærerkompetanse kan styrkes slik at den enkelte kan avlegge den utdanningen de trenger.
• Aktivt bruke økt lønn som virkemiddel for rekruttering. Utnytte handlingsrommet som allerede finnes i avtaleverket til å heve lærernes lønnsnivå.
• Tilby lærerutdannere å undervise i skolen. Tilbud om å hospitere i skolen for lærerutdannere vil kunne avhjelpe behovet for lærere. Lærerutdannerne vil få oppdatert kunnskap om arbeid i skolen og få relevant grunnlag for eget FoU-arbeid.

Les også: Heldagsskolen

Tilbake til «SV fra A til Å»