Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenester til personer med funksjonsnedsettelse på. Det er lovfestet i Helse- og omsorgstjenesteloven som en individuell rett. SV vil styrke BPA-ordningen som et likestillingsverktøy.
Om personen har behov for mer enn 32 timer praktisk bistand i uka har vedkommende en individuell rett og kommunen må innvilge det om brukeren ønsker en slik løsning. Har personen behov for 25 timer i uka, men mindre enn 32 timer, kan kommunen avslå om alternative tjenester er rimeligere enn BPA. Alternative tjenester til BPA er praktisk bistand i hverdagen. Kommunen kan også innvilge BPA ved færre timer. SV jobber for at timegrensen ikke skal være høyere enn 10 timer i uka.
Det er brukeren selv som ansetter sine assistenter, som bestemmer hva assistenten skal gjøre og når oppgavene skal utføres. Assistansen er ikke bundet til hjemmet, brukeren kan ta med assistenten dit brukeren har behov for å være. Det er brukeren som styrer ordningen og er arbeidsleder for sine assistenter. Det er kommunen som innvilger og betaler for BPA, assistenten kan være ansatt i kommunen eller fra en privat leverandør, alternativt i brukerens eget firma.
Etter sist lovendring i 2015 har det vært reist kritikk av kommunenes praksis. Det er nedsatt et offentlig utvalg som i løpet av høsten 2020 skal levere sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet.
SV vil
- At BPA skal bli et reelt verktøy for likestilling og deltagelse for personer med funksjonsnedsettelse som trenger assistanse i hverdagen uavhengig av alder
- At BPA skal gi brukeren reell brukerstyring med hensyn til hvem, hva og hvor assistansen skal gis
- At BPA skal være en individuell rett som tildeles når timebehovet er satt til 10 timer i uka
- At det ikke skal være noen aldersgrense for å få rett til BPA
- At BPA skal finansieres av staten ved folketrygden og ikke av den enkelte kommune
- At assistenter som er ansatt i en BPA ordning skal ha tariffavtale
- At BPA reguleres med tydeligere reguleringer knyttet til rettighetsfestingen for å sikre en faktisk rettighet