I overkant av hvert tiende barn i Norge, 105 500 barn, lever i familier med lavinntekt i 2017 (siste tilgjengelige tall per april 2019). Andelen barn i fattige husholdninger har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen, og det er nå en høyere andel med lavinntekt blant barnefamilier enn resten av befolkningen.
Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd. Den har falt i verdi de siste tyve årene på grunn av at satsene har stått stille. Statistisk sentralbyrå har regnet ut av omtrent 18 000 færre barn ville vokst opp i lavinntektsfamilier i 2014 hvis barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten siden 1996. Tallet er sannsynligvis høyere i dag.
SV vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom.
Omregnet til dagens verdi utgjorde barnetrygden i 1996 omtrent 17 233 kroner i året for det første barnet. Til sammenligning tilsvarer barnetrygdsatsen 12 648 kroner i året per april 2019. Selv om barnetrygden er langt lavere i dag enn for 20 år siden, er den fortsatt viktig for veldig mange, og særlig dem med lav inntekt. I en tid hvor forskjellene øker er det derfor viktig at vi styrker barnetrygden.
I mange kommuner regnes barnetrygd som en del av inntektsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp. Dette gjør at barnetrygden ofte avkortes til dem som trenger den aller mest. SV jobber derfor for at barnetrygden skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp.
Det foregår en diskusjon på høyresiden i politikken om at barnetrygden bør behovsprøves. Det vil undergrave hele ordningen fordi:
- Behovsprøvde ordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man mister velferdsordninger dersom man tjener mer.
- Velferdsordninger er best når de omfatter alle. Det er ikke noe mer naturlig å behovsprøve barnetrygd enn det er å behovsprøve gratis skole eller kreftbehandling.
- Universelle ordninger sikrer sin egen oppslutning, mens særordninger for fattige raskt blir utsatt for kutt. Internasjonale sammenligninger viser at universelle ordninger har større ytelser og er mer utjevnende.
- En universell barnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.
- Siden hele poenget med behovsprøving er å målrette den mot de med minst, er det grunn til å frykte at familier med vanlig inntekt mister barnetrygden, noe som minst betyr at hver familie taper fra 12 648 kroner i året og oppover.
- Hvis høyresiden er bekymret for at høytlønte får barnetrygd, står de fritt til å støtte SVs forslag om økt skatt for høye inntekter.
Del dette 
