Bruk og besittelse av en rekke rusmidler er i dag ulovlig og straffbart, både i Norge og mange andre land. Dette er i ferd med å endre seg verden over. Stadig flere land har gått inn for alternative tilnærminger til rusmiddelpolitikken, hvor en går bort fra forbud og straff.
Misbruk og overforbruk av rusmidler er først og fremst et samfunnsproblem, ikke bare et individuelt problem. Mange som sliter med rusproblemer, enten det er alkohol eller ulovlige rusmidler, har andre bakenforliggende utfordringer. Mange i denne gruppen har blitt utsatt for overgrep eller har psykiske sykdommer. SV mener det ikke gir noen mening i å straffe denne gruppen for å få bukt med rusmiddelbruk. I stedet må samfunnets ressurser vris over til forebygging og behandling.
Straffetrusselen står i veien for oppfølging av ungdom og utsatte grupper. Ungdom med rusproblemer kan vegre seg for å søke hjelp hos voksenpersoner i frykt for konsekvensene av eventuelle lovbrudd. Ungdom som blir straffet kan oppleve dette som svært stigmatiserende. Da risikerer vi at samfunnets reaksjon fører til at utsatt ungdom faller ytterligere i fra.
Det har blitt hevdet at avkriminalisering hindrer samfunnet i å følge opp ungdoms rusbruk. Dette er feil. Det er fullt mulig å gripe inn overfor ungdom, akkurat som samfunnet i dag har mulighet til å gripe inn mot ungdom som drikker alkohol, selv om det ikke eksisterer noe forbud mot å drikke alkohol for dem under 18 år.
Vi trenger ikke forbud for å redusere rusmiddelbruken. Både tobakksrøyking og alkoholbruk blant unge har blitt redusert uten å bruke forbud som virkemiddel. Det er i dag langt færre ungdom som røyker sigaretter enn for bare få år siden. Internasjonalt er det ikke påvist noen sammenheng mellom graden av forbud i et land og nivået på bruken av rusmidler.
Forbudspolitikken har også i seg selv kostnader, både økonomiske og menneskelige. Politiet bruker store ressurser på å håndheve forbudet. Konsekvensene av å få et rulleblad for unge mennesker kan være langt større, blant annet i form av sosialt stigma og for senere jobbmuligheter, enn skadevirkningene av selve bruken av rusmiddelet.
FN anbefaler avkriminalisering. FNs toppledergruppe består av lederne for alle FNs byråer, blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og Verdens helseorganisasjon (WHO). I 2019 vedtok de enstemmig å anbefale medlemslandene å gå inn for alternativer til straff i ruspolitikken, inkludert avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
I desember 2019 la et offentlig utvalg fram sitt forslag til hvordan ruspolitikken kan vris om fra straff til hjelp (NOU 2019: 26 Rusreform – Fra straff til hjelp). Utvalget konkluderte med at bruk og besittelse av ulovlige rusmidler skal avkriminaliseres. De ulike stoffene skal likevel ikke gjøres lovlige, og politiet kan derfor fortsatt beslaglegge slike ved funn. Rusreformen vil forhåpentligvis bli behandlet i løpet av denne stortingsperioden, noe som kan ende med et historisk skifte i norsk ruspolitikk.
SV vil:
- Arbeide for å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler.
- Følge opp Rusreformutvalgets arbeid (NOU 2019: 26) i Stortinget
Les også: Rusomsorg
Del dette 
