Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Regjeringen fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017, og endringene trådte i kraft 1. januar 2019. Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
Innstrammingene i AAP har ført til at mange som har gått på arbeidsavklaringspenger nå blir tvunget ut i sosialhjelp og fattigdom. SV har advart mot at dette vil ramme de som trenger lenger tid på å komme i jobb. Regjeringen prøver å smykke seg med at færre mottar en ytelse, men medaljens bakside er at flere må gå på sosial stønad eller faller helt utenfor systemet. I statsbudsjettet for 2020 kuttet regjeringen AAP-ytelsen til unge under 25 år med 1/3.
Regjeringen har også innført en såkalt karenstid på 52 uker i AAP-ordningen. Det betyr at man må vente uten ytelse i et helt år når man blir kastet ut av AAP-løpet. Dette gjelder også for syke mennesker som ikke er ferdig avklart for verken arbeid eller uføretrygd. karenstiden har ført flere tusen personer ut i fattigdom og sosialhjelp. Men mange mennesker får heller ikke sosialhjelp fordi de for eksempel er gift (og da har ektefelle forsørgerplikt) eller man må selge alt av verdier før man kan få utbetalt sosial stønad.
Innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger er alvorlig og kan rett og slett bety at vi ser en velferdsstat som gir opp de som trenger det aller mest.
SV mener at:
- Det må gis rett på AAP frem til man er ferdig avklart for uføretrygd eller arbeid.
- Det lokale Nav-kontoret må kunne fatte vedtaket om forlengelse av AAP når det er behov for det.
- Myndighetene må iverksette strakstiltak for de som er rammet av innstrammingene og som har falt ut i fattigdom.
- Alle innstrammingene i arbeidsavklaringspenger må reverseres
Del dette 
