Publisert 05.12.2016

Programmet i sin helhet kan lastes ned HER.

 

Innledning

Små forskjeller og rettferdig fordeling

Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Likevel vet vi at dette kan snu. Tallene viser at forskjellene øker og at flere må jobbe i midlertidige stillinger. Samtidig løper boligprisene fra folk. Slik skapes og forsterkes forskjeller.

Vi trenger et rettferdig og miljøvennlig samfunn, både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi må verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer. Vi må redusere forskjellene, styrke velferden og bekjempe fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt.

God fordelingspolitikk handler også om internasjonal solidaritet. For å oppnå målene om en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, både internasjonalt og på landnivå. SV ønsker en ny kurs i utenriks- og forsvarspolitikken som vektlegger rettferdig fordeling og reduserte klimagassutslipp og som fremmer tiltak for fred og demokratiutvikling heller enn militære intervensjoner. Norge må også være i front for internasjonalt samarbeid om å håndtere den store flyktningestrømmen til Europa på rettferdig måte. De som kommer til Norge, skal få rask og rettferdig behandling av søknaden sin. De som har krav på å bli, skal raskt få muligheter til å ta del i det norske samfunnet på lik linje med andre.

Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Med dette programmet peker vi veien framover for norsk klima- og miljøpolitikk med høy sysselsetting, levende lokalsamfunn og bærekraftig omstilling. Det innebærer også at vi satser på kunnskap og på barna våre. SV satser stort på de minste gjennom offensive tiltak for å fremme kvaliteten på barnehagene og skolen.

En god fordelingspolitikk innebærer en god likestillingspolitikk. Likestilling gir større frihet for alle. Vi har en stolt likestillingshistorie i Norge, og innsatsen for likestilling har gjort at Norge ofte blir sett på som et forbilde for andre land. Men vi har fortsatt en vei å gå. SV står i front for en politikk og tiltak som fremmer full likestilling på arbeidsmarkedet og ellers i samfunnet. Mangfold gjør Norge til et bedre sted å være. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet, alder, funksjonsevne, hudfarge og etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet.

Skal vi ha små forskjeller i framtiden, må vi også ha en politikk som sikrer alle mennesker like muligheter til både å lykkes og til å få hjelp når vi trenger det. Det skal være godt å bli gammel, og vi skal være trygge på at helsetjenestene er der når vi trenger dem, uavhengig av hvor vi bor, hvilken inntekt vi har eller hvilke behov vi har. Helsekronene skal gå til omsorg, ikke til profitt. Fellesskapets penger skal gå til fellesskapet.

Samfunnets goder skal tilfalle fellesskapet. SV jobber for et rikt og bredt kulturliv, der alle som vil, får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har.

SV fremmer med dette et program for rettferdig fordeling av goder, for bevaring av små forskjeller og for en offensiv omstilling til et miljøvennlig samfunn. Vi vil ha en økonomi som virker for alle, og et fellesskap som ikke gir opp noen.

 

Sterke fellesskap

Internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Store forskjeller skaper sosiale problemer, hemmer økonomisk vekst og ødelegger sosial mobilitet. Når forskjellene øker, vil stadig nye grupper bli rammet. Unge som skal inn i boligmarkedet i dag, taper kampen om boligene mot eiendomsspekulanter. De 92 000 barna som vokser opp i fattige familier i dag, får en vanskeligere start på livet og risikerer å falle etter.

Økonomisk likhet handler ikke bare om fordelingen av penger, men om hvem som har makt i samfunnet. Økonomisk likhet handler derfor om demokratiet. SV vil ha et samfunn der det ikke er dine foreldres økonomi som avgjør hvordan du klarer deg. Vi må gå til årsakene til ulikhet og ikke bare behandle symptomene.

God velferd og like muligheter til alle krever at vi bruker de store pengene på fellesarenaene alle tar del i. Barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Alle barn og unge skal få like gode muligheter til å tilegne seg kunnskap og utvikle sine talenter, holdninger og verdier.

SV vil satse stort på barna gjennom en stor kunnskaps- og velferdsreform for skolen. Heldagsskolen betyr ikke at barna skal være lenger på skolen, men det skal være høyere kvalitet på tiden de allerede tilbringer på der. Den viktigste ressursen i skolen er læreren, og flere lærere gir mer tid til hver elev. Vi trenger flere lærere som får bruke sin kompetanse, og en norm for maksantall elever per lærer på hver skole.

Norge er et land med rike ressurser, og ressursene tilhører fellesskapet og generasjonene etter oss. Forvalter vi fellesressursene riktig, vil det være lønnsomt for samfunnet og bidra til bosetting og arbeidsplasser over hele landet. SV vil at ressursene og infrastrukturen skal tilhøre fellesskapet og ikke selges til privatpersoner.

Trygg jobb og trygg bolig

Høy arbeidsdeltakelse er god bruk av samfunnets ressurser. Å delta i arbeidslivet gir også økonomisk trygghet for den enkelte. Det er derfor alvorlig når arbeidsledigheten er på et rekordhøyt nivå og arbeidslivet blir mer utrygt. Aller mest alvorlig er den økende ungdomsledigheten. Endringene i arbeidsmiljøloven har ikke skapt flere jobber, men flere midlertidige og utrygge jobber. SV ønsker et gjennomorganisert arbeidsliv med gode vilkår og trygghet for alle.

En politikk for høy sysselsetting og trygge arbeidsvilkår virker også til å utjevne forskjeller. En framtidsrettet politikk for økonomi og næringsliv må derfor legge til rette for et samfunn hvor alle får ta del i velferden og velstanden i samfunnet. Vi må sikre at alle som jobber i Norge har mulighet til å leve av inntekten sin, og vi må forhindre at vi skaper en todeling av arbeidsmarkedet.

Vi har en unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv, med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk. Nå trenger vi et grønnere og mer sammensatt næringsliv med framtidsrettede og tryggere arbeidsplasser. Derfor vil SV kutte, vri og fornye. Vi vil kutte satsingene på petroleum, vri disse ressursene til fornybare nullutslippsnæringer, og fornye samfunnet i møte med raske teknologiske endringer.

I Norge er det vanlig at folk eier sine egne boliger. Boligmarkedet er imidlertid lite regulert, og vi har sett svært kraftig prisvekst de siste tiårene. SV fremmer en offensiv boligpolitikk som motvirker spekulasjon. Hensikten med boligpolitikken er at alle skal ha tak over hodet uten gjeld opp til taket. Da må det offentlige ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. De som leier bolig, skal også være sikret trygge forhold og gode boliger.

Kommunene og staten må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. Vi vil styrke Husbanken gjennom en ordning hvor de som ikke har egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet, kan få lån av Husbanken til å gjøre dette. Det må bygges flere offentlige utleieboliger og studentboliger for å motvirke prispress i leiemarkedet.

 

Miljø

En ny klima- og miljøpolitikk innebærer omstillinger for samfunnet og befolkningen. Men ikke å foreta seg noe vil bety langt mer krevende omstillinger når konsekvensene av klimaendringene for alvor slår inn. Konsekvensene av ikke å gjennomføre en god klima- og miljøpolitikk i dag, vil gi oss uoverskuelige problemer i morgen.

Naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for barna våre. Da må vi stanse klimaendringene og utryddelsen av planter og dyr. Vi må sørge for nullutslipp av klimagasser, ren luft i byene og vern av naturen.

Det skjer store bevegelser i verden nå bort fra fossil energi og over til fornybar. Etterspørselen etter fossil energi vil måtte avta i årene som kommer om verden skal ha mulighet til å nå klimamålene. Norge har de beste forutsetninger for å omstille seg til nye industrieventyr, basert på den grønne teknologien som verden trenger i framtiden. Stadig flere viktige deler av næringslivet ser at kun nullutslipp er godt nok og at klimavennlig industri er et konkurransefortrinn. Nabolandene våre har offensive fornybarsatsinger. Norge må ikke bli hengende etter.

Vi må gjøre det enklere og mer attraktivt å velge miljøvennlige løsninger. Det krever en stor satsing på utbygging og utbedring av jernbanen, og en offensiv omlegging av transportsektoren.

SV vil fase ut bruken av fossil energi i Norge og satse på energieffektivisering. Vi vil ha smartere hus og industriprosesser, og vi vil bruke ny teknologi som produserer energi lokalt. Vi vil ta vare på mangfoldet av dyr og planter både gjennom vern, fornuftig bruk og restaurering av ødelagt natur.

SV vil ta kampen for et miljøvennlig samfunn med rettferdig fordeling av godene.

 

 

Økonomi og næringsliv

Det økonomiske systemet fungerer best for de på toppen. SV vil ha en økonomi som fungerer godt for alle. Å ha jobb er den beste oppskriften for økonomisk trygghet både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Høy sysselsetting er god bruk av samfunnets ressurser.

Arbeidslivet utfordres i dag av omstillinger i næringslivet, manglende kamp mot arbeidsløshet og flere midlertidige stillinger. Det er en viktig politisk oppgave å legge til rette for et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv som gjør bærekraftig vekst mulig.

I mange bransjer synker lønnsnivået i takt med at fagorganiseringen går ned. I tillegg har svekkelsen av arbeidsmiljøloven bidratt til at flere er ansatt på midlertidige kontrakter. Vi trenger et godt og organisert arbeidsliv der alle har muligheten til å leve av egen inntekt uavhengig av hvilken bransje de jobber i.

Et trygt og organisert arbeidsliv med høy sysselsetting er en av de viktigste motorene for utjevning av forskjeller, mellom rik og fattig, menn og kvinner, og mellom sentrum og distrikt. En framtidsrettet politikk for økonomi og næringsliv må derfor legge til rette for et samfunn hvor alle får ta del i velferden og velstanden i samfunnet. Vår største formue ligger ikke i oljefondet, men i alle menneskene som bor her.

SV vil:

• Ta kampen mot økonomisk og sosial ulikhet. Dette ligger til grunn for all SVs politikk.
• Bygge ut velferdsstaten med nye reformer for økt fellesskap, mindre forskjeller og større trygghet for folk flest.
• Endre handlingsregelen for bruk av pensjonsfondet. SV vil bruke mindre oljepenger for å sikre fondet for kommende generasjoner, men mer når det trengs motkonjunkturpolitikk for å bekjempe arbeidsløshet.
• Si nei til privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester og søke å tilbakeføre tjenester som har blitt privatisert eller konkurranseutsatt.
• Videreføre og styrke det statlige eierskapet i viktige strategiske næringer og grunnleggende infrastruktur.
• Sikre felles eierskap til naturressurser som fisk, vann, skog, olje, gass og energi.
• Legge om forbruk og næringsvirksomhet for å hindre utslipp av klimagasser og miljøgifter.

Fattigdom og økonomisk ulikhet

Det er uakseptabelt at mennesker i Norge skal leve i fattigdom, og spesielt barn. Det aller viktigste middelet for å bekjempe barnefattigdom er å sikre at begge foreldrene har jobb. Vi trenger derfor fattigdomsbekjempende ordninger som ikke holder folk utenfor arbeidslivet, eller straffer de som har slitt ut kroppen i hardt arbeid eller har kroniske sykdommer.

Barnetrygden er et av de mest effektive virkemidlene for å bekjempe barnefattigdom og omfordele ressursene. Når alle mottar lik barnetrygd, og samtidig betaler skatt etter evne, havner pengene der de trengs, uten unødig byråkrati og behovsprøving.

SV vil:

• Øke barnetrygden, særlig for enslige forsørgere og familier med flere enn to barn, og regulere den opp årlig.
• At barnetrygd og barns egen inntekt holdes utenfor når sosialhjelp beregnes.
• At ingen barn skal betale egenandeler for helsetjenester, gjennom å øke aldersgrensen for betaling av egenandeler fra 16 til 18 år.
• At alle som får barn gis full rett til foreldrepermisjon, og at foreldre som mangler opptjening får erstattet dagens engangsstønad med en ytelse tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G).
• Sikre gode barnetillegg i ytelser i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
• Styrke åpne møteplasser i barnevernet, helsestasjonene og familievernet.
• Bedre barns bomiljøer gjennom en aktiv sosial boligpolitikk.
• At de som trenger det skal ha aktivitetsstøtte, slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre.
• Innføre universell gratis kjernetid i barnehagen i områder som har levekårsutfordringer.

 

Bolig

Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Boligmarkedet er i dag lite regulert, og vi har sett svært kraftig prisvekst de siste tiårene. Kombinert med gunstige skattefordeler har bolig blitt et viktig investerings- og spekulasjonsobjekt. Samtidig har prisveksten bidratt til at mange er stengt ute av boligmarkedet, mens andre har tatt opp boliglån som gjør privatøkonomien svært sårbar for små endringer.

SV ønsker en offensiv boligpolitikk som motvirker spekulasjon. Hensikten med boligpolitikken må være at alle skal ha et trygt hjem. Da må det offentlige ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. De som leier bolig, skal også være sikret trygge forhold og gode boliger.

SV vil:

• Flytte skatt fra arbeid til eiendom, ved å senke skatten på vanlige og lave inntekter og innføre en smart og rettferdig skatt på bolig. SV vil gjeninnføre fordelsbeskatningen for bolig. Slik kan vi få et mer omfordelende og rettferdig skattesystem.

DISSENS 1: Et mindretall bestående av Eidsvoll og Maurseth ønsker å erstatte punktet over med følgende:

• Si nei til nasjonal skatt på primærboliger i Norge. 

• Innføre en nasjonal boligplan som tar hensyn til boligbehovet i hele landet, og setter konkrete mål for antall nye boliger.
• Motvirke spekulasjon. SV vil innføre en nasjonal eiendomsskatt på sekundærboliger.
• Utrede å avskaffe dokumentavgiften og erstatte den med en avgift på salg, ikke kjøp.
• Legge om og øke bostøtten slik at også de som har minst kan få et trygt sted å bo.
• Bygge opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.
• Utrede og prøve ut en selvfinansierende ordning der Husbanken kan gå inn med en eierandel i boliger tilsvarende egenkapitalkravet, som støtte til låntakere som har betalingsevne, men mangler egenkapital.
• Regulere flere tomter til boligformål, særlig rundt de store byene, og gjennom reguleringen sørge for blandede bomiljø. Det bør også åpnes for at statlige tomter tas i bruk til å bygge billige boliger i stedet for å selges til markedspris.
• Styrke Husbanken. Husbanken må gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk og lånerammen må utvides. Det må igjen åpnes for at førstegangsetablerere kan få startlån, og det må gis lån og tilskudd til flere kommunale boliger og ikke-kommersielle utleieboliger.
• Fremme leie-til-eie-modeller for bolig. Alle kommuner bør tilby en form for leie til eie, og det må utarbeides egne tilskudd til dette fra Husbanken.
• Styrke tilskuddsordningen for bygging av kommunale utleieboliger. Det må også settes tak på muligheten til å ta ut utbytte fra kommunale boliger.
• Innføre strengere sanksjoner når det oppdages bruk av lokkepriser, slik at boligkjøpere ikke presses til å betale mer for en bolig enn det de skal.
• Utrede endringer i rentefradraget for å unngå spekulasjon og overprising.

DISSENS 2: Et mindretall bestående av Sangtarash, Valen og Sakariassen vil stryke punktet over.

 

Omstilling til grønn økonomi

På sikt kan ikke Norge lenger basere seg på olje- og gassinntektene. De beste erfaringene fra norsk olje- og industripolitikk og -historie viser at vi kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn, og dette fortrinnet vil bli stadig viktigere.

Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Disse fortrinnene kan brukes til å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å utvikle ny klimavennlig teknologi. SV vil føre en aktiv næringspolitikk for å omstille Norge til en grønnere framtid.

SV vil:

• Sikre et forutsigbart regime for kraft til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være verdensledende på klimaløsninger og fortsette å skape verdier i milliardklassen.
• Gjenreise den aktive næringspolitikken. SV vil gjenreise det aktive statlige eierskapet, og bruke statens eiermakt til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og løse klimaproblemene.
• Få fart på omstillingen av Norge. SV vil utarbeide en nasjonal strategi for oppbygging av grønn industri og innføre egne program og næringssatsinger innen sektorer der Norge kan ha gode sjanser til å lykkes, for eksempel ved å bruke kompetanse fra olje- og gassindustrien, leverandørindustrien og maritim sektor.
• Satse på grønn reindustrialisering, gjennom etablering av et testsenter for grønn offshore energi og regionale pilottestsentre, og gjennom en satsing på nullutslipp i materialindustrien i Norge.
• Åpne nye dører for norsk industri. Norske eksportordninger skal stimulere til ny anvendelse av norsk teknologi, og søke nye markeder der norsk teknologi og produkter kan komme til anvendelse.
• Satse på verdensrommet. Norge er allerede verdens største eksportør av romteknologi per innbygger. Det offentlige skal bidra til at norsk romindustri skal være en del av de store internasjonale satsingene på verdensrommet, og bidra til målrettet utvikling av økt norsk eksport av romteknologi.
• Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter.
• Ha forsøk med pilottestsenter for miljøteknologi. Mange gode ideer for mer miljøvennlig produksjon blir skrinlagt før de blir industrialisert. SV vil ha forsøk med pilottestsentra der slike ideer kan testes ut.
• Etablere grønne og sikre datasentra. Datasentre er nødvendig for lagring av data i den digitale tidsalderen. Med tilgang til mye elektrisitet og kaldt klima har Norge gode forutsetninger for slike sentra. SV vil legge til rette for etablering av grønne datasentre som skal sikre trygg lagring av data.
• Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi videreutvikles til eksportnæringer.
• Redusere utslipp og forbruk i vareproduksjon. Strengere miljøkrav til industrien kan redusere utslipp, samtidig som det kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn på sikt. SV vil styrke forbrukerrettigheter, støtte omlegging til sirkulære (fornybare) produksjonsprosesser og stille strengere krav til miljømerking av varer.

 

Statlig eierskap

SV vil at samfunnets ressurser og infrastruktur skal tilhøre fellesskapet og bidra til verdiskaping som gagner alle. Historisk har statlig eierskap vært en viktig pådriver for industrialisering, sysselsetting og velferd i Norge. I tillegg gir det statlige eierskapet inntekter til fellesskapet og muligheten til å sette viktige standarder for miljø, menneskerettigheter og åpenhet i markedet. SV vil ha en mer ambisiøs eierskapspolitikk for å trygge norsk infrastruktur.

SV vil:

• Styrke det statlige eierskapet og si nei til privatisering. Overskuddene i statlige selskaper gir oss mer velferd og inntekter samtidig som eierskapet sikrer demokratisk kontroll med viktige institusjoner.
• Innføre en regelmessig, full gjennomgang av det statlige eierskapet. I tillegg til eierskapsmeldingene vil SV ha en større strategisk gjennomgang av det statlige eierskapet.
• At statlige selskaper må arbeide etter etiske retningslinjer. Disse skal gjelde innen miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, åpenhet og anti-korrupsjon, og de internasjonale selskapene skal inngå globale rammeavtaler med de internasjonale fagorganisasjonene.
• Stoppe lederlønnsgaloppen. Styrene skal få klar instruks om å snu trenden med urimelig høye lederlønninger, styrehonorarer og bonuser.
• Opprette et statlig mineralselskap, for forsvarlig bruk av mineralressurser som tilhører fellesskapet, og slik at overskuddet kommer hele folket til gode.
• Trekke alle statlige selskaper ut av skatteparadis, både heleide og deleide.

 

Statens pensjonsfond utland (SPU)

Statens pensjonsfond utland er vår felles formue og må forvaltes til beste for framtidige generasjoner. Et fond på SPUs størrelse gir internasjonal makt, og med makten følger ansvar.

Dersom vi skal være seriøse bidragsytere til bedre omfordeling og mer bærekraftig utvikling, må også SPU forvaltes etter det samme målet. SPU trenger et sterkere etikkråd for å kunne gjøre undersøkelser i langt flere sektorer og av langt flere selskaper enn i dag. SPU må også være underlagt et regelverk som fremmer positive investeringer og gjør det mulig å trekke fondet ut av selskaper som bryter det etiske regelverket.

SV vil:

• Forbedre den demokratiske kontrollen med Statens pensjonsfond utland. SV vil opprette et eget overvåkingsorgan for fondet som skal ligge direkte under Stortinget, og ha mer åpenhet rundt forvaltningen av SPU.

DISSENS 3: Et mindretall bestående av Eidsvoll og Olsen vil legge til punktet under:

• Gradvis åpne for investeringer i fornybar infrastruktur i sør. Det må sikres at slike investeringer vurderes med hensyn til urfolks rettigheter, naturmangfold, nasjonal institusjonsbygging, sivilsamfunn og med respekt for landenes demokratiske styring.

• Trekke Statens pensjonsfond utlands datterselskaper ut av skatteparadis. SV vil inkludere skatteunndragelse, skatteparadis og finansielt hemmelighold i de etiske retningslinjene og trekke fondet ut av selskaper med grove brudd på disse.
• Kreve at selskaper som Statens pensjonsfond utland investerer i utviser åpenhet om selskapsstruktur, skatteinnbetalinger og eierforhold, samt regnskapsrapportering på land-for-land-nivå.
• Sørge for at Statens pensjonsfond utland trekkes ut av fossil energi. Både av hensyn til klimaet og for å redusere risiko er det viktig at fondet utelukker alle fossile sektorer.
• Trekke Statens pensjonsfond utland ut av all produksjon og alle tjenester knyttet til kjernevåpen. SV vil bidra til å oppfylle kravet om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, også gjennom sitt eierskap.
• Innføre etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Disse retningslinjene skal være objektive og ta hensyn til folkeretten.
• Gjennom eierskapet sikre grunnleggende menneskerettigheter, urfolks rettigheter og arbeidstakerrettigheter.
• Arbeide for at Statens pensjonsfond utland trekkes ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk. Alkohol undergraver internasjonal utvikling og global folkehelse. Investeringer i alkoholindustri er derfor ikke i tråd med politikk for utvikling.

DISSENS 4: Et mindretall bestående av Eidsvoll, Maurseth og Wilkinson vil stryke punktet over.

• At selskaper som Statens pensjonsfond utland investerer i rapporterer på miljømessige og sosiale indikatorer, som utslipp av klimagasser, naturmangfold, arbeidstakerrettigheter, barns rettigheter og likestilling.
• Gi Etikkrådet utvidet mandat til å jobbe med forslag til hele bransjer som kommer inn under negativ filtrering (såkalt produktbasert utelukkelse) fra fondets investeringer.
• At Statens pensjonsfond utland og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen sårbar natur.

 

Handel og handelsavtaler

Gode og rettferdige handelsavtaler er særlig viktige for små land. I dag er de fleste land i verden medlem i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), og i tillegg kommer stadig flere supplerende handelsavtaler. SV mener at slike avtaler må fremme rettferdig og miljøvennlig handel, ikke privatisering. Handelsavtaler skal ikke hindre land i å beskytte eget arbeidsliv, urbefolkning, offentlige tjenester og miljø, i tillegg til vannressurser, energi og råvarer.

SV er motstander av norsk EU-medlemskap. EU er ingen tradisjonell handelsavtale, men en overnasjonal union. EU-medlemskap innebærer felles landbrukspolitikk, felles fiskeripolitikk, felles handelspolitikk og felles valuta. SV mener at Norge må bevare nasjonal selvråderett. EU-landene er våre nære naboland. SV ønsker derfor omfattende samarbeid med EU.

EØS-avtalen er udemokratisk. Norge overtar direktiver fra EU uten at vi har innflytelse over dem, og avtalen gir mindre handlingsrom for å regulere markedene. SV arbeider derfor for å få erstattet EØS-avtalen med en omfattende handels- og samarbeidsavtale.

Så lenge EØS-avtalen består, må reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norske myndigheter. Særlig viktig er det å hindre at EU-domstolens mange kjennelser om avregulering av arbeidsmarkedet får effekt i Norge.

Nye frihandelsavtaler går lenger enn tradisjonelle frihandelsavtaler. Makt og innflytelse overføres til multinasjonale selskaper og land mister muligheter for å føre selvstendig politikk. Enkelte frihandelsavtaler inneholder også overnasjonale domstoler der multinasjonale selskaper kan saksøke nasjonalstater for tapt profitt og profittmuligheter. SV er motstander av slike internasjonale domstoler.

SV vil:

• Gå mot norsk medlemskap i EU.
• Arbeide mot internasjonale handelsavtaler som svekker forbrukervern, regler for miljøvennlig produksjon, og som overfører makt og myndighet fra nasjonale myndigheter til multinasjonale selskaper og tvisteløsningsdomstoler.
• At Norge legger til rette for at fattige lands interesser ivaretas i alle handelsavtaler, blant annet gjennom å trekke alle krav mot fattige land om økonomisk liberalisering.
• At Norge ikke inngår investeringsavtaler som gir investorer sterke pressmidler mot stater, som investor-stat-tvisteløsning og andre mekanismer for investeringsbeskyttelse.
• At Norges forhandlingsposisjoner må være offentlige så langt det er mulig.
• Gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse.
• Arbeide for å erstatte EØS-avtalen med en ny handels- og samarbeidsavtale.

DISSENS 5: Et mindretall bestående av Maurseth vil legge til punktet under:

• Redusere og fjerne tollsatser på import av klær og tekstiler.

• Bedre fattige lands tilgang til norske markeder og utvide antallet land som har tollfri tilgang til Norge.
• At kriterier om faglige, sosiale og demokratiske rettigheter skal være avgjørende når det forhandles om nye handelsavtaler der Norge inngår.
• At internasjonale avtaler om miljø og rettigheter i arbeidslivet går foran WTO-regelverket.
• At Norge gjennomgår alle handelsavtaler vi har inngått, med sikte på å si opp avtaler som undergraver det norske arbeidslivet eller er til skade for andre lands selvråderett eller skatteinntekter.
• At naturressurser som vann og mineraler beskyttes mot privatisering.
• Styrke handelen i byer og tettsteder og gå mot kjøpesentre utenfor sentrum.
• Innføre en lovhjemmel for BID (Business Improvement District), som gir næringsdrivende mulighet til å gjennomføre felles investeringer i eget område.
• Bedre markedsføringen av Norge som reisemål. SV vil styrke natur- og kulturbasert turisme.

 

Pensjon

Alle skal ha en trygg pensjon. Folketrygden er fundamentet for pensjonen vår. Den sikrer alle et minste, garanterte pensjonsnivå, og gir mulighet for høyere pensjon for de som står i jobb. Pensjonssystemet skal sikre at alle yrker gir mulighet for full opptjening, også yrker som er fysisk og psykisk krevende. Endringene i pensjonsreformen må følges opp med en tett evaluering slik at ikke utsatte yrkesgrupper blir framtidens pensjonstapere.

DISSENS 6: Et mindretall bestående av Maurseth og Wilkinson vil erstatte siste setning med avsnittet under:

SV er for en levealdersjustering av pensjoner og fleksibel pensjonsalder, så lenge skjevhetene som har kommet av dagens system kan rettes opp. SV vil ha en bred evaluering av fordelingseffektene i pensjonsreformen.

SV vil bevare folketrygden som grunnplanken i pensjonssystemet og bygge ut folketrygden videre. SV ønsker at utbetalingene fra folketrygden over tid skal økes og bedre tilsvare inntekten folk har i arbeidslivet. Dette vil begrense og redusere betydningen av tilleggspensjoner. På sikt ønsker SV at tilleggspensjonene i arbeidslivet skal erstattes av en mer omfattende folketrygd som gir god standardsikring for alle, med en minstesikring som er god nok til å leve av.

SV vil:

• At ansatte i offentlig sektor skal ha gode pensjonsordninger, og mener at arbeidstakerne både i staten og kommunene skal ha reell forhandlings- og konfliktrett i spørsmålet om ny offentlig tjenestepensjon.
• Skjerme uførepensjonister fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.
• At avkortingsreglene i pensjonsoppgjøret må endres slik at pensjonistene ikke får vedvarende negativ kjøpekraftsutvikling.
• At det må bli enklere å få opptjent pensjon, også for deltidsstillinger og stillinger som varer under ett år.
• Gi de berørte organisasjonene forhandlingsrett i trygdeoppgjøret.

 

Skatt

Skattesystemet skal finansiere velferdsgoder, fellesgoder og infrastrukturen vi alle benytter oss av. Skattesystemet er også et viktig instrument for rettferdig fordeling. Med en aldrende befolkning trenger vi i framtiden også mer skatteinntekter. SV vil ha lavere skatt på vanlige inntekter og høyere skatt på rikdom. De aller fleste vil tjene på en slik omlegging, samtidig som vi setter kursen mot et mer rettferdig, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt skattesystem.

Det må koste mer å forurense. Miljøavgifter fungerer best når de motsvares av et omfordelende skattesystem. SV vil senke skatten på vanlige inntekter og øke miljøavgiftene slik at det lønner seg å velge miljøvennlige løsninger.

Internasjonalt er skattesystemet under press fra skatteparadiser. Skatteparadisene undergraver demokratiet og velferden for alle, spesielt for utviklingsland. Norge skal gå i front for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt. 

SV vil:

• Sikre det nødvendige skattenivået for å trygge velferden og sikre velferdsstaten på sikt.
• Øke skatten på formue, arv og eiendom, og senke den på arbeid. Inntektsskatten må gjøres mer progressiv med høyere skatt på høye inntekter, og lavere skatt på lave inntekter.
• Øke formuesskatten for høye formuer og fjerne rabatten for aksjer og driftsmidler.
• Innføre avgift på arv med et høyt bunnfradrag og nye trinn for ekstra stor arv.
• Bruke skatte- og avgiftssystemet til å fremme miljøvennlig adferd, med en innretning som ivaretar fordelingshensyn.
• Utrede en eierskapsavgift for utenlandske eiere av norske foretak som skal gjenspeile formuesskatten.
• Støtte opprettelsen av et mellomstatlig skatteorgan i FN med tilstrekkelig økonomiske og menneskelige ressurser til å bekjempe skatteparadis og internasjonal kapitalflukt.
• Styrke Økokrim og Arbeidstilsynet for å bekjempe skatteflukt og økonomisk kriminalitet. Det norske fellesskapet ranes for milliarder når store selskaper ikke betaler det de skal.
• Tette skattehull som gjør det mulig å slippe unna normal selskaps- og formuesskatt i Norge.
• At Norge tar et internasjonalt initiativ for å endre rederibeskatningen i tråd med beskatning av annet næringsliv.

Arbeidsliv

SVs mål er arbeid til alle. Full sysselsetting, små lønnsforskjeller og et velorganisert arbeidsliv gir et bedre samfunn for alle. At norsk arbeidsliv tradisjonelt har vært trygt, skyldes en sterk fagbevegelse som sørger for gode avtaler og lovreguleringer. SV vil jobbe sammen med fagbevegelsen for at flere skal organisere seg og for at den norske modellen og arbeidstakernes sikkerhet styrkes. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for en moderne økonomi. SV vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet.

 

Et trygt og regulert arbeidsliv

SV jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, ekte medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Til nå har den norske modellen, i form av trepartssamarbeidet mellom arbeiderne, arbeidsgiverne og staten, bidratt til å gi oss et bedre arbeidsliv. Men nå er denne modellen truet. Useriøse aktører bidrar til at svart arbeid vokser fram, andelen fagorganiserte synker og EØS-avtalen begrenser arbeidstakernes makt i Norge. Samtidig svekker regjeringen arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes vern. SV vil beskytte våre tilkjempede rettigheter i arbeidslivet ved å kreve norsk lønn i Norge, anstendige arbeidsvilkår for alle arbeidere og en uavhengig politikk overfor EØS.

SV vil:

• Reversere endringene som ble gjort i arbeidsmiljøloven i 2015 og styrke arbeidstakernes vern ytterligere. Retten til fast jobb og en levelig arbeidstid er avgjørende for at vi skal ha et godt arbeidsliv i Norge. SV mener at trygge rammer for arbeidet gir flere, bedre og gladere arbeidstakere.
• Øke skattefradraget for fagforeningskontingent. En sterkere fagbevegelse er bra for den norske modellen og et trygt arbeidsliv. SV vil gjøre det enklere å organisere seg.
• Styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og tvangsarbeid. SV vil styrke Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og Økokrim, i tillegg til å etablere flere senter mot arbeidslivskriminalitet.
• Sikre tettere oppfølging av tiltak i NAV, slik at personer ikke blir utnyttet som gratis arbeidskraft i langvarige praksisplasser.
• Styrke retten til fast jobb og avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» og «nullprosentstillinger».
• At godkjenningsordningen for bemanningsforetak skal strammes inn, slik at selskap som gjentatte ganger bryter lover og regler utvises fra ordningen.
• Kreve at bemanningsforetak lønner ansatte, også mellom oppdrag.
• Ta reservasjonsretten aktivt i bruk så lenge EØS-avtalen består, mot direktiver som svekker faglige rettigheter, den norske velferdsmodellen og vår helsepolitiske, forbrukerpolitiske og miljøpolitiske handlefrihet.
• Ha norske arbeidsvilkår på norsk sokkel. Sikre at norske regler og norsk tilsyn gjelder for arbeidere på såkalte flerbruksfartøy.
• Motarbeide sosial dumping. Innføre mye sterkere krav for å hindre sosial dumping ved offentlige innkjøp, etter inspirasjon av Telemarksmodellen.
• Styrke vernet av varslere. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel skal ha et særskilt vern mot gjengjeldelse og trakassering. SV vil opprette et eget varslerombud.
• At ansatte i varehandelen skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, natt- og helgearbeid.
• At reguleringer som begrenser mulighetene til å ha søndagsåpne butikker opprettholdes.
• At kravene til å dokumentere allmenngjøring av tariffavtaler reduseres. SV mener allmenngjøring av tariffavtaler er en viktig sikkerhetsmekanisme for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtaler, og ønsker å senke terskelen for å kunne ta dette i bruk.
• Sikre det kollektive forhandlingssystemet og forsvare streikeretten.
• Begrense mulighetene for bruk av innleid og midlertidig arbeidskraft.
• Sikre rett til heltid for alle som jobber i det offentlige.
• Bruke fellesskapets ressurser aktivt for å sikre arbeid til alle.
• Bruke det statlige eierskapet for å sikre at selskapene følger sitt samfunnsansvar gjennom nok læreplasser og innføring av mer klimavennlige arbeidsmåter.
• Si opp vikarbyrådirektivet som svekker retten til fast, trygg jobb.

 

Arbeid for alle

SV vil ha et arbeidsliv for alle. I dag opplever mange at døren til arbeidslivet er stengt, selv om de ønsker å bidra. Fallet i oljepris førte til historisk høy arbeidsløshet i Rogaland og på hele Sør-Vestlandet. Vi kan ikke akseptere at det finnes så mange ledige hender med arbeidslyst samtidig som vi har mange uløste oppgaver. SV vil at fellesskapet skal legge til rette for at alle har muligheten til å jobbe, og at vi skal ha varierte arbeidsplasser over hele landet.

De siste årene har det blitt enklere for arbeidsgiverne å ansette folk i midlertidige stillinger. Men uten fast jobb blir det vanskeligere å planlegge framtiden, få seg lån og egen bolig, og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben. SV vil endre reglene i arbeidslivet, slik at fast jobb igjen blir hovedregelen.

SV vil:

• Gi ekstra tilskudd til kommunene for å sette i gang og forsere bygging av infrastruktur og offentlige byggeprosjekter når arbeidsløsheten er økende eller høy.
• Jobbe for kompetanseheving og flere ansatte ved lokalkontor i NAV, slik at brukere får individuell oppfølging og enkelt kan få bistand til å komme i jobb.
• At tiltak gjennom NAV i større grad skal bidra til formell kvalifisering. Overføre ressurser fra kortvarige kurs til mer formell kvalifisering i voksenopplæringen, videregående skole og høyere utdanning, inkludert fagskoler.
• Motvirke arbeidsløsheten i næringene tilknyttet oljeindustrien gjennom målrettede tiltak, en politikk for flere oppdrag til norsk industri, og plugging av oljebrønner i Nordsjøen.
• Styrke kvalifiseringsprogrammet. I dag er det mange som ikke får god nok oppfølging gjennom kvalifiseringsprogrammet i sin kommune. SV vil jobbe for at tiltakene i programmet forbedres og blir mer individuelt tilpasset, slik at det blir en reell inngangsdør til arbeidslivet.
• Sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskudd. Personer med funksjonsnedsettelse må få tilstrekkelig tilbud om tilrettelegging, blant annet i form av arbeids- og utdanningsreiser, funksjonsassistenter og tolketjenester.
• Gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse. Mange sitter i dag lenge på mottak uten aktivitet, selv om vi vet at de snart skal inkluderes i det norske samfunnet. Midlertidige arbeidstillatelser kan bidra til aktivitet, inkludering og språkopplæring.
• Styrke inkluderingen av folk med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Det offentlige må gå foran og sikre trainee-ordninger for folk med nedsatt funksjonsevne og innkjøpskrav om universell utforming.

 

 

Miljø

SV vil overlevere kloden i bedre stand enn vår generasjon overtok den. Naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for barna våre. Da må vi stanse klimaendringene og utryddelsen av planter og dyr. SV vil sørge for nullutslipp av klimagasser, ren luft, vern av naturen og stans av forsøpling på land og i havet.

 

Internasjonal klimainnsats

SV vil at Norge skal lede an i kampen mot klimaendringene. Siden 1990 har de globale utslippene av klimagasser økt kraftig, og de norske utslippene øker igjen etter at de gikk ned noen år. Klimatrusselen har allerede dramatiske konsekvenser for mennesker over hele verden. Klimaavtalen fra Paris gir verden klar beskjed: Den globale temperaturen må ikke øke mer enn 1,5 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Skal vi klare det, må utslippene kuttes kraftig og innsatsen fordeles rettferdig mellom rike og fattige land.

DISSENS 7: Et mindretall bestående av Maurseth vil legge til følgende avsnitt:

Klimaproblemene er globale og krever internasjonalt samarbeid. For klimaet er det de totale utslippene som har betydning, ikke hvor utslippene skjer. Gjennom internasjonalt samarbeid kan landene sammen redusere utslippene mer enn om hvert land opptrer på egen hånd. For SV kan dette ikke bli en sovepute for ikke å drive en aktiv klimapolitikk nasjonalt. SV ønsker en norsk politikk som reduserer utslippene med mer enn vi kan gjøre nasjonalt.

SV vil:

• Ha et nullutslipps-Norge. Utslipp av klimagasser i Norge må reduseres med minst 50 prosent innen 2030, og det må fastsettes et mål om at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040.

DISSENS 8: Et mindretall bestående av Maurseth vil erstatte punktet over med følgende:

• Ha et CO₂-negativt Norge. Norge skal ha en aktiv klimapolitikk internasjonalt og nasjonalt. Med etablering av internasjonale markeder for klimakvoter skal Norge kjøpe kvoter og skrote dem. Slik kan Norge redusere verdens klimagassutslipp med mer enn våre egne utslipp.

• Kutte utslipp raskt. For at Norge skal bidra med sin rettferdige andel må vi redusere egne klimagassutslipp med mellom 2 og 3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig.

DISSENS 9: Et mindretall bestående av Maurseth vil fjerne ordet «egne» i punktet over.

• Øke den internasjonale klimainnsatsen. Norge må øke sine bidrag til internasjonale klimatiltak kraftig hvert år fram mot 2020. Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar for klimaendringene må ligge til grunn for størrelsen på vår internasjonale klimainnsats. Økte bevilgninger til internasjonale klimatiltak må ikke tas fra bistandsbudsjettet.
• Bevare regnskogen i tillegg til egen klimainnsats. Vi vil arbeide for at finansiering av regnskogbevaring ikke blir en del av kvotemarkedet og ikke brukes av industriland for å unngå kutt i egne utslipp. I tillegg vil vi arbeide for at det innføres et regelverk som stiller krav til at offentlige innkjøp av varer ikke bidrar til tap av regnskog.

 

Bare nullutslipp er godt nok

Tiden for å forurense og bruke fossile løsninger er forbi. Norge trenger en politikk som bygger på prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. Norge har de beste forutsetninger for å omstille seg til nye industrieventyr, basert på den grønne teknologien som verden trenger i framtiden. Stadig flere viktige deler av næringslivet ser at kun nullutslipp er godt nok og at klimavennlig industri er et konkurransefortrinn. Nabolandene våre har offensive fornybarsatsinger, og Norge må ikke bli hengende etter. Norge skal bli verdensledende på nullutslippsløsninger.

SV vil:

• At Norge skal la olje og gass bli liggende til beste for klima og i respekt for framtidige generasjoner. SV går mot utbygging av nye felt og nye konsesjonsrunder, før man har avklart hvor stor del av det gjenværende karbonbudsjettet innenfor Paris-avtalen som er Norges rettmessige andel.
• Gå inn for varige petroleumsfrie områder. Vi vil ha petroleumsfrie områder i Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene, Skagerak, iskanten, polarfronten og Jan Mayen.
• At Norge skal realisere nullutslipps-teknologi i alle norske industrigrener. Industriens energibruk skal være fossilfri. Norge skal være verdensledende på fornybare reduksjonsmidler i metallindustrien. Vi skal bygge opp en industrisatsing på utvikling av biobaserte kjemikalier og drivstoff.
• At Norge skal realisere CO₂-fangst fra industriutslipp. Vi vil jobbe for karbonfangst på Yara Herøya, Norcem Brevik og Klemetsrud Oslo, samt klargjøre norsk sokkel for CO₂-lagring.
• Ha grønne skatter og avgifter. Vi vil ha et skatte- og avgiftssystem som gir betydelige kutt i klimagassutslippene, samtidig som det har en tydelig fordelingsprofil.
• Gradvis øke CO₂-avgiften.

DISSENS 10: Et mindretall bestående av Maurseth som vil legge til følgende delsetning i punktet over:

og gjøre den lik for alle utslippskilder med en kompensasjonsmulighet for ulike sektorer slik som fiskerinæringen, landbruket og øvrig næring i distriktene.

• Innføre avgifter for utslipp. Der det gis utslippstillatelse skal tillatelse alltid følges av avgifter, for å gi økonomisk interesse til å kutte utslippene.
• Bruke statens eiermakt i Statoil. Styrke forskning og innovasjonsmidler med mål om å gradvis fase ut oljeproduksjon. Selskapet skal ikke investere i tjæresand. SV vil gradvis omdanne Statoil fra fossilselskap til energiselskap. Selskapets investeringer skal være i tråd med målet om å hindre en global oppvarming på mer enn 1,5 grader.
• Kutte utslipp i alle sektorer. Det må lages tydelige utslippsmål og karbonbudsjett for hver enkelt utslippssektor i Norge.
• Kutte klimagassutslipp fra import. Utrede tiltak for å sikre reduksjon i utslippene knyttet til import av varer.
• Bruke biodrivstoff i en overgangsfase. I tillegg til å redusere transportbehovet og jobbe for elektrifisering av transportsektoren, må man i en overgangsfase sikre tilgang, produktutvikling og produksjon av bærekraftig biodrivstoff som en av flere løsninger for å fase ut det fossile drivstoffet.

 

Jernbanen skal binde landet sammen

SV vil gjøre det enklere å reise, pendle og transportere gods og varer på en miljøvennlig måte. Da trenger vi både raskere og bedre jernbane. I 2015 lå tre av Europas elleve mest trafikkerte innenlands flyruter i Norge. Utslippene fra flytrafikken har økt kraftig og vil fortsette å øke dersom vi ikke satser på mer miljøvennlige transportmidler. SV vil ha en storstilt satsning på tog i hele landet. Vi vil også utvikle strekninger med lyntog mellom de store byene slik at reisetiden reduseres kraftig.

SV vil:

• At jernbanen i Norge skal være eid av fellesskapet.
• Øke utbyttet fra Avinor. Vi vil endre Avinors finansieringsmodell slik at investeringer må behandles politisk. Mer av samfunnets investeringer må gå til jernbane i stedet for flytrafikk.
• Prioritere å ferdigstille byggingen av InterCity-triangelet. Nye strekninger må bygges med 300 km/t som fartsstandard for å kunne bli del av det nye lyntognettet.
• Øke bevilgningene til jernbanen kraftig. Vi vil bedre vedlikeholdet, sikre mot ras og øke kapasiteten, slik at togtilbudet blir bedre og tryggere.

• Planlegge lyntog mellom de store byene, og opprette et eget lyntogselskap. Dette vil være et konkurransedyktig alternativ til fly- bil- og godstrafikk på vei, og ha stor betydning for reduksjon i klimagassutslippene. Regional- og godstransporten må integreres i planleggingen.

DISSENS 11: Et mindretall bestående av Maurseth vil stryke punktet over.

• Forlenge og styrke jernbanen i nord. Det er viktig å sikre rask nullutslippstransport av gods og personer i hele landet. SV vil starte planlegging av jernbane til Tromsø.
• Flytte gods fra vei til sjø og bane. For at mer av godstransporten skal over fra vei til bane og sjø, kreves blant annet kjøreavgift på lastebiler, etableringsstøtte til nye sjøtransporttilbud, utvikling av ubemannede båter, moderniserte godsterminaler og annen styrking av regulariteten i jernbanenettet.
• Sikre fossilfrie tog. Elektrifisere eller sikre andre nullutslippsløsninger på alle gjenværende togstrekninger med dieseldrift.
• Redusere flytrafikken. Vi går mot nye rullebaner på flyplassene ved de store byene.
• Slå sammen NSB og Bane Nor. Infrastruktur og drift er tett sammenvevd og et sammenslått selskap vil kunne ta et helhetlig ansvar for togtrafikken. SV vil stoppe privatiseringen og bevare offentlig monopol på norsk persontransport på jernbane, og se infrastruktur og trafikk i sammenheng.

 

Miljøvennlig transport

Norge må styre mot det klimavennlige nullutslippssamfunnet der luften er trygg og ren å puste i. Transport av gods og mennesker er av de sektorene som slipper ut mest klimagasser i Norge, og derfor trengs en offensiv omlegging av transportsektoren. Også i et miljøvennlig samfunn kommer det til å være behov for bilen. SVs mål er at ni av ti nye biler som selges i Norge skal være nullutslippsbiler innen 2020. Innen 2025 skal alle nye biler som selges være uten utslipp. Busser, ferger og lastebiler må også slutte å forurense, og vi må legge til rette for at flere får muligheten til å gå, sykle og reise kollektivt.

SV vil:

• At veitransporten i Norge skal bli utslippsfri. Vi vil bruke avgiftssystemet til å sikre at ni av ti nye biler som selges i 2020 er nullutslippsbiler. Satsingen krever også utbygging av ladepunkter over hele landet og flere energistasjoner for hydrogenbiler. Varebiltransporten må også bli utslippsfri gjennom bruk av avgifter og regulering.
• Stimulere til tryggere og mer miljøvennlig trafikk. Gjennom Transnova vil SV støtte utvikling av tjenester som skaper en tryggere trafikk, lavere klimagassutslipp og som på sikt legger til rette for mer bruk av førerløs teknologi.
• Planlegge kompakte og trivelige byer. Vi vil føre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet og stimulerer til fortetting, ivaretar matjord og grøntareal, sikrer universell utforming og fremmer levende sentrum i byer og tettsteder.
• Styrke finansieringen til kollektivtransporten. Ordningen med bymiljøavtaler som finansierer kollektivtrafikk må utvides til flere byer. I bymiljøavtalene skal staten støtte inntil 70 prosent av store kollektivinvesteringer og i tillegg drift av kollektivtransport, mot at kommuner og fylker følger opp med miljøvennlig arealplanlegging og effektive restriktive tiltak som reduserer biltrafikken.
• At det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud. Bilbruk skal være dyrere i byområder, og det kan skje gjennom blant annet rushtidsavgift og parkeringsavgifter.
• Prioritere syklende og gående foran bilen. I areal- og transportplanlegging skal myke trafikanter prioriteres først. Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier. Vi vil forenkle vikepliktsreglene for sykkel og belønne kommuner som satser på sykkel.
• At kollektivtransporten og taxinæringen skal være utslippsfri. Vi vil sette krav i offentlige anbud og løyver om utslippsfri kollektivtransport og taxinæring.
• Motarbeide nye veier som gir mer trafikk i sentrale strøk og i stedet redusere biltrafikken. All vekst i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange.
• Ha en parkeringspolitikk som reduserer biltrafikken. Vi vil ha fordelsbeskatning av gratis parkeringsplasser, og fjerne parkeringsplasser der det kommer i konflikt med utbygging av sykkel- og gangveier.
• Sikre ren og trygg luft. Vi vil bruke regelverk og avgifter for å sikre luft som er i tråd med helseanbefalingene. Det må innføres lavutslippssoner og miljødifferensierte avgifter der det er nødvendig.
• Prioritere trygge veier og bedre fergetilbud i distriktene. Rassikring, vedlikehold, sikkerhet, to kjørefelt i hele riksveinettet og bedre fergetilbud skal prioriteres framfor store prestisjeprosjekter.
• Satse på miljøvennlige hurtigbåter og ferger for framtida. SV vil opprette et nasjonalt Hurtigbåt- og fergeselskap som skal være pådriver for flåtefornyelse og etterspørre teknologi for nullutslippsfartøy.
• Ivareta kortbanenettet for fly i distrikter der tog ikke er et alternativ.
• Gjøre det lettere å reise kollektivt i distriktene. Vi vil satse på godt og regelmessig buss-, ferje- og båttilbud i distriktene kombinert med bestillingsdrosjer der det ikke er hensiktsmessig med faste ruter.
• Utrede en nasjonal fergebillett, for å gjøre det enklere å reise.
• Satse på intelligente transportsystemer. Det må gjennomføres forsøksprosjekt med selvkjørende biler og teknologi for transportstyring. Ansvarsforhold må avklares og behovet for ekstra tilrettelegging av offentlige veier må utredes. Det må gjøres forsøk med ubemannede godsbåter og havner, fortrinnsvis ved trafikale knutepunkt.
• Ha null utslipp i sjøtransporten og landstrøm til skip. Vi vil satse på finansieringsordninger og statlige investeringer som gjør norske verft i stand til å satse på utvikling av nullutslippsfartøy og bruke offentlige anbud til å etterspørre teknologien. Dette vil både gi teknologiutvikling og sikre arbeidsplasser. Vi vil sikre en satsing på landstrøm i norske havner
• Innføre et nasjonalt ungdomskort. SV vil ha et rimelig månedskort for tog, buss og båt som gjelder for reiser i hele landet for alle under 20 år.
• Avskaffe tax-freeordningen, og bruke statens økte inntekter til å finansiere kortbanenettet i Norge.

DISSENS 12: Et mindretall bestående av Sakariassen vil legge til punktet under:

• Utrede tax-freeordning for tog. 

• Bruke biodrivstoff i en overgangsfase. I tillegg til å redusere transportbehovet og jobbe for elektrifisering av transportsektoren, må man i en overgangsfase sikre tilgang, produktutvikling og produksjon av bærekraftig biodrivstoff som en av flere løsninger for å fase ut det fossile drivstoffet.

 

Ingen arter å miste

I verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Dette truer hele balansen i vårt økosystem, som menneskene er en del av og avhengige av. SV vil ta vare på mangfoldet av planter og dyr. Vi vil ta vare på artenes leveområder, både gjennom vern, fornuftig bruk og restaurering av ødelagt natur.

SV vil:

• Styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet. Vi vil utarbeide en opptrappingsplan av prioriterte arter og naturtyper. Vi vil styrke naturmangfoldloven ved å gjøre virkemidlene vern, utvalgte naturtyper og prioriterte arter gjeldende i alle norske havområder.
• Styrke kunnskapen om naturen. Vi vil utarbeide et økologisk grunnkart. For å sikre en god forvaltning og planlegging må man kartlegge naturtyper, landskapstyper og arter, slik at man sikrer en kunnskapsbasert forvaltning. Vi vil også styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i kommunene.
• Sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. Samtidig vil vi i prioritere konfliktdempende tiltak for å ivareta beitenæringen. Vi vil ta i bruk forebyggende støtteordninger.

DISSENS 13: Et mindretall bestående av Olsen vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Opprettholde dagens ulvesone og bestandsmål. Vi vil sikre gode vilkår for miljøvennlig landbruk og beitedyr. Bestandene av de fire store rovdyra skal ikke økes, og uttak av rovdyr skal skje effektivt og raskt. I sør-samiske reinbeiteområder skal reinen alltid ha fortrinn foran rovdyrene.

• Ta særlig ansvar for sjøfuglbestandene. SV vil forske mer på årsakene til fugledød, og iverksette tiltak for å sikre bestandene av truede sjøfugler.
• Styrke vernet av viktige naturverdier. SV vil sikre 10 % vern av havområdene innenfor territorialgrensen gjennom marine verneplaner samt sikre 10 % vern av den produktive skogen. Vi vil også utvide dagens ordning med utvalgte naturlandskap der man sikrer skjøtsel, og utnevne arter i kulturlandskapet til prioriterte arter.
• Forsvare og utvide verneplanene for vassdrag. Vi vil ikke bygge ut verna eller verneverdige vassdrag, og vi vil utarbeide en egen verneplan for kystnær vassdragsnatur. Ved store flomskader må alternative metoder for flomvern vurderes, herunder naturens egen flomdempende evne.
• Ta vare på villaksen. Vi vil innføre krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020, på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores. SV sier nei til volumøkning i oppdrettsanleggene inntil det er kontroll på lakselusa.
• Utarbeide ny nasjonalparkplan. Vi vil særlig prioritere forslag til nasjonalparker som gjør at man når målet om å verne et representativt utvalg av norsk natur.
• Ta vare på villreinen. SV vil arbeide for en bærekraftig forvaltning av våre villreinbestander og bevare deres leveområder.
• Bekjempe fremmede arter i naturen. Vi vil styrke arbeidet for å forebygge, kartlegge og bekjempe spredningen av fremmede arter i norsk natur.
• Bekjempe naturkriminalitet. Vi vil styrke Økokrim og Statens naturoppsyn slik at de blir i stand til å avdekke og bekjempe alvorlig miljøkriminalitet.
• Sikre friluftslivets naturgrunnlag. SV vil grunnlovsfeste allemannsretten og sikre gode rammer for bruk og vern i våre verneområder.
• Sikre hverdagsnaturen. Vi vil utarbeide en lov som sikrer etablering av utbyggingsgrenser rundt større byer, for å ivareta de nære naturområdene.
• Ta vare på ressursgrunnlaget og kulturlandskapet for samiske næringer. Vi vil arbeide for en bærekraftig forvaltning av samiske leveområder.
• Prioritere stille natur. Ro og stillhet er en viktig del av friluftsliv og naturopplevelser. Motorisert ferdsel i utmark skal være strengt regulert.

 

Energipolitikk for framtiden

SV vil fase ut bruken av fossil energi i Norge og satse på energieffektivisering. Vi vil ha smartere hus og industriprosesser, og vi vil bruke ny teknologi som produserer energi lokalt. Norge må videreutvikle sine fornybare energiressurser uten at det går på bekostning av naturmangfoldet.

SV vil:

• Fase ut fossil energi i Norge. Vi vil ha en nasjonal plan for omlegging fra fossil til klimavennlig og fornybar energibruk i alle sektorer, der lavere energibehov og omstilling til fornybar energi er førende.
• Satse på energieffektivisering. Vi vil utnytte potensialet for energieffektivisering og energisparing både i industri, næringsbygg, offentlige bygg og husholdninger gjennom avgifter, krav og støtteordninger. Det skal gjennomføres kutt på minst 10TWh innen 2030 fra dagens nivå gjennom energieffektivisering i eksisterende bygninger.
• At alle nye bygg skal være fossilfrie og energismarte. I løpet av perioden skal nesten-null-energibygg vedtas som standard fra 2020. SV vil revidere de tekniske byggeforskriftene slik at de i større grad legger vekt på energieffektivisering, inneklima og innovasjon.
• Sikre naturverdier ved kraftutbygging og utbygging av kraftlinjer. SV mener det er riktig å bygge ut ny fornybar energi og øke overføringskapasiteten i norske kraftlinjer.
• Sikre helhetlig planlegging, involvering av lokalsamfunnet og ivaretakelse av viktige naturverdier i energipolitikken.
• Skjerpe kravene til miljøutredninger i utbyggingssaker. Ved utbygging av nye kraftlinjer må det velges traseer og utbyggingsformer som gir minst mulig skade på naturmangfoldet og samiske næringer.
• Åpne for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behovet for nye linjer.
• Sikre naturverdier i allerede utbygde vassdrag. Revisjon av konsesjonsvilkårene for kraftutbygging skal bidra til gode miljøtiltak og reelle miljøforbedringer som i størst mulig grad sikrer det naturlige artsmangfoldet i de utbygde vassdragene.
• Utnytte eksisterende vannkraft bedre. Vi vil ha økt satsing på teknologiutvikling som bidrar til bedre utnyttelse av norske vannkraftanlegg.
• Bevare hjemfallsretten og sikre fellesskapets eierskap i Statkraft. Vi vil trygge fellesskapets eierskap.
• Modernisere kraftsystemet. Vi må satse på teknologiutvikling og digitalisering for effektiv kraftdistribusjon med høy person- og leveringssikkerhet. Vi vil tilrettelegge for flere storskala pilot- og demoanlegg innen fornybar energi, smarte nett i samspill med energismarte bygninger og lagring av energi.
• Utrede lik nettleie over hele landet. El-nettet er samfunnets felles infrastruktur og nettleien skal være lik over hele landet.
• Utvikle kunnskap og kompetanse på fornybar energi. Vi vil ha økt satsing på infrastruktur for forskning og undervisning. Velfungerende nasjonale laboratorier er avgjørende for videreutviklingen av norsk kompetanse på fornybar energi.
• Satse på nye former for fornybar energi. Det må satses på økt produksjon av blant annet annengenerasjons biodrivstoff, biogass, geoenergi, bølgekraft, solenergi og havvind. Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. Vi vil opprette en demonstrasjonspark for havvind. Vi vil innføre påbud om utsortering av organisk avfall for produksjon av biogass.
• Stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på land. For SV er hensynet til naturmangfold aller viktigst når vi skal velge hvilke vindkraftprosjekter vi vil ha. Hensynet til andre næringer er også viktig, mens rene estetiske hensyn er mindre viktig.
• Ha en storstilt satsing på solceller og annen småskala energiproduksjon og lagring. Småskala energiproduksjon kan i framtiden dekke store deler av energibehovet til norske bygg og anlegg og redusere behovet for stor kraftutbygging og kraftlinjer.
• Gå i mot gasskraft uten CO₂-håndtering. Det må ikke tillates bygging av gasskraftverk uten CO_s-håndtering og eksisterende gasskraftverk må renses.
• Jobbe for å stenge atomkraftverk i Norges nærområder. Norge må være en pådriver for arbeidet med å rydde opp i atomavfall. SV arbeider for en styrt avvikling av reaktoren i Halden.
• Kreve statlig eierskap og samfunnsøkonomisk lønnsomhet for å kunne gå inn for å bygge ytterligere mellomlandsforbindelser for kraft. Nye kabelprosjekter må veies opp mot industriens behov, muligheten for utfasing av fossil energibruk i Norge og norske arbeidsplasser i industrien.

 

Miljøvennlig hverdag

Alle skal kunne stole på at varene og tjenestene vi kjøper ikke er helsefarlige eller har skadet naturen eller andre mennesker. Produksjonen av mat, klær og ting forurenser i dag mye, og vi må stimulere til mer miljøvennlig produksjon og større gjenbruk.

SV vil:

• Gi forbrukere utvidet reklamasjonsrett. For å få produsenter til å lage varer med økt levetid og kvalitet vil vi øke reklamasjonsretten til seks år, mot dagens to og fem år. Vi vil også øke selgers bevisbyrde fra 6 måneder til 2 år.
• Gjøre det enklere å reparere tingene vi har. Vi vil ha større konkurranse om reparasjon av varer. Varer skal kunne repareres av alle profesjonelle reparatører uten at det går ut over garantien.
• Ha flere panteordninger og mer gjenbruk. Vi vil innføre flere panteordninger og miljøavgifter på produkter med betydelig miljøbelastning i produksjonen. Vi vil også pålegge kommunene å ha gode kildesorteringsordninger og stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder.
• Sikre innovasjon i næringslivet som gir mer gjenbruk. Vi vil gi offentlig støtte til innovasjon og investeringer for omlegging til sirkulære produksjonsprosesser i næringslivet, samt legge til rette for samarbeid innad i og på tvers av verdikjeder.
• Stimulere til mer deling. Vi vil premiere ikke-kommersielle ordninger for deling av varer som bidrar til redusert miljø- og klimabelastning for eksempel gjennom støtteordninger, og opprette offentlige delingstjenester for ulike varer etter modell fra folkebibliotekene og bysykkel-ordningene.
• Redusere kjøttforbruket i Norge. Vi vil forby salg av kjøtt med tap for å redusere matsvinnet og øke forståelsen for kostnaden ved å produsere kjøtt.
• Innføre matkastelov og avgift på matsvinn fra dagligvarebransjen og matprodusentene. En slik lov må ivareta hensyn til matsikkerhet og behov for bedriftenes inntjening, men omfatte så mange matvarer som mulig. Vi vil innføre avgift på matsvinn som ikke omfattes av loven.
• Bruke miljøavgifter aktivt. Vi vil innføre en miljøavgift på all bruk av miljøgifter som står på Miljødirektoratets prioritetsliste.
• Øke panten på flasker og bokser. Panten har ikke økt på flere tiår, og må derfor økes for å øke returen og sikre at vi i framtiden har et fortsatt godt pantesystem.
• Skjerpe kravene til miljømerking. SV vil faremerke produkter som inneholder miljøgifter og klassifisere dem som farlig avfall. Vi vil jobbe for full åpenhet om hvilke miljøgifter forskjellige produkter inneholder, og om arbeids- og utslippsforhold ved fabrikker som lager de miljøgiftholdige produktene vi importerer.
• Bekjempe plastforurensing. Vi vil jobbe for internasjonale avtaler som sikrer opprydning og bekjemper marin forsøpling og mikroplast. Vi vil jobbe for en nasjonal plan for opprydning av søppel på norske strender og i norske fjorder. Vi vil skjerpe regelverket mot mikroplast blant annet for å forhindre spredning fra bildekk og båtmaling.
• Bekjempe forsøpling. Vi vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og natur og øke kommuners mulighet til å sikre opprydning på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter.
• Erstatte den fossile plasten. SV vil ha bedre ordninger for å utvikle og ta i bruk fornybar og nedbrytbar plast.
• Styrke innsatsen for giftopprydning i fjordene. Det skal være trygt å spise sjømat fra alle fjorder og havner i Norge.
• Innføre en panteordning for fritidsbåter. Vrakene skal på fyllinga, ikke i naturen.

 

Kunnskap

Barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Alle barn og unge skal få like gode muligheter til å tilegne seg kunnskap og utvikle sine talenter, holdninger og verdier. Barn, elever og studenter må mestre mange ulike fagfelter og trenes i å samarbeide med andre, være kreative og tenke kritisk. Vi må bygge videre på det som fungerer godt i norsk utdanning i dag, og sette oss nye ambisiøse mål for å kunne møte framtidens kompetansebehov. SV vil sikre et tilgjengelig og fleksibelt utdanningstilbud med høy kvalitet, og sterke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter.

 

Barnehage

En god barndom varer hele livet. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Barnehagen er første skritt på veien til livslang læring. SV vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen og gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage. SV vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter og bidrar til å utjevne sosial ulikhet.

SV vil:

• Ha flere barnehagelærere og voksne. For å støtte opp under barns læring og danning, må barnehagen ha høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning. SV vil innføre en pedagognorm på minimum 50 prosent. Vi vil ha en nasjonal bemanningsnorm med minimum én voksen per tredje barn under tre år, og én voksen per sjette barn over tre år. Det skal være et lovfestet krav om en styrer i hver barnehage.
• Satse på kompetanse. Alle ansatte skal ha barnehagefaglig grunnkompetanse.
• Sikre forsvarlige barnegrupper. SV vil innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig.
• Begrense målstyring og testing. Standardiserte tester bidrar til et snevert syn på barns utvikling og et instrumentalistisk syn på læring. SV vil øke barnehagelærernes profesjonelle handlingsrom for å velge metoder og arbeidsmåter ut fra kjennskap til barnehagens mandat, til enkeltbarn og barnegrupper.
• Sørge for billigere barnehage. SV vil redusere foreldrebetalingen og på sikt gjøre tilbudet gratis. Vi vil starte opptrappingen ved å innføre gratis halvdagsplass for alle i områder med særlige levekårsutfordringer og høy andel minoritetsspråklige.
• At alle barn skal ha rett til barnehageplass fra de fyller ett år. SV ønsker løpende opptak til barnehagene.
• At pengene skal gå til barna, ikke til profitt. Barnehagetilbudet er første steg i barns utdanningsløp, og skal være et offentlig ansvar for å sikre et likeverdig, tilgjengelig og fleksibelt barnehagetilbud med høy kvalitet. SV vil sikre at hver skattekrone skal komme barna i barnehagen til gode.
• At barnehagen skal være en attraktiv arbeidsplass. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene. SV vil lovfeste krav til tariffavtaler for barnehager som mottar offentlig støtte.

 

Heldagsskole og flere lærere

SV vil lage en ny og bedre skoledag for elevene. SV vil gjennomføre en stor kunnskaps- og velferdsreform for skolen. Heldagsskolen betyr ikke at barna skal være lenger på skolen, men høyere kvalitet på tiden de allerede tilbringer på skolen.

Den viktigste ressursen i skolen er læreren, og flere lærere gir mer tid til hver elev. Vi vil løfte lærernes faglige autoritet og frihet, og innføre en norm for et maksantall elever per lærer på hver skole. På heldagsskolen skal det være bedre tid til både dybdelæring og kreativ læring. SV vil ha en skole som gir alle barn muligheter til å lykkes. Vi vil innføre skolelekser slik at alle barn får veiledning i øvingsarbeidet, og slik at familiene har bedre tid sammen når skoledagen er slutt. Sunn mat og fysisk aktivitet er bra for barns helse og fremmer også læring. I løpet av skoledagen skal barna få et sunt skolemåltid og tid til fysisk aktivitet.

SV vil utvide SFO-ordningen til å omfatte hele grunnskolen og øke kvaliteten på tilbudet gjennom økt samarbeid med idretts- og fritidslag. SFO-tilbudet skal være gratis og frivillig.

SV vil:

• Innføre en lærernorm for flere lærere og mindre klasser. Tidlig innsats og mer praktisk og variert undervisning krever økt lærertetthet. SV vil innføre en norm for økt lærertetthet på skolenivå med maks 15 elever pr. lærer på 1.-4.trinn og maks 20 elever pr. lærer på 5.-10.trinn.
• Fjerne test- og målehysteriet i skolen. SV vil endre kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) som har ført til ensrettet og teoritung undervisning. Stadig flere målinger fremmer prestasjonspress framfor faktiske prestasjoner og mestring, og bidrar til et snevert syn på kunnskap.
• Ha tillit til lærerne. Elevene lærer mer når lærerne har tid til å følge dem opp. Lærerrollen må avbyråkratiseres og det profesjonelle handlingsrommet må styrkes. SV vil i samarbeid med profesjonen utarbeide en tillitsreform i skolen, som bygger på læringsfremmende styringsprinsipper.
• Innføre en praktisk og variert skoledag. Elever lærer på ulike måter, og samfunnet og arbeidslivet etterspør kreativitet og variert kompetanse. SV vil fremme en mer praktisk og variert skolehverdag, med blant annet flere timer i praktisk-estetiske fag, livsmestring på timeplanen og innføre kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverksfagene.
• Innføre skolelekser. SV ønsker at alle elever skal ha like forutsetninger for å mestre skolen, ikke bare de som har mulighet til å få leksehjelp fra foreldrene når de kommer hjem. Elever skal få mer tid på skolen til å øve og få hjelp av lærere, og ha fri når de kommer hjem. SV vil erstatte hjemmelekser med «skolelekser».
• Ha mer fysisk aktivitet. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og god folkehelse. SV vil innføre minimum en times fysisk aktivitet pr. dag for alle, og stimulere til økt bruk av naturen og lokalsamfunnet som læringsarenaer. Retten til leirskoletilbud bør lovfestes.
• Innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen. SV vil innføre gratis, sunn skolemat for alle.
• Redusere prisen på SFO og på sikt gjøre ordningen gratis.
• Støtte samarbeid mellom skole, idrettslag, kulturskoler og andre barne- og ungdomsforeninger i nærmiljøet.

 

En inkluderende fellesskole

En inkluderende fellesskole skal sikre at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Samfunnet skal ta ansvar for at alle barn kan gå på en skole der de får tilegnet seg kunnskaper og trives. Skolen trenger nok lærere som kan legge til rette for dybdelæring og praktisk og variert undervisning. SV vil styrke elevdemokratiet og sørge for at det settes av tid for elevråd i skolen.

SV vil:

• Stoppe privatiseringen. En offentlig og inkluderende fellesskole er viktig for å ivareta og videreutvikle et demokratisk samfunn med små forskjeller og tillit mellom folk. SV vil føre en restriktiv politikk innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser.
• Skape et lag rundt eleven. SV vil styrke samarbeidet med andre faginstanser og legge til rette for at flere yrkesgrupper skal inn i skolen, blant annet barnevernspedagoger og fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid.
• Ha bedre elevmedvirkning. Elever har kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsmiljø. SV vil innføre elevrådstime på ungdomsskolen og sikre elevene flere muligheter for medbestemmelse, slik at kunnskapen deres kan være med og videreutvikle skolen.
• At skolen skal være en attraktiv arbeidsplass. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde lærere og annen nødvendige kompetanse i skolen.
• Innføre en rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere uten egenandel. Dette gjøres mulig av SVs lærernorm. SV vil også innføre en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere.
• Ha tilpasset opplæring. Det må arbeides systematisk for at alle skoler skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige. SV vil styrke skolens muligheter for å gi tilpasset opplæring, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse og lovfeste retten til Statpeds tjenester.
• Sikre sidemål. At elever lærer to skriftspråk i Norge, er et gode som ikke må svekkes. Alle elever skal møte både nynorsk og bokmål tidlig i skoleløpet. SV vil styrke vilkårene for nynorsk i skolen og endre opplæringsloven § 2-5 slik at også elever på ungdomsskolen får rett på opplæring i hovedmålet og rett til å høre til i egen målformgruppe.

DISSENS 14: Et mindretall bestående av Maurseth vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Bevare sidemål i den norske skolen. Men SV ønsker forsøk med valgfri skriftlig sidemålsundervisning.

• Samisk språk og kultur må ivaretas i skolen. SV vil videreutvikle og styrke fjernundervisningen i de tre samiske språkene.
• Endre KRLE-faget. Kunnskap om forskjellige livssyn og religioner er nødvendig for å utvikle forståelse og respekt for våre medmennesker. SV vil innføre et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen. Vi vil reversere navneendringen på RLE-faget og fjerne kravet om at «om lag halvparten» av tiden skal brukes på kristendom.
• Bedre seksualundervisningen. SV vil styrke undervisningen om seksualitet, kjønnsidentitet, grenserespektering og samtykke. SV vil øke støtten til «Rosa kompetanse i skolen».
• Styrke tegnspråket og alternativ og supplerende kommunikasjon. Skolene må i større grad forpliktes til å skape en reell tospråklig læringsarena når skolen har elever som skal ha opplæring etter § 2-16 i opplæringsloven. SV vil sikre statlig økonomisk kompensasjon til disse skolene.
• At skolen skal være en del av lokalsamfunnet. Læringspotensialet ved å bruke relevante læringsarenaer utenfor skolen bør utnyttes bedre. SV vil stimulere til økt samarbeid med kulturskolen, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv, og som kan støtte opp under skolens brede kunnskapssyn.
• Endre formålsparagrafen til skolen. Skolen skal i sitt verdigrunnlag være livssynsnøytralt og sekulært, skolen skal ha et bredt samfunnsmandat.
• Ha som mål at alle barn deltar i svømmeundervisningen, gymtimene og seksualundervisningen.

Videregående opplæring

Videregående opplæring skal være av høy kvalitet og sikre at unge får solide fagbrev og et godt kunnskapsgrunnlag for videre utdanning. Norge skal være en kunnskapsnasjon, og vi trenger flere fagarbeidere og gode fagarbeidere. Frafallet i videregående er i dag altfor høyt. På yrkesfag er frafallet høyest, og mange får ikke læreplass. Offentlig sektor har et særskilt ansvar for å sikre nok læreplasser. SV vil styrke innsatsen mot frafall og sikre at alle får en videregående opplæring med høy kvalitet uavhengig av bakgrunn og bosted. Lærere i videregående opplæring må gis tillit og gode rammebetingelser.

SV vil:

• Ha et mangfoldig og kvalitativt fagtilbud, slik at flest mulig ungdommer får et utdanningstilbud i nærheten av hjemstedet. Et desentralisert og variert opplæringstilbud hvor også de praktisk-estetiske fagene har sin plass, er viktig med tanke på næringsliv og tjenesteyting i hele landet.
• Ha et karakterbasert opptak, med rett til å gå på nærskolen. SV vil jobbe for at opptaket til videregående opplæring skal balansere geografi og karakterer, slik at enkelte elevers valgfrihet ikke går på bekostning av andre elevers mulighet til en god opplæring.
• Stoppe privatiseringen. SV sier nei til privatisering av skolen og vil kreve at godkjente private skoler skal inngå i fylkeskommunens skolebruksplan slik at elevplassene kan reduseres dersom kvaliteten på skoletilbudet er truet.
• Stoppe frafall. Sikre en fellesskole som gjør det mulig for alle å gjennomføre, og som sikrer god oppfølging og støtte for dem som står i fare for å falle fra.
• Sikre elevene godt utstyr. Mange yrkesfaglige linjer har for dårlig utstyr til å kunne ha skikkelig undervisning.
• At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring. SV vil øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter.
• Innføre mer fleksibelt yrkesfag. Gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i. SV vil i samarbeid med partene i arbeidslivet videreutvikle vekslingsmodeller, slik at eleven tidligere kommer i kontakt med arbeidslivet, yrkesrette læreplanene i fellesfagene og øke lærlingtilskuddet.
• Ha en likeverdig opplæring. SV vil styrke skolens muligheter for å gi tilpasset opplæring, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse og lovfeste retten til Statpeds tjenester.
• Ha et lag rundt eleven. Omsorg, trygghet og trivsel har stor betydning for alle ungdommers læringsevne. Mange elever sliter med helseplager. SV vil styrke, rådgivningstjenesten og ordningen med minoritetsrådgivere, og øremerke ressurser til flere skolehelsesøstre og psykologer.
• At skolen skal være attraktiv arbeidsplass. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde lærere og annen nødvendige kompetanse i videregående opplæring. SV vil styrke etter- og videreutdanningstilbudet for yrkesfaglærere.
• Tilbakeføre forhandlingsansvaret for skoleverket til staten.

DISSENS 15: Et mindretall bestående av Hagen, Olsen og Wilkinson vil stryke punktet over.

• Videreutvikle en god vurderingskultur som er rettferdig og læringsfremmende, og gjennomføre forsøk med alternative vurderings- og eksamensformer.

DISSENS 16: Et mindretall bestående av Wilkinson og Hagen vil legge til følgende leddsetning i punktet over:

til erstatning for dagens eksamen.

• Sikre elevene medbestemmelse. SV vil styrke elevmedvirkningen i skolen og sikre gode rammevilkår for at elevenes tillitsvalgte gis muligheter for deltakelse og innflytelse.
• At ordningen med opplæringskontor videreutvikles for å gi bedre oppfølging av både lærlinger og lærebedrifter.
• Innføre lærepott for læreplass til alle. SV vil innføre en læreavgift for næringslivet basert på bedriftens størrelse. De innsamlede midlene fordeles til bedriftene som tar inn lærlinger. Ordningen skal forvaltes av partene i arbeidslivet.
• Bekjempe mobbing. Vi vil avvikle bruken av mobbeprogrammene som er vist å ikke fungere, og i stedet ta i bruk nye tiltak som virker.

 

Høyere utdanning

Norge etter oljealderen må satse på kunnskap innenfor et bredt spekter av fagområder.

Utdanning etter videregående, fra fagskole til forskerutdanning, skal spesialisere voksne i vidt forskjellige fagfelter med varierende tilnærminger og metoder. Universitetenes og høyskolenes rolle som dannelsesinstitusjoner er en viktig forutsetning for demokratiet og gir den enkelte innsikt, modning og refleksjon. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Alle skal ha lik rett til utdanning. SV vil øke studiestøtten, bygge flere studentboliger og opprette flere studieplasser.

SV vil:

• Gi likeverdige og fleksible utdanningsløp. Det skal legges til rette for at de ulike utdanningsløpene ivaretar sin særegenhet og styrkes på egne premisser. SV vil styrke fagskole- og mesterbrevutdanningen, og legge til rette for fleksible og smidigere overganger mellom akademiske og yrkesfaglige utdanninger.
• Gjøre det attraktivt å satse på undervisning. God undervisning skal være meritterende, både for den enkelte og for institusjonen.

DISSENS 17: Et mindretall bestående av Wilkinson og Kielland vil legge til følgende i punktet over:

Kombinert med en satsing på digitalisering av utdanning, skal det utvikles en måte å sitere andres læremidler og utdanningsopplegg. Institusjoner som utvikler utdanningsopplegg som brukes og siteres av andre, skal belønnes på det slik de i dag belønnes for publisering av forskning.

• Sikre gratis, offentlig eide og drevne universiteter, høgskoler og fagskoler, men med muligheter for private tilbydere innenfor rammen av et lovverk som sikrer kvalitet og umuliggjør utbyttemisbruk.
• Legge større vekt på realkompetansevurderinger og muligheter til Y-veien. Det vil si opptak basert på relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. En yrkesfagbachelor skal utvikles som en integrert del av universitets- og høgskoletilbudet.
• Sikre kompetansekartlegging. Innvandrere må raskt få vurdert sin real- og formalkompetanse for å kunne påbegynne/fullføre en høyere utdanning. SV vil øke bevilgningene til NOKUT og innføre kompetansepass for flyktninger.
• Innføre et nytt opptakssystem. SV vil i samarbeid med sektoren og de ulike fagområdene utarbeide forslag til fornuftige og alternative opptakskriterier, som fremmer kvalitet og ivaretar arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft.
• Sikre kvaliteten i barnehagelærerutdanningen og ingeniørutdanningen ved å heve disse utdanningene en finansieringskategori.
• Sikre demokratisk styring av universitet og høyskoler. Rektor skal velges, ikke ansettes. Valg av ledere på lavere nivå og partssammensatte organer skal gjeninnføres. Eksterne styremedlemmer skal velges fra et langt bredere sjikt av samfunnet enn i dag og de ansatte skal ha styreflertall.
• Styrke folkehøgskolene. SV vil øke mangfoldet og støtten til folkehøgskolene, støtte folkehøyskoler som tar imot 15-åringer, og skape alternativer for de som trenger et modningsår før de starter på videregående.
• Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene.
• Ha flere faste stillinger på universitet og høyskoler. Bruken av midlertidige stillinger i akademia bør reduseres. Dette gjelder spesielt bruken av timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger for å dekke permanente undervisningsbehov.
• Styrke forskningsrekrutteringen. For å styrke yngre forskeres karrieremuligheter og bedre kjønnsbalansen, bør frigjorte stillinger vurderes å bli utlyst som førsteamanuensis i stedet for professor.
• Bygge flere og billigere studentboliger uten å fire på kvaliteten. Det skal bygges minimum 3500 nye studentboliger i året.

DISSENS 18: Et mindretall bestående av Maurseth vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Bygge flere og billigere studentboliger uten å fire på kvaliteten. Det skal bygges minimum 5000 nye studentboliger i året.

• Øke byggingen av studentboliger kraftig. SVs mål er at det prioriteres tilskudd til bygging av nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene med mål om nasjonal dekningsgrad på minimum 20 %, og at minimum 50 % av byggekostnadene skal finansieres av staten.

 

Forskning

Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter spiller en viktig rolle for utviklingen av næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn. God forskning sikrer både næringsgrunnlag i framtiden og høy kvalitet på utdanningen. Klimautfordringene, næringslivet og velferden avhenger av ny vitenskapelig innsikt og løsninger. SV vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må gis gode basisbevilgninger og økt handlingsrom og tillit. Vi vil trappe opp forskningen i Norge gjennom økte bevilgninger, og sørge for at institusjonene har nødvendig handlingsrom til å satse på frie og forskerinitierte prosjekter. Vi vil legge til rette for økt samarbeid mellom institusjonene og samfunnet for øvrig. Norge som forskningsnasjon skal være sterke i bredden og verdensledende på noen felter.

SV vil:

• Bidra til å øke den samlede norske forskningsinnsatsen som andel av brutto nasjonalprodukt til det samme som andre industriland på sikt.
• Ha forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning. Økt basis-/grunnbevilgning til universitet, høgskoler og forskningsinstitutt.
• At en større del av de statlige forskningsmidlene går direkte til institusjonene. Norges forskningsråds midler må i større grad brukes til frie og forskerinitierte prosjekter enn til programmer.
• Øke samarbeidet mellom samfunnet, utdanningen og forskningen. Høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter, arbeidslivet og de folkelige bevegelsene må i sterkere grad utveksle ønsker og melde inn behov.
• Legge til rette for mer forskningsbasert utviklingsarbeid i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer på den ene sida, og offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunnet på den andre.
• Styrke arbeidsplassen som forsknings-, utviklings- og innovasjonsarena. Det gir økt relevans, økt nytte og trekker flere med.
• At forsknings- og utviklingsresultater i størst mulig grad skal publiseres i åpne og tilgjengelige tidsskrifter.
• Ha mer kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-PhD-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet) og utveksling av personell.

 

Livslang læring

Dagens arbeidsliv er i konstant endring, og for å være oppdatert trenger vi påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom hele yrkeslivet. SV vil gi alle muligheten til å utvikle sine evner gjennom hele livet, både fordi det er bra for den enkelte, og fordi det gir samfunnet mer kvalifisert arbeidskraft. SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Dette forutsetter at det settes av midler i lønnsoppgjørene til finansiering av reformen.

SV vil:

• Ha en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning.
• Utvide ordningen med Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og Basiskompetanse i frivilligheten (BKF), opplæring på arbeidsplassen og i frivilligheten i grunnleggende ferdigheter for voksne, slik som lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter.
• Styrke og utvikle voksenopplæringen. Voksne med rett til opplæring etter opplæringsloven skal ha et likeverdig tilbud til opplæring som det barn og unge har. De skal tilbys mulighet til opplæring med lærer eller i bedrift innen et bredt spekter av utdanningsprogram og det skal innføres kontaktlærer for disse.
• Stimulere universiteter, høgskoler, fagskoler og studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. Studier bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre «utenfor campus»-løsninger samtidig som man er i arbeid.
• Sikre studieforbundenes finansiering og rolle, både som tilbydere av formelt kompetansegivende studier og av kurs til allmenn nytte.
• At kurs og annen ikke-formell kompetanse enklere skal kunne sammenliknes med formell kompetanse gjennom et system for innplassering i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
• Gi NAV-støtte til å ta høyere utdanning til folk som av ulike grunner risikerer å bli stående permanent utenfor arbeidslivet – «utdanningslinja» skal ha likeverdig oppmerksomhet som «arbeidslinja».
• Etablere en livsoppholdsytelse tilpasset voksne i utdanning, som sikrer at ingen må ta opp lån for å fullføre grunnskole eller videregående skole og sikre voksenopplæringstilbud som kan kombineres med omsorgsforpliktelser og deltidsjobb/vikarjobb.
• Styrke fagutdanningen. Fagutdanning er både en ungdomsutdanning og en utdanning for voksne. SV vil legge til rette for at voksne skal få et bedre utdanningstilbud med sikte på fagbrev.

 

Feminisme – for frihet og likestilling

SV er et feministisk parti. Likestilling innebærer større frihet for alle. Vi har en stolt likestillingshistorie i Norge, og innsatsen for likestilling har gjort at Norge ofte blir sett på som et forbilde for andre land. Vi har fortsatt ikke oppnådd reell likestilling i Norge. Kvinner tjener mindre enn menn, mange kvinner jobber ufrivillig deltid, flere kvinnedominerte yrker er utsatt for kommersialisering og dårligere lønnsvilkår, pappapermisjonstiden er blitt kortere, og kontantstøtten betaler folk for ikke å jobbe. SV står i front for en politikk og tiltak som fremmer reell likestilling. I dette ligger også å bekjempe alle former for diskriminering, undertrykkelse og maktforskjeller mellom menn og kvinner.

 

God informasjon og gode rettigheter

«Generasjon perfekt» er blitt en betegnelse brukt på unge i dag. I betegnelsen ligger også en forventning om hvordan en kropp skal være og hvordan seksuallivet skal være. Samfunnet har et ansvar for å sikre unge god og kunnskapsbasert seksualundervisning som bryter ned forestillinger om idealkropper og sikrer god informasjon om rettigheter og grensesetting. Retten til selvbestemt abort står sterkt i Norge og skal aldri rokkes ved. SV vil styrke kvinners rett til selvbestemt abort internasjonalt.

SV vil:

• Aldri svekke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Kvinners rett til selvbestemt abort skal styrkes både nasjonalt og internasjonalt.
• Styrke seksualundervisningen i skolen. Både jenter og gutter må få tidlig og god opplæring i skolen om grensesetting. En åpen diskusjon om ulike forventninger knyttet til kjønn og seksualitet er nødvendig.
• Merke all reklame i det offentlige rom der mennesker er retusjert.
• Skjerpe lovverket knyttet til surrogati. Norske myndigheter fraråder allerede å benytte seg av surrogati og det er ikke lov i Norge, men SV mener det er ytterligere behov for å bekjempe omfanget av surrogati.
• Gi økt støtte til organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og økt likestilling.

 

Vold, overgrep og seksuell trakassering

Vold og overgrep er et stort samfunnsproblem, og samfunnet har et ansvar for både å forebygge vold og overgrep og gi oppmerksomhet og tilbud til alle som utsettes for det. I Norge er tallene for vold og overgrep høye. Vi vil gjøre det lettere for barn og unge å varsle om vold og overgrep, og sikre at de blir lyttet til. Redselen for seksuelle overgrep kan begrense folks følelse av trygghet og frihet. Vi må ha et samfunn der folk kan bevege seg uten frykt.

SV vil:

• Jobbe for større samfunnsmessig innsats mot vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuell trakassering.
• Sikre gode rammer for krise-, incest- og voldtektssentre over hele landet. Krisesentre skal ikke ut på anbud.
• Ha et helhetlig og likeverdig tilbud til alle overgrepsutsatte gjennom lovfesting av tilbud om overgrepsmottak.
• At etterforskning av voldtektssaker skal prioriteres høyere.
• Arbeide mot kjøp og salg av mennesker i form av prostitusjon, porno og strippeklubber. SV vil styrke hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon, og sikre at det settes av ressurser til å håndheve sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av sex, sterkere enn i dag.
• At helsevesenet skal ta ansvar for å avdekke vold og overgrep.
• Sørge for opplæring for studenter ved at studenter og elever som tar helse- og sosialfag eller utdanning relatert til politi, rettsvesen, skolevesen og barnehage, får nødvendig kunnskap om vold og overgrep.
• Bygge ut hjelpe- og behandlingstilbudet til både utsatte, voldsutøvere og overgripere, herunder tilbudet til unge overgripere.
• Prioritere voldtektsmottakene innenfor helsevesenet.
• Tilby gratis psykologhjelp til alle som har blitt utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep.
• Arbeide for at FN oppretter en FN-dag mot seksuelle overgrep.

 

Kvinnehelse

Kvinnerelaterte sykdommer og kvinnehelse har ikke vært et prioritert forskningsområde til tross for at sykefraværet blant kvinner er høyere enn blant menn. Vi trenger mer kunnskaper om kvinnerelaterte sykdommer og kvinnehelse. Det er viktig å sikre at alle gravide har et godt og trygt fødetilbud nært hjemstedet sitt. Å føde barn kan innebære risiko både for mor og barn, og vi må ha jordmødre nært der folk bor og helsehjelp tilgjengelig for dem som trenger det fra de blir gravide og ut barseltiden.

SV vil:

• Arbeide for å øke bevilgningene til forskning på kvinnerelaterte sykdommer.
• Sikre retten til en trygg fødeplass for alle fødende kvinner med jordmor til stede under hele fødselen.
• Sikre tidlig innsats og rett til oppfølging fra helsestasjoner og jordmor fra graviditet og ut barseltiden. Vi vil også sikre at familier ved behov kan få ekstra hjelp og oppfølging til barnet fyller 2 år. Engangsstønaden ved fødsel skal erstattes med en minsteytelse.
• Sette inn forebyggende tiltak mot livsstilssykdommer som diabetes og fedme, som ofte rammer kvinner fra enkelte innvandrergrupper.
• Øke kunnskapen i helsevesenet til å kjenne igjen tegn på voldsutsatte kvinner og barn og tilby riktig behandling og hjelp.

 

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. SV vil bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn kan alle åpent leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk.

SV vil:

• Bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.
• Ikke åpne for reservasjonsrett for fastleger ved henvisning til abort.
• Støtte organisasjoner som Skeiv verden og andre organisasjoner som jobber med å styrke skeive minoriteters rettigheter og livssituasjon.
• Åpne for en tredje kjønnskategori.
• Jobbe for styrket kjennskap til og kompetanse på ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk, for å gi bedre møter med helsepersonell, ansatte i skoleverket, utlendingsforvaltningen og andre instanser.
• Satse på tidlig innsats for å sikre at alle kan ha den kjønnsrollen de selv ønsker gjennom en større plass i pedagogiske utdannelser
• Bedre kunnskapsgrunnlaget om LHBT-personer som selger sex, og innføre målretta hjelpetiltak som retter seg mot sårbare ungdommer.
• Arbeide for et forbud mot kirurgiske og medisinske inngrep på barn med atypiske kjønnstrekk dersom det ikke er medisinsk nødvendig.
• At alle norske utenriksstasjoner skal rapportere om situasjonen for LHBT-befolkningen der de opererer.
• Bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, slik at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å ta sine egne valg.

 

Et likestilt arbeidsliv

Økonomisk selvstendighet er nøkkelen til kvinnefrigjøring. Norge har høyere andel kvinner i arbeidslivet enn noe annet land, men fremdeles er arbeidslivet sterkt kjønnsdelt, både når det gjelder yrkesvalg og stillingsandeler. Kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

SV vil:

• Sikre lovfestet og reell rett til heltid, og frihet gjennom turnusordninger som gjør det mulig å kombinere familieliv og heltidsarbeid. Det offentlige skal fremme heltidskultur som arbeidsgiver.
• Styrke retten til fast stilling. Fast tilknytning til arbeidslivet påvirker indirekte mulighetene kvinner har til å oppnå ansiennitet og lederstillinger siden graviditet og fødsel gjør at kvinner har større behov for å ha en fast tilknytning til arbeidet.
• Jevne ut lønnsforskjeller. Alle som arbeider fulltid skal ha en anstendig levestandard. SV vil opprette en lavlønnskommisjon som skal utrede hvordan lønningene i lavlønnsyrker kan økes.
• Legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 6-timersdagen som langsiktig mål samt gjennomføre langsiktige forsøk med forkortet arbeidstid.

DISSENS 19: Et mindretall bestående av Maurseth vil stryke punktet over.

• Jobbe for likelønn. SV vil fremme støtte til avtaler mellom partene i arbeidslivet som fremmer likestilling og initiativer som fremmer likelønn.
• Bruke kvotering som virkemiddel når det er nødvendig for å sikre likestilling i arbeidslivet.
• Arbeide for endringer i yrkessykdomsregelverket slik at de kvinnedominerte arbeidsplassene har de samme rettighetene og den samme kompensasjonen som de mannsdominerte yrkene.
• Arbeide for økonomisk likestilling i arbeidslivet, likelønn og lovfestet og reell rett til heltidsarbeid og fast stilling.

 

 

Demokrati og folkestyre

Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettsstaten. I dag er demokratiet under press i mange land, og ekstremismen vokser. Når forskjellene og arbeidsløsheten øker, risikerer vi at mange mister troen på at systemet tjener deres interesser. Norsk demokrati er sterkt mye takket være de folkelige bevegelsene. SV arbeider for økt demokratisering gjennom å trekke flere inn i beslutningsprosesser om aktuelle samfunnsspørsmål. Politikk må også drives gjennom diskusjonsgrupper og folkemøter, og vi vil engasjere flere folk i flere saker. SV vil ha et samfunn der det er høy tillit mellom folk og system, og liten avstand mellom velgere og folkevalgte.

 

Lokaldemokratiet

SV vil sørge for at alle innbyggere har større innflytelse i lokalsamfunnet sitt. Befolkningen må være tett på de som tar beslutninger, og politiske prosesser må skje i åpenhet. Kommuner og fylkeskommuner er viktige nivåer for et sterkt folkestyre. Fylkes- og kommuneøkonomien må være så god og forutsigbar på lang sikt slik at det er mulig både å sikre gode lovpålagte tjenester og gjennomføre nødvendig utviklingsarbeid. Folk flest må sikres kort vei og åpne kanaler til sine folke- og tillitsvalgte.

SV vil:

• Gi kommunene større frihet til selv å fastsette den kommunale delen av inntektsskatten.

DISSENS 20: Et mindretall bestående av Eidsvoll og Wilkinson vil stryke punktet over.

• Styrke det regionale folkevalgte nivået for å flytte makt fra nasjonal og regional stat. SV vil ha færre og sterkere fylker, som skal ta over ansvaret for sykehus og få flere oppgaver og større ansvar på områder som samferdsel, distrikts- og regionalpolitikk, næringspolitikk, miljøvern og arealforvaltning, landbruk og kultur.
• Innføre mulighet for deltakende budsjettering i kommuner og bydeler. Med deltakende budsjettering får alle innbyggere muligheten til å delta aktivt i utformingen av sitt lokalsamfunn.
• Styrke kommuneøkonomien betydelig. Dette er nødvendig for å sikre gode velferdstilbud i hele landet.
• Gi kommunene adgang til å innføre arealavgift til havs. Kommunene får for lite for arealene de avser til oppdrettsnæringene. Med økt framtidig utbygging av bølge-, tidevanns- og havvindkraft vil en slik kompensasjon bli enda mer aktuell for kommunene.
• Gi kommunene lov til å erstatte kommunale avgifter med økt inntektsskatt. I dag rammes husholdninger med lav skatteevne uforholdsmessig hardt av høye og regressive avgifter.

 

Et universelt utformet samfunn

I et rettferdig og demokratisk samfunn har alle like muligheter til å leve frie og selvstendige liv. SV vil at all infrastruktur og offentlige rom skal være tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi vil ha et mer inkluderende arbeidsliv, mer tilpasset opplæring for barn og unge, og vi vil sikre at alle får hjelpemidler og oppfølging de har behov for.

SV vil:

• Gjeninnføre målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Et universelt utformet samfunn er et bedre samfunn for alle.
• At Norge skal ratifisere tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen for funksjonshemmede, som gjør det mulig for enkeltpersoner å sende klage på menneskerettsbrudd til FN. FN-konvensjonen må bli del av menneskerettighetsloven.
• Styrke hjelpemiddelformidlingen og opprettholde den som en del av folketrygden for å sørge for at alle har likeverdig tilgang til hjelpemidler.
• Foreslå at en ordning med familievikar lovfestes slik at familier som har særlige behov kan få bedre avlastning i hverdagen enn i dag.
• At mennesker med utviklingshemming sikres frihet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunn og arbeidsliv, ikke minst gjennom å stoppe forsøk på å bygge nye, store spesialinstitusjoner.
• Jobbe for at flere med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid og beholder arbeidstilknytningen sin gjennom riktig tilrettelegging, blant annet gjennom arbeidsmarkedsbedrifter, styrking av VTA-plasser og retten til reserverte avtaler i det offentlige.
• Sørge for at alle barn og unge som har rett på tilpasset opplæring og hjelpemidler får det og at de blir tilstrekkelig fulgt opp gjennom hele utdanningsløpet. Vi vil bedre systemet for formidling av tegnspråktolker og utdanne flere tolker.
• At heistilskuddene økes slik at eldre boligblokker og bygg kan gjøres mer tilgjengelige.
• Jobbe for tiltak mot diskriminering og ulike former for sosial ekskludering av personer med funksjonsnedsettelser i skole, arbeid og i samfunnet ellers.

 

Internasjonalt demokrati

Nasjonale regler og lover skal ikke kunne settes til side av multinasjonale selskaper eller gjennom udemokratiske handelsavtaler. Internasjonale organisasjoner som FN og WTO må være demokratiske og åpne. Norge skal spille en rolle som pådriver for å beskytte menneskerettighetene og sikre at folkestyret også gjelder internasjonalt.

SV vil:

• Gi folk innsyn i verdens pengestrømmer. Innføre land for land-rapportering i alle sektorer også fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner (datterselskap) i skatteparadis, og et internasjonalt register over finansformuer.
• Sørge for at internasjonale selskaper betaler det de skal. SV vil utrede en ordning der beskatning av overskudd i selskaper baseres på hvert lands andel av omsetningen.
• At Norge presser på for at skattesamarbeid på tvers av land foregår i åpne internasjonale fora, der flest mulig, og da særlig fattige land, er inkludert, som for eksempel FN.
• Beskytte menneskerettighetene. Både i Europa og globalt er menneskerettighetene under press. SV vil overholde Norges forpliktelser overfor internasjonale konvensjoner, og avvise forsøk på å svekke både nordmenns og andres menneskerettigheter.
• Ivareta selvråderetten. SV vil bevare kravet om ¾ flertall på Stortinget for å avgi suverenitet. I spørsmål om medlemskap i EU er det også et krav med flertall i folkeavstemning.
• Opprette støtte for fattige lands forhandlingsdelegasjoner i WTO. Dette må være finansiert ved en avgift som de rike landene i WTO betaler.
• Demokratisere Verdensbanken og IMF. Vi vil endre på måten stemmer fordeles på, for å gi fattige land økt innflytelse.
• At Norge tar et internasjonalt initiativ for å bedre situasjonen for romfolket. De må sikres gode levekår med utgangspunkt i egne tradisjoner og levesett.

 

En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket

Alle mennesker har krav på reell religions- og meningsfrihet. Verken staten eller offentlige institusjoner bør ta stilling i religiøse spørsmål, men bidra til at alle borgere over 15 år skal stå fritt til å velge livssyn og religiøs praksis. Religionsfrihet innebærer også at mennesker ikke utsettes for religiøs kontroll og tvang. Den viktigste kampen for frigjøring i trossamfunnene skjer nedenfra, og SV vil støtte feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene.

SV vil:

DISSENS 21: Et mindretall bestående av Sakariassen, Wilkinson, Sangtarash og Kielland vil legge til punktet under:

• Innføre krav om selvbestemmelse og 15 års aldersgrense for rituell omskjæring av gutter. 

• Gi økonomisk hjelp mot diskriminering gjennom å støtte et mangfold av organisasjoner som arbeider for å styrke rettighetene til kvinner og LHBT-befolkningen innenfor religiøse samfunn.
• Stoppe støtte til diskriminering ved å fjerne statsstøtten til trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven, og innføre en lav obligatorisk medlemsavgift for de trossamfunn som ønsker å motta statsstøtte. Vi vil jobbe for at ingen skal regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten å faktisk være medlem.
• Innføre utdanning av religiøse ledere i Norge, for å bidra til å sikre at norsk språk og kultur får en naturlig plass i alle trossamfunn i Norge.
• Endre Grunnloven slik at paragrafer som henviser til en særskilt religion endres eller fjernes.
• At kommunene overtar ansvaret for drift av gravlundene, for å sikre likeverdig behandling av alle livssyn.

 

Ytringsfrihet

Friheten til å si det du vil, er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et demokratisk samfunn. Det innebærer at vi også må tåle ytringer som rammer vår tro, kultur eller personlige overbevisning. Men det betyr ikke at vi skal godta sjikane, hets og rasisme. SV mener ytringsfriheten må ha vide rammer, og at den skal gjelde like sterkt i alle deler av samfunnet, også i religiøse bevegelser. Ytringsfrihet handler også om et sterkt personvern og retten til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

SV vil:        

• Tydeliggjøre dagens «rasismeparagraf». SV vil endre straffeloven slik at § 185, kjent som rasismeparagrafen, tydeligere skiller mellom frie ytringer og faktisk hatefull og truende atferd, og gjør det lettere å rettsforfølge sistnevnte.
• Styrke kampen mot trusler, sjikane og forfølgelse. Fri meningsutveksling forutsetter at alle føler seg trygge når de ytrer seg offentlig. SV vil sette politiet i stand til å styrke innsatsen mot trusler, sjikane og forfølgelse.
• Opprette frihavner eller fribyer for varslere og journalister.
• Styrke ansattes og varsleres ytringsfrihet. Alle skal oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Vi vil opprette en egen varslerlov og eget varslerombud for å gi rett og trygghet til å si fra om kritikkverdige og ulovlige forhold.
• Sette ned en ny overvåkingskommisjon. Utbredt overvåking skremmer mennesker fra å ytre seg. SV vil ha ei kartlegging av summen av overvåking som nordmenn utsettes for, og utarbeide effektive tiltak mot overvåking og krenkelser av personvernet.

 

Medier

Frie medier er en av de viktigste forutsetningene for et fritt demokrati. Norske medier har gjennomgått store endringer de siste årene. Annonseinntektene har gått ned, vi har fått mange nye digitale flater, og skillet mellom journalistikk og annonsering er blitt mindre. SV vil beskytte medienes frihet ved å øke pressestøtten og stoppe annonselekkasjen til utlandet.

SV vil:

• Øke pressestøtten. Den frie pressen er under press. SV vil sikre et variert og fritt medieliv.
• Stoppe skatte- og annonselekkasjen. De nye, store annonseaktørene skal bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge, ved nye regler mot overskuddsflytting og med kildeskatt på royalties og lisenser.
• Bevare allmennkringkasterne. NRK skal ha retten til å drive fri og uavhengig journalistikk på alle plattformer og med sikker finansiering. Den kommersielle allmenkringkasteren skal sikres forutsigbare økonomiske rammer. NRK skal ivareta en sterk satsing på norskproduserte programmer og en god distriktsprofil.
• Styrke kildevernet. Kunstneres og journalisters verk skal beskyttes, og kildevernet skal styrkes i etterforskningssaker.
• Gjøre redaktøransvaret teknologinøytralt. Det samme ansvaret skal gjelde for digitale media som for trykte.
• Beskytte norske medier mot urettferdig konkurranse fra utlandet, ved å tette skattehullene de internasjonale konsernene benytter seg av.
• Styrke NRK som er offentlig eid allmennkringkaster. Øke støttemidler til nasjonale TV-produksjoner og nyhetsredaksjonen med større dekning av flere land og regioner.
• Legge ned kringkastingsrådet. NRKs redaksjonelle frihet må utvides og ikke være gjenstand for noen form for «vokterråd».
• At domenene for Svalbard og Bouvetøya skal benyttes som sikre, digitale frihavner, for forfulgte medier, blogger og lignende internasjonalt.

 

Et moderne demokrati

Folkestyret må ikke tas for gitt. SV mener det norske demokratiet må videreutvikles for å sikre større deltakelse og økt medbestemmelse. Flere må få mulighet til å stemme ved valg, og folk må ha større muligheter til å påvirke hvilke saker som behandles politisk.

SV vil:

• Sørge for at makt og posisjoner ikke går i arv. Derfor vil SV erstatte monarkiet med republikk.
• Øke velgernes innflytelse i Stortingsvalg. Derfor vil SV gjøre det lettere å stemme fram kandidater på listene.
• Sette ned stemmerettsalderen til 16 år. Det er på tide nå.
• Tillate dobbelt statsborgerskap. Mange nordmenn må frasi seg statsborgerskapet fordi de lever en periode av livet i utlandet, og mange innvandrere lar være å bli norske statsborgere fordi de må si fra seg sitt opprinnelige. Det er et demokratisk sløseri.
• Sørge for moderate lønninger for stortings- og regjeringsmedlemmer og statlige ledere. Ingen leder i staten bør tjene mer enn statsministeren.
• Innføre folkeforslag. Med et folkeforslag fører 50 000 underskrifter til at en sak automatisk skal behandles i Stortinget, og alle innbyggere over 16 år kan signere.
• Utvide bruken av folkeavstemninger i viktige spørsmål for Norge. I dag tas for mange viktige beslutninger uten at befolkningen er spurt til råds.
• Arbeide for å få flere kvinner inn i politiske og offentlige styrer, råd og utvalg.

 

Digitalisering

Digital teknologi åpner opp for at samfunnet raskt kan møte folks behov. Mangelfulle digitale løsninger i helsevesenet, NAV, skolen og andre steder i det offentlige skaper ikke bare frustrasjon, men kan være en trussel mot personvernet og i verste fall mot sikkerheten. Når offentlige tjenester digitaliseres, skal det gjøres på en trygg måte. Alle som opplever krenkelser av sitt personvern på nett, må få rask hjelp, og barn må være spesielt prioritert.

SV vil:

• Gjøre det enklere å logge på det offentlige. Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett som gir tilgang til alle statlige og kommunale tjenester med høyt sikkerhetsnivå. Dette skal drives av det offentlig, og ha krav om oppbevaring av data i Norge.
• Stagge offentlig og privat overvåkning. Datatilsynet skal beskytte personvernet og spre informasjon om hvordan folk kan beskytte seg selv. Kun politiet skal kunne etterforske på nett.
• Trygge infrastrukturen vår. SV vil sørge for at IKT-sikkerheten rundt viktig infrastruktur som energiforsyning, kommunikasjon, helse og forvaltning blir bedre.
• At offentlige IKT-tjenester skal være til for å tjene befolkningen. Når offentlige tjenester digitaliseres skal det gjøres på en trygg måte, og all kildekoden skal bli gjort tilgjengelig som fri programvare. Alle løsninger fra offentlig sektor skal være tilgjengelig for alle og på alle plattformer. Det offentlige skal alltid bruke åpne standarder når det er mulig.
• Bygge ut det fjernmedisinske tilbudet slik at flere kan få medisinsk hjelp hjemme. Da kan flere få spesialisthjelp nær der de bor.
• Lage felles digitale løsninger for kommune og stat. Løsninger som utvikles i offentlig sektor, må kunne brukes som felles løsninger i hele forvaltningen.
• Bygge en felles IKT-arkitektur for skolen basert på internasjonale standarder og felles pålogging. SV vil at IKT-løsningene i skolen skal holde høyt nivå, være likt for alle og sikre elevenes og ansattes personvern.
• Dele IKT-løsninger som utvikles i Norge med land vi samarbeider med gjennom bistandspolitikken for å bidra til sterkere institusjoner i utviklingsland.
• Samordne de digitale systemene i NAV. Det må moderne og enkle systemer til for at folk skal få den hjelpen de trenger i NAV.
• Sikre at offentlige IKT-tjenester bygger på moderne dataflyt, ikke bare tilbyr digitale versjoner av papirskjema. Digitale tjenester skal for eksempel kunne snakke sammen, for å unngå at man må sende inn den samme informasjonen flere ganger til forskjellige instanser.
• Styrke IKT-næringen. Tilgangen på kompetanse må bedres for næringen, antall studieplasser innen IKT skal økes, det offentlige skal gjennom sine innkjøp legge til rette for mer utvikling av norsk IKT, og det skal legges til rette for grønne datasentre.
• Styrke Innovasjon Norges støtte til utvikling av digitale tjenester, app-teknologi og spill. SV vil skape flere arbeidsplasser innen digitale forbrukertjenester og medier i Norge.

 

Demokrati i arbeidslivet

Arbeiderbevegelsen har vært avgjørende for å bygge den norske velferdsstaten og folkestyret, og gjort Norge til et mer rettferdig samfunn. I dag utfordres den norske modellen av økt toppstyring, selskapsformer som svekker de ansattes innflytelse og at velferden drives som butikk. For å verne om friheten og medbestemmelsen til norske arbeidere må det norske arbeidslivsdemokratiet utvides og vi må arbeide for trepartssamarbeidet.

 

SV vil:

• Innføre en franchiselov. Loven må gjøre kjeden endelig ansvarlig for at arbeidsmiljøloven følges. Franchisemodellen utfordrer grunnleggende verdier i den norske modellen, og truer anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
• Sikre lønnsomme bedrifter mot spekulasjon. SV vil gå inn for etablering av lønnstakerfond slik at ansatte kan kjøpe bedriften de jobber i.
• Støtte opp om samvirkebedrifter, og vi vil ha støttetiltak i en oppstartfase for slike bedrifter.

 

Innvandring og integrering

Antallet mennesker som lever på flukt, øker. Svært mange mennesker i verden har fått det bedre. Likevel fører krig, konflikt, klimaendringer og fattigdom til at flere mennesker enn før er internt fordrevne eller er nødt til å forlate hjemlandet sitt og trenger beskyttelse. I en situasjon med store flyktningestrømmer mot Europa har alle europeiske land en plikt og et ansvar til å hjelpe folk i nød. Flyktningsituasjonen krever et godt internasjonalt samarbeid. De som søker asyl i Europa og i Norge, har krav på en faglig grundig og rask behandling av søknaden sin. Slik vil vi kunne gi hjelp til de som trenger det, mens de som ikke har krav på opphold, kan returneres raskt.

Mennesker som har krav på beskyttelse og får opphold i Norge, skal få muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. God språkopplæring, tidlig bosetting og et tilgjengelig arbeidsmarked er viktig for den enkelte. Men det er også en lønnsom investering for samfunnet å sørge for at så mange som mulig kan bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og betale skatt framfor å være avhengig av overføringer. Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer for enslige mindreårige asylsøkere. Kommuner som tar imot flyktninger, skal ha trygghet for at de blir utrustet økonomisk til å gi den hjelpen som trengs og bidra til god integrering.

Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som begrenser flyktningestrømmene på sikt. Det krever styrket innsats til humanitære formål, bistandsformål og internasjonale klimaforpliktelser.

 

Innvandring og asyl

Det norske samfunnet er stabilt og sikkert for de fleste av oss som bor her, i sterk motsetning til områder der folk må flykte fra krig, urettferdighet og forfølgelse. De som kommer til oss og søker om asyl, skal få en faglig grundig, individuell og rask behandling av sin søknad, mens de som ikke har krav på beskyttelse, skal returneres. Vi skal føre en asylpolitikk som skal være solidarisk, sikre folks rettssikkerhet, og som følger prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene.

En god innvandringspolitikk krever godt internasjonalt samarbeid, og de europeiske landene må gå sammen om å sikre en rettferdig fordeling av flyktninger. Det internasjonale storsamfunnet må også gå sammen om å bidra til en verden hvor færre mennesker drives på flukt. Norge må forsterke både den humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden.

SV vil:

• Opprette et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem.
• Arbeide for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter.
• Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot.
• Jobbe for at ofre for menneskehandel har rett til asyl og opphold i Norge.
• Fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold. Treårsregelen bør erstattes med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. En ventetid før det er mulig å søke om permanent opphold fratar den som er kommet til Norge gjennom ekteskap retten til å bli her om skilsmisse tas ut innen tre år etter giftermålet.
• Sikre kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden i asylsaker og familiegjenforeningssaker skal normalt ikke gå over 6 måneder. Opprette en egen særdomstol for utlendingssaker til erstatning for Utlendingsnemnda.
• Fjerne krav som gjelder familiegjenforening. Det skal ikke være krav til verken inntekt eller botid for gjenforening med nærmeste familie. Det skal være en grunnleggende rettighet å kunne gjenforenes med sin nærmeste familie.
• At det opprettes en basis av asylmottaksplasser som dekker det som i hovedregelen er antallet asylsøkere til Norge. SV vil at disse skal drives av kommuner og ideelle organisasjoner med lenger kontrakter. Slik kan kommunene koble det som skjer på mottak med integreringsarbeidet de driver.
• At alt opphold i landet får betydning ved vurdering av humanitært opphold, også det som er regnet som ulovlig.
• Vurdere å åpne for asylsøknader fremmet fra tredjeland.
• Endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud.
• Arbeide for at det ved vurderingen av søknad fra LHBT-personer som risikerer forfølgelse i sitt hjemland tas hensyn til den reelle risikosituasjonen, og ikke kun til i hvilken grad landets diskriminerende straffelover håndheves.
• Arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile og barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.

 

Barn på flukt

Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn, må prioriteres. Den innsatsen vi gjør for de minste, vil også være den viktigste integreringen vi gjør på lang sikt. Barn som kommer raskt i gang med å lære norsk og starte i barnehage og på skole, vil ha større forutsetninger for å klare seg godt i samfunnet senere. SV vil jobbe for at de enslige mindreårige asylsøkerne skal få tryggheten og rettighetene alle barn trenger.

 

SV vil:

• Styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Det gir de bedre forutsetninger for å klare seg i samfunnet senere.
• Gjennomføre systematisk kartlegging og evaluering av barns levekår på mottak.
• Ha rett til barnehageplass til alle barn. Sikre at barn i asylmottak under skolealder får rett til barnehageplass.
• Sikre etterforskning og oppfølging når barn forsvinner fra asylmottak.
• Styrke hensynet til barnets beste. Barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn. Vi skal jobbe for at Barnekonvensjonen i praksis veier tyngre i vurderingen av barns beste.
• Oppheve midlertidig opphold. Ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere må oppheves. Trenger du beskyttelse skal du få fast opphold.
• At Norge skal ratifisere den nye tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen. Dette gir barn klagerett direkte til FN.
• Ha en egen saksbehandlingsgaranti for barn for å sørge for særlig rask og trygg behandling av saker som involverer barn.
• At flyktningkonvensjonen endres for å ivareta barns rettigheter bedre og arbeide for en tilleggsprotokoll om klimaflyktninger og internt fordrevne flyktninger slik at klimaflyktninger kan få opphold på humanitært grunnlag.
• At barn som er potensielle ofre for menneskehandel sikres bedre rettigheter. Barnevernet, asylmottaksarbeidere og oppsøkende tjenester må ha kompetanse til å identifisere barn som er potensielle ofre for menneskehandel og det må innføres en amnestiordning for disse barna.
• Sikre at alle barn i Norge som har bruk for bistand fra barnevernet får den nødvendige hjelpen og omsorgen de har krav på etter lov om barneverntjenester, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Dette betyr at også alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha krav på den samme graden av omsorg fra barnevernet som norske barn.

 

Integrering

Den som skal bli godt integrert, trenger muligheten til å komme i arbeid raskest mulig og til å bli en del av et fungerende nettverk i lokalsamfunnet. For at flyktninger skal delta aktivt i samfunnet, må vi sørge for tilstrekkelig informasjon om rettigheter og plikter i det norske samfunnet, og vi må tilby god språkopplæring og tilgang til utdannelse og jobb. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er viktige fellesarenaer for å skape en felles forståelse av samfunnets verdier og inkludere alle i samfunnet. Flyktninger som kommer, er ikke en ensartet gruppe, men mennesker med individuelle ressurser og utfordringer. Flyktninger vil være en stor ressurs for framtiden dersom vi tilrettelegger tidlig og riktig.

SV vil:

• Innføre midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere. Åpne for at asylsøkere, så raskt søknaden er registrert, skal kunne søke om arbeidstillatelse og få innvilget det, også før asylintervju.
• Ha rask bosetting. Det må være en tidsfrist for bosetting av flyktninger som har fått opphold.
• Åpne for selvbosetting utenfor pressområder. En avtalt selvbosetting med en kommune kan sørge for at bosetting går raskere enn en fordeling fra staten. Det bør også være et mål at bosetting skjer i den kommunen hvor mottaket ligger eller i områder hvor det er mulig å få jobb.
• At staten skal bidra med midler til områdeløft for å bedre integrering og levekår i byer og tettsteder med særlige utfordringer. Hovedmålet for slike satsinger bør ikke være integrering alene, men også bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og bedre levekår.
• At kommunene forplikter seg til å støtte og ha et godt samarbeid med frivillig sektor innen integrering.
• Gjøre det mulig å likestille gifte forsørgere med partner på ukjent sted med enslige forsørgere. Mange er gifte med partner på ukjent sted og derfor i realiteten enslige forsørgere i Norge, uten at de har rett på trygdeytelser som for eksempel overgangsstønad, bidragsforskudd og utvidet barnetrygd som andre.
• Innføre mentorordninger og målrettede ordninger som gir innvandrere og asylsøkere hjelp til jobbsøking.
• Sikre flere praksisplasser og god oppfølging. Det bør også satses på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner slik som «Jobbsjansen».
• Kjempe for at minoritetskvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og økonomisk frihet.

 

Kvalifisering og utdannelse

Å kunne språk er den aller viktigste forutsetningen for kontakt med andre, vennskap, forståelse av kultur og å beherske en jobb. Språkopplæring må gjerne kombineres med praktisk læring. Vi må tilrettelegge bedre for norskopplæring på arbeidsplasser, og styrke innsatsen for voksenopplæring og etter- og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn.

SV vil:

• Styrke og videreutvikle introduksjonsprogrammet. Vi vil styrke ordningens fokus på tiltak tilpasset hver enkelt deltaker. Vi vil at ordningen ved behov kan utvides over flere år ved behov for å oppnå kvalifisering for de med spesielle utfordringer.
• Arbeide for at regelverket for godkjennelse av utdannelser gjøres enklere. Vi vil at utdanning fra andre land lettere kan godkjennes i Norge, og vil innføre kvalifikasjonspass for flyktninger før godkjennelse.
• Kartlegge kompetansen hos flyktninger, asylsøkere og personer på familiegjenforening raskest mulig etter ankomst. Vi vil ha flere tilbud om kompletterende utdanning i høyere utdanning og i videregående skole.
• At familiegjenforente skal få gratis eller rimelig tilbud om norskopplæring.

 

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandring øker arbeidskraften og kompetansen som Norge trenger. Men mange arbeidsinnvandrere kommer fra land med lavere lønninger og svakere vern av arbeidstakerne enn det vi har i Norge. Vi må ikke tillate at arbeidsgivere utnytter dette som en mulighet til å uthule den norske modellen. Arbeidsinnvandrere skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkårene som norske arbeidstakere.

Sosial dumping må bekjempes gjennom aktive tiltak. Dette gjelder både økt myndighetskontroll, rettigheter til fagbevegelsen og allmenngjøring av tariffavtaler.

SV vil:

• Lage en startpakke for arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandrere skal få en startpakke med informasjon om rettigheter og plikter på språk de forstår, og tilbud om norskundervisning betalt av arbeidsgiver.

DISSENS 22: Et mindretall bestående av Maurseth vil stryke punktet over.

• Støtte kjærligheten. SV vil redusere kravet om inntekt for at utenlandske ektefeller skal få bosette seg i Norge.

DISSENS 23: Et mindretall bestående av Sangtarash, Wilkinson og Kielland vil legge til punktet under:

• Redusere arbeidsinnvandringen til Norge i perioder med høy arbeidsløshet eller økonomisk krise.

• Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Øke bøtene for bedrifter som blir tatt for arbeidslivskriminalitet, slik at man viser at samfunnet tar det på alvor og at det ikke skal lønne seg å begå kriminalitet ved å utnytte andre mennesker.

 

Velferd

Velferdsstaten skal gi frihet og trygghet for hver enkelt av oss. Stadig flere kontroll- og styringssystemer i velferdstjenestene har bidratt til økt byråkrati, dårlig ressursbruk og derfor også dårligere velferdstjenester. SV vil erstatte stoppeklokkeregimer og skjemaveldet med en tillitsreform. Tillitsreformen handler om at de som bruker velferdstjenestene, skal ha større medbestemmelse i hvordan tjenestene skal være, og om at de ansatte skal få tillit og mulighet til å bruke tiden og evnene sine på det som gir den enkelte best tjenester.

 

Økonomisk trygghet og støtteordninger

Arbeid gir økonomisk trygghet. Vi trenger et inkluderende arbeidsliv som gir alle som kan jobbe, muligheten til det. De som blir syke, permitteres eller mister jobben, må sikres gode muligheter for å komme tilbake i arbeid. Samfunnet må også legge til rette for aktiviteter som hjelper folk tilbake i jobb. Vi må gjøre det som virker og motiverer.

SV vil:

• Åpne for å ta utdanning i perioder der man mottar dagpenger, slik at man kan være i aktivitet i perioder med arbeidsløshet.
• Forenkle dagpengeregelverket slik at ikke gjennomsnittsberegning av tidligere arbeidstid fører til at det ikke lønner seg å jobbe mer.
• At økonomisk sosialhjelp må være på et nivå man kan leve av. Derfor bør statlige satser opp til det som behøves for et normalt livsopphold, for eksempel ved bruk av SIFOs standardbudsjett. Barnetrygden må holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.
• At uføretrygden holder et nivå som hindrer fattigdom og at barnefamilier og unge uføre gis mer støtte enn i dag.
• At overgangsstønaden for enslige foreldre opprettholdes, styrkes og at mottakere av stønaden sikres tilgang til utdanning eller annen arbeidsrettet aktivitet.
• At mottakere av arbeidsavklaringspenger får vurdering og tiltak raskere enn i dag, for å unngå lengre perioder med arbeidsløshet eller manglende deltakelse i utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak.
• At satsen for unge som deltar i kvalifiseringsprogrammet, som i dag er lavere enn for voksne mottakere, heves til tilsvarende nivå som andre mottakere, og at barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes for å gi trygghet og mer nærhet til arbeidslivet.
• At minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold.
• Jobbe for mangfold og kvalitet i arbeidsmarkedstiltakene, ved å stoppe den pågående kommersialiseringen som gir monopoltilstander.
• Bidra til arbeid til alle gjennom å holde varig tilrettelagt arbeid (VTA-ordningen) statlig, og utvide antall plasser betydelig.
• At ordningen med pleiepenger gjennomgår endringer som sørger for raskere avklaring for familiene, mindre utrygghet og mer forutsigbarhet. Samtidig se på ordningen med omsorgslønn for å få til forbedringer.

 

Barn og foreldre

SV vil ha omsorgsordninger som gir alle barn like gode muligheter, også til å være sammen med begge foreldrene i sitt første leveår. Vi vil ha en mer rettferdig foreldrepengeordning, både for barna og for alle foreldre. Foreldrepengeordningen gjør det mulig å være både småbarnsforelder og arbeidstaker. I dag er det et krav at man må ha hatt yrkesinntekt før man mottar foreldrepenger. Det rammer barna aller mest og gjør at de ikke får tilbringe tid med foreldrene sine det første leveåret.

SV vil:

• Innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening.
• At alle fedre/medmødre skal gis selvstendig uttaksrett, i første omgang til permisjon tilsvarende fedrekvoten.
• Bedre permisjonsordninger for flerlingfamiliene, gjennom lengre permisjon som kan tas ut samtidig med to voksne hjemme, ved å gi familier som får trillinger eller flere dobbel fødselspermisjon og ved å gi to uker fri ved fødsel per fødte barn. Også familier som adopterer søsken bør få styrkede rettigheter.
• Bedre fordelt foreldrepermisjon. Vi vil ha en tredelt foreldrepermisjonsordning med 14 ukers kvote til både mor og far/medmor, og den øvrige foreldrepengeperioden til fri fordeling mellom foreldrene.

DISSENS 24: Et mindretall bestående av Hagen, Eidsvoll og Maurseth vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Ha en todelt foreldrepermisjonsordning, der de tre ukene før fødsel holdes utenfor todelingen.

• Ha en mer fleksibel foreldrepermisjon ved å gi mulighet til å ta ut permisjon med 90 prosent lønn i tillegg til dagens ordninger med 80 og 100 prosent lønn.
• Sikre kvinner med premature barn rett til sykemelding i stedet for permisjon frem til termintidspunktet.
• Innføre en ventestønad. Avskaffe kontantstøtten og bruke pengene til en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass.
• Utrede om barn som har flere enn to omsorgspersoner også skal kunne ha flere enn to juridiske foreldre.

 

Barnevern

Alle barn i Norge er vårt felles ansvar. Det må derfor også være et mål for samfunnet å sørge for at ingen vokser opp med vold eller omsorgssvikt. Barnevernet trenger nok tid og ressurser til å følge opp familier i en vanskelig livssituasjon. Barn skal være barnevernets viktigste samarbeidspartner. Barn skal få delta i alle beslutninger om deres liv.

SV vil:

• Innføre en veiledende bemanningsnorm for den kommunale førstelinjetjenesten i barnevernet.
• At barns behov skal styre barnevernets innsats. Vi må sikre at barn blir hørt tidlig i barnevernssaker.
• Sette i gang forpliktende samarbeid mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. SV vil opprette felles behandlingsinstitusjoner.
• At kommunenes egenbetaling av statlige barnevernstiltak og fosterhjem skal være lik uavhengig av tiltaksform, for å sikre at barnets behov, ikke kommunale økonomiske prioriteringer, styrer.
• At barnevernsinstitusjoner ikke skal drives av kommersielle aktører. Eksisterende kommersielle avtaler skal fases ut. Ved nye avtaler skal institusjoner drives av offentlige eller ideelle aktører.
• At barna skal være barnevernets viktigste samarbeidspartner. Barna skal få delta i alle beslutninger om deres liv.
• Sikre barna. Informasjonen de gir fra seg skal kun formidles videre i samarbeid med barnet.

 

Ingen profitt på velferd

Skattepengene skal gå til velferd, ikke til profitt i private selskaper. Når velferden privatiseres eller gjøres om til et marked, blir det vanskeligere for demokratiet å styre tjenestene, og penger flyttes fra fellesskapet til private lommer.

Når private skal tjene penger på velferd, går det ofte ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte. Mange av de ansatte i velferdstjenestene har i utgangspunktet lave lønninger og ugunstige arbeidstider, og samfunnet må sørge for at de verdsettes mer, ikke mindre. Derfor mener SV at det først og fremst er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge.

SV vil:

• Arbeide mot profitt på velferdstjenester.
• Stanse all profitt innen alle velferdstjenester som er finansiert eller delfinansiert av det offentlige. Det det er påkrevd, vil SV innføre en regel om at man kun kan ta ut en begrenset profitt på investert kapital, og ikke av offentlige tilskudd eller egenbetalinger.
• At all bruk av kommersielle konsulentselskap i staten revurderes.
• Erstatte anbudsordningene i velferden med langvarige driftsavtaler og avvikle bruk av aktører med profittmotiv.

 

Ungdom

Unge mennesker skal vokse opp med visshet og trygghet om at de har rett til utdanning og jobb, og muligheten til å skaffe seg bolig. Det er også i samfunnets interesse at flest mulig deltar i fellesskapet og har en jobb de liker og kan leve av. Ungdom som faller utenom tidlig, får svekket livskvalitet og koster dessuten samfunnet dyrt. SV vil gi ungdom større garantier for muligheten til å delta i fellesskapet og arbeidslivet. Unge mennesker i Norge skal også ha rett til å være den de ønsker å være, men mange ungdommer opplever i dag kroppspress og prestasjonsjag. Vi må sørge for at unge er godt opplyst om helsespørsmål.

SV vil:

• Ha skolehelsetjeneste tilgjengelig for alle elever. Vi vil lovfeste elevenes rett til helsesøster.
• Ha reklamefrie områder. Kjøpepresset følger oss overalt. Det skal finnes friområder fra presset, også i byer og tettsteder. Alle skoler skal være reklamefrie.
• Ha grenserespektering, grensesetting og selvforsvarskurs inn i skolen. Nesten en av ti kvinner utsettes for voldtekt i løpet av livet.
• Ha en ungdomsgaranti med rett til arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet 90 dager for unge under 25 år. Gode og individuelt vurderte og tilpassede opplegg for hver enkelt, tilgang til nødvendige tiltak og helsehjelp, avgjør manges mulighet til å komme i arbeid.
• At alle unge skal kunne få seg et hjem. Førstegangskjøpere skal sikres billigere lån. Det skal være rimelige kvalitetsboliger til leie for de som trenger det, inkludert ordninger for leie til eie som gjør leid bolig til eid bolig på sikt.
• Ha lavterskel fritidstilbud for ungdom. Ungdom skal ha tilgang på lokaler der de kan bedrive fritidsaktiviteter på egne premisser uavhengig av bakgrunn.
• Jobbe for helsestasjonstilbud for ungdom over hele landet.

 

Helse og omsorg

Vi skal være trygge på at helsetjenestene er der når vi trenger dem. Selv om Norge har et svært kompetent helsevesen, gjør byråkratisering og kommersialisering helsetjenestene våre dårligere. Hensynet til folk må alltid komme før hensynet til byråkrati og økonomisystemer.

Vi trenger en helhetlig og sterk faglig helsetjeneste som når folk der de bor. Samordningen mellom nivåer og systemer må bli mye bedre enn i dag, og vi må forhindre byråkratisering og bruke teknologiske muligheter. SV vil bruke mer penger på folkehelsearbeid, forebygging og behandling, og mindre på byråkrati.

 

Sykehus

Alle skal være trygge på at vi får hjelp om vi eller noen i familien vår blir syke eller skadet. Derfor må det alltid finnes gode helsetjenester i nærheten. Mange steder i landet flyttes sykehustilbud bort fra der folk bor, lokalsykehusene bygges ned, og mange pasienter blir kasteballer mellom stat og kommune. SV vil ha gode fagmiljøer på alle sykehus og akuttfunksjoner over hele landet. Noen tilbud finnes det få av i landet fordi de er svært krevende og spesialiserte, men faglig nødvendig sentralisering trenger ikke utelukkende å skje gjennom flytting til storbyene.

SV vil:

• Innføre en tillitsreform for mer kvalitet og mindre byråkrati i sykehusene. De ansatte må ha tid og handlingsrom til å bruke sin kompetanse.
• Innføre en sykehusreform som styrker sykehusene over hele landet. I stedet for å sentralisere til de få, vil vi bruke hele landet. Bedriftsaktige helseforetak må erstattes med normal offentlig drift. Det må være politisk ansvar for beslutningene som tas i Helse-Norge både lokalt og sentralt.
• Ha en økonomistyring som fremmer helse, sykehus er ikke butikk. Vi vil avvikle stykkprisfinansiering og finansieringsløsninger som skaper kunstige markedsløsninger eller ikke setter bedre helse og behandling først.
• Ha god fødselsomsorg. Fødselsomsorgen bygges ned mange steder, og sykehus planlegger at nye familier skal raskt ut. Stress for utskrivning og dårlig utbygd tilbud i kommunene er skadelig for barn og nye familier.
• Trygge arbeidsforholdene og verne om kollektive arbeidsbetingelser. Nok ansatte på jobb og, i hele, trygge og faste stillinger er viktig for å få best mulig helsetjenester og for å sikre framtidig rekruttering.
• Utvikle framtidens behandlingsformer. Norsk helsevesen må flyttes til fronten av utvikling, både for å sikre egne innbyggere best mulig, men også for å utvikle behandlingsmuligheter andre land kan ha nytte av. Gå gjennom alle rutiner for godkjenning av nye metoder og medisiner for å sikre raskere tilgang for pasientene.
• Utvikle spesialisert rehabilitering med lavere egenandeler. Det er ikke nok å reparere skaden eller redde livet, folk trenger hjelp til å fungere i hverdag og arbeidsliv etterpå. Kronikere og personer med livslange diagnoser må sikres god habilitering og rehabilitering. Kommunene kan ikke gi et fullgodt rehabiliteringstilbud alene.
• Ha trygge ambulansetjenester. Ambulansetjenestene blir stadig mer avanserte. Det er viktig å fortsette kompetanseutviklingen i tjenesten samtidig som man sikrer god tilgjengelighet over hele landet. Det forutsetter et godt helikopter og flytilbud i ambulansetjenesten.
• Lage et helhetlig helsevesen. Mennesker må ikke være kasteballer mellom kommunehelsetjeneste og sykehus. Samhandlingsreformen må forbedres for å hindre at systemsvakheter fører til dårligere helse og skader.
• Sikre et godt lokalsykehustilbud i hele landet. Trygghet og helse skal ikke avhenge av hvor du bor.
• Avvikle stykkprisfinansieringen i helsevesenet.

 

Rettferdig tilgang på helsehjelp

Alle skal ha rett til skikkelig helsehjelp, uavhengig av hvor vi bor, hvor mye vi tjener og hvem vi er. SV vil bekjempe de urettferdige helseforskjellene. Kommunene og primærhelsetjenesten har sterk betydning og ansvar for det daglige helsetilbudet til alle. SV vil jobbe for at finansieringssystemene sikrer god primærhelsetjeneste.

SV vil:

• Ha gratis helsehjelp for alle barn. Foreldre skal aldri måtte droppe nødvendig helsehjelp til ungene fordi pengene ikke strekker til. Egenandelene for barn må bort.
• Styrke helsestasjonene. Helsestasjonene er viktige både for gravide, barn og familier. Øremerking er nødvendig for å sørge for at statlige penger blir brukt på helsesøstre og jordmødre. Finansieringen av kommunalt ansatte jordmødre må evalueres for å hindre at jordmortjenesten nedprioriteres.
• Prioritere offentlig i stedet for kommersielt. Det offentlige må bygge ut de nødvendige helsetjenestene i egen regi.
• Opprettholde den statlige finansieringen av sykestuer.
• Gi hjelp til å finne frem. Hjelpen til å finne frem til best mulig helsehjelp er for dårlig. Fastleger og sykehus må få plikt til å finne riktig og raskest behandling sammen med den som trenger helsehjelp. Pasient- og brukerombudene og pasientorganisasjonene må styrkes.
• Sørge for at ingen mennesker er ulovlige. Såkalt papirløse og andre som oppholder seg irregulært i Norge må ha tilgang på grunnleggende helsetjenester, både for å trygge den enkelte og for å beskytte samfunnet mot smittelommer.
• Sikre tilgang på helsehjelp og behandling for kronikere. Mange kronisk syke har store kostnader som følge av sykdommen. Det er et offentlig ansvar å jevne ut forskjeller, egenandeler må holdes nede.
• Evaluere fastlegeordningen for å sjekke om ordningen fungerer godt nok, bl.a. om elementer som forebygging og oppsøkende virksomhet overfor eldre ivaretas på en fullgod måte.

DISSENS 25: Et mindretall bestående av Sangtarash og Sakariassen vil legge til punktet under:

• Innføre mulighet til aktiv dødshjelp. Med strenge retningslinjer og kun i spesielle tilfeller vil vi innføre rett til aktiv dødshjelp. Med reservasjonsrett for helsepersonell fra å utføre behandlingen.

 

Tannhelse

I dag kvier mange nordmenn seg for å gå til tannlegen, ikke bare av frykt for hull i tennene, men også av frykt for utgiftene. Tennene er en viktig del av helsen vår, og SV vil at tannhelsetjenestene skal dekkes av folketrygden, slik andre helseutgifter gjør.

SV vil:

• Bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten slik at flere voksne kan få behandling i offentlig regi.
• At tannhelse skal bli en del av folketrygden. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2500 kr etter statlig fastsatte takster.
• Styrke tilsynet for å unngå overbehandling.
• Utvide gratis tannhelse til fylte 20 år.

 

Legemidler

Det skal aldri mangle tilgang på medisiner i Norge. Vi må kreve av legemiddelindustrien at samfunnets sikkerhet må gå foran det å tjene penger på kort sikt. Dette må bringes under bedre kontroll. For å sikre befolkningen god tilgang til medisiner og nødvendig veiledning i bruken av dem, trenger vi faglig sterke apoteker som ikke er avhengige av å selge andre varer for å drive lønnsomt. Folk skal ha tillit til apotekene som del av helsevesenet.

SV vil:

• Gjennomføre en større apotekutredning, for å se på apotekene og industriens rolle. SV vil vurdere å forby vertikal integrering av apotekbransjen. Det er problematisk at legemiddelindustrien eier sine egne utsalgssteder.
• Innføre lagerplikt for livsviktige medisiner.
• Utrede behovet for nasjonal produksjonskapasitet for enkelte legemidler og vaksiner.
• Trygge tilgangen på medisin. Medisintilgangen er prisgitt kommersielle aktører. Det er stadig mangel på viktige medisiner i Norge, situasjonene blir mer og mer alvorlige.
• At Norge skal være en internasjonal pådriver for fattige lands tilgang på patentert medisin.
• At Norge skal gå foran for internasjonale initiativ for å bringe den usikre legemiddelsituasjonen under kontroll.
• Stoppe markedsføring av behandlingsformer, som antyder å ha effekt mot ulike lidelser uten at effekten er dokumentert. Innføre tydelig merking av slike produkter. Fjerne apotekenes plikt til å føre homeopatiske midler.

 

Rusomsorg

SV vil styrke innsatsen mot rusavhengighet. Forebygging av rusavhengighet dreier seg om mer enn ruspolitikk alene, og den viktigste forebyggingen gjøres hvis vi sikrer barn og unge en god oppvekst og styrker innsatsen for bedre psykisk helse. Høy sysselsetting, et tilgjengelig boligmarked og alt som kan bedre den enkeltes livskvalitet, er faktorer som kan begrense omfanget av rusavhengighet. Vi trenger både gode behandlingsmetoder og skadereduserende og livreddende tiltak. Mange vil likevel aldri bli helt rusfrie. Rusomsorg handler også om å bedre helsetilstanden for de mest utsatte gruppene slik at de er bedre rustet til å bli kvitt rusavhengigheten.

SV vil:

• Sikre trygghet for helse. Alle trenger et godt sted å bo. Stabilitet i livet kan gi tryggheten som skal til for at rusbehandling skal lykkes, og for at liv skal bli bedre. Et trygt sted å bo, også før behandling, og med god oppfølging er avgjørende for en helhetlig rusomsorg.
• Bevare vinmonopolet som eneaktør i salg.
• Føre en avgifts- og skjenkepolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader. Legge til rette for styrket kontroll med de som selger alkohol.
• Ha brukersteder som fungerer. Dagens sprøyterom må utvides til å bli brukersteder, uten store begrensninger på hva som kan brukes og hvordan. Skadereduksjon og helse skal styre tilbudet. Vi vil hente lærdom fra andre europeiske land med vellykkede tiltak for de tyngste brukerne, som Sveits og Portugal.
• Ha en åpen politikk for behandling. De legemidlene som fungerer for den enkelte må kunne brukes uten at det gjøres til et politisk spørsmål.
• Lage behandlingstilbud som er tilgjengelige. Det er viktig at tilbud om avrusning eller behandling er tilgjengelig for folk. Avbrudd i behandling må unngås. Også i rusomsorgen må det satses på flere brukerstyrte plasser der folk kan skrive seg selv inn.
• Ha en full gjennomgang av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR), for å sikre at den sosialfaglige hjelpen blir sterkere, og for å gjøre programmet mer fleksibelt og åpent for de som bruker det. LAR må jobbe sterkere for å hjelpe folk til å komme seg ut av programmet.
• Ha flere langsiktige programmer for å komme ut av rus. Det må i større grad være mulig å delta i langvarige programmer, som også følger opp så lenge det er nødvendig etter behandling. Ettervern må alltid være del av behandlingsløpet, og må inkluderes i de tilfellene ikke-offentlige er ansvarlig.
• Sette inn ressurser for å bryte spredningen av Hepatitt C.
• Styrke innsatsen med skadereduserende tiltak, som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold, særlig i de store byene.

 

Psykisk helse

Mange opplever psykiske problemer i løpet av livet, og det kan være en stor belastning. Psykiske lidelser er komplekse, arter seg ulikt og har mange årsaker. Psykiske lidelser kan føre til nedsatt livskvalitet, uførhet og fattigdom. Dårlig livskvalitet og fattigdom kan også forverre den psykiske helsetilstanden. Vi må derfor både gjennomføre tiltak for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tiltak innenfor alt fra arbeidsliv og oppvekst til rusforebygging. SV vil at helsetilbudet for de med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet for øvrig.

SV vil:

• Redusere ventetiden for behandling av psykisk helse. Alle skal få dato og tid for hjelp innen en uke etter de har fått henvisning.
• Ha mer oppsøkende og nær hjelp. Mange klarer ikke dra til behandlingsstedet. Gjennom en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, og ressurser til omreisende psykiske tjenester kan vi styrke det nære tilbudet.
• Ha individuell behandling ved innføring av en forløpsgaranti. Psykiske plager og sykdom varierer fra person til person, også innenfor samme diagnose. Alle bør behandles individuelt, ikke i standardiserte pakkeforløp. Det må legges til rette for medikamentfrie behandlinger.
• Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.
• Bygge støttegrupper og brukerstyrte tjenester lokalt. Lavterskeltilbud forebygger problemer og hjelper folk å bli friske. Fordi de er gratis sikrer de lik rett til god helse uavhengig av inntekt.
• Ha spesialisert behandling for de som trenger det. De siste årene har mange viktige tilbud for svært syke mennesker blitt redusert eller lagt ned. Ikke all sykdom passer dagtilbud, vi trenger fortsatt spesialiserte avdelinger der folk kan innlegges.
• At flere skal kunne jobbe. Vi må intensivere arbeidet med å gi flere med psykiske lidelser den støtten de trenger for å komme seg ut i arbeid.
• Legge til rette for medikamentfrie behandlingsforløp.
• Innføre en kommunal opptrappingsplan for utbygging av psykisk helsetilbud.

 

Akuttpsykiatrien

Mennesker med behov for akuttpsykiatrisk helsehjelp skal få rask hjelp. Vi må ha et tilbud som sikrer at ingen blir kasteballer i systemet, men som gjør det enkelt å vite hvem vi skal kontakte når vi trenger hjelp. Henvisninger i psykiatrien tar lang tid, og vi trenger mye bedre informasjon om rettigheter og muligheter for mennesker som trenger akuttpsykiatrisk hjelp.

SV vil:

• Ha en åpen telefon hvor trengende kan komme til riktig sted og få hjelp umiddelbart.
• At fastlegene skal følge opp frem til pasienten har fått hjelp og blir tatt hånd om. Slik det er i dag ender mange opp som kasteballer, og må bruke krefter man ikke har på å få skikkelig hjelp.
• Sikre tidlig hjelp. Kommunene skal ha en grense på 4 timer før det utløses hjelp.
• Utvide ordningen med brukerstyrte senger. Poenget med brukerstyrte senger er at pasienten selv skal få større innsikt, kontroll og mestring rundt forløp og faser i egen rehabiliteringsprosess.
• At alle storbyer skal ha et akuttpsykiatrisk legevaktstilbud.
• Minimere bruken av tvang. Opplæringstilbud og støtteordninger for å minske bruken av tvang.
• Sikre akuttpsykiatrien for de som trenger den. Ingen pasienter må sendes til kommunehelsetjenesten før de er stabilisert.

 

Eldreomsorg

Det skal være godt å bli gammel. Alle eldre skal være trygge på at de skal få en god alderdom uavhengig av hvor spreke de er, hvilke ønsker de har for livet sitt, hvor de bor eller hvilket behov de har for omsorgstjenester. En god eldrepolitikk legger til rette for aktive og trygge liv der de eldre får bestemme over livet sitt. Eldre som har omsorgsbehov, men ønsker å bo hjemme, skal ha medbestemmelse i hvordan omsorgsbehovene blir dekket. Eldre som ønsker og trenger sykehjemsplass, skal være trygge på at de får gode liv, mottar tjenester med kvalitet og har faglig sterke ansatte rundt seg, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet eller hvor det ligger.

SV vil:

• Tilrettelegge for deltakelse i arbeidslivet. Eldre som ønsker å jobbe skal ha mulighet å delta lenger i arbeidslivet.
• Gi tid og tillit til tjenestene. Tillitsreform som fjerner stoppeklokkeomsorg og gjør mennesker i stand til å ha innflytelse over eget liv. Reformen skal legge til rette for samarbeid mellom tjenestebruker og tjenesteyter.
• Sikre nok sykehjemsplasser. En trygg alderdom er vissheten om at sykehjem eller omsorgsbolig er på plass ved behov.
• Ha nasjonale regler for bemanningsnorm og gode ordninger. Bemanningsnorm er grunnleggende for å sikre at menneskerettigheter og verdighet ivaretas i omsorgen.
• Ha en satsing på velferdsteknologi. Enkle teknologiske løsninger gjør det lett å komme i kontakt med helsepersonell, få umiddelbar hjelp og følge med på egen helse.
• At det skal bygges egnede eldrekollektiver, hvor eldre kan finne trygghet i fellesskap.
• Sørge for tilbud om hjemmebesøk til alle. Mange eldre bor alene, noe som gjør det vanskelig å finne ut hvilke muligheter og behov den enkelte har. En løsning for å ivareta eldres trygghet og forebygging av ensomhet og isolasjon er innføring av en ordning der alle eldre tilbys hjemmebesøk det året de fyller 75 år.
• Ha et krafttak for å sikre nok helsearbeidere. Kvalifiserte helsearbeidere innenfor eldreomsorg er avgjørende for tjenestenes kvalitet. En av de store utfordringene for framtidens omsorg er å rekruttere, og beholde, nok kvalifiserte helsearbeidere.
• La eldre bestemme mer selv. Enten du mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon bør du selv få styre din egen hverdag.
• At eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger. Kommunene må legge til rette for at eldre som ønsker det skal ha mulighet til å bo hjemme, og motta gode hjemmetjenester.
• Jobbe for god rådgivning for alderdommen. For mange eldre kan steget ut av arbeidslivet, og over i pensjon, være utrygt og uoversiktlig. Gode offentlig finansierte rådgivningstjenester kan gi tryggere liv.
• At omsorgsboliger og sykehjem er tilgjengelige når det trengs. Viktig for en trygg alderdom er vissheten om at sykehjem eller omsorgsbolig er på plass når behovet krever det. Norge må bygge tilstrekkelig, ha nasjonale regler for trygg og god bemanning. Statlige støtteordninger til heldøgns omsorg er ikke til for politikere som vil klippe snorer, pengene må også kunne brukes til nødvendig oppussing og modernisering.
• Opprette et nasjonalt eldreombud.
  

 

Kultur og idrett

Kultur og idrett har en stor egenverdi, og SV ønsker en mangfoldig og inkluderende kultur- og idrettspolitikken. Offentlige midler må brukes på å fremme kultur som ikke kan finansieres av markedet alene. SV jobber for et rikt og bredt kulturliv, der alle som vil, får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har. En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.

 

Kultur

Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle i debatt og meningsdannelse. På samme måte trenger vi et stort mediemangfold og frie medier. I et demokrati trenger vi medier for alle og medier som utfordrer autoriteter.

SV vil:

• Fortsette Kulturløftet. SV vil at minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.
• Digitalisere for kulturen, ikke markedet. SV vil sikre at alle som produserer kultur har rettigheter til eget innhold. SV vil innføre en særlig bestemmelse i åndsverksloven om vederlag, og at urimelige avtaler kan tilsidesettes.
• Verne om ytrings- og pressefriheten. SV vil sikre at midler tildeles kulturproduksjon ut fra kunstfaglige vurderinger og uavhengig av politiske føringer, og at det offentlige tar et større ansvar for å sikre mediemangfoldet i møte med hardere internasjonal konkurranse og fallende annonseinntekter.
• Ta initiativ til en ny kulturmelding i perioden. En ny kulturmelding bør inkludere en gjennomgang av oppgavene til Kulturrådet, og de kulturpolitiske konsekvensene av et nytt regionalt forvaltningsnivå.

 

Biblioteker, litteratur og språk

Bibliotekene gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Bibliotekene har vært med på å bygge opp landet vårt som kunnskaps- og kulturnasjon. I internettalderen har bibliotekene også fått en ny betydning, som portaler og kvalifiserte veivisere i den nye informasjonsoverfloden. Bibliotekene har også utviklet seg til å bli enda viktigere som fysiske møtesteder og som lokale kulturbygg for folk i alle generasjoner og med alle bakgrunner. Fordi bibliotekene er gratis og for alle, er de demokratiske og inkluderende arenaer for kunnskap og debatt, og gir alle tilgang på litteratur.

SV vil:

• Løfte bibliotekene. SV vil gjennomføre et nasjonalt biblioteksløft, med en nasjonal strategi for folkebibliotekene, økte bevilgninger til kommunenes bibliotekdrift og et kompetanseløft for bibliotekansatte. Biblioteker bør ha åpningstider som muliggjør tilgang også utenom ordinær arbeidstid.
• Ivareta norsk språk og litteratur. Styrke innkjøpsordningen, innføre en boklov med fastpris for bøker, utfordre vertikal eiermakt i bokbransjen.
• Sikre begge målformer. Norsk er et lite språkområde som trenger et ekstra vern.
• Sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk. Støtten til produksjon og oversettelse av litteratur på samiske språk og kvensk skal økes.
• Ivareta språket og litteraturen. SV vil styrke innkjøpsordningen, innføre en boklov som sikrer fastprissystemet på bøker, og hindre at vertikal eiermakt i bokbransjen reduserer mangfoldet.
• Digitalisere. SV vil sikre bred tilgang til både tradisjonelle bøker, lydbøker og e-bøker på bibliotekene.
• Inkludere alle. Litteratur på minoritetsspråk som er representert i lokalmiljøet skal være tilgjengelig i bibliotekene.
• Styrke skolebibliotekene. SV vil innføre en egen skolebiblioteklov som sikrer bemanning og en minstestandard for skolebibliotek.

 

Kultur hele livet

Kulturskolene utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet og bidrar til økt livskvalitet for den enkelte. Alle barn skal ha muligheten til å drive med kulturaktiviteter i sitt oppvekstmiljø. Skolens viktige rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier handler også om å tilby barn og unge møter med ulike kunstarter. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidens arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Kultur gir opplevelser og livskvalitet gjennom hele livet. Vi må legge til rette for god tilgang både til kulturelle opplevelser og kulturell egenaktivitet i alle livsfaser, også for eldre.

SV vil:

• Tilby kulturskole for alle. Øke rammene til kulturskolen slik at flere får et tilbud, og gjeninnføre makspris på kulturskoleplass. SV vil ha noen gruppetilbud som er åpne for alle, og flere lavterskeltilbud.
• Trygge kulturskolen som arbeidsplass. Kulturskolen bør ha faglig kompetente ansatte i hele og faste stillinger så vidt det er mulig.
• Innføre kulturskoletimen, så alle elever som ønsker det kan få god undervisning i teater, dans, kunst eller musikk på skolen.
• Få kunsten inn i skolen. Øke skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur og gjøre de humanistiske fagene til en sentral del av hele utdanningsløpet.
• Øke kompetansen i kulturskolen. Tilby tilrettelagt PPU-utdanning for kulturskolelærere.
• Videreutvikle den kulturelle skolesekken, bæremeisen og spaserstokken. Ordningene bringer profesjonell kunst av høy kvalitet til barn og eldre over hele landet. SV vil øke bevilgningene og bruke deler av midlene til transport. For å sikre kvaliteten trengs kompetanse- og utviklingsarenaer for bedre samarbeid mellom institusjonene og kunstnerne.

 

Kunstnerøkonomi, arbeidsvilkår og opphavsrett

Kunstnere er en yrkesgruppe som er jevnt over dårlig betalt. SVs mål er at kunstnere skal ha gode vilkår og rettigheter. Et rikt kulturliv betinges av økonomisk uavhengige kunstnere. Kunstnerne fortjener samme type respekt som alle andre yrkesgrupper i Norge. De skal få betalt for arbeidet de utfører, og ha sosiale rettigheter på linje med andre. Derfor går SV inn for en kunstnerøkonomipakke.

For kunstnere og deres organisasjoner er det stadig vanskeligere å orientere seg i avtaleverk og forretningsmodeller. Innsyn er dermed avgjørende for å kunne forhandle seg til best mulig avtaler.

SV vil sikre opphavsretten i en tid hvor digitalisering utfordrer juss og rettigheter. De som skaper åndsverk, skal få rimelig betalt for bruken av sine verk, men opphavsretten er også viktig fordi den er en viktig kilde til nyskaping. Vi skal hegne like godt om det som er skapt, som det som skal skapes.

SV vil:

• Gi kunstnere gode arbeidsvilkår og rettigheter. Det er uakseptabelt at inntekten til kunstnere faller og at gratisarbeid er blitt vanlig. Det offentlige skal sikre gode levekår for kunstnere. SV vil styrke kunstnerstipendene, øke antallet arbeidsstipender og regulere de opp til 50 prosent av en gjennomsnittlig heltidsinntekt. SV vil utrede gode pensjonsløsninger og rettigheter i NAV for kunstnere.
• Gi kunstnere roen som trengs. Flere kunstnergrupper skal kunne levere forenklede næringsoppgaver, MVA-rapporteringen for kunstnere skal forenkles, og nye bestemmelser skal sikre rett til rimelig vederlag og beskyttelse mot urimelige avtaler om åndsverk. SV vil innføre minstefradrag for selvstendig næringsdrivende kunstnere.
• Gi kunstnere rimelige vilkår. SV vil kjempe for et rimelighetsprinsipp i avtaler om vederlag til de som skaper kunsten. Et rimelig vederlag kan ikke være «til evig tid» eller «uavhengig av distribusjonsplattform». SV sier nei til avtaler som fører til overdragelse av rettigheter til evig tid. Kunstneren skal ha mulighet til å kontrollere sitt kunstneriske virke selv, og må ha retten til rimelig betaling for sine verk og bruken av dem.
• Sikre kunstnerinntekter i den digitale overgangen. Norske musikere, komponister og tekstforfattere skal sikres rimelige vederlag og inntekter i overgangen fra FM til DAB.
• Ta skatten hjem. Der inntekten fra kunst og kulturproduksjon blir generert, skal den beskattes – uavhengig av plattform.
• Bidra til nyskaping. Distribusjonsaktører skal forpliktes til å reinvestere en andel av sin omsetning til nyproduksjon.
• Foreslå en teknologinøytral åndsverklov. En slik lov vil være et viktig verktøy både for å sikre brukerne god og lovlig tilgang til kulturuttrykk, og for å sikre rimelige vederlag for kunstnerne. SV vil innføre en særlig bestemmelse i åndsverkloven om ufravikelig rett til rimelig vederlag, og at urimelige avtaler kan tilsidesettes.
• Gi kulturnæringene rammene som trengs. Demokratiet skal sikre gode rammevilkår for kulturnæringene, og sikre et mangfold og frihet i kunsten. SV vil kreve rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere når det gis offentlig støtte, og skape mer langsiktige rammevilkår for aktører, festivaler og kulturarrangement. Flere beslutninger om støtte må gjøres nærmere aktørene som søker.
• Løse opp kommunens forpliktelser til å følge statlige bevilgninger til kultur.
• Skaffe lokaler. SV vil forplikte kommunene til å sikre at kunstnere og kulturnæringen og frivilligheten har rimelige lokaler til rådighet.
• Bidra til eksport. SV vil øke Utenriksdepartementets eksportstøtte for kunst og kultur.

 

Museer, visuell kunst og kulturminner

Kulturminner og museer er stedene der hver ny generasjon møter historien om oss alle og kan forstå mer om hvem vi er. Vår egen tids kunst forteller hvem vi er nå, og tegner bildet av hvem vi kan bli. Historien og kunsten vår skal være tilgjengelig for alle.

SV vil:

• Gjøre museumsbesøk gratis for barn og unge.
• Bevare kulturminnene og kunstverk i offentlig eie for ettertiden. SV ønsker et kulturminneløft, etter mønster av Kulturløftet. Etterslepet på vedlikehold skal tas igjen innen 2025.
• Større deler av museenes samlinger skal digitaliseres og gjøres tilgjengelige for allmennheten. SV vil styrke formidlingen av folkemusikk, kirkemusikk, tradisjonsdans og tradisjonshåndverk med digitale hjelpemidler.
• Sikre de små og verneverdige håndverksfagene.
• Gjøre kunsten synlig. De regionale (kunst)museene, kunstsentrene, kunsthallene og kunstforeningene skal utvikles som visnings- og formidlingssteder for visuell kunst.
• Sikre hele historien. Støtten til museene som dokumenterer nasjonale minoriteters historie skal styrkes.
• Sikre tilgang. Bedre kunstneres mulighet til å stille ut sine verk, blant annet gjennom tilskudd til kunstnerstyrte gallerier og til forberedelser av utstillinger.
• Styrke samlingene av billedkunst. Sørge for en helhetlig, nasjonal innkjøpsordning for billedkunst.
• Øke budsjettene for innkjøp at samtidskunst. Særlig vil SV ha fokus på unge kunstnerskap og påfyll av verk fra sentrale kvinnelige kunstnere.
• Øke tilskuddene som gis for arrangørvirksomhet for- og gjennomføring av lokale kulturarrangement som bestillinger av komposisjoner, manus og innleie av kunstneriske roller og bistand ved lokale musikk-/teater-/kulturarrangement.

 

En sterk og selvstendig frivillighet

Frivilligheten er et viktig bidrag til norsk demokrati og lokalt kulturliv. SV vil gi frivilligheten forutsigbare rammebetingelser og stimulere til vekst og utvikling på frivillighetens egne premisser. Frivilligheten må få bruke mest mulig tid på aktivitetene og minst mulig på byråkrati. Frivilligheten er både viktig i seg selv og som supplement til det offentlige. Men den folkelige innsatsen må ikke bli en unnskyldning for å svekke det offentliges ansvar for et likeverdig tilbud til alle.

SV vil:

• Gi frivilligheten forutsigbare rammer. SV har et mål om en helhetlig frivillighetspolitikk med én overordnet, forpliktende avtale mellom regjeringen, kommunesektoren og frivillig sektor.
• Gi frivilligheten bedre mulighet til inntekt. SV vil forbedre skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.
• SV vil at frivillige lag og foreninger innen kultur og idrett skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering, gjennom styrkede tilskuddsordninger for nye og eksisterende aktiviteter.
• At barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på lokaler. Ofte må organisasjonene avlyse samlinger i mangel på sted å være. Kommunene skal være pliktig til å gi barne- og ungdomsorganisasjonene fri tilgang på skoler i helgene.
• Evaluere Grasrotandelen. Denne fordelingsmodellen var tenkt å skape bredde, og SV ønsker å utrede måloppnåelsen.

 

Idrett

Alle mennesker skal ha mulighet til å delta i idrett og være fysisk aktive gjennom hele livet. Fysisk aktivitet og idrett styrker den psykiske og fysiske helsen for den enkelte, og skaper samhold og glede for fellesskapet. Det er derfor viktig at alle har tilbud om fritidsaktiviteter og idrettstilbud uavhengig av økonomisk bakgrunn, klassetilhørighet og bosted. SV vil særlig styrke barne- og ungdomsidretten.

Idretten frambringer også toppidrettsutøvere, som kan være gode forbilder og kan skape store opplevelser for fellesskapet. Men den internasjonale toppidretten preges også av korrupsjon, doping og store pengesummer. SV vil at både toppidretten og grasrotnivået skal være frie for korrupsjon og doping. Vi vil gi gode rammevilkår for frivilligheten og sikre et godt idrettstilbud over hele landet. SV vil styrke innsatsen for en ren idrett som fremmer gode verdier.

SV vil:

• Sikre barn og unge tilgang til gratis idrettsaktiviteter. SV vil gi økonomisk støtte til lavterskeltilbud som åpne flerbrukshaller. Parker og turområder må oppgraderes med aktivitetsmuligheter, som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og liknende. Skolen skal sikre mer fysisk aktivitet gjennom heldagsskolen.
• Styrke idrettens rolle som kilde til samhold, utjevning og integrering. SV vil styrke samarbeidet idretten har med skoler, barnehager, helsevesen, NAV, asyl- og flyktningmottak og frivillighetssentralene.
• Ruste opp anlegg for alle. Likeverdige muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet må sikres i hele landet. Bruk av helse- og miljøskadelige materialer som resirkulert gummigranulat skal fases ut.
• Sikre at idretts- og kulturanlegg som bygges og anlegges med statlige tilskudd åpner for (delvis) fri bruk av fasiliteter uten høye krav til egenbetaling for grupperinger i lokalbefolkningen.
• Bidra til å ta idretten tilbake til folket. Norge skal vurdere å gå sammen med andre, frie land om å arrangere et offentlig finansiert og nøkternt verdensmesterskap i fotball utenfor FIFA-systemet dersom de grove menneskerettighetsbruddene i Qatar fortsetter.
• Fremme en ren idrett. Gode verdier og menneskeverd må være sentralt for norsk idrettspolitikk. Toppidretten må drives økonomisk og helsemessig forsvarlig, med nulltoleranse for doping.
• Sikre et godt idrettstilbud også til barn- og ungdom som ikke vil spesialisere seg eller satse i konkurranseidretten. SV vil være tydelige mot topping av lag for de yngre barna.
• Integrere. SV vil at frivillige idrettslag og -foreninger skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering, gjennom styrkede tilskuddsordninger for klubbene og tiltak for å gjøre disse bedre kjent. Tilskuddsordninger bør prioritere tiltak som kan vise til økt deltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier.

Friluftsliv

Friluftslivet har vært en innarbeidet del av kulturen i Norge i generasjoner, og allemannsretten er et viktig prinsipp i Norge. Friluftsliv er bra for folkehelsa og det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen.

SV vil:

• Grunnlovsfeste allemannsretten. Alle skal ha tilgang til friluftsopplevelser og norsk natur.
• Sikre tilgang til friluftsliv for alle. Funksjonshemmede skal ha god tilgang til friluftsområder i hele landet, friluftsliv skal ha en viktig rolle i integreringspolitikken, og skolen skal sikre at alle barn og unge får oppleve norsk friluftsliv og natur.
• Styrke økonomien til friluftslivet. SV vil sette av en større andel av spillemidlene til anlegg for friluftsformål og friluftstiltak for barn og unge, og øke støtten til friluftsorganisasjonene og friluftsrådene.
• Sikre tilgang til utstyr for alle. SV vil at alle kommuner skal ha en ordning for gratis utlån av turutstyr, i kommunal eller frivillig regi.
• Ruste opp friluftslivet. Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp, og turisthyttene skal gis forrang foran utbygging av private hytter i områder der hyttebygging må begrenses.

 

 

Næringspolitikk og ressursforvaltning

Norge er et land med rike ressurser, og ressursene tilhører fellesskapet og generasjonene etter oss. Vi har en unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv, med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk. Arbeidsplasser er grunnlaget for velferden vår. I Norge har mange jobber lenge kommet fra olje- og gassnæringen. Nå trenger vi et grønnere og mer sammensatt næringsliv med framtidsrettede og tryggere arbeidsplasser. Derfor vil SV kutte, vri og fornye. Vi vil kutte satsingene på petroleum, vri disse ressursene til fornybare nullutslippsnæringer, og fornye samfunnet i møte med raske teknologiske endringer. Skal vi sikre trygg matforsyning, må vi utnytte ressursene vi har til matproduksjon over hele landet. Forvalter vi ressursene i havet riktig, vil det både lønne seg for samfunnet, og bidra til bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

 

Fiskeri

Fisken og ressursene i havet er fornybare ressurser som skal gi oss mat, verdiskaping og levebrød i evig tid. Allemannseie av havet er under press, og retten til å fiske samles på stadig færre hender. SV ønsker at fellesskapet og ikke et fåtall mennesker skal eie de fornybare ressursene. Kvotene må fordeles på flere hender, og kystfiskerne må få muligheter til å levere fisk. Vi må også ta bedre vare på fiskeavfall og restprodukter, og sikre en bærekraftig fiskeripolitikk.

SV vil:

• Grunnlovsfeste at de viltlevende ressursene i havet tilhører folket og skal komme lokalbefolkningen til gode. I dag skjer det en privatisering og sentralisering av fiskeriressursene i Norge. Gjennom en grunnlovsfesting av disse prinsippene vil SV slå fast at det er folket som eier fisken.
• Sikre fiskernes rett til prisforhandling og Fiskesalgslagets enerett til å fastsette minstepris på fisken. Vi vil opprettholde Fiskesalgslagsloven.
• Kreve at leveringsplikten til landanlegg innfris eller at kvoten blir refordelt i lokalsamfunnet.
• At eierskap til fiskefartøy forbeholdes aktive fiskere. Aktivitetsplikten skal også gjelde for rederi.
• Endre trålstigen, og omdisponere trålkvoteandelen til en Folkekvote. Kvoten tildeles i en utlånsordning ut fra kriterier om at bosettelse i bygda og nærhet, sammen med kompetanse, gir etableringsrett. Tiltak som bidrar til generasjonsskifte skal prioriteres.
• Avvikle hjemmelslengdeordningen. Regulere fiskebåter og kvoter etter faktisk lengde.
• Hindre sammenslåing av kvoter, også for båter under 11 meter. Fisk fra kystflåten er grunnlag for verdiskaping i mange kystsamfunn.
• Bedre forvaltningen av fjordfiskebestander. Opprettholde krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene.
• Ha økt kvalitet ved levering. Det må utvikles en måleparameter for tildeling av ekstra kvoter.
• Styrke markedsarbeid, kommunikasjonsstrategier og forskning for å møte forbrukerkriterier i ulike markedssegment.
• Starte opp industrielle næringsparker langs kysten, hvor den enes avfall er den nestes ressurs. All fisk og restråstoffer skal bringes til land og utnyttes. Bidra til økt satsing på utvikling av ny småskala teknologi i hele næringskjeden.
• Innføre ressursregnskap. Kreve revisjonsplikt for fanget og levert fangst målt opp mot bearbeidet produkt. Alt fiskeavfall og restprodukter tas vare på for bruk i ny næringsvirksomhet.
• Innføre turistfiskekort for sjøfiske. Fiskekort skal gi oversikt over turistfiskets volum og geografiske fordeling. Det etableres lokal forvaltning som skal sørge for utarbeidelse av lokale regler for utøvelsen av turistfisket, fangstrapportering, oppsyn og etterfølgelse av regelbrudd mv.
• At «Forvaltning av fiskeressurser» etableres som egen næringsstrategi og videreutvikles sammen med globale samarbeidspartnere.
• Arbeide for reduserte klimagassutslipp fra fiskeflåten. Trålere slipper ut fire ganger så mye CO₂ per fangst som de minste kystbåtene. SV vil satse på kystflåten og en mer klimavennlig fiskeflåte.

 

Havbruk

Havbruk gir, og kan i framtiden også gi, Norge stor verdiskaping. Havet må være rent om vi skal skape varige verdier i havbruket. I dag ødelegges havmiljøet av lakselus og fôrtap, mens rømming fra oppdrettsanleggene truer villaksen. Oppdrettsnæringen må i større grad basere seg på fôr fra norske kilder. SV vil ha bedre styring med havbruket, stille strengere krav til miljø og bærekraft og beskytte villaksen.

SV vil:

• Kreve tiltak for redusert lokal forurensning fra oppdrettsanlegget. Styrke arbeidet med dyrking av næringsstoffer i kretsløp i og rundt oppdrettsanlegg.
• Stille strengere krav til rømmingsfrie anlegg i sjø og merking av fisken. Framtidas fiskeoppdrett må skje i lukkede anlegg.
• Intensivere forskningsinnsatsen for produksjon av mikroalger til fôr. Forbruk av fiskeolje og fiskemel må balanseres på et nivå som opprettholder marine biotoper og reduserer overfiske av viktige arter.
• Bidra til flere grønne konsesjoner for lukkede og havbaserte merder.

• At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige.

DISSENS 26: Et mindretall bestående av Wilkinson, Eidsvoll og Valen vil stryke punktet over.

• At konsesjonene skal falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.

 

Landbruk

Verdens landbruksproduksjon er i rask endring på grunn av både befolkningsvekst og klimaendringer. I en slik situasjon er det ekstra viktig at alle arealer som brukes til matproduksjon, ivaretas og ikke gror igjen. Dette gjelder også de norske jordbruksarealene. Samtidig er det også viktig å ha en nasjonal matberedskap for å kunne sikre forsyningen til folk og dyr i tilfelle akutte forsyningsproblemer.

SV vil opprettholde den norske modellen med landbruksproduksjon fra små og mellomstore bruk over hele landet, og bidra til at det norske landbruket kan dekke en større andel av det innenlandske forbruket i årene som kommer. Samtidig vil vi legge til rette for en mer miljøvennlig produksjonsform, lavere klimautslipp fra næringen og bedre dyrevelferd. I tillegg må vi være sikre på at også importert mat er produsert i trygge omgivelser og under akseptable forhold.

DISSENS 27: Et mindretall bestående av Kielland, Hagen og Olsen vil erstatte avsnittet over med følgende avsnitt:

SV vil bevare det norske landbruket. Norge skal produsere økologisk og miljøvennlig mat. Landbruket skal fortsatt bidra til spredt bosetting. I landbrukspolitikken vil SV prioritere små og mellomstore bruk. Landbruket er også viktig for beredskap. Norge skal kunne være selvforsynt med mat i nøds-, krise- og krigssituasjoner.

SV vil:

• Sikre inntektsutviklingen i landbruket. Rekruttering til næringen og at jordbruksarealene holdes i hevd er viktigste måleparametre.
• Arbeide for et sterkt norsk grensevern. Matproduksjon over hele landet skal ikke bli utkonkurrert av billig mat produsert under forhold langt under norsk standard for dyrevelferd og medisin- og giftbruk.

DISSENS 28: Et mindretall bestående av Maurseth vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Redusere tollsatser for import av mat fra fattige land.

 

• Videreføre ordningen med tollfri import fra de minst utviklede landene, og samtidig stille krav om at produksjonen er i tråd med FNs bærekraftmål.
• At all matjord skal vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheves ved bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Det skal kunne gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn.
• At der nedbygging er uunngåelig skal utbygger bære kostnadene og gjenopprette tapt matjordareal i forholdet 2:1. Statlig innsigelsesrett opprettholdes.

DISSENS 29: Et mindretall bestående av Maurseth, Valen og Wilkinson vil stryke punktet over.

• Videreføre ordningen der samvirkeorganisasjonene utøver markedsregulering.
• Legge til rette for økt norsk kornproduksjon på de arealene som er egnet for korn.
• At jordbruk må være forankret i landskap og naturressurser. Mat produsert på utmarksbeite skal premieres. Driftsulemper på grunn av små jordteiger, klimatiske forhold og veksttid jevnes ut via tilskudd. Økonomiske virkemidler må bidra til økt bruk av beitearealer og grovfôr og mindre bruk av kraftfôr. Tak for tilskudd gjeninnføres.
• Prioritere tilskudd som bidrar til økt økologisk produksjon og markedsadgang.

DISSENS 30: Et mindretall bestående av Valen vil stryke punktet over.

• Oppdatere gjødselforskriften. Bruke ny kunnskap om jord, jordorganismer og jordkultur med vekt på økologisering av landbruket og matjord i evighetsperspektiv.
• Opprette en statlig Jordbank. Matjord som går ut av drift kan legges inn i Jordbank for videre utleie og dyrking hvor også arronderingsmessige utfordringer med små jordteiger løses. Forby nydyrking av myr.
• Forvalte reindrift som en del av urbefolkningspolitikken. Igangsette tiltak for samspill mellom landbruk og reindrift og håndheving av beiteressurser i et kretsløpsperspektiv.
• Opprettholde bo- og driveplikten, konsesjonslovene og åsetesretten.
• Utnytte biogassen fra gårdsdriften bedre. Støtte jordbrukets klimasatsing, med klimarådgivning til hver bonde og støtte til større biogass- og gjødselanlegg.
• Ha et forbud mot genmodifiserte organismer i jordbruket.

DISSENS 31: Et mindretall bestående av Valen og Wilkinson vil stryke punktet over.

• Arbeide for at kvinner i større grad velger å bli gårdbrukere. Utvikle mentorordninger, bygge nettverk og utvikle teknologi som reduserer fysiske hindringer.
• Forby pelsdyroppdrett. Omstillingsmidler gjøres tilgjengelig.
• Innføre strengere krav til dyrevelferd, spesielt for fjørfeproduksjon.
• Innføre et kompetansebevis i landbruket tilsvarende agronomkompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse skal vektlegges som likeverdig.
• Ha økt satsing på forskning og utvikling både når det gjelder naturens ressurser, klimapåvirkning fra landbruket og hvordan maten påvirker vår helse.
• Vedta lov om god handelsskikk innen matvaresektoren.

 

Skog og utmarksressurser

SV vil sikre en bærekraftig bruk av skogen. I Norge er skogbruk og foredlingsindustri viktige næringer for mange bygdesamfunn. I tillegg er skogen fornybar, lagrer CO₂ og kan bidra til å erstatte fossil energi. SV vil bruke skogen slik at vi ivaretar naturmangfoldet, bevarer og skaper nye arbeidsplasser, og sikrer ressurstilgangen for framtiden.

SV vil:

• Utvikle regionale planer for planting av skog som klimapolitisk virkemiddel. Ved slik planting skal man sikre at man bruke lokale treslag som ikke reduserer naturmangfoldet og sørge for at plantingen ikke skjer på matjord.
• Ha økt aktivitet og hogst i skogen. Etablere tiltak som øker etterspørselen etter trevirke/langlevde produkter. Utvikle modeller for trebaserte bygg og økt bruk av tre som byggemateriale.
• Skape etterspørsel for bruk av biomasse til bioenergi og ulike energibærere. Initiere teknologiutvikling og etterspørsel for å utvikle markedet.
• Ha en ny treforedling. Øremerke forskningsmidler til foredling av tre med sikte på å styrke eksisterende næring, og anlegge ny treforedlingsindustri i Norge.
• Satse på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri hvor den enes avfall er den nestes ressursgrunnlag.
• Utvikle modeller for etablering av bioraffineri i tettsteder og mindre byer.

 

Mineraler

SV vil sørge for god balanse mellom ny utvikling av mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Norge er et fjelland rikt på mineraler. Det har gitt oss mange arbeidsplasser, men også store problemer med forurensning, blant annet med fjorddeponier. SV mener at langsiktig miljøforvaltning er viktig for mineralnæringen.

 

SV vil:

• Opprette et statlig mineralselskap. Et statlig eierselskap vil bidra i front gjennom utvikling av teknologi, ivaretakelse og utvikling av metoder i tråd med norske naturvernhensyn, og samtidig skape verdier og arbeidsplasser nasjonalt og lokalt.
• Gradere mineralene og uttak etter globale behov for utvikling av ny teknologi. De mest etterspurte mineralene for å bygge ny teknologi i tråd med Paris-avtalen skal ha prioritet.
• Stille strenge miljøkrav. SV vil stille krav om og gi støtte til forsknings- og utviklingsarbeid for å utnytte restråstoff i malmen i et kretsløp og utvikle metoder for rehabilitering etter gruvedrift. Det må stilles krav til fondsavsetning for opprydding før avvikling.
• Kartlegge mineralressursene i Norge, til lands og på sokkelen.
• Forby sjødeponi. SV vil innføre avgift på dumping av gruveavfall, og samtidig stille krav om resirkulering og gjenfylling.
• Satse på resirkulering og gjenbruk. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs som vi må ta vare på for framtidige generasjoner. Samtidig som vi utvinner nye mineraler må vi satse på høyest mulig grad av resirkulering og gjenbruk. Det igangsettes tiltak for å få oversikt over metallinnhold på gamle søppelfyllinger.

 

Nyskaping og gründere

Virksomhet basert på ny teknologi skaper framtidsrettede arbeidsplasser. Nyskaping skjer både i etablerte, store selskaper og gjennom etablering av nye virksomheter. Det krever at også vanlige folk får muligheten til å starte for seg. For å sikre flere nye arbeidsplasser må fellesskapet trå til og støtte nyskaping og gründervirksomhet

SV vil:

• Hjelpe utviklingen av ny teknologi ved å støtte nyskaping med risikokapital i den kritiske startfasen.
• Gjennomgå og spisse Innovasjon Norge, og innrette virkemiddelapparatet slik at viktige hensyn som klima- og miljøteknologi i større grad er en betingelse for statlig støtte.
• Støtte og foreslå forenklinger som gjør at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
• Støtte selvfinansierende tiltak som gjør at freelancere og selvstendig næringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere.

Delingsøkonomi

Gjennom de siste årene har ny teknologi satt fart i delingsøkonomien, der vi deler tingene vi eier med hverandre. At vi kjøper og produserer færre ting, er bra for både klimaet og for lommebøkene våre. Fellesskapet bør støtte opp om tiltak som gjør at vi benytter oss mer av delingstjenester.

SV vil:

• Støtte tiltak som kan styrke innslaget av ressursvennlig delingsøkonomi, og oppfordre folk til å benytte seg av delingstjenester.
• Opprette et offentlig senter for utvikling av ny delingsøkonomi.
• Støtte forskning på delingsøkonomi.

 

Formidlingsøkonomi

Noen bedrifter har brukt delingsteknologien for å formidle tjenester til salg. For eksempel for transport og overnatting. Teknologien for formidling av tjenester er et gode som kan spare klimaet og sikre folk økte inntekter. Samtidig må vi sørge for at aktører som benytter formidlingsøkonomien, opererer innenfor lover, regler og den norske modellen. SV vil ikke tillate uthuling av norsk lovverk, dårligere arbeidsforhold eller skattejuks. Vi er positive til aktører som betaler skatt og respekterer arbeidsrettigheter og norsk lovverk.

SV vil:

• Sikre god og nødvending regulering av formidlingsøkonomien, slik at bedriftene betaler skatt der tjenestene utføres og sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår.
• Skattlegge rettferdig. SV vil arbeide for innføring av et prinsipp om at transaksjoner knyttet til tjenestekjøp skattlegges fullt ut der tjenesten ytes.
• Pålegge formidlingsselskapene rapporteringsplikt på tredjemann, slik at skatteetaten har oversikt over omsettingen i Norge.
• Ha en full gjennomgang av rettigheter og lovverk tilknyttet freelancere for å sikre et trygt og anstendig arbeidsliv.

 

 

Justispolitikk og samfunnssikkerhet

Sammenlignet med mange andre land er Norge et trygt land å bo i. Likevel opplever mange kriminalitet og utrygghet, og terror kan ramme Norge som andre land.

Samfunnssikkerhet handler om å verne samfunnet mot hendelser som truer våre grunnleggende verdier og funksjoner eller setter liv og helse i fare. Vi må ha en oppdatert og samordnet beredskap for å møte uventede hendelser som terror og naturkatastrofer.

 

Rettssikkerhet

Likhet for loven er forutsetningen for en fri rettsstat. SV vil sikre flest mulig direkte tilgang på god og effektiv rettshjelp når de trenger det. Men vi har ikke alltid reell likhet for loven i dag, og mange mister rettighetene sine fordi de ikke er kjent med dem eller vet hvordan de kan fremme et krav. Advokathjelp er dyrt og forbeholdt de som kan betale for det. Inntektsgrensen for fri rettshjelp har stått stille i årevis, og mange rettsområder er unntatt ordningen.

SV vil:

• Ha førstelinjetjeneste for rettshjelp for å sikre alle tilgang på rettshjelp.
• At fri rettshjelp tilbys for flere rettsområder, heriblant sosial dumping, mobbing og på velferdsfeltet i tilknytning til NAV.
• Øke inntektsgrensen for fri rettshjelp og erstatte den med et progressivt egenandelssystem der faktisk betalingsevne avgjør om du får hjelp.
• At menneskerettighetene sikres i Norge. Vi vil ha en egen stortingsmelding om menneskerettighetens posisjon i Norge.
• Styrke rettsvernet for varslere. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel skal vernes, også når det varsles om brudd i det offentlige.
• Beholde konvensjonsvernet. Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale konvensjoner skal bevares for å sikre oss alle trygghet og forsvar mot statlige overtramp om kriser rammer oss.
• Sikre statens voldsmonopol. Det er politiet som skal trygge samfunnet, ikke private firmaer eller borgervern.
• Intensivere innsatsen mot politivold. I saker med anmeldt politivold skal Spesialenheten for politisaker suppleres med sivilt oppnevnte deltakere for å sikre uhildet behandling.
• Digitalisere domstolene. Det må være opptaksutstyr i alle rettssaler slik at både sivile, og straffesaker må tas opp. I tillegg må alle dokumenter kunne sendes til, og oppbevares digitalt.

Forebygging

Vi må forebygge kriminalitet ved å bygge videre på den likheten og tilliten som kjennetegner samfunnet vårt. Å forhindre kriminalitet handler derfor også om å gi alle like muligheter og sørge for at ingen blir skjøvet utenfor samfunnet. Den som først kommer inn på en kriminell løpebane, kan ha vansker med å komme tilbake til samfunnet igjen. Derfor må vi styrke innsatsen med ettervern og gradvis tilbakeføring til samfunnet.

SV vil:

• Utjevne forskjeller og sikre alle en lønn å leve av. Likere samfunn har høyere tillit mellom folk og dermed mindre kriminalitet.
• Avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika. Politiets ressurser bør brukes på å ta de som produserer, smugler og selger, ikke brukerne. I størst mulig grad bør brukere holdes unna kriminelle miljøer.

DISSENS 32: Et mindretall bestående av Kielland og Maurseth vil stryke punktet over.

• Utvide bruken av samfunnsstraff. Slik straff virker mer forebyggende enn fengselsstraff og gjør det vanskeligere for organiserte kriminelle å rekruttere gjennom fengslene.
• Styrke arbeidet i Konfliktrådene.

DISSENS 33: Et mindretall bestående av Olsen og Wilkinson vil legge til punktet under:

• Sikre kontroll med hvem som kommer til landet ved å forlate Schengen og gjeninnføre grensekontroll.

 

Politiet

Tidspress og trange rammer tvinger politiet til å prioritere kriminalitet som er lett å oppklare, samtidig som de ofte må nedprioritere viktige saker og forebyggende arbeid, som å fange opp ungdommer som er på vei inn i kriminelle miljøer. Vi vil at politiet skal være der folk trenger dem, og at de skal stoppe kriminaliteten før den finner sted.

SV vil:

• Ha ubevæpnet politi. Væpnet politi gir væpnede kriminelle og gjør politiet mer utsatt for farlige situasjoner der de kan bli skadet. I stedet ønsker vi punktsikring med våpen på strategisk viktige steder, og fremskutt lagring.
• Minimere unødig byråkrati og skjemavelde i politiet. Kutte antall mål for å frigjøre ressurser til flere patruljer og bedre etterforskning. Hverdagskriminalitet skal bekjempes.
• Rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til Politihøyskolen. Politiet fungerer best når alle har tillit til at det representerer dem.

DISSENS 34: Et mindretall bestående av Olsen, Sakariassen og Hagen vil legge til punket under:

• Ha forbud mot religiøse symboler, men tilrettelegge uniformsmateriell for ulike kulturer og religioner. 

• Styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon. Økonomisk kriminalitet koster fellesskapet millioner. Det er derfor svært viktig at dette er kriminalitet som blir etterforsket og oppklart.
• Styrke innsatsen mot seksuelle overgrep, grov vold og vold i nære relasjoner. Dette er ofte omfattende saker med en vanskelig bevisførsel som krever ekstra ressurser for å bli etterforsket på best mulig måte.
• Etablere opplæringsteam for kunnskap om ny kriminalitet. Loven brytes på nye måter. Det er krevende for politiet å være oppdatert på de nyeste formene for organisert kriminalitet, skattejuks og arbeidslivskriminalitet. Et eget opplæringsteam skal holde seg oppdatert og spre kunnskap til politidistriktene.
• Sikre nærpolitiet der du bor. Alle skal ha tilgang på et politikontor, og politibetjenter, i sitt nærmiljø. Dersom politireformen ikke bidrar til politi i nærmiljøet, bør reformen reverseres.
• Sørge for bedre operasjonssentraler og samband. Politiet trenger gode tekst- og bildeløsninger i sine sambandssystemer, i tillegg til radiokommunikasjon.

 

Kriminalomsorg og domstolene

SV vil ha en kriminalomsorg som gjør at så få som mulig begår kriminalitet på nytt. Da må kriminelle straffeforfølges raskere og mer effektivt enn i dag, og vi må styrke innsatsen til rehabilitering. I dag rekrutteres mange til tyngre kriminelle miljøer i fengslene, og de kommer ut i samfunnet uten framtidsutsikter og nettverk utenfor kriminelle miljøer. For å stanse kriminaliteten må vi gi kriminelle en reell ny start i livet. Da gjør vi Norge tryggere.

SV vil:

• Stoppe langvarig isolasjon. Isolasjon gjør det vanskeligere for fanger å fungere normalt, og Norge har gjentatte ganger blitt kritisert for utstrakt bruk. For å sikre integrering i samfunnet må praksisen stanses.
• Gi innsatte en meningsfull fengselstilværelse. Fengslene skal være reelt rehabiliterende.
• Ha økt bruk av alternative soningsformer. Fengsler er dyrt og fører for ofte til at straffedømte begår ny kriminalitet når de kommer ut igjen. Målet vårt er minst mulig kriminalitet, derfor vil vi bruke de soningsformene som til enhver tid fungerer best.
• At ingen barn skal sitte i fengsel. Mange rekrutteres til vanekriminalitet i fengslene. Derfor vil vi bruke andre straffeformer for barn slik som ungdomsstraff.
• Ha en fadderordning for alle tidligere kriminelle. Alle skal tilbys en fadder som kan hjelpe dem å bli en del av samfunnet igjen.
• Stanse menneskerettighetsbruddene i varetektsfengslingen. Alle skal sikres sine grunnleggende rettigheter, også når de varetektsfengsles.
• Ruste opp kriminalomsorgen. Flere ansatte gir bedre mulighet til å rehabilitere kriminelle.

 

Vold og voldtekt

I et moderne, trygt samfunn er det uakseptabelt at så mange utsettes for voldtekt og overgrep. Når slike saker blir nedprioritert, er det ofte fordi andre saker er lettere å oppklare. SV mener at politi og rettsvesen må ha nok ressurser til å forebygge og etterforske vold- og voldtektssaker.

SV vil:

• Kraftig styrke voldtektsgruppa i KRIPOS. Voldtektsgruppa hjelper alle politidistrikt med å etterforske overgrep.
• At avhør av fornærmede skal skje dagen etter anmeldelse og etterforskningen skal starte umiddelbart. Jo lengre tid etterforskningen tar jo større sjanse for at overgriperen slipper unna.
• Bevare forbudet mot kjøp av sex. Forbudet har gitt mindre menneskehandel og prostitusjon. Vi vil styrke støtteordningene for tidligere prostituerte.

DISSENS 35: Et mindretall bestående av Sangtarash, Wilkinson og Sakariassen vil legge til punktet under:

• Innføre obligatorisk opplæring for fag- og meddommere om voldtekt og overgrep. Innføre et obligatorisk kurs før man kan delta som meddommer eller fagdommer som bevisstgjør hvordan vanlige fordommer og holdninger om kjønn og seksualitet urettmessig kan påvirke domsavsigelsen i voldtektssaker.

• Tilby et behandlingsopplegg for alle overgripere og voldsutøvere. For mange overgripere gjentar angrepet flere ganger. Vi må stanse serieovergripere.
• Lovfeste Barnehus i hvert fylke. Alle barn som utsettes for vold og overgrep skal ha en trygg havn.
• Endre straffeloven slik at voldtekt blir definert som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.

 

Ekstremisme og terrorisme

Som mange andre land har Norge blitt utsatt for terror, og ifølge myndighetene øker faren for terrorisme. De nye truslene krever nye svar og en styrking av sikkerhetstjenestene. I tillegg må vi bekjempe ekstremisme gjennom å skape et samfunn med plass til alle. Det er viktig å huske at selv stater med massiv overvåkning ikke totalsikre seg mot terror. Innbyggerne skal ikke fratas grunnleggende friheter i kampen mot terror.

SV vil:

• Sikre økonomisk likhet og et sterkt fellesskap. Ekstremisme forebygges i samfunn der alle føler seg ivaretatt.
• Styrke Exit-tiltak for å få ungdom ut av ekstreme miljøer.
• At PST skal prioritere alle former for ekstremisme, inkludert høyreekstremisme og religiøs ekstremisme.
• Sikre våre religiøse miljøer mot ekstrem påvirkning. SV vil ulovliggjøre pengegaver fra diktaturer til norske trossamfunn. Ha norsk utdanning for religiøse ledere.
• Styrke den offentlige fellesskolen. Ekstremisme forebygges når folk møtes på tvers av klasse, etnisitet og kultur i den norske fellesskolen.
• Bedre koordineringen mellom sikkerhetsmyndighetene. Det oppstår hull i sikkerheten vår når forskjellige etater ikke snakker sammen godt nok.

 

 

En rettferdig verden

Det kan aldri bli for mye rettferdighet i verden. Det finnes ressurser nok til at alle mennesker kan leve godt. Problemet er at disse ressursene er grovt ulikt fordelt. Den rikeste prosenten i verden eier like mye som de 50 prosent fattigste. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at flertallet av verdens kriger går hardest ut over de som har minst fra før. De fleste av verdens flyktninger bor i land som allerede har problemer med å forsørge sin egen befolkning, og effektene av klimakrisen er verst i land som kommer dårligst ut av den globale ressursfordelingen. Denne globale ulikhetskrisen har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Det er politikk som har ført oss hit, og det er politiske tiltak som kan få oss tilbake på rett spor. For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, både internasjonalt og på landnivå. SV ønsker en ny kurs i utenriks- og forsvarspolitikken som styrker tiltak mot global ulikhet, som styrer etter FNs bærekraftsmål og som jobber for fred og demokratiutvikling heller enn flere militære intervensjoner.

 

Et økonomisk system mot ulikhet

Til tross for økonomisk vekst de siste tiårene, preges verden av store og økende forskjeller mellom land og innad i land. Disse forskjellene er i dag den største hindringen for at verden skal greie å gjøre de nødvendige omstillingene til miljøvennlige og rettferdige samfunn med bærekraftig økonomi. For å skape bærekraftig utvikling og global omfordeling trengs store endringer i verdens økonomiske strukturer. SV vil snu utviklingen der de store pengestrømmene går fra de fattige til de rike. Det krever radikale endringer i de globale økonomiske spillereglene.

SV vil:

• Gjøre FNs nye bærekraftsmål styrende for prioriteringene i utviklingspolitikken. Vi ønsker en bredt sammensatt komité for oppnåelse av FNs bærekraftsmål, etter modell fra Sverige.
• Styrke Skatt for utvikling-programmet. Skatt for utvikling skal være en bærebjelke i norsk utviklingspolitikk med vekt på kapasitetsbygging og støtte til sivilsamfunn i utviklingsland.
• Styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte overføringer til utsatte grupper for å sikre omfordeling.
• At utdanning og helse skal videreutvikles i utviklingspolitikken. Bistanden innen disse områdene skal bidra til oppbygging av nasjonale og lokale offentlig tilgjengelige tilbud.
• At innsatsen på landbruk, fiskeri og matsikkerhet skal bidra til å øke produktiviteten i matproduksjonen i alle ledd, fra småbønder og -fiskere til industriaktører.
• Bidra til at det bygges opp flere og mer risikovillige fond i regi av internasjonale finansieringsinstitusjoner.
• Bidra til et økonomisk system mot global ulikhet. For å bekjempe den globale ulikheten er det avgjørende at vi setter inn tiltak mot kapitalflukt, får fattige land ut av gjeldskrisen og stopper den økende tendensen til udemokratiske og ulikhetsskapende handelsavtaler.
• Føre en omfordelende utviklingspolitikk. SVs utviklingspolitikk er rettet inn mot tiltak som sikrer en radikal omfordeling av makt og ressurser.

 

Kapitalflukt og gjeld

Alle land er avhengig av inntekter for å sikre gode velferdsordninger og utvikling. Det krever blant annet god kontroll med banker og finansnæring. Godt utviklede skattesystemer er med på å sikre at selskaper betaler skatt i landene de opererer i, og bidrar også til å hindre skatteparadiser. Vi ser i dag en økning av verdens totale gjeld. Det er svært viktig å forhindre kommende gjeldskriser ved å arbeide for mer rettferdige finansstrukturer.

SV vil:

• Styrke Skatt for Utvikling-programmet, som bidrar til at utviklingsland kan avdekke skattejuks.
• At norske selskap tar skatteansvar som en del av sitt samfunnsansvar. Norfund og statlig eide bedrifter skal ikke bruke skatteparadis ved investeringene sine, og disse aktørene må sammen med norske myndigheter jobbe for rettferdige skattenivåer i landene de opererer i.
• At Norge skal gjennomgå alle sine skatteavtaler med utviklingsland med mål om at de skal være minst like gode som FNs modellavtale.
• At Norge må fortsette arbeidet for at illegitim gjeld slettes både i Norge og internasjonalt. Det må opprettes en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme under FN.
• Innføre internasjonale finansskatter, herunder en skatt på finanstransaksjoner, til inntekt for globale fellesgoder.

 

En omfordelende utviklingspolitikk

Målet med SVs utviklingspolitikk er en radikal omfordeling av makt og ressurser, der ulikhetene mellom land og innad i land går ned. Norge må gå foran i kampen for menneskerettighetene, folkeretten og en bærekraftig utvikling. Det innebærer å støtte opp om sivilsamfunn, fagforeninger og folkebevegelser som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Samtidig må vi styrke statlige institusjoner som kan sikre innbyggernes velferd på lang sikt, som for eksempel etablering av effektive skattesystemer. En god utviklings- og omfordelingspolitikk har også bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting som sentrale mål. SV ønsker å utvikle tiltak og styrke fond som bidrar til økt næringsutvikling og sysselsetting.

Utviklingspolitikken skal bringe reell utvikling der det trengs. Det overordnede målet for vår bistand skal være at land som mottar norsk bistand, på sikt skal kunne ivareta innbyggernes velferd selv. Det vil imidlertid være behov for økt bistand i årene som kommer. Behovet for humanitær hjelp ser heller ikke ut til å bli mindre de neste årene. For lavinntektsland og mange sårbare stater vil en økning av bistanden være nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål.

SV vil:

• At Norge tar ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling gjennom å bruke mer enn én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbudsjettet.

DISSENS 36: Et mindretall bestående av Maurseth og Eidsvoll vil erstatte punktet over med følgende punkt:

• Trappe opp bistanden til 2 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), over tid.

 

• Å sette utviklingspolitiske hensyn over snevre nasjonale interesser i fordelingen av bistandsmidler.
• At makt og ressursfordeling og klimamessig bærekraft er de styrende målene for norsk utviklingspolitikk.

 

En klimavennlig utviklingspolitikk

Klimaendringene er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og økt rettferdighet i forholdet mellom rike og fattige land. Mens det er de rike landene som har det historiske ansvaret for klimaendringene, rammes de fattige landene hardest av konsekvensene når klimaet endrer seg.

Norge skal være pådriver for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, som bevaring av regnskogen og økt tilgang til ren energi. Målet med dette arbeidet må være å støtte utviklingslandenes egen innsats for langsiktig klimavennlig utvikling, ikke kortsiktige og usikre utslippsreduksjoner som kan selges på internasjonale kvotemarkeder.

Et bærekraftig landbruk er viktig for å bekjempe fattigdom og redusere de negative effektene av klimaendringer. For at de utsatte landene skal ha nok mat til egen befolkning, er det nødvendig med store investeringer i landbruk og fiskeri i alle ledd av kjeden fra småbrukere og -fiskere til industriaktører.

En utfordring i mange lav- og mellominntektsland er mangelen på energi og strøm. Gjennom økte satsinger på fornybar energi og tiltak som gir strømtilgang, kan vi bidra til både økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.

SV vil:

• At Norges satsing på bevaring av regnskog trappes videre opp.
• At Norge bidrar til at fattige land får økt tilgang til ren energi. Vi vil gi folk mulighet til å komme seg ut av fattigdom, og få bedre liv uten å øke utslippene av CO₂.
• Klimavennlige energiløsninger for de fattigste skal være en del av klimasatsingen
• Bruke utviklingspolitikken også til å ta vare på naturen.
• Utvikle og styrke en helhetlig innsats for bærekraftig landbruk.

 

En demokratiserende utviklingspolitikk

Det er en nær sammenheng mellom fordeling av økonomiske goder og fordeling av politisk makt. SV ønsker derfor en utviklingspolitikk som gir støtte til demokratisering og et sterkt sivilsamfunn. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et velfungerende demokrati. SV vil at Norge skal arbeide internasjonalt for å styrke faglige, sosiale og demokratiske rettigheter. Vi vil derfor også gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser. Fagforeninger har vært sentrale forkjempere for fordelingspolitikk i Norge, og er en viktig aktør i kampen for en omfordelende økonomisk vekst i utviklingsland. Skal den globale ulikheten snus, må vanlige folk og arbeidere få sterkere vern og rettigheter, og fagforeningsarbeid må styrkes.

En sentral del av den demokratiserende utviklingspolitikken handler også om å støtte opp om samfunnsgrupper som av ulike grunner blir diskriminert. Utviklingspolitikken må derfor rette innsatsen spesielt inn mot disse gruppene.

SV vil:

• Øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og -aktører, som et ledd i arbeidet med å fremme demokrati og menneskerettigheter, bidra til rettferdig fordeling og økt velferd og bekjempe korrupsjon.
• At Norge prioriterer bistandsprosjekter som har som målsetting å styrke arbeideres faglige rettigheter.
• At Norge skal gå foran internasjonalt for å fremme urfolks rettigheter. Vi vil utvikle nye retningslinjer og en konkret handlingsplan for norsk innsats for urfolk i utviklingspolitikken.
• Styrke satsingen på kvinner og likestilling i bistandspolitikken.
• Styrke kvinners rettigheter gjennom internasjonal politikk blant annet gjennom å ta opp kvinners rettigheter som tema internasjonalt.

Humanitær bistand

Behovet for humanitær bistand som følge av naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, er stort. FN-organisasjonene og andre som driver humanitær bistand, er også konstant underfinansiert. For å sikre nok midler, fleksibilitet og bedre mulighetene til rask respons, vil SV foreslå at en fast andel av bistandsbudsjettet settes av til et nasjonalt humanitært fond.

SV vil:

• Opprette et nytt nasjonalt humanitær fond. Forslaget innebærer at en fast andel av bistandsbudsjettet går til humanitær bistand hvert år og at en del av dette settes av til et fond for bruk ved ekstraordinært store eller mange katastrofer.
• Utrydde hungersnød. SV vil at Norge tar initiativ til å opprette et internasjonalt program som raskt kan sikre tilgang til mat når hungersnød truer.

 

Organiseringen av norsk bistand

Norsk bistandspolitikk blir jevnlig kritisert for å bruke for lite penger på å bekjempe fattigdom og for mye på administrasjon. Bistandspolitikken må være godt og effektivt administrert. SV mener bistandspolitikken vil administreres mer effektivt gjennom en egen utviklingsminister og med mindre bruk av konsulenter.

SV vil:

• Gjenopprette statsrådsposten utviklingsminister.
• At ambassadene i sentrale samarbeidsland for utvikling bør styrke sitt samarbeid med fagbevegelsen og sivilsamfunnet.
• Sikre en samstemt politikk gjennom årlig rapportering til Stortinget om konsekvensene av norsk politikk for utviklingsland og menneskerettighetene.
• Redusere bruk av eksterne konsulenter og styrke NORADs rolle i bistandsforvaltningen.
• Endre evalueringssystemene for norsk bistand. Vi vil bort fra et snevert måle- og telleregime og over til effektanalyser av bistanden som tar inn over seg bistandens sammensatte mål. Innrette evalueringssystemet på en måte som skaper tillit og fremmer selvstendighet og kreativitet innad i institusjonene.

 

Demokrati og menneskerettigheter

Demokrati og menneskerettigheter er ikke bare en forutsetning for å oppnå rettferdig fordeling av makt og ressurser, men også en grunnleggende del av å sikre fred og stabilitet. SV vil at Norge skal være en pådriver for styrking av menneskerettighetene internasjonalt. Vi må derfor bidra til et sterkt og demokratisk FN. I tillegg bør Norge innta en lederrolle i å styrke menneskerettigheter gjennom FN-prosesser. I nåværende stortingsperiode har Norge gått fra å være en global leder i FN til å innta svakere posisjoner i spørsmål om barns rettigheter og individuell klagerett til barnekonvensjonen. Norge må snu i disse spørsmålene og ta tilbake posisjonen som en ubetinget forkjemper at menneskerettighetene blir sterkere forankret.

SV vil:

• At Norge tar initiativ til et internasjonalt forbud mot dødsstraff.
• At FNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig og konflikt, blir fulgt opp og implementert.
• Støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere. Å styrke lokale aktivister må være blant de prioriterte oppgavene for norske utenriksstasjoner, blant annet gjennom rettssaksobservasjoner og gjennom å styrke sivilsamfunnsaktører.
• At Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen som åpner for individuell klagerett for brudd på konvensjonen.
• At Norge øker kjernestøtten til FNs organisasjoner og fond og styrker arbeidet for at tungrodde og byråkratiske systemer i organisasjonen effektiviseres.
• Innføre et krav om at norske selskaper legger ILOs kjernekonvensjoner og agendaen om anstendig arbeidsliv til grunn og følger dette opp i praksis.
• At Norge tar et politisk initiativ for å styrke ILOs arbeid for å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i tråd med ILOs kjernekonvensjoner. Norske bidrag til dette arbeidet må økes.
• At Norge arbeider for å endre sammensetningen i FNs Sikkerhetsråd slik at den bedre avspeiler verdens befolkningssammensetning, og at Generalforsamlingen tillegges større myndighet. Målet må være at de fem vetolandenes makt oppheves.

 

Fredspolitikk

I møte med en verden preget av langvarig krig og konflikt der stormaktene ruster opp sine militære styrker, trenger vi en tydelig fredspolitikk. Evalueringen av Norges innsats i Afghanistan konkluderte med at det eneste Norge lykkes med gjennom den langvarige innsatsen, var å vise seg som «en god alliert» til USA. En reell fredspolitikk er en politikk hvor vi tar beslutninger som er styrt etter et ønske om fred og avspenning.

Krig er et av de største hindrene for å få til utvikling og bekjempe fattigdom. De siste årene har vi sett en økning i antall voldelige konflikter, og konfliktene er blitt mer alvorlige. Vi må skape og sikre fred gjennom å støtte opp om kombinasjonen av politiske initiativer og vellykkede programmer for økonomisk utvikling og sosial framgang. Vi støtter en politikk der alle militære bidrag blir diskutert i åpent storting og der et klart FN-mandat ligger til grunn.

SV vil:

• Styrke norsk støtte til fred og forsoningsarbeid.
• Arbeide for at kvinners stilling er en viktig del av agendaen i fredsprosessene Norge er delaktig i.
• At Norge ikke deltar i krigføring i NATO-regi, og avslutter alle NATO-bidrag «out-of- area».
• At alle eventuelle militære operasjoner må ha et FN-mandat og være under FN-ledelse.
• At alle forespørsler om militære operasjoner må behandles i åpent storting og ikke i en lukket komite slik som er praksis i dag.

 

Nedrustning og våpeneksport

Norge må ta en lederrolle i kampen for å forby atomvåpen. Som en av verdens ledende eksportører av våpenteknologi og ammunisjon har Norge et særlig ansvar for å forbedre nasjonal kontroll av våpeneksport. Gjennom flere stortingsvedtak og ratifisering av Arms Trade Treaty (ATT) har Norge vedtatt en politikk som har en klar og tydelig intensjon om ikke å eksportere våpen til land i krig, der krig truer, eller land som begår krigsforbrytelser. ATT sier i tillegg at det ikke er lov å eksportere til land som begår alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene.

SV vil:

• Stanse all eksport av våpen eller militært materiell til land som begår grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot egen befolkning.
• Endre eksportkontrollregelverket slik at reglene for våpeneksport også gjelder for norsk forsvarsindustris datterselskap i utlandet.
• At Norge tar en ledende rolle i å sikre et legalt rammeverk for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.
• At Norge tar en ledende rolle i å sikre et forbud mot retten til førstebruk av atomvåpen, som i dag en del av NATOs strategiske konsept.

Alliansepolitikk

Norge er avhengig av en formell alliansetilknytning for fullt ut å kunne hevde vår suverenitet og ivareta våre sikkerhetshensyn. Dagens alliansepolitikk byr på flere utfordringer. SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en defensiv nordisk forsvarspakt. Norge kan ikke være tilknyttet en forsvarsallianse som forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen. Erfaringene fra dagens NATO-samarbeid er at Norge har deltatt i operasjoner som har bidratt til svekking av folkeretten, forverrede levekår og flyktningstrømmer. Dette er viktige grunner til at SV ønsker en ny alliansepolitikk. Så lenge Norge er en del av NATO, vil SV arbeide for å reformere NATO i retning av mer territorialforsvar og suverenitetshevdelse, mekling og samarbeid.

SV vil:

• Øke forsvarssamarbeidet i Norden.
• Melde Norge ut av NATO når en nordisk forsvarspakt er etablert. Norge skal være en pådriver for dette.
• Bruke NATO-medlemskapet. SV vil bruke NATO-medlemskapet til å jobbe for nedrustning, forsvare nærområdene, og mindre krigføring så lenge Norge er medlem.
• At Tyrkia suspenderes fra NATO så lenge landet bryter grunnleggende menneskerettigheter.

 

DISSENS 37: Et mindretall bestående av Maurseth vil erstatte hele det foregående underkapitlet «Alliansepolitikk» med underkapitlet under:

Alliansepolitikk

SV går mot norsk medlemskap i NATO. NATO er basert på bruk av atomvåpen. NATO er ikke bare en forsvarsallianse, men driver også krigføring mot andre land. SV ønsker at Norge skal stå utenfor militærallianser. Så lenge Norge er en del av NATO, vil SV arbeide mot videre utvidelser av alliansen og for nedrustning av atomvåpenarsenalene.

SV vil:

• Øke forsvarssamarbeidet i Norden.
• Melde Norge ut av NATO.
• Bruke NATO-medlemskapet. Så lenge Norge er medlem i NATO vil SV at Norge arbeider for nedrustning og mindre krigføring i NATO regi.
• At Tyrkia suspenderes fra NATO så lenge landet bryter grunnleggende menneskerettigheter.

Et nasjonalt forsvar

SV ønsker et nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene. Vi vil ha en ny og styrket landmakt. Innkjøp av jagerfly har i stor grad gått ut over hæren. SV ønsker å utvikle en hær som innebærer små, fleksible enheter som kan forflytte seg raskt. Dette innebærer en styrking av hæren, og tilstedeværelse i hele landet.

Sjøforsvaret er også vesentlig for suverenitetshevdelse i Nord-Norge. Vi er avhengige av å ha et sjøforsvar som kan håndtere trusselsituasjoner, men som også kan hevde norsk suverenitet i en tid der våre havområder blir stadig mer interessante. Vi må derfor øke både Kystvaktas og Kysteskadrens seilingsdøgn i nord.

I tillegg til de tradisjonelle forsvarsgrenene trengs en storstilt satsing på å forsvare et fritt og sikkert Internett. Norge skal ikke gå til dataangrep på andre land, men bruke solide ressurser på å styrke Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret, og klargjøre ansvarsforholdene mellom disse.

SV vil:

• Sikre et sterkt nasjonalt forsvar. SV ønsker å erstatte et forsvar innrettet mot NATO-operasjoner med et sterkt nasjonalt forsvar som virker avskrekkende og avspennende heller enn å bidra til et nytt våpenkappløp som øker spenningene mot Russland.
• Oppgradere sjøforsvaret med blant annet flere ubåter og ha flere seilingsdøgn i nord.

DISSENS 38: Et mindretall bestående av Maurseth vil stryke punktet over.

• Styrke hæren for å øke den norske forsvarsevnen.

DISSENS 39: Et mindretall bestående av Eidsvoll, Maurseth og Hagen ønsker å erstatte punktet over med følgende punkt:

• Redusere utgiftene til forsvar og militærapparatet. 

• Redusere innkjøpet av antallet F-35 jagerfly.

DISSENS 40: Et mindretall bestående av Maurseth ønsker å erstatte punktet over med følgende punkt:

• Avslutte kjøpet av F-35 jagerfly. 

• Eksternt evaluere kampflyprogrammet.
• Satse på bekjempelse av nye trusler, gjennom god overvåking og etterretning samt en satsing på cyberforsvaret og bedre kunnskap om digital sikkerhet i samfunnet.

 

Avspenning i Nord

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre fred og stabilitet i nordområdene, er å ha en konkret politikk for å senke spenningsnivået og sikre et godt naboskap med Russland. Vi må for eksempel opprettholde den selvpålagte restriksjonen om at NATO ikke skal øst for 23. lengdegrad. På denne måten sikrer vi lang strategisk varslingstid for begge parter. Har vi bedre tid til å se hva som skjer, har vi større handlingsrom, mindre press, og kan ta avveide beslutninger. SV vil videreføre gjeldende basepolitikk, som innebærer at man ikke skal ha permanent utstasjonerte utenlandske styrker på norsk jord. Vi ønsker også å styrke dialogen med Russland, gjennom økt kontakt og samarbeid gjennom blant annet Barents-samarbeidet.

SV vil:

• Minimere alliert tilstedeværelse i Norge i fredstid.
• Hindre utenlandske baser eller permanente utenlandske styrker på norsk jord.
• Opprettholde og styrke den bilaterale dialogen om nordområdene med Russland.
• At Barents-samarbeidet styrkes.