open menu

Kapittel 5: Global rettferdighet

For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, en energibruk som ikke skaper farlige klimaendringer og en økonomi underlagt demokratisk styring.

Motkreftene mot demokratisering og utjevning er sterke. Endring er bare mulig gjennom politisk og faglig organisering, og solidarisk kamp på nasjonalt og globalt nivå.

En tøylesløs kapitalisme er verken økologisk, økonomisk eller sosialt bærekraftig, og gir sterk maktkonsentrasjon hos store, transnasjonale konserner. Økonomisk makt samlet på få hender er en trussel mot reelt demokrati. Konsentrasjon av privat eierskap til kapital er kilden til mye av forskjellene i samfunnet. Det er derfor nødvendig å finne former for samfunnsmessig styring som setter strengere rammer for kapital og ressursforvaltning på viktige områder, og som gir mer demokrati.

Konsekvensen av den nye økonomiske verdensordenen er en massiv forskjellsutvikling. Forskjellene øker på flere nivå i verdenssamfunnet – mellom fattige og rike land, mellom fattige og rike i rike land, og mellom fattige og rike i fattige land.

Opphevingen av økonomiske reguleringer for kapitalen har åpnet for en omfattende global omstrukturering av produksjonen. Store deler av industriproduksjonen i de rike landene er blitt flyttet til land med billigere arbeidskraft. De multinasjonale selskapene har gått i spissen for denne utviklingen, og et relativt lite antall selskaper dominerer nå store deler av internasjonal økonomi. Kamp om å tiltrekke seg investeringer, sammen med manglende politisk regulering, gjør at disse selskapene langt på vei kan diktere politikkens handlingsrom i ulike land.

Verden er i endring. USA får konkurranse av Kina som den dominerende økonomiske stormakt, og store land i Asia, Amerika og Afrika spiller en sterkere rolle i internasjonal økonomi. Nye globale maktforhold skaper ikke automatisk en mer rettferdig verden. Enorme forskjeller mellom rike og fattige land, og internt i det enkelte land, vanskeliggjør omstilling til et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. Selv om mange kommer seg ut av fattigdom, består store forskjeller og utbytting. Maktforholdene i internasjonal økonomi sender kapitalstrømmer fra sør til nord, og skaper mer urettferdighet.

Demokratisering av internasjonal økonomi

En tøffere global kapitalisme nødvendiggjør en styrking av motkreftene. For å skape rettferdig fordeling av makt og ressurser og hindre miljøproblemer må markeder styres og økonomien demokratiseres. Arbeidstakeres rettigheter må forsvares mot presset fra internasjonal konkurranse. Miljøet må forsvares gjennom å sikre at forurenser må betale for all forurensing og gjennom forbud mot farlige utslipp. Rettferdig fordeling må sikres gjennom globale skatter og en bedre utviklingspolitikk.

Slike hensyn er viktige for mennesker over hele verden. De må gå foran hensynet til profitt og særinteressene til stormaktene. SVs mål er internasjonale økonomiske institusjoner og regler som sikrer rettferdig fordeling, arbeid og miljø.

SV ønsker et styrket og mer demokratisk FN og at flere internasjonale avgjørelser flyttes til organer i FN-regi. En solidarisk verden trenger flere avtaler som er juridisk forpliktende for alle stater og virksomheter. I dag tas for mange avgjørelser i internasjonale organisasjoner som er med på å befeste de rådende maktforholdene og forskjellene, som IMF, Verdensbanken, WTO og G20. At disse demokratiseres eller erstattes med et sterkere FN og mer demokratiske institusjoner, ivaretar interessene til de svakeste statene og det store flertallet av verdens befolkning. Skal makten til de globale konsernene utfordres, kreves en global motmakt. Det må skje gjennom fagorganisering, internasjonalt faglig samarbeid og en mobilisering av politisk styring av kapitalen både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Global omfordeling

De gigantiske forskjellene mellom rike og fattige må bekjempes både mellom land og innad i land. For å skape utvikling og global omfordeling trengs store endringer i verdens økonomiske strukturer. I dag går de store pengestrømmene fra de fattige til de rike.

Åpenhet om internasjonale pengestrømmer er en forutsetning for å stoppe ulovlig kapitalflukt ut av fattige land, som i omfang er mange ganger større enn utviklingsbistanden. Skatteparadis må bekjempes, og selskapene må pålegges å rapportere investeringer, virksomhet, inntekter og skatt for hvert enkelt land de opererer i.

SV arbeider for utviklingsfremmende internasjonale handelsregler som ivaretar interessene til fattige folk i fattige land. Handelsreglene må gi utviklingslandene politisk handlingsrom, og ikke frata dem virkemidler som har vært sentrale i vår egen utvikling, som konsesjonsregler, heimfallsrett og krav til lokalt innhold ved investeringer. Det er særlig viktig at landene får muligheten til å bygge opp et variert næringsliv med mer avansert vare- og tjenesteproduksjon, der arbeidstakeres rettigheter er ivaretatt. Lokal matproduksjon må kunne skjermes mot å bli utkonkurrert av subsidierte landbruksprodukter fra rike land. Et utviklingsfremmende handelssystem må også redusere transport, for å ivareta miljøhensyn og smittevern.

Stor gjeldsbyrde skaper avhengighet og skeive maktforhold mellom låntaker og utlåner. Det trengs internasjonale prinsipper for ansvarlig långiving og låntaking som kan hindre nye gjeldsfeller. Illegitim gjeld må slettes.

SV arbeider for å etablere internasjonale skatter på finanstransaksjoner og transport som kan bidra til finansiering av utvikling og klimatiltak i fattige land. Norge må bli et foregangsland ved selv å innføre slike skatter og avgifter.

Utviklingsbistanden fra rike land må økes og brukes i samsvar med mottakerlandenes planer og prioriteringer. Støtte til klimatiltak må komme i tillegg til eksisterende bistand.

Internasjonale miljø- og klimautfordringer

SVs mål er et økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig samfunn. Det er et samfunn der makt og ressurser er rettferdig fordelt, der konflikter løses fredelig og der naturen ikke overbelastes.

Det er fullt mulig å skape et slikt samfunn, men det krever dyptgripende endringer i måten vi organiserer samfunnet på.

Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv. Et rikt naturmangfold er vår viktigste ressurs og sikrer oss mat, medisiner, materialer og livskvalitet.

Naturressursene er begrensede ressurser som må sette rammene for all økonomisk aktivitet. Jordas ressursgrunnlag trues nå av et økonomisk system som ikke tar hensyn til miljøet. Kapitalismens tvang til vekst ødelegger ressursgrunnlaget og overbelaster naturen, samtidig som den reduserer menneskene til forbrukere. Kostnadene ved ødelegging av menneskenes livsgrunnlag blir ikke tatt med i de økonomiske aktørenes regnskaper, men blir betalt av de fattige og marginaliserte, og skjøvet over på framtidige generasjoner. Skal vi løse klimaproblemene og bevare artsmangfoldet, kreves det en fundamental omlegging der økologiske grenser og hensynet til mennesker og miljøet er styrende for økonomien.

Klimaendringer er sammen med global fattigdom og skjev fordeling den største utfordringen menneskeheten står overfor. Menneskelig aktivitet har økt andelen klimagasser i atmosfæren med over en tredel. Det betyr at havet stiger, at sult som følge av tørke vil sende millioner av mennesker på flukt, at tusenvis av arter vil forsvinne og at enorme verdier ødelegges.

En global temperaturøkning er allerede i gang. Vi må hindre at temperaturøkningen på jorda overstiger to grader fra førindustrielt nivå dersom vi skal unngå alvorlige, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Det krever at de globale utslippene av klimagasser reduseres drastisk og at hensynet til klimaet må gjennomsyre alle beslutninger.

Ingen av jordas innbyggere har større rett enn andre til å slippe ut klimagasser i atmosfæren. Men den rike delen av verden har stått for mye større klimautslipp enn mennesker i fattige land, samtidig som det er folk i fattige land som rammes hardest av klimaendringene. Dette gjør at rike land står i en klimagjeld til fattige land. De rike landene må derfor ta ansvar både for å kutte sine egne utslipp og for å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i den fattige delen av verden. Utviklingsland må også få muligheten til å øke sin velferd, men uten å belaste miljøet slik Vesten har gjort. Først da kan vi skape klimarettferdighet.

Verdens matproduksjon må sikres mot overbeskatning av ressurser og et industrielt fiskeri og landbruk som overforbruker naturressursene. SV mener at matproduksjonen må ta vare på det biologiske mangfoldet, bidra til mindre transport av mat og begrense klimautslippene. Prinsippet om matsuverenitet må legges til grunn, slik at land på en demokratisk måte kan utforme landbrukspolitikken så den sikrer mat til landets egen befolkning. For å sikre matproduksjonen må dyrkbar jord vernes mot utbygging.

Det trengs en omfattende omprioritering av verdens ressurser for å nå målet om et bærekraftig samfunn. Et mer demokratisk samfunn med sterkere politisk styring av økonomien er derfor nødvendig for å løse miljøproblemene. De store pengene og de kloke hodene må brukes til forskning og teknologiutvikling som styrer samfunnet i økologisk retning. Samfunnsplanleggingen må styrkes slik at viktige sektorer som transport, industri og landbruk tar hensyn til miljøet. Da må makt flyttes fra store selskaper og over til demokratiske organer som kan ta beslutninger til beste for mennesker og miljø. Slik henger miljøkampen nøye sammen med kampen for utjamning og demokrati.

En fredelig verden

Vi ønsker en verden der det finnes internasjonale regler og institusjoner for å sikre fred og sikkerhet, samtidig som flest mulig avgjørelser tas nært folk for å sikre demokrati og folkestyre. SVs internasjonale arbeid er forankret i fredsbevegelsen, menneskerettighetsbevegelser og arbeiderbevegelsen.

Til tross for viktige framskritt tar krig og væpnet vold livet av mange mennesker hvert år, særlig fattige mennesker i fattige land, og stormaktenes atomarsenal kan fortsatt utrydde livet på jorda mange ganger. Bruddene på internasjonal lov og rett er fortsatt mange, og fattigdom og utbytting er en viktig årsak til konflikt. NATO er med på å sikre at de rikeste landene kan ta i bruk både økonomiske og militære virkemidler for å ivareta sine interesser.

I dag er USA en dominerende supermakt, men også regionale stormakter spiller en tyngre internasjonal rolle. Klima, fordeling og fred står fram som tre globale utfordringer som er tett vevet sammen.

Terrorismens mål er å skape frykt og utrygghet, og utøves både i statlig og ikke-statlig regi. Uansett årsak kan terrorisme aldri forsvares. Innenfor de rammene som hensyn til demokratisk kontroll, menneskerettigheter og personvern setter, vil SV støtte nødvendige beredskapstiltak mot terroraksjoner. Vi kan bare få en langsiktig løsning på utfordringen fra ulike former for terror dersom vi bekjemper de faktorene som skaper grunnlag for ekstremisme og terrorisme.

Verdens atomvåpenarsenaler utgjør en stor trussel mot fred og sikkerhet, og spredning av atomvåpen kan få katastrofale konsekvenser. SV vil derfor arbeide for en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen, og for full atomnedrustning. Norge bør søke samarbeid med andre land som arbeider for et forbud mot atomvåpen. SV vil sikre at forbudet mot produksjon, bruk og handel med landminer, klasevåpen, kjemiske og biologiske våpen overholdes og styrkes. Det må innføres et internasjonalt forbud mot bruk av utarmet uran i våpen.

SV er et fredsparti. SVs utgangspunkt er at konflikter skal bli løst med ikke-voldelige midler.

SV tar avstand fra all bruk av militærmakt som ikke er hjemlet i FN-pakten. 2000-tallets invasjoner i Irak og Afghanistan har vist de katastrofale konsekvensene slik bruk av militærmakt kan få. SV støtter okkuperte land og undertrykte folk i deres kamp for frihet og demokrati.

Konflikt innad i land og væpnet vold tar livet av langt flere mennesker enn krig mellom land. FN må engasjere seg langt sterkere i disse konfliktene. Utvikling, forebygging og rettferdige og langsiktige fredsprosesser kan bidra til å hindre krig og starte en fredelig utvikling.

SV vil styrke menneskerettigheter, internasjonale avtaler og institusjoner som forvalter dem. Vi vil ha sterkere sanksjonsmuligheter for å sikre disse. SV åpner for å bruke boikott og sanksjoner i situasjoner hvor andre diplomatiske, politiske og mellomfolkelige virkemidler har vist seg utilstrekkelige.

Internasjonal organisering

I møte med klimakrisa, verdens fattigdom og brudd på menneskerettigheter ser vi et stort behov for internasjonalt samarbeid basert på forpliktende avtaler mellom land.

Den globale miljøforvaltningen er fragmentert og svak. SV arbeider for å styrke det internasjonale miljøarbeidet slik at verdenssamfunnet kan settes i stand til i fellesskap å løse de globale miljøutfordringene, som farlige klimaendringer og masseutryddelse av plante- og dyrearter.

Globale utfordringer som klimaendringer, menneskerettighetsbrudd, skeivfordeling og fattigdom, krig og konflikt må møtes med både styrking av demokrati og folkestyre innad i hvert enkelt land, og med forpliktende internasjonalt samarbeid. Genèvekonvensjonene og FNs menneskerettighetserklæring er eksempler på gode overnasjonale regler som, på tross av sine mangler, beskytter friheten til enkeltindivider og dermed er med på å styrke folks fundamentale demokratiske rettigheter. Slike ordninger er nødvendige for å få til effektive tiltak raskt nok for å imøtegå noen av vår tids største utfordringer.

SV stiller seg derimot skeptisk til overstatlighet der denne trekker beslutninger lenger bort fra befolkningen og dermed svekker deres demokratiske rettigheter. Dette gjelder blant annet EUs overnasjonalitet, der beslutninger av avgjørende betydning for de enkelte lands samfunnsorganisering tas lengst mulig unna folket. Overnasjonale ordninger av denne art er et dobbelt onde; folkestyret svekkes og blir erstattet med en nyliberalistisk økonomisk orden som verken er demokratisk eller forenlig med sosialismens mål og verdier.

Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

SV mener norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk må bygge på to perspektiver:

  • En klar stemme for global rettferdighet, løsning på klimaproblemene, nedrustning, fredelig konfliktløsning og demokrati.
  • Ansvar for egen sikkerhet i våre nærområder.

Norges internasjonale stemme må styres av hva som kan sikre global rettferdighet, også der dette kommer i konflikt med norsk egeninteresse. Det viktigste for en fredeligere verden er å forebygge konflikter og redusere fattigdom og forskjeller. SV mener at Norge skal fortsette å spille en meglerrolle i konflikter der det er ønsket. Norge skal kjennetegnes av vår satsing på diplomatiske, økonomiske og politiske virkemidler i møte med krig og konflikt. Vi skal være en pådriver for menneskerettigheter og arbeide for nedrustning. Norge må være en sterk stemme internasjonalt for å motarbeide at den sterkestes rett skal gjelde og at de rikeste statene og selskapene skal kunne diktere den globale utviklingen.

Norge må arbeide for å styrke internasjonale spilleregler. Vi må også være beredt til på egen hånd å innføre regler vi kjemper for internasjonalt, for eksempel når det gjelder økonomi, våpen og klima. Det er i vår egeninteresse å forbedre internasjonale spilleregler, og det er svært viktig for å hindre krig, urettferdighet og klimaproblemer.

Norges rolle i verden består av mer enn vår uttalte utenriks- og utviklingspolitikk. Norges fotavtrykk preges av oljefondets investeringer, norske selskapers virksomhet i andre land og sterke eksportinteresser. Det trengs en langt mer politisk styring av norske investeringer og norsk eksport, for at disse ikke skal være i strid med hensynet til utvikling og miljø. Statlige selskaper må pålegges strenge krav til sin virksomhet i utlandet. Eksportinteressene må ikke gå foran fattige lands behov for politisk handlingsrom i internasjonale handelsforhandlinger. SVs mål er en samstemt norsk politikk for fred og utvikling.

Pensjonsfondet (SPU) gjør Norge til en stor finansiell aktør globalt. De etiske retningslinjene har vært viktige for å sette en stopper for at Norge gjennom oljefondet bidrar til alvorlig miljøødeleggelse, barnearbeid eller opprustningskappløp. Men det er mulig å bruke fondet langt mer aktivt for å fremme fred, utvikling og miljø verden over, og SV mener vi har en plikt til å ta denne muligheten i bruk. Fondet må brukes aktivt for å påvirke konserner, pensjonsfond, andre investorer og regjeringer.

Pensjonsfondets investeringer bør brukes til direkte investeringer for miljø og utvikling i fattige land. Slike investeringer bør særlig settes inn i land som respekterer demokratiske rettigheter, urfolksrettigheter, kvinners rettigheter og faglige rettigheter. Slik kan utviklingsland bli mindre avhengig av lån fra IMF og Verdensbanken som stiller krav om å føre en markedsliberal, miljøødeleggende og fattigdomsskapende politikk. For framtidige generasjoner er løsning av klimakrisa og globale fattigdomsproblemer avgjørende i seg selv, men også en forutsetning for at fondet kan ivareta sine økonomiske forpliktelser.

EUs markedsliberalisme innebærer en systematisk styrking av kapitalkreftene på bekostning av fagbevegelsen og andre motkrefter i Europa. EU undergraver demokratiet og svekker muligheten for folkelig deltakelse. Utenfor EU står Norge langt friere til å kjempe for global rettferdighet i solidaritet med dem som trenger det mest. SV er derfor motstandere av norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Hovedoppgaven i norsk sikkerhetspolitikk er å ivareta det store norske land- og sjøterritoriet og de sikkerhetsutfordringene som følger med det. Store fiskeriressurser, usikkerhet om energiressurser, et styrket Øst-Asia og Russland og en gradvis åpning av Nordøstpassasjen på grunn av issmelting i Arktis gjør nordområdene viktigere og mer konfliktfylte. Norge må søke et godt samarbeid med Russland og andre stater om å forsvare miljø og god ressursforvaltning i nordområdene.

Gjennom NATO-medlemskapet er Norge del av en militær strategi som bygger på bruk av atomvåpen og åpner for offensive militære operasjoner utenfor NATOs område. Dette er trusler mot vår sikkerhet. NATO-medlemskapet og det tette bilaterale militære samarbeidet knytter oss for ensidig til USA i sikkerhetspolitikken. SV er mot norsk medlemskap i NATO. Norge bør i stedet samarbeide med de land vi har sterkest interessefellesskap med. Innen forsvar, økonomi og andre felt er det rom for en tettere nordisk politisk sammenslutning. Det vil også styrke den nordiske stemmen internasjonalt.

Det norske forsvarets viktigste prioritet er oppgavene i våre nærområder. Det gjelder tradisjonelle militære trusler og sikkerhetsutfordringer knyttet til ressurser/miljø, samfunnssikkerhet og terror. SV vil styrke Norges politiske bidrag til fredsbygging og utvikling i sårbare stater, til beskyttelse av sivile og respekt for de humanitære prinsippene i væpnet konflikt. Norge kan delta i fredsbevarende operasjoner med et klart FN-mandat. Slike operasjoner må være i FN-regi. SV støtter ikke norsk deltakelse i militære operasjoner på fremmed territorium som bryter med dette. Prinsippet om allmenn verneplikt bør opprettholdes. Norge skal ikke selge våpen til land i krig, heller ikke til allierte land i krig. SV ønsker å redusere den norske krigsmaterielleksporten.

Del dette Del dette på Facebook Del dette på Twitter