Kapittel 3: Grønn snuoperasjon av offentlige innkjøp og virkemidler

Introduksjon: Midler uten mål

Statlige midler skal ikke støtte grå næringer. Hver krone skal gå til grønn innovasjon og verdiskaping, og vi skal slutte å finansiere alt som undergraver det grønne skiftet. Det er bare en slik pengebruk som kan kalles effektiv og ansvarlig i møte med klimakrisen.

I dette kapittelet tar vi derfor for oss to store områder. Offentlige innkjøp og næringsretta virkemidler. Vårt forslag er å vri begge over i en mer grønn og sosial retning, slik at de bidrar aktiv til rettferdig omstilling.

Offentlige anskaffelser      

Alle offentlige innkjøp over et visst minimumsnivå må følge reglene som utgår av anskaffelsesloven. Det gjelder alle litt større anskaffelser, fra betong som brukes i nye sykehusbygg, broer, jernbanesviller, veier, mat i kantiner, busser og ferger.

Leverandører som tilbyr de ansatte tariffestede lønn og arbeidsvilkår og leverer bærekraftige løsninger bør gis fortrinn, og ikke konkurranseulemper i forbindelse med offentlige anskaffelser. I dag er det altfor ofte motsatt, hvor de som satser på grønne løsninger og tariff for sine ansatte taper fordi de ikke kan konkurrere på pris. Ettersom offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig blir innkjøpssystemet i seg selv en del av klimautfordringen.

Norge vil aldri gjennomgå et grønt skifte før offentlige anskaffelser blir en del av løsningen. Og dersom det ikke stilles sterkere krav til at bedriftene skal tilby sine ansatte tariffestede lønns og arbeidsvilkår står vi i fare for ikke mindre men mer sosial dumping.

Et overordnet prinsipp for reform av offentlige anskaffelser bør derfor være å gjøre miljø og tariff i avgjørende i alle anskaffelser.

Dagens sterke vektlegging av pris og kostnadseffektivitet er problematisk av flere grunner. I en periode hvor vi vet at vi må gjennomføre store kutt i klimagassutslipp og utvikle og ta i bruk ny teknologi for å sikre kommende generasjoner en tryggest mulig framtid, er det tvilsomt om det er relevant med prissammenligninger som inkluderer teknologier som vi ikke kan benytte oss av dersom vi skal lykkes i klimapolitikken. Fellesskapets innkjøpspolitikk må ta utgangspunkt i at fellesskapet skal bidra aktivt til at vi når klimamålene. Da må reglene endres, slik at klimakravene i anbudene strammes inn og får større tyngde i vurderingene som gjøres. Det vil bli langt dyrere for alle parter dersom man ikke tar i bruk klimavennlige løsninger.

Norsk næringsliv er også positive til miljøkrav i offentlige anskaffelser. For eksempel uttalte Norsk Industri følgende da lov om offentlige anskaffelser sist var til behandling på Stortinget: «(…) at pris på innkjøpstidspunktet ofte vektlegges for høyt i offentlige anbud, på bekostning av viktige elementer som innovasjon, kvalitet og redusert miljøbelastning ved offentlige innkjøp.»

Krav om miljø og tariff bidrar til at flere av oppdragene havner hos norske leverandører – ettersom norsk næringsliv ligger lengre fremme i miljøvennlig produksjon og tilbyr sine ansatte bedre betingelser enn svært mange andre. Dessuten, når det offentlige stiller miljøkrav, bidrar en samtidig til næringsutvikling. Høye miljøkrav bidrar til å finansiere pilotmodeller og teknologiutvikling, og slik deler det offentlige risikoen med industrien.

Offentlige innkjøp kan utgjøre den nødvendige etterspørselen de private aktørene trenger for å kunne sette i gang produksjon og/eller oppskalering av ny teknologi, bedre produksjonsforhold eller miljøvennlige produkter. Etterspørsel etter en teknologi eller et produkt av større omfang vil også kunne utløse ytterligere private investeringer som kan finansiere utvikling og produksjon.

I «Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» fra 2017 har Miljødirektoratet regnet på effekten og den samfunnsøkonomiske kostnaden av ulike klimatiltak for å gi grunnlag for å se hvordan vi kan nå forpliktelsen om å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med om lag 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Offentlige anbud er omtalt som eneste, eller ett av få, virkemidler vi har per i dag for å få null- og lavutslippsløsninger for blant annet anleggsmaskiner, traktorer, skogsmaskiner, langdistansebusser og lokalbusser.

Det er mange områder i denne rapporten hvor offentlige anskaffelser er avgjørende, hvor konkrete miljøkrav vil kunne bidra svært positivt for både miljø og næringsutvikling. Som oppvakt leser har du nok allerede oppdaget hvor sentralt dette lovverket er. Et eksempel er innen karbonfangst og lagring (CCS). Dette er et stort og viktig prosjekt for norsk næringsliv, hvor Norge ligger langt foran i teknologiutviklingen, men hvor det stadig er usikkerhet rundt finansiering. Offentlige anskaffelser kan bidra til at det skapes markeder for lavkarbonprodukter. En rapport fra Multiconsult om hvordan CO2-fangst og -lagring kan gjøres lønnsomt, viser til at offentlige krav til bruk av lavutslippsbetong med utslipp som forutsetter bruk av CCS, kan være et svært godt virkemiddel.

Det er mange andre tilsvarende industrielle eksempler. Celsa på Mo produserer det reneste stålet i verden. Likevel kjøper det offentlige i stadig større grad stål fra land som har langt større utslipp i sin produksjon. Ulefoss Jernværk, som produserer blant annet kumlokk på vannkraft er et annet eksempel. De ble nylig utkonkurrert på pris av utenlandske aktører med et helt annet klimaavtrykk. Listen er lang og heldigvis kan vi gjøre noe med det.

Forslag:

• Stille krav til tariff og vektlegge miljø 50% ved alle offentlige anskaffelser.
• Likebehandle krav som stilles til produksjon og krav som stilles ved anbud. I tilfeller der norske bedrifter er pålagt særskilte miljøkrav til produkter eller produksjon, må det stilles tilsvarende miljøkrav i offentlige anskaffelser.
• Etablere statistikkbank over offentlige anskaffelser, hvor miljø og arbeidsforhold rapporteres særskilt. Statistikken skal brukes aktivt for å kontrollere at politikk overholdes og faktisk virker.

Næringsretta virkemidler

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av virkemidler som direkte eller indirekte skal stimulere til mer innovasjon og verdiskaping i næringslivet – gjennom tilskudd, lån, garantier, egenkapital og nettverk/kompetanse. Det finnes en rekke instanser i det norske virkemiddelapparatet, som er viktige for innovasjon og verdiskaping i forskjellige deler av norsk økonomi. Men de har per i dag ikke riktig jobbeskrivelse. Hele virkemiddelapparatet må legges om med mål om grønn omstilling av norsk økonomi – og forsterkes der det er hensiktsmessig.

Den politiske tenkningen rundt virkemidlene er i dag for preget av tilrettelegging for næringsvirksomhet, og dermed for retningsløs. Vi bruker midler uten klare mål. I en Grønn ny deal trenger vi en mer aktiv styring av virkemidlene mot konkrete mål for grønn omstilling. Staten må gå foran i næringsutviklingen, ta langsiktig risiko ved å investere, og slik aktivt skape fremtidens grønne markeder.

En av Norges viktigste oppgaver er å bygge opp nye eksportbedrifter innen næringer der Norge kan ha et konkurransefortrinn, og hjelpe små- og mellomstore bedrifter til kommersialisering. Det krever både kapital, koordinasjon og ikke minst planlegging.

I det følgende tar vi utgangspunkt i at vi beholder de institusjonene vi har i dag, og foreslår tiltak for å vri dem mot grønn omstilling. Det er imidlertid åpent for diskusjon om enkelte av virkemidlene bør utgå, slås sammen, eller om nye skal komme til.

Forskningsrådet

Forskningsrådet ga om lag 1,6 milliarder til forskning i næringslivet i 2017. Av dette gikk 251 millioner kroner til forskning innenfor olje og gass. SV ønsker å stoppe tildelingen til nye avtaler om forskningsstøtte fra forskningsrådet til olje- og gassektoren. 

I 2019 var det ikke tegn til et grønt skifte i den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen innen områdene miljø og energi.

SV vil:

• Bruke forskningsressursene våre på det grønne skiftet, ikke mer olje- og gassforskning. Derfor sier vi nei til nye offentlig finansierte forskningsprosjekter på olje og gass, for å frigjøre midler til annen næringsrettet forskning, som for eksempel forskning på fornybar energi.
• Utrede hvordan finansieringen av forskningsinstituttene kan sikres i en tid hvor midlene fra petroleumsrelaterte oppdrag fases ut.
• Øke forskningsmidler til fornybar energi, klimavennlig teknologi og andre felt som kan hjelpe oss i det grønne skiftet. 
• Øke basisfinansieringen av forskningsinstituttene.

Skattefunn

Skattefunn er en ordning som gir skattefradrag for forskningsinnsats i bedrifter. Den er omfattende, med et nivå på 5,7 milliarder i 2018, og den brukes av bedrifter i alle størrelser. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning. Det gjør at den er relativt enkel å administrere, og den har økt stort i omfang de siste årene ettersom den har blitt mer kjent blant flere bedrifter.

En evaluering av Skattefunn viser at den gir sterkere effekter enn for eksempel støttebeløp fra Innovasjon Norge. Samtidig er det vanskeligere å styre retningen på denne ordningen enn på andre virkemidler. I dag går vesentlige deler av ordningen til å opprettholde petroleumssektoren, ikke til å omstille næringen til nye, mer miljøvennlig næringsaktivitet.

SV var kritisk ved innføringen av Skattefunn. Fram til innføringen i 2002 hadde man hatt en FUNN-ordning som ga direkte tilskudd til forskningsprosjekter i stedet for å gi skattefradrag. Det gir en helt annen anledning til å styre forskningsmidlene enn en helt generell skattefritaksordning.

SV vil:

• Avvikle Skattefunn-ordningen for all petroleumsrelatert aktivitet som undergraver det grønne skiftet.
• Stille krav om lærlingeandel og organisasjonsgrad.
• Gjennomføre en prøveordning der Skattefunn-ordningen delvis vris eller utvides til å gi skattefradrag for å implementere miljøteknologi.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et statlig selskap som har som formål å øke innovasjon i næringslivet over hele landet, utvikle distriktene og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. 51% av Innovasjon Norge eies av staten, 49% eies av fylkeskommunene. I 2017 delte Innovasjon Norge ut støtteordninger på 6, 8 milliarder kroner. 259 millioner av disse støtteordningene gikk til olje- og gassrelaterte prosjekter. 

SV har i en rekke år foreslått å omprioritere støtten fra Innovasjon Norge, slik at det ikke inngås flere nye avtaler som innebærer støtte til olje- og gassektoren. Midlene skal i stedet brukes på tiltak som kan bidra til å utvikle alternative næringer.

SV vil:

• Spisse mandatet til Innovasjon Norge inn mot omstilling.
• Rigge næringslivet for det grønne skiftet ved å bruke midlene fra petroleumsstøtte til annen næringsstøtte.
• Legge til rette for at Innovasjon Norge gir mer støtte til små og mellomstore bedrifter. Institusjonell endring mot samfunnsoppdraget (ikke alle må bli enhjørninger)

Innovasjon Norge har et eget bioøkonomiprogram. Dette programmet gir støtte til næringsprosjekter som bidrar til å utvikle ideer og ruste opp produksjon av varer basert på biologiske ressurser. Vi mener at det finnes store muligheter for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping innenfor bioøkonomien. Videreforedling av ressurser fra havet, jorda og skogen kan gi oss nye store industrieventyr.

• SV vil styrke bioøkonomiordningen

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen er en ordning som gir støtte til industribedrifter som vil gå over på ny teknologi som kan kutte utslipp, men som trenger støtte for å få teknologien innført. Det er mangel på kapital til miljøteknologiprosjekter i tidlig fase i Norge, noe denne ordningen bøter på. En krone tilskudd gjennom ordningen utløser 3,6 kroner i private investeringer, noe som er relativt høyt.

Ordningen bidrar til å kutte klimagassutslipp svært raskt, da det ofte er snakk om å implementere ny teknologi. I dag er det mange kvalifiserte søknader som ikke får støtte gjennom ordningen. Det er derfor mye å hente i form av utslippskutt på å styrke ordningen.

Minst én million tonn CO2-ekvivalenter kan kuttes ved å implementere teknologi som allerede er tilgjengelig.

• SV vil styrke Miljøteknologiordningen til minst 1,5 milliarder, eller eventuelt gjøre den rettighetsbasert. Målet er at alle kvalifiserte søknader innfris.

Eksportkredittordningen og GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt)

Vi trenger å tjene penger fra utlandet for å kjøpe varer fra utlandet. Vi ønsker å eksportere mer enn vi importerer. Men i dag er en stor andel av eksporten fra Norge oljebasert. I 2017 utgjorde råolje 25% av eksporten fra Norge. I en tid hvor vi skal gå fra å lene oss tungt på oljefoten til å få flere bein å stå på, må vi legge til rette for økt eksport fra flere næringer.

Staten gir i dag bedrifter langsiktig eksportfinansieringsstøtte gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Eksportkreditt Norge gir lån, mens GIEK gir garantier. Denne eksportstøtten er spesielt viktig i perioder hvor finansmarkedene er urolige og det er vanskelig å finne annen finansiering.

Disse to institusjonene forvalter store beløp. Ordningene er velfungerende og bidrar vesentlig til økt eksport. Men hoveddelen av støtten fra Eksportkreditt Norge og GIEK går til olje, gass og maritime næringer.

Vi trenger en plan for nye eksportnæringer. Land som Storbritannia, Sverige og Danmark har mer aktive strategier og tallfestede mål for eksportnæringer enn Norge har – og bruker virkemidler aktivt for å identifisere eksportmarkeder, og finne bedrifter som kan satse. Et nytt eksportsenter med nærhet til små- og mellomstore bedrifter og en rådgivende rolle overfor staten kan potensielt spisse den strategiske satsingen.

SV vil:

• At Eksportkreditt Norge ikke skal gi nye lån innenfor olje- og gassektoren, men heller støtte andre næringer.
• At GIEK ikke skal gi nye garantier innenfor olje- og gassektoren, men heller prioritere andre næringer. 
• Styrke satsingen på garantier til eksportbedrifter og jobbe målrettet for at flere næringer får GIEK-støtte.
• Vurdere å opprette et eksportsenter, med nærhet til næringslivet, som skal ha en rådgivende rolle i statens industri- og eksportstrategi.

En lang rekke utviklingsland har god tilgang på sol og vind, men mangler kapital til å få på plass investeringer i fornybar energi. SV har tatt til orde for en ny ordning i GIEK som dekker både politisk og kommersiell risiko knyttet til fornybarinvesteringer i utviklingsland.

• SV vil ha en ny ordning i GIEK som dekker politisk og kommersiell risiko knyttet til fornybarinvesteringer i utviklingsland med en garantiramme på 2 milliarder i 2020.

Enova

Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova er ett av statens aller fremste virkemidler for omstilling. Enova bidrar med tilskudd til bedrifter for implementering og utprøving av klimavennlig teknologi, til husholdninger for energitiltak hjemme (mer om dette i GND-pakke om elektrifisering av Norge).

Enova bidrar i dag hovedsakelig til ikke-kvotepliktig sektor, fordi politikerne vegrer seg mot «dobbel virkemiddelbruk» – hvis kvotene skal løse det, er det ikke nødvendig med støtte. Det gjør at mange modne utslippskutt ikke gjøres raskt nok. Vi er mer opptatt av å nå målet enn av hvor mange midler man bruker for å nå det.

• SV vil styrke Enova. Det opprettes et nytt industriprogram for å støtte teknologisk modne kutt, i tillegg til å styrke tilskudd til husholdninger og ladeinfrastruktur for elbiler. 

Nysnø

Se omtale og forslag vedrørende Nysnø i kapittel 2.

Andre institusjoner

Andre institusjoner i virkemiddelapparatet er Argentum, Investinor og SIVA. Mandatene deres må vris mot grønn omstilling

SV vil:

• Gjenopprette direkteinvesteringsmandatet til Investinor
• Endre mandatet til Argentum for å sikre at selskapet bidrar med økte investeringer i nye arbeidsplasser i nullutslippssamfunnet, samtidig som det må gjøres en oppvask for å sikre at Argentum investerer på et vis som ikke undergraver sentrale mål for fellesskapet, som for eksempel i skatteparadis.  
• Styrke SIVA som virkemiddelet for regional utvikling og innovasjon og næringsutvikling over hele landet.