Klimakatastrofen har så alvorlige konsekvenser at samfunnet må bruke så mye ressurser som nødvendig for å unngå den. Vi har ikke råd til å la være. Men hvordan skal tiltakene i praksis finansieres?
Grønn ny deal har foreløpig ingen konkret prislapp. Derfor må vi ta stilling til noen prinsipper for finansieringen. Deretter må det i hvert statsbudsjett prioriteres tilstrekkelige midler til Grønn ny deal, samt vurdere om omfanget av virkemidler og finansiering totalt sett er tilstrekkelig.
I 2020 vil det være behov for motkonjunkturpolitikk med økt offentlig pengebruk for å øke veksten i økonomien. Med lavere vekstutsikter nå er det all grunn til å forvente et ekspansivt statsbudsjett for 2021 og kanskje også for 2022. Det er helt avgjørende at motkonjunkturpolitikken er grønn og at pengene nå går til grønne prosjekter som kan sikre arbeidsplasser for framtida, og ikke til næringslivet og Norge slik det var.
Både offentlige penger (statsbudsjettet) og privat kapital må i størst mulig grad innrettes mot grønn omstilling, og bort fra gårsdagens fossile løsninger. Det innebærer spørsmål om både prioriteringer og omfang.
Muligheter for finansiering
Penger som allerede er i omløp, må gå til grønne formål. Problemet i norsk økonomi i dag er ikke for lite penger, men at pengene finner veien til feil ting. Det gjelder både de pengene vi bruker i fellesskap over statsbudsjettet, og den private kapitalen som investeres. I dag overinvesteres det i eiendom, oljeindustrien, og lite samfunnsøkonomisk lønnsomme motorveiprosjekter. SVs løsning er å vri ressursene i mer produktiv og bærekraftig retning. Dette gjør vi ved å endre eiendomsbeskatningen, stanse utlysingen av nye oljefelt og vri samferdselsinvesteringene over fra vei til kollektiv, for å nevne noe.
Jo mer penger som flyttes gjennom å vri den private kapitalen i grønn retning, jo mindre er behovet for å øke de offentlige utgiftene for å finansiere tiltak. I kapittel 2 foreslo vi en rekke tiltak for å regulere finanssektoren og bankvesenet. I kapittel 3 så vi også på det næringsrettede offentlige virkemiddelapparatet. I dette kapitlet ser vi på hvordan finansiering over statsbudsjettet kan foregå.
Det som skal finansieres over statsbudsjettet, kan «dekkes inn» på forskjellige måter:
a) Gjennom skattelegging
SV ønsker et mer omfordelende skattesystem, og vil jobbe for et skattenivå som er i tråd med de finansieringsbehovene vi mener samfunnet har. Gjennom dette tiåret vil det være særlig knyttet til Grønn ny deal og nye velferdsreformer. Gjennom økt beskatning av overskudd, av høye inntekter og formuer, eiendom og internasjonale selskaper vil SV få inn betydelig mer i skatteinntekter enn med dagens skattenivå og -innretning.
b) Gjennom lån
Dette er en metode som brukes av stort sett alle land unntatt Norge. Norge har et særegent finanspolitisk rammeverk, hvor det blant annet er lovfestet at staten ikke skal låne penger så lenge det er midler i Oljefondet, annet enn i ekstraordinære situasjoner. Dette medfører noen ulemper: Når staten låner penger, utsteder den statsobligasjoner. Statsobligasjoner er et trygt investeringsobjekt for investorer. Statsobligasjoner kan også brukes av sentralbanken i motkonjunkturpolitikken – den drar inn statsobligasjoner, som er et trygt verdipapir, fra bankene, for å gi dem likviditet. Det kan altså ses som et potensielt problem at Norge har svært lite statsgjeld – det kan svekke den finansielle stabiliteten og begrense handlingsrommet til sentralbanken i en krise. Å bruke midler fra oljefondet i stedet for låneopptak vil også kunne innebære å selge verdipapirer for en lav pris, og det kan i seg selv forsterke en global nedgang i økonomien.
c) Ordinær «bruk» av oljepenger
Uten penger fra oljefondet ville statsbudsjettet i Norge gått i minus hvert år. Statsbudsjettene gjøres opp ved å hente en sum penger fra oljefondet. De siste årene har beløpet utgjort i overkant av 200 mrd., for ti år siden var det i overkant av 100 mrd. Dette innebærer både fordeler og ulemper. Skattenivået er lavere enn det ellers ville trengt å være for å dekke inn for alle satsinger.
Likevel er det all mulig grunn til å bruke minst mulig oljepenger. Skatt er et avgjørende for å fordele makt og rikdom i Norge. Videre er kapasitetsbegrensninger i økonomien en større utfordring enn mangel på penger. Det må være nok folk til å gjøre jobben. Eksempelet på det motsatte så en etter finanskrisen da det ble stor økning i import av arbeidskraft til Norge. Derfor er det også et mål å øke arbeidstilbudet i Norge. For mange står utenfor jobb i dag. Dersom det er full kapasitetsutnytting i økonomien, må staten (eller mer sannsynlig entreprenøren på oppdrag fra staten) ved økt oljepengebruk overby andre bedrifter for å kunne få tak i nok folk. Dermed vil kostnadsnivået i resten av næringslivet øke, prisveksten øker og staten kan dermed bidra til at andre næringer går konkurs. På et eller annet punkt brukes det altså for mye penger (i forhold til den økonomiske situasjonen), og man får mindre igjen per krone jo mer penger som brukes.
Det er verdt å understreke at «bruk» av oljepenger er en særegen mekanisme. Det norske statsbudsjettet trenger kroner. Oljefondet består av dollar. Staten kjøper altså kroner – penger den kan lage selv (noe som i praksis ville skjedd gjennom lån) – for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Kronekursen bys opp, svekker konkurranseutsatt industri, og fondet reduseres og kan ikke brukes til formål i utlandet.
Det er også mulig å se for seg at Norges Bank Investment Management (NBIM) kan plassere penger i norske verdipapirer direkte, uten å ta veien gjennom statsbudsjettet, men det vil svekke den demokratiske kontrollen over offentlig pengebruk.
Som konklusjon bør oljepenger først «brukes» etter at man har gjort det man kan med de øvrige virkemidlene, og handlingsregelen som setter en begrensing på hvor mye oljepenger ulike regjeringer kan bruke, bør bestå. Uansett bør ikke handlingsregelen stå i veien for å finansiere tiltak for grønn omstilling så lenge det er ledig kapasitet i økonomien, det vil si arbeidsledighet som ikke er midlertidig eller skyldes strukturelle forhold det tar tid å gjøre noe med.
d) Annen «bruk» av oljepenger – fond og låneordninger
Det er mulig å bruke penger under strek, oljepenger, til å oppkapitalisere fond eller statseide selskaper, som Nysnø og Statkraft. Dette har også skjedd mange ganger, gjennom vedtak i Stortinget og i sammenheng med Statsbudsjettet. Denne type fond og selskaper er viktig for å gjennomføre klimatiltak og skape nye arbeidsplasser, og sikrer at staten også kan være få noe av den økonomiske gevinsten av omstillingen, og ikke bare ta kostnadene. Dette har blitt behandlet i øvrige kapitler.
Lånegarantier og låneordninger til bedriftene utgjør ikke økte utgifter på statsbudsjettet. I første omgang «koster» ikke lån og garantier staten noe, men sikrer likevel kapital og likviditet til selskaper ved å avlaste risiko. Staten pådrar seg imidlertid tap ved mislighold eller forfeilede prosjekter.
Eksempler på dette fra koronakrisa er:
- Statens obligasjonsfond, administrert av Folketrygdfondet, skal kunne kjøpe lånepapirer utstedt av bedrifter for inntil 50 milliarder kroner. Bedriftene får statslån. Staten tar på sin side opp rimelige lån for å finansiere ordningen.
- I en særskilt ordning garanterer staten for 90 prosent av banklån, særlig rettet mot små bedrifter. Garantirammen er 50 milliarder kroner.
- Det er etablert enn ordning med statsgarantier for lån til flyselskaper på 6 milliarder kroner.
Dette er virkemidler som både benyttes i normaltid, for eksempel gjennom GIEK, og i krisetid, som eksemplene viser over. Disse virkemidlene bør ikke bare være forbeholdt økonomiske kriser, men også tas i bruk ved klimakrisa.
Finansieringshierarki
Grønn ny deal må finansieres på ulike måter fremover. På bakgrunn av drøftingen over, foreslår vi dette forenklede finansieringshierarkiet for GND, hvor «vri pengene» velges først og «ordinær bruk av SPU» velges sist.
- Vri
pengene:
- Midler som allerede brukes over statsbudsjettet, vris i retning av grønne formål, før man skaffer nye midler på den ene eller andre måten.
- Vri privat kapital som allerede er i omløp for å motivere til grønne tiltak. Herunder alt fra rammebetingelser for ulike næringer, skatter og avgifter, samt vridning av bankkreditt og finanskapital (se kapittel 2)
- Skattlegging. Vi går inn for nivå og innretning på skattene med henblikk på å bidra til både finansiering av GND og til mer rettferdig fordeling.
- Vurdere økt grad av låneopptak ved at staten låner penger ved å utstede statsobligasjoner. Dette vil både bidra til finansiering av GND og bidra til den finansielle stabiliteten. (Prioritering av punktet kan endres avhengig av vurderingen).
- Annen «bruk» av SPU (statens pensjonsfond utland) gjennom opprettelse av fond og låneordninger.
- Ordinær «bruk» av SPU gjennom bevilgninger på statsbudsjettet, gitt at det er ledig kapasitet i økonomien.
Klimabudsjett
Investeringer vi gjør i dag, avgjør om vi lykkes med å nå klimamålene og omstille Norge. En bygning som bygges i dag, kommer til å stå i mange tiår. En ny fabrikk investerer i produksjonsmidler som er i drift i mange tiår fram i tid. En ny bil, kjøpt i dag, kjører fortsatt på veiene om 15 år. Derfor må et statsbudsjett i dag kunne forsvares i lys av Norges og verdens behov for å kutte utslipp i 2030 og 2050.
Styringsverktøyet for å sikre det, er et klimabudsjett som legger rammene for det øvrige statsbudsjettet. Dette er en konkret plan og et konkret budsjett for Norges klimagassutslipp, som viser hvor klimagassutslippene finnes, hvor store de er og hvor, når og hvordan de skal kuttes. På samme måte som pengene fordeles utover i et statsbudsjett, må klimagassutslippene fordeles. Og dersom målene for én sektor ikke nås, må utslippskuttene i en annen sektor økes.
SV vil (oppsummert):
- Etablere et klimabudsjett som styringsverktøy for kommende statsbudsjetter
- Sørge for at den økonomiske politikken og statsbudsjettene både i krisetid og i normalsituasjon er grønn. Det styrende prinsipp er at staten aldri skal finansiere økte utslipp
- Øke skatteinntektene og gjøre skattesystemet mer omfordelende
- Vurdere større grad av låneopptak
- Oppkapitalisere næringsfond, statlige oppkjøpsfond og statseide selskaper
- Utstede grønne lånegarantier og opprette grønne låneordninger for bedrifter
Del dette 
