Denne uken fattet Utlendingsnemnda (UNE) et nytt vedtak i saken til Farida, om at hun ikke vil får komme tilbake til Norge fra Afghanistan. 12-åringen, som frem til for tre år siden bodde på Dokka, har tidligere vunnet båre i lagmannsretten, tingretten og høyrsterett, som slo fast at vedtaket om å sende henne og familien ut av Norge, ikke var gyldig.
Begrunnelsen for UNEs nye vedtak er at når faren ble gjenforent med familien, så er det forsvarlig å returnere familien, og at sikkerhetssituasjonen i området er forbedret.
– Staten hadde gjort en stor urett mot et barn. Så finner den rike, sterke staten på nye grunner for å hindre at barnet får den retten og tryggheten hun ble gitt i rettsbehandlingen, sier SVs Karin Andersen, leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.
Andersen mener det kun er norske myndigheter som påstår at Afghanistan er blitt tryggere.
– Alle rapporter viser at landet blir farligere og farligere. Norge gjemmer seg bak vage formuleringer om helhetlige vurderinger og innvandringsregulerende hensyn. Beslutningen er umenneskelig. Farida er en norsk jente som har blitt behandlet på verst tenkelige vis av den norske staten, sier Andersen.
SV har fulgt opp saken ved å stille spørsmål til justisministeren om han kan dokumentere at Afghanistan er tryggere, og er det i tråd med god sedvane at myndighetene ikke retter seg etter domstolenes avgjørelser? spørsmål til justis- og innvandringsministeren
– Vi vil følge opp denne saken videre, for vi kan ikke leve med at staten overkjører rettsvesenet når et sårbart barn vinner over dem. Og det kan ikke være slik at et høyesterettsvedtak kan overkjøres av en nemndsleder helt alene. Hensynet til barn skal stå over innvandringsregulerende hensyn, og ikke bare avveies slik det gjøres nå, sier Andersen.
– Det gjør noe med tilliten til myndighetene at selv om man vinner i de uavhengige domstolene så kan man likevel aldri vinne. Vi vil også se på hele organiseringen av UNE, dette organet fungerer ikke som en uavhengig instans slik det er i dag, konkluderer Andersen.
Del dette 
