open menu

Regjeringens mål og tiltak henger ikke sammen

– I møte med de største utfordringer vi står ovenfor, økte forskjeller og klimaendringene, står regjeringen skulder ved skulder med de rikeste og oljeindustrien, sa fungerende parlamentarisk leder Kari Elisabeth Kaski i debatten om den borgerlige regjeringsplattformen.

Norge er et av de landene med minst forskjeller, fordi en opp gjennom har tatt kloke politiske valg som har bygd et trygt arbeidsliv, felles velferd og utdanning og et omfordelende skattesystem.

– Men også her øker de økonomiske forskjellene. De ti prosent rikeste husholdningen eier over halvparten av all formue i Norge. Og tallet på unger som vokser opp i fattigdom har gått fra 92 000 til 98 000 til 101 300 de siste årene, sa Kaski i sitt innlegg.

Samtidig fortsetter sysselsettingsgraden i Norge å falle, og verst rammer det de unge. 8000 mennesker i tyveårene har falt ut av arbeidslivet de siste månedene.

– I møte med denne alvorlige utviklingen varsler regjeringspartiene at de vil fortsette å føre den politikken som har ført til økte forskjeller i Europa og USA de siste tiårene: Skattekutt til de rikeste, kutt i velferd, åpning for mer midlertidighet i arbeidslivet og privatisering av offentlige tjenester, sa Kaski, og fortsatte:

– Under overskriften «bærekraftig velferd» skyver regjeringen eldre og innvandrere foran seg i sin bekymring for finansiering av velferdsstaten, framfor å legge fram politikk som omfordeler, tetter hullene i skattesystemet og som får flere i arbeid.

Kaski viste til at regjeringserklæringen er et dokument fullt av paradokser og selvmotsigelser.

– Regjeringen sier de vil redusere fattigdom. Men i plattformen finnes det ikke tiltak for fattigdomsbekjempelse, men fattigdomslindring og mer behovsprøving, sa Kaski.

– I stedet for å utjevne forskjellene og sørge for at de med minst får mer å leve av, vil regjeringen lindre situasjonen for dem som har det verst. Bra, men det løser ikke situasjonen. Og med mer behovsprøving kan det også bli verre, regjeringa risikerer å låse folk fast i fattigdommen.

Et annet paradoks er regjeringserklæringens store ord om tiltro til lokaldemokratiet. I erklæringen står det: «Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn muligheten til å styre sin egen hverdag.».

– Jeg er helt enig i det som står her. Men det er jo ikke regjeringen, sa Kaski og viste til at regjeringen vil sette et tak på hvor mye eiendomsskatt kommunene skal kunne ta.

Noe annet som bekymret Kaski var at fraværet av den nylig vedtatte lærernormen.

– Mens stadig flere roper varsko om lærermangel og at elever faller fra vil regjeringen innføre mer testing, rapportering og kontroll i skolehverdagen. Regjeringens tiltak vil gjøre utfordringene større, sa Kaski.

Også når det kommer til innsatsen for miljøet er Kaski bekymret.

– President, jeg er optimist på vegne av verden og miljøet. Vi kan løse de utfordringene vi står overfor. Når vi ser hva som skjer på teknologifronten og i markedet for fornybar energi rundt om i verden, er dette en velbegrunnet optimisme, sa Kaski, og fortsatte.

– Men når jeg leser denne plattformen ser jeg en regjering som ikke har ambisjoner om å gjøre Norge klar for å møte den nye virkeligheten. I møte med fallende global etterspørsel etter olje og gass, er regjeringens svar at vi skal fortsette som før.

Kaski avsluttet med å understreke at skal vi lykkes med å finansiere velferden må vi lykkes med omstillinga fra en oljeøkonomi til en klimaøkonomi.

– Norge trenger lederskap som får alle sammen gjennom den omstillinga vi står overfor. Som fordeler godene og skaper grønn vekst. Som jobber for de mange, ikke for de få. Men det finnes heldigvis lyspunkter, denne regjeringa har ikke flertall, sa Kaski.

Foto: Stortinget

Del dette