Forskjellene i Norge øker, og utviklingen går i retning av mer ulikhet i årene som kommer, det viser SVs rapport om Forskjells-Norge som ble lansert idag.
— Dette viser at det er viktig å ta politiske grep som hindrer denne utviklingen. Det er fordi vi vet at ulikhet svekker tilliten mellom folk og svekker vekst og omstillingsevne, sier Audun Lysbakken.
Rapporten består av tre hoveddeler. Først går vi gjennom forskjellsutviklingen i Norge, og hvordan den gir seg utslag på ulike felter. Andre del oppsummerer hvorfor små forskjeller er bra for et samfunn. I tredje del presenterer vi seks overordnede forslag for hvordan ulikheten kan reduseres.
Tallene i rapporten er hentet fra en rekke offentlige kilder som SSB, Finansdepartementet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet, OECD m.fl.
— Selv om Norge fortsatt er et land med små forskjeller viser rapporten at den fattigste tidelen av husholdningen får en stadig mindre andel av inntektene, mens den rikeste tidelen øker sin andel, sier Lysbakken.
Samtidig øker formuen til de rikeste, mens vanlige folk får stadig mer gjeld.
— Norge trenger en regjering som tar de økte forskjellene på alvor, og ikke en som forsterker dem, sier Audun Lysbakken.
Hvorfor øker forskjellene?
- Regjeringens skattekutt har i størst grad kommer de med høyest formue til gode. Ser vil 2014 og 2015 under ett fikk de 0,1 prosent personene med størst formue gjennomsnittlig skattekutt på 298 000 kroner – i underkant av 25.000 kroner måneden. Halvparten med minst formue fikk 1 300 kroner i skattekutt – i overkant av 100 kroner måneden. I tillegg har regjeringen fjernet arveavgiften, noe de med høyest inntekt tjener mest på.
- Samtidig har regjeringen kuttet i viktige ordninger for noen av dem med lavest inntekt fra før. Kuttet i barnetillegget for uføre har ført til store inntektstap for noen av de familiene med lavest inntekt fra før. Arbeidsledige har fått kuttet feriepengene, noe som da blir en tilleggsbelastning for dem som allerede har mistet jobben.
- Boligprisutviklingen bidrar til de økte forskjellene. Det har vært klart størst gjeldsvekst hos barnefamilier. Andelene par med barn som har mer enn tre ganger inntekten i gjeld har økt fra 11 til 23 prosent i perioden 2004–2014.
- Tilknytning til arbeidslivet er det viktigste verktøyet for å redusere fattigdom. Arbeidsledighet og endringer i arbeidsmiljøloven, har ført til større utrygghet og flere midlertidige stillinger. Noe som blant annet reduserer muligheten for å komme seg inn på boligmarkedet.
- Forskjellene blant barnefamilier har økt, i dag lever 92 000 barn i Norge i fattige familier. De siste tjue årene har kontantoverføringene, som har bidratt til å øke fattigdommen. Barnetrygden, ikke har blitt justert siden 1996, har stor betydning for å redusere fattigdom.
- Innvandring er også en årsak til økte forskjeller blant barnefamiliene. Den største andelen fattige finner vi blant flyktninger og asylsøkere. God integreringspolitikk er derfor en forutsetning for å redusere forskjellene. Etter at EU ble utvidet i 2004 har arbeidsinnvandringen til Norge gått kraftig opp, samtidig som lønningene til samme gruppe har gått ned. Dette er også en viktig årsak til at det har blitt flere fattige barn.
SVs tiltak mot økende forskjeller:
- Et trygt arbeidsliv hvor faste stillinger og heltid er regelen
- En boligpolitikk der vi går bort fra ordninger som premierer de som allerede er inn ei boligmarkedet
- Et langt mer omfordelene skattesystemet, der vi senker skatten på arbeid og øker den på formue, arv og eiendom
- En skole der vi legger til rette for at sosial bakgrunn har skal ha minst mulig å si for læring og elevenes utvikling
- Redusere barnefattigdommen, blant annet gjennom å styrke barnetrygden, spesielt til aleneforsørgere og familier med flere barn
- Styrke integreringspolitikken for å få flest mulig i arbeid raskest mulig.
For ytterligere informasjon:
Siri Gjørtz, kommunikasjonssjef i SV, 92048949, siri@stortinget.no
Del dette 
