Kronikken under er et fellesnordisk svar på flyktningsituasjonen fra nordiske partiledere på venstresiden. Den sto på trykk i Klassekampen i Norge, og en rekke aviser i de andre nordiske landene. Signert:
Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Norge
Jonas Sjöstedt, Vänsterpartiet Sverige
Paavo Arhinmäki, Vasemmistoliitto Finland
Katrín Jakobsdóttir, Vinstrihreyfingin – grænt framboð Island
Johanne Schmidt-Nielsen, Enhedslisten Danmark
Bølgen av mennesker på flukt har fått de nordiske landene å konkurrere om hvem som har den mest restriktive asylpolitikken. Istedenfor å svare med samarbeid for å møte mennesker på flukt ser vi nasjonal egoisme. Nå innskrenkes ett av de viktigste framskrittene i det nordiske samarbeidet, den frie bevegelsen og passfriheten mellom våre land. Mangelen på samarbeid forverres av at høyrepopulistiske partier sitter i nordiske regjeringer og påvirker politikken. Deres politikk med stengte grenser innebærer ikke bare innstramminger i asylretten, den ødelegger også det nordiske samarbeidet. Venstrepartiene i de fem nordiske landene vil at vi skal jobbe sammen for å svare på flyktningsituasjonen.
Vi ser nå hvordan de nordiske landene stikker kjepper i hjulene til de som vil bruke retten til å søke asyl. Det er en farlig utvikling som vanner ut asylretten og menneskerettighetene.
Vi kan ikke bygge et fungerende samarbeid på den måten. Svaret på flyktningsituasjonen i verden må tvert i mot handle om å arbeide sammen. Det kan skje på ulike nivåer – i Norden, I Europa og i FN. I denne situasjonen, når EU har store utfordringer, er det spesielt viktig at de nordiske landene samarbeider. Vi krever at de nordiske regjeringene umiddelbart samles og diskuterer hvordan vi sammen kan svare på flyktningsituasjonen.
*
Retten til å søke asyl for folk på flukt må bevares. Samtidig må vi ta et felles ansvar for å fordele de menneskene som har krav på beskyttelse. Vi kan for eksempel lage minimumsnivåer for hvordan de som kommer skal tas i mot. Det kan lages felles regler og praktisk samarbeid for familiegjenforening. Da kan kappløpet mot bunnen forhindres, samtidig som hvert land kan velge om de vil ha mer generøse og humane regler. Vi vil se på mulighetene for å lette familiegjenforening gjennom samordning og samarbeid mellom de nordiske landenes ambassader utenfor Norden.
De nordiske landene må slutte å legge press på flyktningene, og begynne å legge press på at EU tar tak i situasjonen. Dagens Dublinavtale fungerer ikke, og må erstattes med et system som garanterer asylretten og fordeler ansvaret rettferdig. Et nytt regelverk bør inneholde regler om et gjensidig ansvar for fordeling av flyktninger. Reglene om behandling av asylsøknader i det første ankomstlandet må endres, siden de skaper et urimelig trykk på enkelte land. Familiegjenforening må prioriteres og det må skje på en smidig måte.
Svaret kan ikke være at vi skal sitte passivt å se på at store flyktningeleirer vokser i for eksempel Hellas, Italia eller Makedonia. Svaret kan heller ikke være at Tyrkia skal opptre som EUs grensepoliti, i bytte mot at vi stilltiende skal akseptere de politiske overgrepene mot folk i Tyrkia. Det er helt urealistisk at den slags løsninger skal kunne være humane eller holde i lengden.
*
Europa trenger en ny avtale, med tydelige og rettferdige prinsipper for hvordan vi sammen fordeler de oppgavene og utfordringene vi får framover. Det er i en slik avtale vi vil finne bærekraftige løsninger på sikt. Så mange europeiske land som mulig må delta i en solidarisk fordeling av flyktninger.
En tredje mulighet er at FN tar en større rolle i denne situasjonen. EU og Norden må styrke samarbeidet med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Vi er beredte til å la UNHCR spille en større rolle i å fordele flyktninger i Europa, slik man også har gjort i andre situasjoner.
Den frie bevegelsen i Norden har vært en historisk suksess som har gjort våre land mer dynamiske. Passfriheten som har eksistert siden 1950-tallen, har styrket det nordiske fellesskapet. Det må finnes en tydelig felles forståelse av at grensekontroller aldri skal væreannet enn midlertidig.
Med strengere grensekontroller og krav på buss-, tog- og ferjer er risikoen åpenbar for at det blir veldig vanskelig for flyktninger å ta seg til Norden. Det kan lede til flere farlige og desperate fluktforsøk, samtidig som det er en gavepakke til menneskesmuglere. Vi bidrar da til en dominoeffekt av stengte grenser i Europa. Vi trenger et økt samarbeid mellom de nordiske landene for å finne felles løsninger for å bevare asylretten. Vi er for en regulert innvandringspolitikk, men vil ikke at grensekontroller, ID-kontroller og visumkrav skal tas i bruk for å innskrenke retten til asyl.
*
De som kommer til Norden skal ha de samme rettigheter og de samme arbeidsvilkår som alle andre arbeidstakere på markedet. Det skal for eksempel aldri være slik at selskaper tar beslutninger om å si opp eller å ansette en person ut fra om de får asyl eller ikke. Vi vil ikke vanne ut arbeidstakerrettigheter for flyktninger og skape et B-lag på arbeidsmarkedet. Isteden vil vi ta vare på flyktningers yrkeskunnskap og satse på utdanning og bedre språkkunnskaper.
Det nordiske arbeidsmarkedet henger nøye sammen. Derfor må vi motvirke sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere.
Vi må ta vare på de mulighetene som finnes, først og fremst gjennom FN, for å søke en politisk løsning på konflikten i Syria. De nordiske landene må jobbe sammen for en aktiv forhandling- og fredsprosess. Vi mener at de nordiske landene skal øke langsiktig satsning på nordisk bistand til Syria og naboland. Bistanden må både være humanitær støtte og satsning på langsiktig bistand til for eksempel skolegang for barn.
Vi trenger en moderne Marshallhjelp den dagen freden er tilbake i land som har brutt sammen av krig. Det trengs da omfattende støtte til oppbygging av demokratiske institusjoner og infrastruktur.
Så lenge den akutte krisen vi nå ser fortsetter, behøver vi også direkte livreddende innsats i Europa. Vi vil at de nordiske landene skal ta et felles initiativ for å øke redningsinnsatsen og få til en felles europeisk operasjon i Middelhavet. Målet i slike operasjoner må være å redde menneskeliv.
Regjeringene i de nordiske landene må umiddelbart møtes for å løse de utfordringene vi står ovenfor. De nordiske venstrepartiene har forslagene som bevarer asylretten og det nordiske samarbeidet. Vi krever at våre regjeringer tar ansvar for situasjonen og søker felles løsninger.