Vi må føre en raus flyktningpolitikk. Det betyr blant annet at vi må ta i mot flere flyktninger.
Åtte forslag
Vi må arbeide raskt og klokt, hjemme og ute, og iverksette umiddelbare og langsiktige tiltak. Her er våre åtte forslag for en økt internasjonal innsats for en solidarisk og flyktningpolitikk. Noen av disse burde det være enkelt å skaffe flertall for, andre er mer kontroversielle, men vi mener alle er nødvendige.
• Vi må redde flere på havet. To tusen mennesker har så langt mistet livet i forsøk på å krysse Middelhavet. Det er en tragedie. Norge skal øke sin tilstedeværelse i Middelhavet med et nytt skip slik at Norge ut 2016 skal ha to patruljerende redningsbåter i Middelhavet. Norge må ta initiativ til en ny felles-europeisk humanitær redningsoperasjon i Middelhavet, hvor hovedmålet er livredning, ikke grensekontroll og overvåkning.
• Europa må hjelpe Hellas og Italia.Mottaksapparatet for flyktninger er helt sprengt, og mennesker i dyp nød får ikke dekt sine basisbehov ved ankomst, og mange av flyktningene som kommer får heller ikke behandlet sine asylsøknader der på en skikkelig måte. Vi vil øke bistanden til Italia og Hellas slik at de på en bedre måte kan ivareta behovene til de flyktningene de tar i mot, og øremerke deler av EØS-midlene til saksbehandlingskapasitet i Middelhavslandenes asylinstitusjoner slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der.
• Vi må behandle flere asylsøknader i Norge. Etter Dublin-avtalen skal det være det første landet en ankommer som skal behandle asylsøknaden. Systemet fungerer ikke. Flere reiser gjennom Hellas og Italia illegalt for å unngå registrering. Norge bør ta i bruk muligheten til å behandle søknader om asyl på humanitært grunnlag – også for asylsøkere som har ankommet et annet Schengen-land først. Dette bør omgående gjelde alle flyktninger fra Syria, slik Angela Merkel har uttalt at Tyskland vil gjøre. Videre bør Norge midlertidig behandle søknader fra flyktninger som har ankommet Hellas og Italia først – inntil kapasiteten er bedret i Middelhavslandene.
• Dublin-avtalen må reforhandles. Merkels utspill viser at Dublin-avtalens har spilt fallitt. Den europeiske ansvarsfordelingen fungerer ikke. Vi i SV mener at Norge bør starte et langsiktig arbeid med en reform av migrasjonslovgivningen i Europa, spesielt asyllovgivningen, med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.
• Vi må gjøre flukten tryggere. Etter dagens system kan en asylsøknad først behandles i det søkeren ankommer landet hvor man søker asyl. Dette gjør at mange foretar livsfarlige reiser til Europa, for så å få avslag på sin søknad og deretter bli sendt hjem ved en kostbar uttransportering. Vi vil at det skal opprettes felles-europeiske asylinstitusjoner pressområdene – for eksempel Libanon og Jordan. Slik kan mennesker som har flyktet fra Syria få behandlet sine asylsøknader i nærområdet. Vi bør også vurdere ordninger med å søke asyl på norske ambassader, eventuelt i samarbeid med andre europeiske land som også inngår i Schengen-samarbeidet.
Behov og rettigheter
I dag bor mange hundre tusen flyktninger under ekstremt kummerlige forhold Egypt, Algerie, Libya og Tunisia. Få hjelpeorganisasjoner tilbyr et godt og verdig tilbud her.
Vi vil utrede etablering av flyktningsentre i Nord-Afrika. Etablering av flyktningsentre er kontroversielt, og kan i verste fall utvikle seg til interneringsleire.
Det ønsker vi ikke. Vi mener like fullt at vi må diskutere hvordan en slik organisering kan sikre at mennesker på flukt får dekt sine grunnleggende behov og oppfylt sine rettigheter.
• Utstede Nansen-pass til statsløse flyktninger. Nansenpasset ble innført i 1922 som et internasjonalt anerkjent identitetsbevis for statsløse. Initiativtaker var Fridtjof Nansen, og i 1942 var det godkjent av 52 land. I dag er mange i samme situasjon, for eksempel statsløse palestinere, som ingen myndigheter verken har eller vil ta ansvar for. I tillegg opplever de statsløse store utfordringer når de må krysse landegrenser grunnet krig og konflikt. Vi ønsker at det opprettes et internasjonalt pass i regi av FNs høykommissær for flyktninger, slik at statsløse kan få rettigheter og beskyttelse på lik linje med andre flyktninger.
• Norge må øke støtten til humanitær bistand. Det norske bistandsbudsjettet er på over 30 milliarder kroner. Men andelen midler som har gått til humanitær bistand har sunket de siste årene. Dette bør økes betydelig. Vi vil opprettholde bistandsbudsjettet på 1 prosent av BNP, og arbeide for en ekstraordinær humanitær bevilgning i budsjettet for 2016 til å møte flyktningkrisen i Europa. Kapasiteten til FNs flyktningeorganisasjoner er sprengt og deres pengereserver er tømt. Vi mener disse organisasjonene må prioriteres i behandlingen av neste års statsbudsjett.
Det globale konfliktbildet i 2015 tilsier at antallet mennesker på flukt vil fortsette å øke i årene som kommer. Klimaendringer vil i tillegg være den enkeltfaktoren som er anslått å generere de største flyktningstrømmene i framtida. Deler av den langsiktige utviklingshjelpen må være spesifikt rettet mot tiltak som kan forebygge flyktningstrømmer, inkludert klimatilpasning.
• Øke engasjementet for en politisk løsning i Syria. Syria kan kun stabiliseres gjennom en politisk løsning. Så lenge borgerkrigen pågår vil flyktningstrømmene fortsette. Situasjonen er fastlåst og verken regimet eller andre ekstreme grupper lar seg presse eller er villige til å gå i dialog. Det er likevel viktig å holde trykket oppe på hvordan en kan få en slutt på krigen – ellers risikerer vi kun å behandle symptomene. Norge bør omsette sin erfaring med og kunnskap om freds- og dialogprosesser og betydelig øke sin innsats for en politisk løsning i Syria. Dette inkluderer å arbeide med de krefter i opposisjonsbevegelser og demokratiske aktører som er villige til dialog og til å gå i forhandlinger. Vi vil derfor be utenriksministeren komme med en strategi for hvordan Norge kan bidra til fred i Syria gjennom dialog mellom partene i konflikten.
Holde på humaniteten
På vårt beste er Norge et solidarisk, åpent og internasjonalt orientert samfunn. Et flertall av nordmenn ønsker å ta i mot flyktninger til Norge. Situasjonen for flyktninger i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika vil kreve mye av oss i mange år framover. I denne krisen må vi holde på humaniteten, verne om retten til asyl og opprettholde solidaritet med de som trenger vår hjelp.
For hvert barn på flukt, for hver fortvilte forelder som stanger mot europeiske gjerder og risikerer livet i Middelhavet, for folk i overfylte leire i Syrias naboland må vi brette opp armene: Tiden for handling er nå.
Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV.
Kronikken var først på trykk i VG.
Del dette 
