Flere lærere er det aller viktigste vi kan gjøre for å skape en bedre skole. I dag er virkeligheten at kutt i kommunebudsjettene i stedet fører til større grupper i mange norske klasserom. Slike innsparinger kan bli fryktelig dyre for landet vårt. Forskning viser nemlig at antall elever pr. lærer betyr svært mye for læring. Forskernes funn er stikk i strid med den vanlige oppfatningen på høyresiden, hvor man jevnlig påstår at antall lærere ikke har noe særlig å si. Det er derfor Torbjørn Røe Isaksen svarer “etter- og videreutdanning av lærere”, nesten uansett hva slags spørsmål han får. Etter- og videreutdanning er kjempeviktig, og det var Kristin Halvorsen som satte i gang det store løftet dagens regjering skryter så mye av. Men hvis det er det eneste svaret i skolepolitikken sier man samtidig at problemet i norsk skole er at lærerne ikke er gode nok. Vi mener problemet er at lærerne ikke er mange nok. En ny undersøkelse viser at folk er enig med oss.
Egentlig bekrefter forskernes funn bare det som er sunn fornuft. Det er ikke “rocket science” at elevene får mer utbytte av undervisningen hvis lærerne blir flere. Mindre grupper betyr mer tid til hver enkelt elev. Flere lærere betyr at barna våre får større mulighet til å bli sett, og til å lære på egne premisser. Flere lærere er nødvendig for å skape en skole som gir alle barn like muligheter. SVs mål er at Stortinget skal vedta en nasjonal norm for alle skoler i Norge. Den skal være på maks 15 elever pr lærer på 1-4 trinn i grunnskolen, og maks 20 fra femte til tiende trinn. Mens vi venter på flertall for en slik norm er det avgjørende å ha kommunepolitikere som vil ta kampen for flere lærere i hvert eneste kommunestyre.
Flere lærere er forutsetningen for å komme i gang med SVs store visjon for mer læring og en bedre hverdag for barn og familier i landet vårt: heldagsskolen. I heldagsskolen skal alle barn få gjøre leksene på skolen, med lærer til stede. Allerede nå vil vi ta et oppgjør med hjemmeleksene, og bruke makt vi får i kommunene til å få i gang forsøk med en skole uten hjemmelekser.
Da Facebook-gruppen Ja til forsøk med en leksefri skole ble opprettet i vår fikk den raskt 24 000 medlemmer. En annen gruppe, som vil ha en time mer på skolen i stedet for lekser, har nå 142 000 medlemmer! Tiden er overmoden for et lekseopprør. Barn krever fritiden sin tilbake. Foreldre er lei av leksetresset. Lærere fortviler over hvor urettferdig leksene fungerer. Alternativet til hjemmelekser er skolelekser. I grunnskolen burde det være en daglig time satt av til øving, med lærer til stede.
Øving gjør jo mester, så norske elever må fortsette å øve. Men i dag får ikke alle den samme muligheten. Barn som ikke får hjelp av foreldrene sine taper på hjemmeleksene. NTNU-forsker Marte Rønning har dokumentert dette. Skolelekser er altså nødvendig hvis vi vil ha en skole som kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Men det er også andre sterke grunner til å avskaffe hjemmeleksene. Barn synes det er urettferdig at de ikke er ferdige med jobben når de kommer hjem, slik foreldrene er. Og norske barnefamilier lever med en tidsklemme som er krevende for stadig flere. Da utløser leksene stress, på den ofte altfor korte tiden voksne og barn har sammen. Mange tror at heldagsskolen vil gi familiene mindre tid sammen. Sannheten er at med skolelekser vil barna få mer fritid.
På Selfors skole i Rana har de allerede innført skolelekser. En stemme til SV 14.september er en stemme for en skoledag uten hjemmelekser, og våre folkevalgte vil foreslå lokale forsøk over hele landet.
Å ta kampen for flere lærere og en skoledag uten hjemmelekser er å ta kampen for et varmt samfunn.
Audun Lysbakken,
leder i Sosialistisk Venstreparti
Del dette 
