Ved inngangen til høsten er det mørke skyer over norsk økonomi. Et sammenfall av internasjonale hendelser gjør at vår økonomi kan drives inn i en negativ spiral. Viktigst er det at oljeprisen stuper. Men også finanskrisen i Europa og en gryende nedgangsbølge i Kina påvirker oss.
Effektene av dette ser vi allerede. Arbeidsløsheten i Norge øker. I enkelte regioner går boligprisene ned. Antall inkassosaker mot private går opp, sammen med permitteringer og nedleggingsvarsler. Mange mennesker sliter nå – og flere er redd for å bli rammet.
I en slik situasjon trenger man en aktiv finansminister som både har lært av historien og som samtidig evner å se framover etter nye løsninger på nye utfordringer. En slik finansminister har vi ikke i Norge. Tvert om – finansminister Siv Jensen og hennes mannskap driver fram en politikk som kan forsterke krisen og som i liten grad gjør oss robuste til å håndtere det som kommer.
Ved forrige krise i 2009 stod finansminister Kristin Halvorsen fram som en sterk og tydelig leder som tok aktivt grep om situasjonen og igangsatte tiltak som gjorde at Norge – både våre bedrifter og de private husholdningene – kom velberget gjennom en vanskelig periode. På samme måte som da er det nå nødvendig med ny politikk for en kommende nedgangstid.
Viktigst i en slik ny politikk er at vi hegner om fellesskapet og solidariteten. I enhver krise vil det være enkeltmennesker som faller utenfor og som har behov for ekstra støtte. De som har jobb må for eksempel være villig til å betale skatt slik at vi kan dele med dem som har blitt arbeidsløse.
Men Siv Jensen vil det annerledes. Hun står for en politikk der den enkelte skal klare seg selv som best man kan, ved hjelp av skattelette. I stedet for å styrke fellesskapsordninger slik at vi sammen står rustet for det som kommer, presser Siv Jensen heller gjennom kutt i velferdsordninger for dem som trenger det aller mest.
I krisetider trenger man en aktiv og robust offentlig sektor som har midler til å ta seg av de som faller ut av arbeidsmarkedet. Men vel så viktig er det at det offentlige bidrar med investeringsmidler til ny aktivitet.
Både stat, fylke og kommuner bør være aktive og framoverlendte og i tett samarbeid privat næringsliv utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser. Men skal det kunne gjøres må spesielt kommunene få mer midler til nysatsing, ikke beskjed om å stramme inn. I stedet for at de rikeste innbyggerne skal få mer skattelette burde Siv Jensen nå brukt sin energi på å satse på kommunenes rolle som partner, innovatør og støttespiller for lokalt næringsliv.
Hovedproblemet med Siv Jensens politikk er imidlertid at hun er for svak og ikke tør gjøre harde prioriteringer i en tid som krever omstilling. Krise og nedgangstid krever ofte tøff politikk. I den situasjon Norge nå er i bør finansministeren stå i front for krevende og riktige, men ofte kontroversielle, tiltak.
Det er nå vi må tørre å si at eiendomsskatt bør innføres på de store villaene. Det er nå vi må tørre å si at økt privat forbruk for folk med god råd ikke er noe mål.
Det er nå vi må kutte investeringer i enorme veiprosjekter i byene våre, og andre prestisjeprosjekter som ikke er tilpasset framtidens utfordringer. Og det er nå vi burde investere massivt for å sikre omstillingen til et klimavennlig samfunn. Vi burde bygge elferger, jernbane og havvindmøller, installere solceller og bygge infrastruktur for elbiler.
Men disse debattene tar ikke Siv Jensen. I stedet har hun valgt å profilere seg som en finansminister som fokuserer på det som er gøy og moro – påhengsmotorer og Segway. Det er ting de mange tusen arbeidsløse har liten nytte av nå. Derfor er Siv Jensen feil finansminister.
Audun Lysbakken,
leder i Sosialistisk Venstreparti
Innlegget ble først publisert på Dagbladet.no
Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
Del dette 
