open menu

Solidaritet med Hellas

Midt i Europa er en sosial tragedie i full utvikling, med omfattende fattigdom, arbeidsledighet og håpløshet. Det greske folk og regjeringen i Hellas har den siste tiden vært under et enormt press fra euro-landene med Tyskland i spissen.

Syriza sviktet ikke løftene sine. En nådeløs EU-elite ga dem aldri sjansen til å endre kurs for Hellas og det greske folk.

– Tirsdag viste nyhetene fattige barn i suppekø i Athen. Norge bruker EØS-penger på prosjekter som avhjelper den verste nøden befolkningen i Hellas utsettes for. I en tid med et Europa i krise, må solidaritets-Norge stå sammen om å kreve løsninger som hjelper det greske folk, sier SVs stortingsrepresentant, Kirsti Bergstø.

Onsdag denne uken gav det greske parlamentet etter og godkjente reformene som eurolandene forlanget for å gi Hellas en ny låneavtale.

– Kutt og privatisering vil ikke hjelpe Hellas ut av krisen. Det Hellas trenger er frihet til å få økonomien i gang, og til å hjelpe sitt folk. Medisinen fra EU vil gjøre pasienten sykere, fortsetter Bergstø.

– Tyskland fikk slettet gjeld for å komme seg på beina etter krigen. Pengefondet beskriver selv hvor bunnløs gjelden til Hellas er. Oppskriften som EU påtvinger Hellas nå gjør vondt verre. Den greske krisen er et produkt av dårlig styring og høyrepolitikk, den medisinen EU skriver ut er mer høyrepolitikk, kutt og privatisering, sier Bergstø.

Norge må skifte side i denne konflikten. Høyresiden og Arbeiderpartiet har valgt blind støtte til EU-eliten og en politikk som er det motsatte av hva Hellas trenger.

– Norge bør stille opp med solidaritet, med initiativer til gjeldsslette og med krav om at Hellas skal få bruke politikk som virker til å stoppe krisen og til å gjøre opp for seg sier Bergstø.

Hellas står selvsagt ikke uten ansvar for den situasjonen de har havnet i. Greske politikere har i lang tid styrt økonomien på en uansvarlig måte. Dommen fra de greske velgerne har da også hard mot de tidligere statsbærende partiene i landet.

– Ingen er uenig i at den greske økonomien har problemer og at endring er nødvendig. Syriza, som SV har samarbeidet med helt siden det var et lite opposisjonsparti, har i årevis kjempet for å forandre Hellas, avslutter Bergstø.

2015-06-30 Hellas Euro ferdig

 

Lese mer om Hellas?

Den følgende analysen er skrevet at EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe, Dag Seierstad. Teksten er trykket i Klassekampen 18. juli 2015.

En knusende tysk seier?

Grekernes største seier: Uenigheten innad i Eurogruppa om hva krava til Hellas skulle være

Mediebildet har vært entydig: Endelig skjønte Tsipras at slaget var tapt. Det var tilsynelatende ingen tvil om at EU og tyskerne hadde vunnet en knusende seier, og at de greske forhandlerne hadde gått på et ydmykende nederlag. De hadde fått greske velgere til å tro at de med en folkeavstemning kunne stemme seg vekk fra «virkeligheten».

Alt som var av ansvarlighet «i Europa» – blant politikere og journalister – kunne juble. Endelig var de greske forhandlerne banka på plass: De måtte til slutt innse at regler er til for å følges, at gjeld du har pådratt deg, skal betales tilbake.

Det er mye vi ikke veit om hva som skjedde de siste par ukene mellom EU og Hellas, men mye vil nok klarne etter hvert som mediestøyen gir seg. Forrige greske finansminister, Yanis Varoufakis, har gitt et åpenhjertig intervju i «The Statesman», og det kommer også fra andre hold stadig meldinger som utfyller og endrer det hovedbildet som media skapte de første dagene.

Alt nå er det klart at de greske forhandlerne oppnådde mye som vil gi dem godt fotfeste i de harde forhandlingene i ukene og månedene som kommer.

  • De akutte pengesorgene kan hvile i tre år framover. Det hjelper også at EUs sentralbank er innstilt på å overføre nok euro til at greske banker kommer i normal drift alt i neste uke.
  • Det gir Syriza arbeidsro til arbeidet med å endre noen av de grunnleggende samfunnsutfordringene, korrupsjonen, klientilismen og det elendige skattesystemet.
  • Tsipras har påberopt seg full handlefrihet til å få på plass igjen forhandlingsretten i arbeidslivet – og har der både fagforeningene og arbeidsgiverne bak seg.
  • Kapitalkontrollen kan videreføres inntil faren for kapitalflukt er over.
  • Eurogruppa ville øke de fleste momssatsene til 23 prosent, men Tsipras har klart å holde momsen på landbruksvarer nede på 13 prosent.
  • Syriza har derimot ingen ting imot å øke selskapsskatten fra 26 til 28 prosent sjøl om de helst ville hatt den opp til 29 prosent. Partiet har nok heller ingen innvendinger mot å senke militærutgiftene med noen hundre millioner euro i året.

Det har vist seg at bildet av et entydig ydmykende forhandlingsresultat er sterkt fortegna. Tsipras ga opp kravet om gjeldsletta, men har vunnet forståelse for at store deler av gjelda må strekkes kraftig ut i tid. Det kan bli snakk om en foreløpig frist på 30 år – og med ei rente så lav som én prosent.

Men på lengre sikt er nok den viktigste seieren den hissige og bitre uenigheten som sluttforhandlingene utløste innen Eurogruppa, altså blant «seierherrene».

Det har vist seg at både store og små trojanske hester dukka opp til støtte – eller i minste til forståelse – for greske posisjoner. Den største: at IMF smelte i bordet en utredning som viste at den greske statsgjelda var alt for stor til at Hellas kunne greie å betale den tilbake. Utredningen var så sjokkerende at det ble gjort mye for at den ikke skulle påvirke sluttforhandlingene.

Fra fransk og italiensk side ble det vist stadig større forståelse for greske krav. Det var ikke først og fremst av medynk eller i solidaritet med grekere, men for å hindre at Tyskland skulle få en enda mer dominerende stilling innen Eurogruppa. Den franske regjeringen gikk så langt at den sendte ei større gruppe rådgivere til Athen for å hjelpe til med å lage det forhandlingsutspillet som grekerne la fram for Eurogruppa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schaüble er framstilt som sjef på vinnerlaget, men tapte det slaget han aller helst ville vinne: å skyve Hellas ut av euroen. Det hindra Frankrike og Italia – med støtte også fra EU-kommisjonen og sentralbanksjefen Mario Draghi.

Journalistene fra NRK var blant de mest bevisstløse i dekningen av konflikten EU-Hellas. De tviholdt på moralfabelen om de ufeilbarlige og de som ikke skjønte at regler er til for å følges. De så aldri noen alternativ moralfabel om en grunnleggende interessekonflikt f.eks. mellom bankaksjonærer trykt forsikra av myndigheter og regelverk og hundretusener grekere uten penger nok til mat og til medisiner til sjuke barn.

Men dagens kapitalisme er ingen rein og uhøvla markedsøkonomi. Det er ikke sånn at banker som låner ut penger med tvilsom sikkerhet tar en risiko for å tape dem. Det er ikke sånn at det bak hver låntaker som går konkurs står en utlåner som også risikerer tap. Nei, banker og andre finansinstitusjoner som er store nok, kan stole på at statskassene redder dem – når markedene svikter dem.

Slik var det ikke da Norge og Sverige tidlig på 1990-tallet havna i bankkrise. Da ble bankene – midlertidig – tatt over av staten mens aksjonærene tok tapet. Privat kapital ble etterpå gradvis invitert til å kjøpe seg inn igjen, og etter noen år viste det seg at den norske staten hadde tjent penger på hele redningsaksjonen.

Denne historia har åpenbart ikke gjort noe inntrykk på Arbeiderpartilederen og den sjølerklærte sosialdemokraten Jonas Gahr Støre. I et intervju i Klassekampen om forhandlingene mellom Eurogruppa og Hellas, sa han om grekerne: «Først må de gjøre jobben, så får de ukepenger».

Som om ikke halve Hellas har levd på ukepenger og det som mindre er, alle de åra da gjennomsnittsfamilien har måttet tåle at fjerdeparten av inntekten er borte. I stedet ga Støre full støtte til Schaüble-forståelsen av forholdet til Hellas og til den kuttpolitikken som har vært pressa på grekerne.

Den greske fagbevegelsen har vært lamma i årevis fordi forhandlingsretten var noe av det første som forsvant. Det er et punkt der Syriza-regjeringen er grunnleggende uenig med krava fra Eurogruppas finansministre. På direkte spørsmål fra Klassekampen om også det er et krav han støtter, svarte Støre: «Jeg vet for lite om det greske arbeidsmarkedet til å si hvordan dette vil slå ut der.» Var Jonas Bals på ferie den uka?

 

Del dette