– Å lære å lese, skrive eller regne krever mye øving. Øvingsarbeidet er noe av det viktigste som skjer i skolen, men i dag er store deler av dette arbeidet skjøvet ut av skoletiden, og inn i hjemmet, det gjør at skolen bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller, sier SV leder Audun Lysbakken.
Forskning tyder på at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og gjør at noen elever lærer mindre. Marte Rønning, som er forsker ved Statistisk Sentralbyrå, analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at mange elever som får lekser gjør det litt bedre på skolen. Men ikke alle. Elever fra hjem med dårlig råd som får mye lekser, gjør det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.
Andre studier har lignende funn, blant annet oppsummerer skoleforskeren John Hattie at lekser kan forsterke lav selvtillit for svake elever, undergrave motivasjon og føre til at dårlige rutiner fester seg. Særlig gjelder dette de yngste elevene. En undersøkelse fra 2012 viste at en av tre foreldre iblant kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene.
Flere skoler har gjort forsøk med å gjøre leksene på skolen, med gode resultater. SV vil derfor være en pådriver lokalt for slike forsøk for å hente erfaringer. Målet vårt er at elevene i fremtiden skal få gjøre leksene på skolen, med lærer til stede. Det vil styrke læringen og bidra til sosial utjevning.
– SV mener det er på tide å ta øvingsarbeidet ut av hjemmet og inn i skoletiden. Vi vil gå fra hjemmelekser til skolelekser. Skolelekser er et sosialt utjevnende og kunnskapsfremmende motstykke til hjemmelekser. En bedre måte å øve på, fordi elevene får gjøre leksene i et profesjonelt læringsmiljø, sier Lysbakken.
En annen positiv effekt av skolelekser vil være at familiene blir kvitt leksestresset om kvelden og kan bruke tiden etter skolen sammen til andre ting. Hjemmeleksene konkurrerer med fritidsinteresser, og mange familier opplever hjemmeleksene som masete. Særlig fordi barna har hatt lange dager på skole og SFO, hvor de kunne hatt tid til å gjøre leksene ferdig. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter en leksefri skole.
Det kan tenkes ulike modeller for å erstatte hjemmelekse med skolelekse, med ulik kostnad. Dersom skoledagen på 1.–4. trinn blir utvidet med en time hver dag til øvingsarbeid, ville det koste mellom 1 og 3,7 milliarder kroner avhengig av lærertettheten. En slik utvidelse ville samtidig redusere utgiftene til SFO.
For mer informasjon: Siri Gjørtz, kommunikasjonssjef SV, 92048949, siri@stortinget.no
Del dette 
