Regjeringens klimapolitikk mangler ambisjoner og handlekraft. De presenterer null nasjonale mål, null konkrete kutt og null nye tiltak.
Regjeringen påstår de skal kutte utslippene men 40 prosent fram mot 2030, men kan ikke svare på hva norske utslipp skal være i 2030, hverken totalt i Norge eller i viktige sektorer som olje og transport. De har heller ingen strategi utover EUs kvotesystem for hvordan norsk industri kan fortsette å kutte utslipp, til tross for at lave utslipp er ett av norsk industris viktigste globale konkurransefortrinn.
Det er betimelig når miljøbevegelsen påpeker at vi har over 10 kilo med utredninger over hvordan og hvor mye vi kan kutte nasjonale utslipp. Da er det rart at regjeringen må gå til EU for å fastsette sin politikk. Det er ikke mangel på kunnskap som gjør at det er vanskelig å kutte utslipp i Norge, man mangel på politisk vilje til å forplikte seg.
Alt vi vet i dag er at Norge skal bidra til EUs mål om 40 prosent utslippskutt fram til 2030. Ingen vet hva vi skal gjøre i Norge.
Da SV satt i regjering, vedtok Norge et nasjonalt mål om at norske utslipp i 2020 maksimalt skulle være på 47 millioner tonn i 2020. I dag er utslippene på om lag 53 millioner tonn, så jobben med å kutte utslipp er stor. Da er det trist at regjeringen legger opp til en klimapolitikk som mangler styringsmål for utslippene fram mot 2030. Vi kan ikke styre mot nullutslippssamfunnet, når vi ikke tør forplikte oss til å gå de første skrittene. Her blir det mye å rette opp for Stortinget.
Regjeringen skryter av å ikke skulle bruke u-landskvoter, et system som har fått mye kritikk, men satser isteden nå tungt på kvotekjøp i EU. En hovedkritikk mot kvotekjøp i fattige land, var at det ble et alternativ til nasjonal omstilling til nullutslippssamfunnet. Når nå Norge fremdeles vegrer seg for å sette nasjonale mål, er man ikke kommet særlig mye lenger.
Regjeringen sier at de vil forhandle med EU, også om utslippene som ikke er en del av EUs kvotesystem. Dette gjelder utslippene i transportsektor, oppvarming og landbruk. Rike land i EU må kutte disse utslippene med 40 prosent. Når regjeringen i dag ikke vil forplikte rike Norge til dette, men skal forhandle også om disse målene, kan det tyde på at man ønsker å prute seg til et lavere mål.
Norge er et land med høye klimagassutslipp per innbygger og vi er et rikt land. Det betyr at vi har et stort ansvar for å bidra til klimaomstillingen. Da SV spurte en gruppe forskere hva Norges klimaansvar var, kom de fram til at minstemålet var utslippskutt på minst 50 prosent dersom man bare tok hensyn til vårt historiske ansvar. Vi har altså et klimaansvar som er betydelig høyere enn det regjeringen nå presenterer. Dersom man i tillegg vurderte at Norge var et rikt land, ble klimaansvaret vårt overveldende. Les forskernes anbefalinger her: https://forrige.sv.no/blog/2014/12/02/norge-har-et-stort-klimaansvar/
Og nettopp det at Norge er et rikt land, betyr at vi har et ekstra ansvar for å vise solidaritet med mennesker i verdens fattigste land som merker klimaendringene på kroppen, men har liten skyld i klimautslippene som har forårsaket problemet. Norge har en moralsk og historisk forpliktelse til å støtte klimaomstillingen i fattige land på toppen av de vanlige bistandsbudsjettene. Derfor er det forstemmende at regjeringen ikke presenterer noen nye lovnader om internasjonal solidaritet med ofrene for klimaendringene.
SV er også uroet over at det er høyst uklart om regjeringen vil drive kreativ bokføring ved å regne inn karbonopptak i norsk skog i klimaregnskapet på en måte som skjuler hvor store de reelle fossile utslippene er. Det vil i så fall være ren ansvarsfraskrivelse.
Foto: Monica McGivern (CC BY-ND 2.0)
Del dette 
