Enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år uten beskyttelsesbehov og uten forsvarlig omsorg i hjemlandet kan få midlertidig tillatelse fram til de fyller 18 år. Når de fyller atten må de ut.
– Å leve i en slik usikker tilværelse for allerede sårbare barn og ungdommer er svært skadelig, og det finnes flere eksempler på selvskading og selvmordsforsøk, sier Karin Andersen.
Begrunnelsen for ordningen har vært å få ned antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og forhindre at barn og ungdom legger ut på en farlig flukt.
– Antallet barn og unge på flukt til Europa har økt. Innstrammingen gjør ingenting med årsaken til at barna flykter, men fører til at mange søker asyl i et annet land enn Norge. Vi kan ikke bruke barn og ungdommer som middel for å skremme andre fra å flykte til Norge, sier Karin Andersen.
Sammen med Stian Seland, leder av LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner har Karin Andersen følgende kronikk på trykk i Klassekampen i dag:
Endelig 18 – endelig avslag
Gleder du deg til endelig å bli 18? I Norge finnes det noen barn og unge som absolutt ikke gleder seg til denne dagen. For dem betyr dagen endelig avslag på søknaden om opphold i Norge.
Ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylbarn ble innført i 2009. Den innebærer at asylbarn mellom 16 og 18 år, som norske myndigheter mener ikke har krav på beskyttelse, og som ikke har omsorgspersoner i hjemlandet, sitter på vent til de blir 18 år, for så å bli returnert.
Tall fra UDI viser at det var 17 enslige mindreårige asylsøkere som fikk begrenset tillatelse i 2013, og 161 ungdommer siden ordningen ble innført.
Begrunnelsen for ordningen var at det kom for mange enslige mindreårige asylsøkere til Norge, og midlertidige tillatelser ville få færre til å legge ut på en farlig flukt. Tall fra UNHCR viser at 21 300 enslige mindreårige søkte om asyl i 72 land i 2012. Dette er det høyeste tallet siden de begynte å føre statistikk i 2006. Mens flere barn flyktet, gikk tallene i Norge ned. Innstrammingen gjør ingenting med årsaken til at barna må flykte, men det tvinger dem til å søke beskyttelse i andre land enn Norge.
UNHCR har uttalt at enslige mindreårige på flukt er den mest sårbare gruppen når det gjelder risiko for psykiske problemer. Dokumentarfilmen til Margreth Olin, ”De Andre”, som kom i 2012, viste hva denne limbotilværelsen kan føre til. Mange av ungdommene er skadet av det de har opplevd før og får i tillegg alvorlige psykiske lidelser mens de venter på å bli sendt ut. Flere har hatt langvarige innleggelser på psykiatriske sykehus. De forteller om angstlidelser, depresjon og mange tenker på å ta sitt eget liv. Olin forteller at av de 20 ungdommene hun har fulgt tett, har tre av dem prøvd å ta livet sitt, en på 18-årsdagen sin.
En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), «Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere», viser at mange blir fysisk og psykisk syke. Selvskading er ikke uvanlig. Å leve slik uten framtid hemmer utviklingen fram mot å mestre voksenlivet fordi en ikke får dekket grunnleggende behov som trygghet, tillit og egenverdi. Skolegang skal gi framtidshåp og normalisering av dagene, men ødelegges ofte av søvnløshet og fravær, tross høy skolemotivasjon. Forskerne sier at for få ansatte med begrenset barnefaglig og flyktningfaglig kunnskap, gir dårlige betingelser for å følge opp ungdommene og støtte dem. Forskerne stiller spørsmål ved om prinsippet til barnets beste er tilstrekkelig lagt til grunn.
Redd Barnas rapportene «Mens vi venter» og «Den alvorlig store meldingen», viser også at barna savner voksenkontakt. Nylig la Norsk organisasjon for asylsøkere(NOAS) fram notatet «Anbefalinger til norske myndigheter – enslige mindreårige asylsøkere». De skriver at ordningen rammer en gruppe barn uforholdsmessig hardt, og anbefaler at den avskaffes.
Under valgkampen i 2013 sa Per Sandberg at Frp ønsker å avskaffe ordningen, og at den daværende «regjeringen brøt Barnekonvensjonen hver eneste dag gjennom å opprettholde den». I samarbeidsavtalen for utlendingsfeltet mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf er ordningen ikke nevnt.
8. april får justisminister Anders Anundsen muligheten til å vise at regjeringen akter å gjøre noe med situasjonen. Karin Andersen fra SV vil utfordre Justisministeren i Stortinget på hvordan han vil sørge for at barna blir bedre fulgt opp og om han vil avvikle hele ordningen.
Mye dokumentasjon viser at ordningen med midlertidige tillatelser skader barna. Derfor må den avvikles.
Dette handler ikke om at alle barn skal få bli i Norge, eller at vi skal ha fri innvandring. Dette handler om at vi ikke kan ha ordninger som gjør allerede sårbare barn og ungdommer enda sykere. Dette handler om at ethvert menneske er et mål i seg sjøl, og at vi ikke kan bruke mennesker som middel til å oppnå politiske mål.
«Jeg er redd for hva som skjer med oss når vi ikke er i stand til å se det enkelte menneske», sier Margareth Olin i dokumentarfilmen «De Andre». Det er en frykt vi deler.
Les også innlegg fra flere organisasjoner i Dagsavisen i dag
Del dette 
