– Slik storparten av distrikts-Norge ser ut, er ikke en minimumsgrense 15.000- 20 000 innbyggere gjennomførbart. Da får folk mange mil til kommunesenteret og mister oversikt som gjør det mulig å delta i demokratiet, og de vil allikevel måtte samarbeide med nabokommuner som oppgaver. Vil en ha sterkere demokrati og fagmiljøer og like tjenester i hele landet, er det gode og likeverdige inntekter som er viktigst, og at en ikke bryter opp fagmiljø med anbudsutsetting, sier Karin Andersen.
I dag fikk regjeringen overlevert sin rapport om kommunestruktur. Ekspertutvalget foreslår blant annet at kommuner bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere av hensyn til kvaliteten på kommunenes tjenester.
– SV er positive til mer kommunalt samarbeid og til sammenslåing når kommunene ønsker det selv. Men kommunesammenslåing må skje frivillig, ikke med tvang. For SV er det viktig at ingen skal tape penger på sammenslåing. Det vil ramme velferden for innbyggerne, og det er alvorlig, sier Andersen.
Kommunene rundt byene er ofte større enn dette måltallet, men klarer allikevel ikke å gi god nok velferd og skaffe nok kvalifiserte fagfolk. Difi sin innbyggerundersøkelse fra 2013 viser at innbyggere i små kommuner er mer tilfreds med de kommunale tjenestene enn i store kommuner.
– Mangelen på fagfolk løses ikke med storkommuner, men ved å utdanne mange nok og sikre lønns- og arbeidsforhold slik at flere vil jobbe i kommunene. Mange kommuner samarbeider i dag innenfor flere felt for å få større kompetansemiljø, for eksempel innenfor barnevern, påpeker Andersen. Hun understreker også at om en ønsker sterkere fagmiljø på juridisk og teknisk kompetanse, må det bygges opp kommunalt og ikke tillates anbudsutsatt. For da går jo vinninga opp i spinninga.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har flere ganger sagt at det ikke vil bli satt et tall på innbyggere, og gjentok i dag et det er et unaturlig å stille et absolutt krav, men mener utvalget påpeker et behov.
– Sanner bør med en gang si fra at det er uaktuelt å følge kravet til minstestørrelse som utvalget har foreslått, og at kommunene ikke skal sammenslås med tvang, sier Andersen.
Høyre og Frp-regjeringen har allerede foretatt en vridning av prioritering fra distrikts- og regionalpolitikk til storbyprioritering. I budsjettet for 2014 kuttet de over 500 millioner i distriktenes arbeidet med regional utvikling.
– Høyre og FRP har sagt at dette ikke er en ren «spare penger –reform». Men når vi ser prioriteringene de faktisk gjør i inneværende budsjett sammenholdt med arbeidet med kommunestruktur, er jeg redd dette fører til en nedbygging av distrikts-Norge, sier Andersen.
Hun mener en reform som tar utgangspunkt i innbyggertall og mindre inntektsfordeling mellom kommuner vil være en:
Tvangsreform: Mindre kommuner blir tvunget til å slå seg sammen, og trues med å miste inntekter hvis ikke.
Antidemokratireform: Regjeringen gir færre folkevalgte, mer sentralisering, og lenger til makta. Som igjen vil kunne føre til større fraflytting fra distriktene.
Privatiseringsreform: Regjeringen gjør det enklere med privatisering- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstilbud, noe som i dag er vanskelig i kommuner med for eksempel ett sykehjem.
Sparereform: Hovedhensikten bak regjeringens kommunereform er å spare utgifter. Regjeringen vil med dette forslaget spare penger på bekostning av demokrati og velferd.
Forskjellsreform: Rike kommuner får beholde mer av sine egne inntekter, og deler ikke lenger med mindre og fattige kommuner.
Del dette 
