-SV vil nå legge inn forslag om at leveringsplikten skal knyttes til anleggene slik at fisken kommer i land. Røkke og regjeringen skal ikke la Nord-Norge være i stikken.
Det sa Audun Lysbakken til NRK mandag i forbindelse med SV-lederens besøk til Finnmark denne uken. I dag blir forslaget fremmet i Stortinget. Det blir også fremmet forslag om at regjeringen må inndra kvotene om selskapet ikke evner å overholde sine forpliktelser.
SVs stortingsrepresentant fra Finnmark, og Stortingets eneste yrkesfisker, Johnny Ingebrigtsen er medforslagsstiller. Han sier det også er viktig å se på nye måter å forvalte de leveringspliktige konsesjonene på, og mener regjeringen må utrede lokal forvaltning som et alternativ.
– Vi legger inn et forslag om at de torsketrålkonsesjonene som kanskje blir inndratt skal underlegges lokal forvaltning. Altså at kommunestyret eller et annet kommunalt valgt organ står for dette. Det er et godt og framtidsrettet forslag som kan legge grunnlaget for videreutvikling av en høykvalitetsnæring, sier Ingebrigtsen
Lysbakken er klar på at dette i siste instans dreier seg om eierskap til fiskeriressursene.
-Dette handler om hvem som skal ha råderetten over våre mest verdifulle ressurser, fisken, sa Audun Lysbakken til NRK tidligere denne uken.
—
Forslaget:
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om at fiskekvotene skal forbli i lokalsamfunnet og sikre stabil råvaretilgang for næringslivet.
Fiskeriressursene tilhører det norske folk i fellesskap og skal sikre matforsyning og næringsvirksomhet i mange generasjoner framover. Havressursloven slår fast at «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» Riktig forvaltet er fisken en uendelig og fornybar ressurs. Det betyr ikke bare at vi har et ansvar for at fisken forvaltes på en ansvarlig og bærekraftig måte, men også at vi har ansvar for at det norske folk i fellesskap har eierskap til fisken også i framtiden. Dette handler om hvem som skal ha råderett over vår viktigste ressurs, fisken.
Fisken skal sikre verdiskaping og sysselsetting lokalt langs kysten. Dette var bakgrunnen for at det i sin tid ble knyttet leveringsforpliktelser til trålkonsesjoner. Fiskerinæringa skal ikke ende opp kun som en råvareleverandør til andre land, men legge grunnlaget for høykvalitetsnæringer langs hele kysten. De siste årene har ordningen med leveringsforpliktelsene kommet under sterkere press, nå sist ved at enkeltselskap utfordrer selve innholdet i forpliktelsene.
Torsketrålkonsesjonene med leveringsforpliktelser har blitt gitt under klare forutsetninger om at de skulle føre til industriaktivitet på land. Bakgrunnen for innføringen av leveringsplikten er oppsummert i Høringsnotat av 6. november 2012 fra Fiskeri- og kystdepartementet:
«Det historiske utgangspunktet for leveringsplikta er utviklinga av filet- og fryseindustrien i Nord-Noreg etter krigen. Det var behov for stabile og tilstrekkelege råstoffleveransar for å støtte opp under utbygginga av ein moderne filetindustri i Nord-Noreg, og vidareutvikling av filetindustrien skulle derfor skje i tilknyting til ei utviding av trålflåten. Havgåande ferskfisktrålarar vart sett på som den mest høvelege fartøygruppa for å sikre slike stabile og tilstrekkelege råstoffleveransar, og gjennom dispensasjon frå regelen om at berre aktive fiskarar kan eige fiskefartøy fekk industrien derfor høve til å skaffe seg trålarar og eige desse.»
Konsesjonene ble gitt til fiskeriindustribedrifter under den forutsetning at de skulle brukes til å skaffe råstoff for egen produksjon. Hvis selskapet ikke ser seg i stand til å fortsette med industrivirksomheten innebærer dette derfor at konsesjonene kan trekkes tilbake. Dette industrivilkåret er for eksempel stilt overfor alle de trålerrederlagene som Aker Seafoods ASA eier. Det forannevnte høringsnotatet slår fast at «Aker Seafoods ASA har ansvaret for at det finst industriverksemd og ber risikoen knytt til tildelte løyve til å eige og drive fiskefartøy dersom industriverksemda som i dag blir drifta av Norway Seafoods AS, opphøyrer.» Det er avgjørende at regjeringen følger slik at brudd på disse forpliktelsene får konsekvenser og at intensjonen med leveringsforpliktelsene opprettholdes.
Måten leveringsforpliktelsene har blitt utfordret de siste årene, viser at dette systemet ikke lenger fungerer etter hensikten. I de tilfeller hvor selskapene ikke evner å overholde sine forpliktelser, må konsesjonene inndras. Slike inndratte konsesjoner bør kunne forvaltes lokalt, og det må sees på modeller for hvordan dette best kan gjøres. Det er for eksempel mulig å se for seg en lokal forvaltning forankret politisk i de aktuelle kommunene. En lokal forvaltning vil kunne sikre den lokale tilknytninga, sysselsetting, innovasjon og næringsutvikling lokalt. Samtidig vil det i større grad opprettholde det som var den opprinnelige intensjonen med leveringsforpliktelsene. Lokal forvaltning vil kunne være et godt og framtidsrettet alternativ til dagens modell hvor de leveringspliktige kvotene i praksis forvaltes fra andre deler av landet.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
- Stortinget ber regjeringen presisere at fangst fra fiskefartøy med torsketrålkonsesjoner gitt med dispensasjon fra deltakerloven, og som har leveringsforpliktelser til landanleggene, skal leveres slik at det skapes aktivitet i disse lokalsamfunnene.
- Stortinget ber regjeringen påse at leveringsforpliktelsene overholdes, og lokal aktivitet skapes, også i de tilfeller hvor det ikke har vært aktivitet ved overtakelsestidspunktet.
- Stortinget ber regjeringen sikre at selskap som ikke evner å overholde sine forpliktelser og inngåtte avtaler vil få inndratt tildelte konsesjoner, slik at kvotene kan tildeles andre flåtegrupper som kan levere fisken ved disse anleggene eller det samme lokalsamfunnet.
- Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag for Stortinget om at eventuelt inndratte torsketrålkonsesjoner med leveringsforpliktelser skal kunne underlegges lokal forvaltning, for på denne måten å sikre den opprinnelige intensjonen med leveringsforpliktelsene.
Del dette 
