I dag fremmer Barstad forslag om å styrke arbeidet for heltid i sykehusene sammen med Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen og Johnny Ingebrigtsen.
– For at pasientene skal ha et trygt og godt tilbud, også i fremtiden, må vi sørge for ansatte som har gode arbeidsforhold, si er Gina Barstad. – Det betyr ikke minst tilbud om full jobb.
– Det gir ingen fornuft at politi og brannvesen klarer å tilby hele stillinger, mens sykehusene ikke gjør det, sier hun. – Her må det politisk styring til.
Det var i 2011 at den rødgrønne regjeringen forsterket kravet om at sykehusene skulle jobbe for mer heltid. Rapportene etter innstramningen viste positiv utvikling, men for 2014 fjernet helseministeren dette kravet og erstattet det med en vag formulering om ”heltidskultur”
– Det har utviklet seg en praksis for at det i yrker med mange kvinner er greit å tilby stillingsbrøker som det ikke er mulig å leve av, sier hun.
Tidligere har alle partiene vært enige om å jobbe for heltid, ikke minst i helsesektoren. Beregninger viser at det kommer til å mangle flere titusen sykepleiere og helsefagarbeidere om få år. Barstad mener sykehusene har vist at de trenger sterke krav for å få til endring.
– Helseministeren har rett i at dette handler om kultur og holdninger, det er derfor vi trenger politikere som tar tak i problemet og tvinger frem løsninger, sier Barstad. – I dag inviterer SV de andre partiene til en dugnad for å få dette til.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gina Knutson Barstad, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Johnny Ingebrigtsen om å videreføre det viktige arbeidet for ansatte i sykehusene skal få tilbud om full jobb
Her kan du lese hele forslaget
Det har vært bred enighet om å satse på heltid i helsesektoren. For å oppnå det trengs nødvendige virkemidler og at ledelsen i helseforetakene forplikter seg til oppgaven. Derfor ble det, i foretaksmøtene til de regionale helseforetakene, innført krav til sykehusene om å redusere andelen deltidsbruk med 20 prosent i 2011.
Sykehusene utlyser svært mange deltidsstillinger. Gjennom årtier har det utviklet seg en praksis i sykehusene med mange deltidsstillinger for å sikre seg tilgang på ekstra fleksibel arbeidskraft.
Ansatte i små stillingsbrøker har som andre behov for en hel lønning for å betale regninger og huslån. Derfor stiller de opp på ekstravakter når deres arbeidsgiver ber om det. Deltidsansatte fungerer som vikarer og til å dekke hull i turnus, og blir dermed utnyttet som en arbeidskraftreserve og må selv ta regningen hvis sykehuset en dag ikke trenger arbeidskraften. Ansatte tar risikoen og får større utrygghet mens ledelsen unndrar seg sitt ansvar. På denne måten setter volumet av småstillinger seg fast i organiseringen, og blir vanskelig å få endret.
Mangelen på hele stillinger å søke på gjør det mindre attraktivt å jobbe i helsesektoren. I sammenlignbare mannsdominerte deler av offentlig sektor, som brannvesen og politi, er situasjonen en helt annen. Der får ansatte fulle stillinger.
På grunn av dette ble det i 2011 innført krav til helseforetakene om å redusere andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av 2011. Kravet ble gjentatt for 2012 og 2013. Dette viktige arbeidet førte, i følge helseforetakene, til fremgang, men vi er langt fra i mål. For 2014 er målsetningen svakere formulert, statsrådens styringsbudskap er å «etablere heltidskultur» i motsetning til målet for 2013 som er å «tilby flere heltidsstillinger» i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner.
Arbeidet som har vært gjort de senere årene har vist at helseforetakene trenger veiledning på hvordan en skal spørre om folk ønsker større fast stillingsbrøk, slik at flest mulig får en reell mulighet til å øke sin stillingsbrøk. Om dette krever lange frister for enkelte arbeidstakere er det naturlig å gi mulighet for det, endringer bør ta mer utgangspunkt i arbeidstakerens situasjon.
Det er viktig å vise smidighet knyttet til å få til mer heltid. Spørsmål til den enkelte ansatte om å øke sin stillingsprosent fra en måned til den neste gir ikke nødvendigvis et godt bilde av om den ansattes ønske om å jobbe i større stilling eller heltid. Korte frister kan føre til at mange takker nei fordi det er vanskelig å omstille livet så raskt.
For mange som jobber deltid er det ikke sånn at det lar seg gjøre, rent praktisk, å endre fra 70 til 100 prosent fast arbeid i løpet av noen få uker. Folk trenger tid til å omstille livet sitt, til å finne gode og praktiske løsninger for familien og hverdagen. Tilbud om nye og større stillinger må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte, og med mest mulig fleksibilitet for de ansatte.
Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i løpet av få år vil skje en dramatisk vekst i behovet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Skal vi lykkes med å rekruttere nok folk til disse avgjørende viktige velferdsoppgavene, må utfordringen møtes med økt utdanning, gjennom å gjøre arbeidsplassene attraktive og gjennom å tilby hele stillinger.
Å fjerne kravet til å redusere andelen deltid fører ikke til mindre bruk av målinger og rapportering i hverdagen til ansatte i norske sykehus. Det vil bare føre til at ledelsen ved det enkelte sykehus og i helseforetakene ikke lenger er pålagt å sikre nok kompetent arbeidskraft, både nå og i fremtiden.
Det er nødvendig å ha klare krav til helseforetakene om å redusere deltidsbruken, fjerne ufrivillig deltid og om å sørge for flere hele stillinger.
Forslag
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre konkrete og tydelige krav om å redusere deltidsbruken i norske sykehus, og at reduksjonen må skje på en fleksibel måte i samarbeid med de ansatte.
Foto: Åsmund Holien Moe
Lisens: Kan benyttes fritt av SV og presse
Del dette 
