Hjemme har jeg en boks med gamle buttons. En av dem er formet som det afrikanske kontinentet, med Sør-Afrika markert i rødt. “Inkululeko Iyeza”, står det. Det betyr noe sånt som “Frihet kommer”. Det gjorde den også, Nelson Mandela slapp ut av fengselet på Robben Island i 1990 og ble valgt til president i 1994. Bak seg hadde han, og flertallet i den sørafrikanske befolkningen, mange tiårs kamp mot et av de mest avskyelige regimene verden har sett. Det er fortsatt utrolig at et system basert på institusjonalisert rasisme og diskriminering kunne vare helt til 90-årene.
Nelson Mandela satt 27 år i apartheidregimets fengsel. Gang på gang sa han nei til å bytte egen frihet mot å oppgi kampen for sitt folks frihet. Siste gang han fikk et slikt tilbud om løslatelse fra myndighetene framførte datteren hans svaret, foran titusener tilhørere i Soweto: – Jeg kan ikke og vil ikke gi noe så lenge hverken jeg eller dere – folket – er frie. Min frihet kan ikke adskilles fra deres frihet.
Slik husker vi Nelson Mandela. Ekstreme personlige ofre og klippefast integritet. Og enestående vilje til forsoning og tilgivelse overfor dem som hadde undertrykket både ham selv og hans folk. I dag har jeg lagt inn en kondolanse på ANCs nettsider, på vegne av SV. Du kan skrive under kondolanseprotokollen her.
I dag er det ukontroversielt å hylle Mandela. Nettopp i dag er det viktig å huske at det ikke alltid har vært slik. Apartheid bestod fordi presset fra verden utenfor Sør-Afrika lenge var altfor svakt. USA holdt sin hånd over regimet, på grunn av den kalde krigen. Da kravet om sanksjoner mot Sør-Afrika var på det sterkeste sa Ronald Reagan og Margaret Thatcher nei, den siste av dem slo fast at ANC var en “typisk terroristorganisasjon”. Også her hjemme møtte deler av høyresidenapartheid med unnfallenhet, noen var til og med positive. Enkelte norske redere fraktet olje til apartheidstaten. Det var i stor grad venstresiden, fagbevegelsen og kirken som drev fram den internasjonale solidariteten med Nelson Mandelas frigjøringskamp.
Å minnes Nelson Mandela må derfor handle om noe mer enn å skue tilbake. Det må handle om å stå opp for de verdiene han ga så mye for. Kampen for frihet og likeverd trenger fortsatt modige mennesker, som er villige til å ta kontroversielle standpunkt. Mandela vil fortsette å inspirere mennesker som drømmer om en mer rettferdig verden.
Som han selv sa:
– Sometimes it falls upon a generation to be great. You can be that great generation
Av Audun Lysbakken, leder for Sosialistisk Venstreparti
Bilde: Nelson Mandela av Debris2008 (CC BY-NC-SA 2.0).
Del dette 
