Velferd

Velferdsstaten skal gi frihet og trygghet for hver enkelt av oss. Stadig flere kontroll- og styringssystemer i velferdstjenestene har bidratt til økt byråkrati, dårlig ressursbruk og derfor også dårligere velferdstjenester. SV vil erstatte stoppeklokkeregimer og skjemaveldet med tillitsreformer. Tillitsreformer handler om at de som bruker velferdstjenestene, skal ha større medbestemmelse i hvordan tjenestene skal være, og om at de ansatte skal få tillit og mulighet til å bruke tiden og evnene sine på det som gir den enkelte best tjenester. Skal vi lykkes med å skape gode levekår for alle, må de som kjenner problemene på kroppen og vet hvor skoen trykker alltid være med i utformingen og utviklingen av velferdstjenestene. Vi må sikre tverrfaglighet i alle velferdssystemene våre. Tjenestene skal i størst mulig grad være tilgjengelig for alle når de har behov for dem. Jo mer avhengig av tjenesten den enkelte er, jo viktigere er det at de blir involvert og deres og pårørendes behov ivaretatt.

Økonomisk trygghet og støtteordninger

Arbeid gir økonomisk trygghet. Vi trenger et inkluderende arbeidsliv som gir alle som kan jobbe, muligheten til det. De som blir syke, permitteres eller mister jobben, må sikres gode muligheter for å komme tilbake i arbeid. Samfunnet må også legge til rette for aktiviteter som hjelper folk tilbake i jobb. Vi må gjøre det som virker og motiverer.

SV vil:

• Åpne for å ta utdanning i perioder der man mottar dagpenger, slik at man kan være i aktivitet i perioder med arbeidsløshet.
• Forenkle dagpengeregelverket slik at gjennomsnittsberegning av tidligere arbeidstid fører til at det lønner seg å jobbe.
• At økonomisk sosialhjelp må være på et nivå man kan leve av. Derfor bør statlige satser opp til det som behøves for et normalt livsopphold, for eksempel ved bruk av SIFOs standardbudsjett. Barnetrygden må holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.
• At uføretrygden holder et nivå som hindrer fattigdom og at barnefamilier og unge uføre gis mer støtte enn i dag. Det skal lages en kompensasjonsordning for dem som tapte på endringene i uførereformen, og barnetillegget skal tilbake til samme nivå som før det borgerlige flertallet gjennomførte kutt i ordningen.
• At overgangsstønaden for enslige foreldre opprettholdes, styrkes og at mottakere av stønaden sikres tilgang til utdanning eller annen arbeidsrettet aktivitet.
• At mottakere av arbeidsavklaringspenger får vurdering og tiltak raskere enn i dag, for å unngå lengre perioder med arbeidsløshet eller manglende deltakelse i utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak.
• At satsen for unge som deltar i kvalifiseringsprogrammet, som i dag er lavere enn for voksne mottakere, heves til tilsvarende nivå som andre mottakere, og at barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes for å gi trygghet og mer nærhet til arbeidslivet.
• At minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold.
• Jobbe for mangfold og kvalitet i arbeidsmarkedstiltakene, ved å stoppe den pågående kommersialiseringen som gir monopoltilstander.
• Bidra til arbeid til alle gjennom å holde varig tilrettelagt arbeid (VTA-ordningen) statlig, og utvide antall plasser betydelig.
• At ordningen med pleiepenger gjennomgår endringer som sørger for raskere avklaring for familiene, mindre utrygghet og mer forutsigbarhet. Samtidig vil vi se på ordningen med omsorgslønn for å få til forbedringer.

 

Barn og foreldre

SV vil ha omsorgsordninger som gir alle barn like gode muligheter, også til å være sammen med begge foreldrene både i sitt første leveår og senere. Vi vil ha en mer rettferdig foreldrepengeordning, både for barna og for alle foreldre. Foreldrepengeordningen gjør det mulig å være både småbarnsforelder og arbeidstaker. I dag er det et krav at man må ha hatt yrkesinntekt før man mottar foreldrepenger. Det rammer barna aller mest og gjør at de ikke får tilbringe tid med foreldrene sine det første leveåret.

SV vil:

• Innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening.
• Sikre far eller medmor rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel utenom fedrekvote.
• At alle fedre/medmødre skal gis selvstendig uttaksrett, i første omgang til permisjon tilsvarende fedrekvoten.
• Bedre permisjonsordninger for flerlingfamiliene, gjennom lengre permisjon som kan tas ut samtidig med to voksne hjemme, ved å gi familier som får trillinger eller flere dobbel fødselspermisjon og ved å gi to uker fri ved fødsel per fødte barn. Også familier som adopterer søsken bør få styrkede rettigheter.
• Reversere kutt i foreldrepermisjonen. Mor og fars/medmors kvote skal økes med fire uker hver.
• Ha en mer fleksibel foreldrepermisjon ved å gi mulighet til å ta ut permisjon med 90 prosent lønn i tillegg til dagens ordninger med 80 og 100 prosent lønn.
• Sikre kvinner med premature barn rett til sykemelding i stedet for permisjon frem til termintidspunktet.
• At tidlig besøk av helsesøster hjemme ikke skal erstatte god barselomsorg på sykehus. Mødre skal ikke måtte reise hjem før de er klare for det, og ammehjelpen må styrkes.
• Innføre en ventestønad. SV vil avskaffe kontantstøtten og bruke pengene til en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass.
• Alltid legge barnets beste til grunn. I tilfeller der foreldrene ved brudd er skikket som foreldre, vil SV føre en politikk som gir barn størst mulighet til samvær med begge foreldrene, og søke å ansvarliggjøre begge i størst mulig grad.
• Utrede om barn som har flere enn to omsorgspersoner også skal kunne ha flere enn to juridiske foreldre.
• Sikre at adoptivforeldre og adoptivbarn får tilstrekkelig støtte og oppfølging i forkant og etterkant av adopsjon.

 

En trygg barndom

Alle barn har rett til en trygg barndom. Vi vet at en god barndom varer hele livet, og i generasjoner. En utjevnende oppvekstpolitikk med god og effektiv beskyttelse av barn og unge er derfor viktig for den enkelte, for familiene og for fellesskapet. SV er opptatt av å sikre at FNs barnekonvensjon gjennomsyrer alle systemer og all planlegging, og at barnevernet har nok tid og ressurser til å følge opp familier i en vanskelig situasjon.  Spesielt viktig er det at barn blir hørt og får delta i alt som er viktig for dem. Systemene må organiseres på barn og unges premisser, så langt det lar seg gjøre.

SV vil:

• Sikre at barn og unges behov settes i sentrum for utvikling av systemer og tjenester. Barn og unge skal være systemenes viktigste samarbeidspartnere, og brukes aktivt i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.
• Gi barn og unge kunnskap om rettigheter, og hva som er normalt og ikke. Barnevernet må ut på de viktigste arenaene barn og unge befinner seg i.
• Styrke helsestasjonene og svangerskaps- og fødselsomsorgen.
• Sikre at barn som ikke dukker opp til kontroll ved helsestasjonen, hos fastlegen og hos tannlegen følges raskt opp.
• Sikre at alle som skal jobbe med barn og familier får god kunnskap om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt gjennom studiene. Det må også tilbys tilstrekkelig etter- og videreutdanning.
• Gjøre barnevernet tilgjengelig for barn og unge. Barnevernet må oppsøke barn på barns arenaer. Barnevernet må dessuten være åpent når barna er kommet hjem fra skolen.
• Gjøre barnevernsloven til en rettighetslov.
• Hindre at kravet om diagnoser styrer hva slags hjelp barn skal få. SV vil gå imot pakkeforløp og sikre rask hjelp der barn og unge befinner seg.
• Sikre bedre traumekompetanse i hjelpesystemene. SV vil stille krav til opplæring i traumesensitiv omsorg i barnevernsinstitusjoner, i BUP og i skoler, og gå imot bruk av atferdsprogrammer som ART og så videre.
• Endre taushetspliktreglene slik at det blir enklere å samarbeide på tvers av tjenester.
• Sikre tverrfaglighet og god nok bemanning. SV vil innføre en veiledende bemanningsnorm for den kommunale barnevernstjenesten, og fullføre det rødgrønne barnevernsløftet.
• Sikre at barn i størst mulig grad får vokse opp i miljøer de kjenner fra før. Når barnevernet overtar omsorgen, må det letes i barnets familie, slekt og nettverk.
• Samarbeide med minoritetsmiljøene for å sikre større grad av tillit. SV vil gi god informasjon om barnevernet gjennom alle sentrale arenaer for nyankomne.
• Rekruttere flere menn og personer med minoritetsbakgrunn til barnevernet. Kvotering må vurderes.
• Avkommersialisere barnevernet og sikre størst mulig forutsigbarhet og kontinuitet. Kontrakter med ideelle skal i størst mulig grad være løpende, framfor at det benyttes anbud.
• Sikre at alle velferdstjenester jobber helhetlig, med et særlig blikk på barn og deres livssituasjon. Tjenestene må jobbe mer med oppsøkende virksomhet og hjemmebesøk.

 

Ingen profitt på velferd

Skattepengene skal gå til velferd, ikke til profitt i kommersielle selskaper. Når velferden privatiseres eller gjøres om til et marked, blir det vanskeligere for demokratiet å styre tjenestene, og penger flyttes fra fellesskapet til private lommer.

Når private skal tjene penger på velferd, går det ofte ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte. Mange av de ansatte i velferdstjenestene har i utgangspunktet lave lønninger og ugunstige arbeidstider, og samfunnet må sørge for at de verdsettes mer, ikke mindre. Derfor mener SV at det først og fremst er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge.

SV vil:

• Arbeide mot profitt på velferdstjenester.
• Stanse all profitt innen alle velferdstjenester som er finansiert eller delfinansiert av det offentlige. Der det er påkrevd, vil SV innføre en regel om at man kun kan ta ut en begrenset profitt på investert kapital, og ikke av offentlige tilskudd eller egenbetalinger.
• At all bruk av kommersielle konsulentselskap i staten revurderes.
• Avvikle anbudsordninger, bestiller/utfører-modeller, og andre styringssystemer tilpasset marked og konkurranse, i velferden.
• Garantere tilstrekkelig finansiering av framtidens velferdstjenester slik at faglighet og tilbud til alle sikres, og frivilligheten kan bevares som frivillighet.

 

Ungdom

Unge mennesker skal vokse opp med visshet og trygghet om at de har rett til utdanning og jobb, og muligheten til å skaffe seg bolig. Det er også i samfunnets interesse at flest mulig deltar i fellesskapet og har en jobb de liker og kan leve av. Ungdom som faller utenom tidlig, får svekket livskvalitet og koster dessuten samfunnet dyrt. SV vil gi ungdom større garantier for muligheten til å delta i fellesskapet og arbeidslivet. Unge mennesker i Norge skal også ha rett til å være den de ønsker å være, men mange ungdommer opplever i dag kroppspress og prestasjonsjag. Vi må sørge for at unge er godt opplyst om helsespørsmål.

SV vil:

• Ha skolehelsetjeneste tilgjengelig for alle elever. Vi vil lovfeste elevenes rett til helsesøster, og oppfylle normtallet fra Helsedirektoratet på antall helsesøstre per elev i grunnskole og videregående.
• Ha reklamefrie områder. Kjøpepresset følger oss overalt. Det skal finnes friområder fra presset, også i byer og tettsteder. Alle skoler skal være reklamefrie.
• Ha grenserespektering, grensesetting og selvforsvarskurs inn i skolen. Nesten en av ti kvinner utsettes for voldtekt i løpet av livet.
• Ha en ungdomsgaranti med rett til arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet i 90 dager for unge under 25 år. Gode og individuelt vurderte og tilpassede opplegg for hver enkelt, tilgang til nødvendige tiltak og helsehjelp, avgjør manges mulighet til å komme i arbeid.
• At alle unge skal kunne få seg et hjem. Førstegangskjøpere skal sikres billigere lån. Det skal være rimelige kvalitetsboliger til leie for de som trenger det, inkludert ordninger for leie til eie som gjør leid bolig til eid bolig på sikt.
• Ha lavterskel fritidstilbud for ungdom. Ungdom skal ha tilgang på lokaler der de kan bedrive fritidsaktiviteter på egne premisser uavhengig av bakgrunn.
• Jobbe for helsestasjonstilbud for ungdom over hele landet.