Økonomi og næringsliv

Kamp mot økonomisk ulikhet

Det økonomiske systemet vi har i dag fungerer best for de på toppen. De siste tiårene har høyresiden vært på offensiven i en nyliberalistisk epoke preget av mer markedsmakt og voksende ulikhet.

SV vil ha en økonomi som fungerer godt for alle. Vi vil gjenreise tanken om at sosial utjevning og felles velferd skaper trygghet og frihet for alle. Fordelene med små forskjeller er mange. I land med store forskjeller lever folk kortere, flere har alvorlige helseplager, kriminaliteten er høyere og utdanningsnivået lavere. Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme.

Kamp mot økonomisk ulikhet er SVs hovedsak i denne stortingsperioden. Vi vil fjerne årsakene til ulikheten, ikke bare mildne effektene av en fortsatt politikk for større forskjeller.

SV vil:

• Gjennomføre en ny skattereform. Det norske skattesystemet er mindre omfordelende enn mange tror. Et rettferdig skattesystem vil gi økt skatt på arv, formue, utbytte og eiendom, og gi lavere skatt på vanlige og lave arbeidsinntekter.
• Føre en ny politikk mot fattigdom. Fattigdom kan ikke bekjempes uten vilje til å gi dem som har minst mer å leve av. Håpløshet, frykt og knapphet gir ikke folk arbeid, derfor er tiden inne til å øke ytelsene for noen av dem som har minst.
• Ta tilbake kontroll over arbeidsmarkedet. Svekkelsene av arbeidsmiljøloven må reverseres, og arbeidsløsheten bekjempes gjennom investeringer i stedet for skattekutt. Norge må ta tilbake retten til å styre vårt eget arbeidsliv, slik at arbeidsinnvandring skjer uten sosial dumping og press på lønnsnivået.
• Si nei til privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, og søke å tilbakeføre tjenester som har blitt privatisert eller konkurranseutsatt.
• Styrke kontrollen over finansnæringen og bankene og intensivere kampen mot skatteparadis.
• At det innføres et forbud mot profitt på grunnleggende velferd som barnehager, barnevern og eldreomsorg.
• Ha nasjonal kontroll over ressurser og infrastruktur. Vi må eie fisken, skogen og jernbanen sammen. Forvalter vi ressursene riktig kan vi opprettholde et mangfold av trygge arbeidsplasser og spre gevinstene slik at de kommer hele folket til gode.
• Føre en ny handelspolitikk. Mer frihet for markedet kan ikke lenger være alle tings mål, arbeid til alle og lavere ulikhet må gå foran. Norge har nå muligheten til å forhandle fram en bedre avtale med EU enn dagens EØS, og si nei til avtaler som pålegger oss mer markedsliberalisme.
• Føre en ny likestillingspolitikk. Forskjellene øker hvis ikke kvinner deltar i arbeidslivet på lik linje med menn. Rett til heltid, likelønn og en familiepolitikk som legger opp til at menn tar mer ansvar hjemme er derfor en del av kampen mot forskjells-Norge.
• Endre handlingsregelen for bruk av pensjonsfondet. SV vil bruke mindre oljepenger for å sikre fondet for kommende generasjoner, men mer når det trengs motkonjunkturpolitikk for å bekjempe arbeidsløshet.

 

Fattigdom

Det er uakseptabelt at mennesker i Norge skal leve i fattigdom, og spesielt barn. Det aller viktigste middelet for å bekjempe fattigdom i barnefamilier er å sikre at begge foreldrene har jobb og gode arbeidsvilkår. Vi trenger derfor fattigdomsbekjempende ordninger som ikke holder folk utenfor arbeidslivet, eller straffer de som har slitt ut kroppen i hardt arbeid eller har kroniske sykdommer.

De fleste fattige forsørgere er kvinner, enten de er aleneforsørgere eller har partner. Et viktig tiltak mot fattigdom i barnefamilier er derfor å heve kvinnelønnen, særlig i kvinnedominerte yrker innen helse- og omsorgssektoren.

Barnetrygden er et av de mest effektive virkemidlene for å bekjempe fattigdom i barnefamilier og omfordele ressursene. Når alle mottar lik barnetrygd, og samtidig betaler skatt etter evne, havner pengene der de trengs, uten unødig byråkrati og behovsprøving.

SV vil:

• Øke barnetrygden med årlige reguleringer for å bekjempe fattigdom. Enslige forsørgere og familier med flere barn skal ha et ekstra tillegg. Barnetrygden skal være en universell ordning.
• At barnetrygd og barns egen inntekt holdes utenfor når sosialhjelp beregnes.
• At ingen barn skal betale egenandeler for helsetjenester, gjennom å øke aldersgrensen for betaling av egenandeler fra 16 til 18 år.
• At alle som får barn gis full rett til foreldrepermisjon, og at foreldre som mangler opptjening får erstattet dagens engangsstønad med en ytelse tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G).
• Sikre gode barnetillegg i ytelser i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
• Bedre barns bomiljø gjennom en aktiv sosial boligpolitikk.
• At de som trenger det skal ha aktivitetsstøtte, slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Gi alle barn fra 5 år i familier som lever på minsteytelser og sosialhjelp rett til aktivitetsstøtte.

 

Bolig

Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Boligmarkedet er i dag lite regulert, og vi har sett svært kraftig prisvekst i store deler av landet de siste tiårene. Kombinert med gunstige skattefordeler har bolig blitt et viktig investerings- og spekulasjonsobjekt. Samtidig har økte boligpriser gjort at mange ikke har råd til egen bolig, mens andre har tatt opp boliglån som gjør privatøkonomien svært sårbar for små endringer.

Også på mindre plasser kan det være vanskelig å finne bolig. Husbanken og kommunene må sammen ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging også i distriktene.

SV ønsker en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. Hensikten med boligpolitikken må være at alle skal ha et trygt hjem. Da må det offentlige ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. De som leier bolig, skal også være sikret trygge forhold og gode boliger.

SV vil:

• Flytte skatt fra inntekt til bolig. Folk med middels og lave inntekter skal få redusert sin inntektsskatt, samtidig som bolig beskattes mer. Dette vil bidra til å dempe boligprisvekst og spekulasjon, uten at folk med vanlig inntekt og én bolig kommer dårligere ut.
• Motvirke spekulasjon. SV vil innføre en særskatt på sekundærbolig for å motvirke at skattesystemet belønner spekulasjon i eiendom. I tillegg skal kommuner få skattlegge sekundærboliger særskilt.
• Innføre en nasjonal boligplan som tar hensyn til boligbehovet i hele landet, og setter konkrete mål for antall nye boliger.
• Legge om og øke bostøtten slik at også de som har minst kan få et trygt sted å bo.
• Bygge opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.
• Etablere en selvfinansierende tilskuddsordning der Husbanken kan gå inn med en eierandel i boliger tilsvarende egenkapitalkravet, som medfinansiering til låntakere som har betalingsevne, men mangler egenkapital. Ved salg tar Husbanken sin andel av tap eller gevinst.
• Regulere flere tomter til boligformål, særlig rundt de store byene, og gjennom reguleringen sørge for blandede bomiljø. Det bør også åpnes for at statlige tomter tas i bruk til å bygge billige boliger i stedet for at de selges til markedspris.
• Styrke Husbanken. Husbanken må gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk og lånerammen må utvides. Det må igjen åpnes for at førstegangsetablerere kan få startlån. Ungdom skal også være en av Husbankens prioriterte målgrupper.
• Bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger og prisregulerte selveierboliger. I løpet av perioden skal det gis tilskudd til et betydelig antall ungdomsboliger (leie og leie-til-eie), også for de som ikke studerer.
• Fremme leie-til-eie-modeller for bolig. Alle kommuner bør tilby en form for leie til eie, og det må utarbeides egne tilskudd til dette fra Husbanken.
• Styrke tilskuddsordningen for bygging av kommunale utleieboliger. Det må utarbeides en lov om ikke-kommersielle boliger som sikrer at alle tilskudd og husleie går til drift, vedlikehold, oppgradering og investering, og ikke kan tas ut i utbytte.
• Innføre strengere sanksjoner når det oppdages bruk av lokkepriser, slik at boligkjøpere ikke presses til å betale mer for en bolig enn det de skal.
• Utrede endringer i rentefradraget for å unngå spekulasjon og overprising.

 

Omstilling til grønn økonomi

Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Disse fortrinnene kan brukes til å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å utvikle ny klimavennlig teknologi. SV vil føre en aktiv næringspolitikk for å omstille Norge til en grønnere framtid.

På sikt kan ikke Norge lenger basere seg på olje- og gassinntektene. De beste erfaringene fra norsk olje- og industripolitikk og -historie viser at vi kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn, og dette fortrinnet vil bli stadig viktigere.

SV vil:

• Sikre et forutsigbart regime for kraft til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være verdensledende på klimaløsninger og fortsette å skape verdier i milliardklassen.
• Gjenreise den aktive næringspolitikken. SV vil gjenreise det aktive statlige eierskapet, og bruke statens eiermakt til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og løse klimaproblemene. Vi skal bruke statlige midler til å utvikle løsninger som fattige land også kan ha nytte av.
• Få fart på omstillingen av Norge. SV vil utarbeide en nasjonal strategi for grønn industriutvikling med egne program og næringssatsinger innen sektorer der Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Kompetanse fra olje- og gassindustrien kan bidra til å utvikle nye områder.
• Etablere et program for nullutslipp fra prosess- og materialindustrien i nært samarbeid med bransjen og de tillitsvalgte.
• Satse på grønn reindustrialisering, gjennom etablering av et testsenter for grønn offshore energi og regionale pilottestsentre for industrialisering av ny teknologi, og et fullskala testsenter for offshore energi.
• Åpne nye dører for norsk industri. Norske eksportordninger skal stimulere til ny anvendelse av norsk teknologi, og søke nye markeder der norsk teknologi og produkter kan komme til anvendelse.
• Satse på verdensrommet. Norge er allerede verdens største eksportør av romteknologi per innbygger. Det offentlige skal bidra til at norsk romindustri skal være en del av de store internasjonale satsingene på verdensrommet, og bidra til målrettet utvikling av økt norsk eksport av romteknologi.
• Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter.
• Ha forsøk med pilottestsenter for miljøteknologi. Mange gode ideer for mer miljøvennlig produksjon blir skrinlagt før de blir industrialisert. SV vil ha forsøk med pilottestsentre der slike ideer kan testes ut.
• Etablere grønne og sikre datasentre. Datasentre er nødvendig for lagring av data i den digitale tidsalderen. Med tilgang til mye elektrisitet og kaldt klima har Norge gode forutsetninger for slike sentre. SV vil legge til rette for etablering av grønne datasentre som skal sikre trygg lagring av data, med tydelige krav til energieffektivisering.
• Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi videreutvikles til eksportnæringer.
• Redusere utslipp og forbruk i vareproduksjon. Strengere miljøkrav til industrien kan redusere utslipp, samtidig som det kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn på sikt. SV vil styrke forbrukerrettigheter, støtte omlegging til sirkulære (fornybare) produksjonsprosesser og stille strengere krav til miljømerking av varer.
• Støtte nyetablering av næringsvirksomhet ved å gi gunstige etableringslån og andre incentiver i oppstartsfasen.
• Stille krav om null eller lavest mulig utslipp i alle offentlige innkjøp, med særlig fokus på transporttjenester.

 

Statlig eierskap

SV vil at samfunnets ressurser og infrastruktur skal tilhøre fellesskapet og bidra til verdiskaping som gagner alle. Historisk har statlig eierskap vært en viktig pådriver for industrialisering, sysselsetting og velferd i Norge. I tillegg gir det statlige eierskapet inntekter til fellesskapet og muligheten til å sette viktige standarder for miljø, menneskerettigheter og åpenhet i markedet. SV vil ha en mer ambisiøs eierskapspolitikk for å trygge norsk infrastruktur.

SV vil:

• Styrke det statlige eierskapet og si nei til privatisering. Overskuddene i statlige selskaper gir oss mer velferd og inntekter samtidig som eierskapet sikrer demokratisk kontroll med viktige institusjoner.
• Innføre en regelmessig, full gjennomgang av det statlige eierskapet. I tillegg til eierskapsmeldingene vil SV ha en større strategisk gjennomgang av det statlige eierskapet.
• Arbeide for at alle norske selskaper, inkludert statlige selskaper, opptrer i tråd med FNs prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.
• Stoppe lederlønnsgaloppen. Styrene skal få klar instruks om å snu trenden med urimelig høye lederlønninger, styrehonorarer og bonuser. Ingen ledere i staten eller i statlige selskaper skal tjene mer enn statsministeren.
• Trekke alle statlige selskaper ut av skatteparadis, både heleide og deleide.

 

Statens pensjonsfond utland (SPU)

Statens pensjonsfond utland (SPU) er vår felles formue og må forvaltes til beste for framtidige generasjoner. Et fond på SPUs størrelse gir internasjonal makt, og med makten følger ansvar.

Dersom vi skal være seriøse bidragsytere til bedre omfordeling og mer bærekraftig utvikling, må også SPU forvaltes etter det samme målet. SPU trenger et sterkere etikkråd for å kunne gjøre undersøkelser i langt flere sektorer og av langt flere selskaper enn i dag. SPU må også være underlagt et regelverk som fremmer positive investeringer og gjør det mulig å trekke fondet ut av selskaper som bryter det etiske regelverket.

SV vil:

• Forbedre den demokratiske kontrollen med SPU. SV vil opprette et eget kontrollorgan for fondet som skal ligge direkte under Stortinget, og ha mer åpenhet rundt forvaltningen av SPU.
• Ansvarliggjøre ledelsen i Statens pensjonsfond, ved å skille SPU fra Norges Bank og la SPU stå direkte ansvarlig overfor norske myndigheter.
• Gradvis åpne for investeringer i fornybar infrastruktur i sør. Det må sikres at slike investeringer vurderes med hensyn til urfolks rettigheter, naturmangfold, nasjonal institusjonsbygging, sivilsamfunn og med respekt for landenes demokratiske styring.
• Trekke SPUs datterselskaper ut av skatteparadis. SV vil inkludere skatteunndragelse, skatteparadis og finansielt hemmelighold i de etiske retningslinjene og trekke fondet ut av selskaper med grove brudd på disse.
• Kreve at selskaper som SPU investerer i utviser åpenhet om selskapsstruktur, skatteinnbetalinger og eierforhold, samt regnskapsrapportering på land-for-land-nivå.
• Sørge for at SPU trekkes ut av fossil energi. Både av hensyn til klimaet og for å redusere risiko er det viktig at fondet utelukker alle fossile sektorer.
• Trekke SPU ut av all produksjon og alle tjenester knyttet til kjernevåpen. SV vil bidra til å oppfylle kravet om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, også gjennom sitt eierskap.
• Innføre etiske retningslinjer for statsobligasjoner.
• Gjennom eierskapet sikre grunnleggende menneskerettigheter, urfolks rettigheter og arbeidstakerrettigheter.
• Arbeide for at SPU trekkes ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk. Alkohol undergraver internasjonal utvikling og global folkehelse. Investeringer i alkoholindustri er derfor ikke i tråd med politikk for utvikling.
• At selskaper som SPU investerer i rapporterer på miljømessige og sosiale indikatorer, som utslipp av klimagasser, naturmangfold, arbeidstakerrettigheter, barns rettigheter og likestilling.
• Gi Etikkrådet utvidet mandat til å jobbe med forslag til hele bransjer som kommer inn under negativ filtrering (såkalt produktbasert utelukkelse) fra fondets investeringer.
• At SPU og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen sårbar natur.
• Sørge for at SPU ikke investerer i firma som produserer miljøgifter.

Handel og handelsavtaler

Gode og rettferdige handelsavtaler er særlig viktige for små land. Dagens internasjonale handelsregime er drevet fram av interessene til store konsern og rike land. SVs mål er et rettferdig handelssystem, hvor alle land sikres styringsrett og politisk handlefrihet til å beskytte arbeidsliv, urbefolkning, offentlige tjenester, miljø og naturressurser. Vi går imot å utvide WTO-forhandlingene til nye områder, men også å bruke bilaterale og plurilaterale handelsavtaler for å presse gjennom privatisering og liberalisering.

SV er motstander av norsk EU-medlemskap. EU er ingen tradisjonell handelsavtale, men en overnasjonal union. EU-medlemskap innebærer felles landbrukspolitikk, felles fiskeripolitikk, felles handelspolitikk og felles valuta. SV mener at Norge må bevare nasjonal selvråderett. EU-landene er våre nære naboland. SV ønsker derfor omfattende samarbeid med EU.

EØS-avtalen er udemokratisk. Norge overtar direktiver fra EU uten at vi har innflytelse over dem, og avtalen gir mindre handlingsrom for å regulere markedene. SV arbeider derfor for å få erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale, som er omfattende nok til å sikre norsk markedstilgang til Europa, og samtidig sikrer norsk selvråderett.

Så lenge EØS-avtalen består, må reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norske myndigheter. Særlig viktig er det å hindre at EU-domstolens mange kjennelser om avregulering av arbeidsmarkedet får effekt i Norge.

Flere inngåtte frihandelsavtaler og pågående forhandlinger inneholder en uakseptabel flytting av makt fra stater til flernasjonale selskaper. Dette gjelder særlig overstatlige domstoler der selskapene kan saksøke stater for tapt profitt og profittmuligheter. SV er motstander av slike domstoler.

SV vil:

• Gå mot norsk medlemskap i EU.
• Kreve en offentlig evaluering av Schengen-avtalens konsekvenser.
• Arbeide mot internasjonale handelsavtaler som svekker forbrukervern, regler for miljøvennlig produksjon, og som overfører makt og myndighet fra nasjonale myndigheter til multinasjonale selskaper og tvisteløsningsdomstoler.
• At Norge legger til rette for at fattige lands interesser ivaretas i alle handelsavtaler, blant annet gjennom å trekke alle krav mot fattige land om økonomisk liberalisering.
• At Norge ikke inngår investeringsavtaler som gir investorer sterke pressmidler mot stater, som investor-stat-tvisteløsning og andre mekanismer for investeringsbeskyttelse.
• At Norges posisjoner i forhandlinger om handelsavtaler må være offentlige.
• Gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse.
• Arbeide for å erstatte EØS-avtalen med en ny handels- og samarbeidsavtale.
• Bedre fattige lands tilgang til norske markeder og vri norsk matimport bort fra EU og over til land i sør.
• At kriterier om faglige, sosiale og demokratiske rettigheter og miljøvern skal prioriteres over selskapers interesser i handelsavtaler som Norge inngår.
• At internasjonale avtaler om miljø og rettigheter i arbeidslivet går foran WTO-regelverket.
• At Norge gjennomgår alle handelsavtaler vi har inngått, med sikte på å si opp avtaler som undergraver det norske arbeidslivet, eller er til skade for vår eller andre lands selvråderett eller skatteinntekter.
• At naturressurser som vann, villfisk og mineraler beskyttes mot privatisering i alle handelsavtaler Norge tar del i.

 

Pensjon

Alle skal ha en trygg pensjon. Folketrygden er fundamentet for pensjonen vår. Den sikrer alle et minste, garantert, pensjonsnivå, og gir mulighet for høyere pensjon for de som står i jobb. Pensjonssystemet skal sikre at alle yrker gir mulighet for full opptjening, også yrker som er fysisk og psykisk krevende. Pensjonsreformen innebærer kutt i pensjonsutbetalingene for svært mange, og rammer særlig utsatte yrkesgrupper. Dette legger til rette for mer privat pensjonssparing, samtidig som det er sosialt urettferdig.

SV vil bevare folketrygden som grunnplanken i pensjonssystemet. Utbetalingene fra folketrygden skal over tid økes, slik at den hele tiden er en minstesikring som er god nok til å leve av.

SV vil:

• Arbeide for å motvirke kuttene og de sosialt urettferdige sidene ved pensjonsreformen.
• At ansatte i offentlig sektor skal ha gode pensjonsordninger, og mener at arbeidstakerne både i staten og kommunene skal ha reell forhandlings- og konfliktrett i spørsmålet om ny offentlig tjenestepensjon.
• Skjerme uførepensjonister fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.
• At avkortingsreglene i pensjonsoppgjøret må endres slik at pensjonistene ikke får vedvarende negativ kjøpekraftsutvikling. Løpende pensjon i folketrygden skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten.
• At det må bli enklere å få opptjent pensjon. Pensjonsopptjening skal starte for alle stillinger som varer over 6 måneder.
• At det må minst innføres et gulv i pensjonsordningen som sikrer at pensjonistenes kjøpekraft opprettholdes også i år med lav lønnsvekst.
• Innføre en lov som sikrer at alle offentlig ansatte får beholde sitt pensjonsnivå ved konkurranseutsetting eller privatisering.
• Styrke tidligpensjonsordninga for sliterne i arbeidslivet.
• Gi de berørte organisasjonene forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. I tråd med prinsippene for et godt og organisert samfunnsliv må organisasjonene for pensjonister og folk med nedsatt funksjonsevne involveres og ansvarliggjøres i større grad ved å gjeninnføre reelle forhandlinger mellom staten og organisasjonene.
• At eldre som ønsker det skal månedlig motta pensjonsslippen på papir. Eldre som ikke har evne eller mulighet til å delta i den digitale hverdagen skal kunne være en del av samfunnet på lik linje med alle andre.

Skatt

Skattesystemet skal finansiere velferdsgoder, fellesgoder og infrastrukturen vi alle benytter oss av. Skattesystemet er også et viktig instrument for rettferdig fordeling. Med en aldrende befolkning trenger vi i framtiden også mer skatteinntekter. SV vil ha lavere skatt på vanlige inntekter og høyere skatt på rikdom. De aller fleste vil tjene på en slik omlegging, samtidig som vi setter kursen mot et mer rettferdig, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt skattesystem.

SV vil ha en storoffensiv mot svart arbeid, sosial dumping og skattejuks. Det unndras milliarder av kroner blant annet gjennom skatteparadis. Hvis alle betaler det de skal, er det plass til skatteletter for vanlige inntekter og penger nok til velferd og gode klimaløsninger.

Det må koste mer å forurense. Miljøavgifter fungerer best når de motsvares av et omfordelende skattesystem. SV vil senke skatten på vanlige inntekter og øke miljøavgiftene slik at det lønner seg å velge miljøvennlige løsninger.

Internasjonalt er skattesystemet under press fra skatteparadiser. Skatteparadisene undergraver demokratiet og velferden for alle, spesielt for utviklingsland. Norge skal gå i front for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt.

SV vil:

• Sikre det nødvendige skattenivået for å trygge velferden og sikre velferdsstaten på sikt.
• Øke skatten på formue, arv og eiendom, og senke den på arbeid. Inntektsskatten må gjøres mer progressiv med høyere skatt på høye inntekter, og lavere skatt på lave inntekter.
• Øke formuesskatten for høye formuer og fjerne rabatten for aksjer og driftsmidler.
• Innføre avgift på arv med et høyt bunnfradrag og nye trinn for ekstra stor arv.
• Bruke skatte- og avgiftssystemet til å fremme miljøvennlig adferd, med en innretning som ivaretar fordelingshensyn og distriktshensyn.
• Utrede en eierskapsavgift for utenlandske eiere av norske foretak som skal gjenspeile formuesskatten.
• Støtte opprettelsen av et mellomstatlig skatteorgan i FN med tilstrekkelig økonomiske og menneskelige ressurser til å bekjempe skatteparadis og internasjonal kapitalflukt.
• Styrke Økokrim og Arbeidstilsynet for å bekjempe skatteflukt og økonomisk kriminalitet. Det norske fellesskapet ranes for milliarder når store selskaper ikke betaler det de skal.
• Tette skattehull som gjør det mulig å slippe unna normal selskaps- og formuesskatt i Norge.
• At Norge tar et internasjonalt initiativ for å endre rederibeskatningen i tråd med beskatning av annet næringsliv.
• Gjeninnføre åpne offentlig tilgjengelige skattelister. Dette er en viktig forutsetning for demokratisk kontroll av skattesystemet.

 

 

Åpenhet i eierskap

At eierskap og økonomiske interesser skjules i et enormt omfang ble tydelig gjennom medieoppslagene om Panamapapirene. Fortsatt er det lett å bruke selskaper, nominelle eiere, fondsstrukturer, advokater, stråmenn, truster og tilsvarende juridiske konstruksjoner til å dekke over hvem som egentlig har kontroll og økonomiske interesser i selskaper, verdier og eiendommer – også i Norge. Dette krever nye verktøy for å sikre åpenhet og innsyn i selskaper og juridiske strukturer.

SV vil:

• Innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskaper og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskaper.
• At informasjon om egentlig eierskap av også utenlandske eiere i norske selskaper skal være offentlig tilgjengelig.
• Sikre tilstrekkelig innsyn for skattemyndighetene i advokaters klientkonti og all annen relevant dokumentasjon fra advokater som utfører transaksjoner på vegne av kunder.
• Gi folk innsyn i verdens pengestrømmer. Innføre utvidet land for land-rapportering i alle sektorer også fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner (datterselskap) i skatteparadis, og et internasjonalt register over finansformuer.