Næringspolitikk og ressursforvaltning

Norge er et land med rike ressurser, og ressursene tilhører fellesskapet og generasjonene etter oss. Vi har en unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv, med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk. Skal vi sikre trygg matforsyning, må vi utnytte ressursene vi har til matproduksjon over hele landet. Forvalter vi ressursene i havet riktig, vil det både lønne seg for samfunnet, og bidra til bosetting og arbeidsplasser langs kysten. SVs næringspolitikk og ressursbruk vil basere seg på en sirkulær økonomi der avfall fra én prosess inngår som ressurs i en annen.

Industri

Globaliseringen har snudd. Med fremveksten av neste generasjon industriteknologi, digitalisering, robotisering og automatisering, er det ikke lenger slik at industrien lever best der det er lave lønnskostnader. Snarere gjør den nye teknologien det mulig at land som Norge, med mye kraft og høykompetente arbeidstakere, kan re-industrialiseres. Og tiden er moden nå.

Norske industribedrifter har vist stor omstillingsevne i møte med strenge miljøkrav og en krevende internasjonal konkurranse. I tillegg er norsk industri teknologisk ledende på mange områder. Dette er en kompetanse som SV vil ta vare på, og videreutvikle for å sikre sysselsetting, eksportinntekter og en variert næringsstruktur.

SV anerkjenner at oljeindustrien fortsatt kommer til å være en vesentlig del av industri og verdiskapning i mange år framover, og krever at en langt større del av ringvirkningene skal tilfalle lokalsamfunnene. SV ønsker regionale verdiskapningsfond basert på en del av oljeinntektene i de regionene de blir produsert.

SV vil:  

• Etablere et større nasjonalt program for avansert industriproduksjon etter modell fra Tyskland og Storbritannia, der en prioriterer sektorer der Norge har gode sjanser til å lykkes, samt aktivt overføre kompetanse og teknologi fra offshorenæringene.
• Trappe opp norsk satsing på romteknologi- og forskning. Norsk romindustri skal aktivt delta i de store internasjonale satsingene på verdensrommet.
• Opprettholde gode garanti- og finansieringsordninger til norske eksportbedrifter og Innføre statlige garantiordninger for etablering av ny industri.
• Øke satsingene på pilottestsenter for miljøteknologi.
• Skape nye markeder gjennom aktiv, grønn og innovativ offentlig innkjøpspolitikk. Etablere en risikoordning for offentlige anskaffelser slik at flere tør satse på framtidsrettede løsninger.
• Øke det statlige eierskapet og bruke det aktivt for industriutvikling. Nye grønne næringer kan bygges i Norge hvis staten går foran.

 

Fiskeri

To prinsipper har stått sentralt i norsk fiskeriforvaltning: Havet eies i fellesskap og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Dette har vært grunnlaget for norsk vekst og velstand. Men allemannseiet av havet er under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. Retten til å fiske har blitt til en handelsvare. Å bli fisker har blitt for dyrt for vanlige folk. Dette skader fellesskapet, kystsamfunnene og kystkulturen. SV vil i stedet ha en kystbasert fiskeripolitikk, hvor det slås ettertrykkelig fast at havets ressurser er fellesskapets eiendom, og skal bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Med dette som utgangspunkt vil vi skape et sterkt fiskeri, hvor ny teknologi og kunnskap brukes til å utvikle næringen videre.

SV vil:

• Grunnlovsfeste at de viltlevende ressursene i havet tilhører folket og skal komme lokalbefolkningen til gode.
• Sikre fiskernes rett til prisforhandling og Fiskesalgslagets enerett til å fastsette minstepris på fisken. Vi vil opprettholde Fiskesalgslagsloven.
• Tilbakeføre torsketrålkonsesjonene (plikt-ordningen) til kystsamfunnene, og bruke deler av dette til å øke rekrutteringen til fiskeriene.
• Kreve at leveringsplikten til landanlegg innfris eller at kvoten blir refordelt i lokalsamfunnet.
• Stramme inn aktivitetsplikten. Det vil si at kun aktive fiskere kan eie fiskefartøy med fiskerettigheter. Aktivitetsplikten skal også gjelde for rederi.
• Endre trålstigen, og omdisponere trålkvoteandelen til en Folkekvote. Kvoten tildeles i en utlånsordning ut fra kriterier om at kompetanse, lokal bosetting og levering av fangst gir etableringsrett. Tiltak som bidrar til generasjonsskifte skal prioriteres.
• Avvikle hjemmelslengdeordningen. Regulere fiskebåter og kvoter etter faktisk lengde.
• Hindre sammenslåing av kvoter, også for båter under 15 meter. Fisk fra kystflåten er grunnlag for verdiskaping i mange kystsamfunn.
• Bedre forvaltningen av fjordfiskebestander. Opprettholde krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene.
• Ha økt kvalitet ved levering. SV vil etablere en kvalitetsfiskstrategi.
• Styrke markedsarbeid, kommunikasjonsstrategier og forskning for å møte forbrukerkriterier i ulike markedssegment.
• Starte opp industrielle næringsparker langs kysten, hvor den enes avfall er den nestes ressurs. All fisk og restråstoffer skal bringes til land og utnyttes. Bidra til økt satsing på utvikling av ny småskala teknologi i hele næringskjeden.
• Innføre ressursregnskap. Kreve revisjonsplikt for fanget og levert fangst målt opp mot bearbeidet produkt. Alt fiskeavfall og restprodukter tas vare på for bruk i ny næringsvirksomhet.
• Innføre turistfiskekort for sjøfiske. Fiskekort skal gi oversikt over turistfiskets volum og geografiske fordeling.
• Redusere klimagassutslipp fra fiskeflåten, og satse på den delen av fiskeflåten som er mest miljøvennlig. SV vil etablere støtteordning for el-sjarker og elektrisk dekksutstyr på fiskefartøy.
• Styrke norsk sjømat sin markedsposisjon gjennom dokumenterbart bedre miljøstandard i hele verdikjeden fra fiskebåt til forbruker.
• Ha et utviklingsprogram for kystfiskeflåten som fremmer miljøkvalitet, produktkvalitet og arbeidsforhold.
• At fiskerihavnene utbedres med service og infrastruktur, slik at fiskeværene kan videreutvikles som innovative bedriftsklynger og gode bosted.
• At norske sjøfolk må sikres konkurransevilkår gjennom en god refusjonsordning.

 

Havbruk

Havbruk gir Norge stor verdiskaping. Havet må være rent om vi skal skape varige verdier i havbruket. I dag ødelegges havmiljøet av fôrtap, mens rømming fra oppdrettsanleggene truer villaksen.

Oppdrettsnæringen må i større grad basere seg på fôr fra norske kilder. SV vil ha bedre styring med havbruket, stille strengere krav til miljø og bærekraft og beskytte villaksen.

SV vil:

• Redusere eierkonsentrasjonen i norsk havbruk. SV vil styrke det lokale eierskapet til ressursene.
• Kreve tiltak for redusert lokal forurensning fra oppdrettsanlegget. Styrke arbeidet med dyrking av næringsstoffer i kretsløp i og rundt oppdrettsanlegg. Begrense biomassen til en forsvarlig standard.
• At anlegg i nasjonale laksefjorder avvikles.
• Stille strengere krav til rømmingsfrie anlegg i sjø og merking av fisken. Framtidens fiskeoppdrett må skje i lukkede anlegg.
• Intensivere forskningsinnsatsen for produksjon av mikroalger til fôr. Forbruk av fiskeolje og fiskemel må balanseres på et nivå som opprettholder marine biotoper og reduserer overfiske av viktige arter.
• Bidra til flere grønne konsesjoner for lukkede og havbaserte merder.
• At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige.
• At konsesjonene skal falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.
• Gi kommunene råderett over egen arealpolitikk, slik at det blir anledning til å si nei til oppdrettsanlegg i egen kommune.
• Kreve at fiskefôr renses for miljøgifter.

 

Landbruk

Verdens landbruksproduksjon er i rask endring på grunn av både befolkningsvekst og klimaendringer. I en slik situasjon er det ekstra viktig at alle arealer som brukes til matproduksjon ivaretas og ikke gror igjen. Dette gjelder også de norske jordbruksarealene. Samtidig er det også viktig å ha en nasjonal matberedskap for å kunne sikre forsyningen til folk og dyr i tilfelle akutte forsyningsproblemer.

SV vil bevare og styrke det norske landbruket. Norge skal produsere bærekraftig, og miljøvennlig mat, og andelen økologisk mat skal øke. Landbruket bidrar til spredt bosetting og livskraftige bygder i hele landet. I landbrukspolitikken vil SV prioritere små og mellomstore bruk. Småskalabønder skal ha en lønn å leve av. Landbruket er også viktig for beredskap. Norge skal øke selvforsyningsgraden, der import av dyrefôr er medregnet. I krisesituasjoner skal vi kunne være selvforsynt.

SV vil:

• Sikre inntektsutviklingen i landbruket. Rekruttering til næringen og at jordbruksarealene holdes i hevd er de viktigste parameterne.
• Opprettholde viktige velferdsordninger som tilskudd til ferie og fritid, og tidligpensjon.
• Arbeide for et sterkt norsk grensevern. Matproduksjon over hele landet skal ikke bli utkonkurrert av billig mat produsert under forhold langt under norsk standard for dyrevelferd og medisin- og giftbruk. SV vil forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr.
• Videreføre ordningen med tollfri import fra de minst utviklede landene, og samtidig stille krav om at produksjonen er i tråd med FNs bærekraftmål.
• At all matjord skal vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheves ved bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Det skal kunne gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn.
• At der nedbygging er uunngåelig skal utbygger bære kostnadene og gjenopprette tapt matjordareal i forholdet 2:1. Statlig innsigelsesrett opprettholdes.
• Videreføre ordningen der samvirkeorganisasjonene utøver markedsregulering.
• Legge til rette for økt norsk kornproduksjon på de arealene som er egnet for korn.
• At jordbruk må være forankret i landskap og naturressurser. Mat produsert på utmarksbeite skal premieres. Driftsulemper på grunn av små jordteiger, klimatiske forhold og veksttid jevnes ut via tilskudd. Økonomiske virkemidler må bidra til økt bruk av beitearealer og grovfôr og mindre bruk av kraftfôr. Tak for tilskudd gjeninnføres.
• Prioritere tilskudd som bidrar til økt økologisk produksjon og markedsadgang.
• Ha ordninger for klimavennlig teknologi på gården. Vi trenger støtteordninger og mer forskning for at bonden skal kunne ha mer klimavennlig teknologi på gården sin.
• Forvalte reindrift som en del av urbefolkningspolitikken og sikre de sårbare beiteressursene. SV vil igangsette tiltak for samspill mellom landbruk og reindrift og håndheving av beiteressurser i et kretsløpsperspektiv.
• Opprettholde bo- og driveplikten, konsesjonslovene og åsetesretten.
• Utnytte biogassen fra gårdsdriften bedre. Støtte jordbrukets klimasatsing, med klimarådgivning til hver bonde og støtte til større biogass- og gjødselanlegg.
• Forsvare den norske genteknologiloven. Vi vil ha nasjonale forbud mot genmodifiserte organismer som ikke framstilles på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.
• Arbeide for at kvinner i større grad velger å bli gårdbrukere. Utvikle mentorordninger, bygge nettverk og utvikle teknologi som reduserer fysiske hindringer.
• Forby pelsdyroppdrett. Omstillingsmidler gjøres tilgjengelig.
• Innføre strengere krav til dyrevelferd, spesielt for fjørfeproduksjon.
• Innføre et kompetansebevis i landbruket tilsvarende agronomkompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse skal vektlegges som likeverdig.
• Ha økt satsing på forskning og utvikling både når det gjelder naturens ressurser, klimapåvirkning fra landbruket og hvordan maten påvirker vår helse.
• Vedta lov om god handelsskikk innen matvaresektoren.

 

Reiseliv

Reiselivsnæringen er en av verdens voksende næringer. Norge har gode forutsetninger for å ta del i denne veksten. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring som kan skape verdier og arbeidsplasser over hele landet.

SV ønsker et bærekraftig og grønt reiseliv basert på den lokale identitet, kultur og natur som finnes på destinasjonene. SV ønsker en økologisk forsvarlig turisme som er basert på kunnskap og genuine opplevelser fremfor masseturisme.

SV vil:

• Styrke og desentralisere Innovasjon Norge.
• Utbedre infrastruktur på flere områder for å satse på bærekraftig helårs arbeidsplasser knyttet til reiseliv.
• Etablere flere kompetansearbeidsplasser i distriktene knyttet til natur og kultur.
• Øke sikkerheten i reiselivet ved å stille sertifiseringskrav til naturguiding.
• Arbeide for å få en sterkere forvaltning og regulering av turistfiske.
• Vurdere fellesgodebeskatning på overnattingstilbud som gir kommunene muligheter for å tilrettelegge for bærekraftig turisme.

 

Skog og utmarksressurser

SV vil sikre en bærekraftig bruk av skogen. I Norge er skogbruk og foredlingsindustri viktige næringer for mange bygdesamfunn. I tillegg er skogen fornybar, lagrer CO₂ og kan bidra til å erstatte fossil energi. SV vil bruke skogen slik at vi ivaretar naturmangfoldet, bevarer og skaper nye arbeidsplasser, og sikrer ressurstilgangen for framtiden.

SV vil:

• Ha økt aktivitet og hogst i skogen. SV vil etablere tiltak som øker etterspørselen etter trevirke/langlevde produkter. Utvikle modeller for trebaserte bygg og økt bruk av tre som byggemateriale.
• Skape etterspørsel for bruk av biomasse til bioenergi og ulike energibærere. SV vil initiere teknologiutvikling og etterspørsel for å utvikle markedet.
• Ha en ny treforedling. SV vil øremerke forskningsmidler til foredling av tre med sikte på å styrke eksisterende næring, og anlegge ny treforedlingsindustri i Norge.
• Satse på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri hvor den enes avfall er den nestes ressursgrunnlag.
• Utvikle modeller for etablering av bioraffineri i tettsteder og mindre byer.
• Sikre norsk eierskap over teknologi og kompetanse i viktige industrilokomotiver innen treforedling, blant annet gjennom strategisk eierskap for langsiktig oppbygging av industrien.

 

Mineraler

SV vil sørge for god balanse mellom ny utvikling av mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Norge er et fjelland rikt på mineraler. Det har gitt oss mange arbeidsplasser, men også store problemer med forurensning, blant annet med fjorddeponier. SV mener at langsiktig miljøforvaltning er viktig for mineralnæringen.

SV vil:

• Opprette et statlig mineralselskap. Et statlig eierselskap vil bidra i front gjennom utvikling av teknologi, ivaretakelse og utvikling av metoder i tråd med norske naturvernhensyn, og samtidig skape verdier og arbeidsplasser nasjonalt og lokalt.
• Gradere mineralene og uttak etter globale behov for utvikling av ny teknologi. De mest etterspurte mineralene for å bygge ny teknologi i tråd med Paris-avtalen skal ha prioritet.
• Stille strenge miljøkrav. SV vil stille krav om og gi støtte til forsknings- og utviklingsarbeid for å utnytte restråstoff i malmen i et kretsløp og utvikle metoder for rehabilitering etter gruvedrift. Det må stilles krav til fondsavsetning for opprydding før avvikling.
• Kartlegge mineralressursene i Norge, til lands og på sokkelen. Vi vil styrke Norges Geologiske Undersøkelse.
• Forby sjødeponi. SV vil innføre avgift på dumping av gruveavfall, og samtidig stille krav om resirkulering og igjenfylling.
• Satse på resirkulering og gjenbruk. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs som vi må ta vare på for framtidige generasjoner. Samtidig som vi utvinner nye mineraler må vi satse på høyest mulig grad av resirkulering og gjenbruk. Det må igangsettes tiltak for å få oversikt over metallinnhold på gamle søppelfyllinger.

 

Nyskaping og gründere

Virksomhet basert på ny teknologi skaper framtidsrettede arbeidsplasser. Nyskaping skjer både i etablerte store selskaper og gjennom etablering av nye virksomheter. Det krever at også vanlige folk får muligheten til å starte for seg selv. For å sikre flere nye arbeidsplasser må fellesskapet trå til og støtte nyskaping og gründervirksomhet

En aktiv næringspolitikk krever et målrettet og effektivt virkemiddelapparat som bidrar til innovasjon. Det skal være enkelt for bedriftene å forholde seg til, samtidig som det skal bidra til å oppfylle målsettingene i næringspolitikken. SV vil at det offentlige skal være en aktiv tilrettelegger for å utvikle nye næringer og bedrifter, og være en pådriver for jobbskaping i distriktene. Virkemiddelapparatet må tilby god service overfor næringslivet gjennom veiledning og effektiv saksbehandling.

SV vil:

• Hjelpe utviklingen av ny teknologi ved å støtte nyskaping med risikokapital i den kritiske startfasen.
• Gjennomgå og spisse Innovasjon Norge, og innrette virkemiddelapparatet slik at viktige hensyn som klima- og miljøteknologi i større grad er en betingelse for statlig støtte.
• Støtte og foreslå forenklinger som gjør at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
• Støtte selvfinansierende tiltak som gjør at freelancere og selvstendig næringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere.
• At det etableres ordninger som kan løfte fram testanlegg og pilotanlegg for utvikling av teknologi.
• At virkemiddelapparatet skal ha programmer som følger opp de store nasjonale satsingene i forskningsrådet.
• Bedre markedsføringen av Norge som reisemål. SV vil styrke natur- og kulturbasert turisme.

 

Regional utvikling og distriktspolitikk

Norge er et spredtbygd land, med store ressurser spredt utover hele landet. Skal verdiene realiseres kreves en aktiv regionalpolitikk. SV vil derfor føre en aktiv politikk for å utvikle distriktene og bygge et statlig økonomisk system som sikrer distriktene nødvendig handlingsrom, både når det gjelder tjenester der folk bor, og muligheter for å ivareta regionenes og kommunenes rolle som samfunnsutviklere og pådrivere for attraktive bomiljø og næringsutvikling.

Virkemiddelapparatet skal ha klare føringer på at det skal ivareta distriktspolitiske hensyn i fordeling av midler. Virkemidlene for utvikling av distriktene må være forutsigbare. Dette innebærer en dreining bort fra prosjektorganisert tildeling av midler til distriktene og over til langsiktige forutsigbare ordninger som avbyråkatiseres. Distriktspolitiske virkemidler skal være kunnskapsbaserte og ta utgangspunkt i anbefalinger fra fagmiljøer som har kompetanse på hva det er som skal til for å gi distriktene gode rammebetingelser.

Mange gode ideer har stoppet opp på tegnebrettet fordi det har manglet kapital til å ta det videre til neste fase. Dessuten er kapitalen ujevnt fordelt mellom våre regioner. SV vil utjevne disse skjevhetene.

SV vil:

• At staten bidrar i større grad til regionale såkornfond.
• At det stimuleres til tettere og mer forutsigbart samarbeid i distriktene mellom næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljøene.
• Videreutvikle de regionale forskingsfondene.
• At støtteordningen for små distriktsbutikker videreføres.
• At nye statlige arbeidsplasser legges utenfor Oslo og at digitaliseringa blir brukt til å desentralisere offentlig virksomhet.
• Videreutvikle næringshagene.
• Opprettholde og styrke regionale og lokale tilskuddsordninger, og fastholde den differensierte arbeidsgiveravgiften.
• Gi fylkeskommunen en avgjørende rolle i næringsutvikling, og styrkede rammebetingelser gjennom regionale utviklingsmidler.

 

Delingsøkonomi og formidlingstjenester

Gjennom de siste årene har ny teknologi satt fart i delingsøkonomien. Mangfoldet av ytelser som formidles er stort, fra tjenester, deling av eiendeler og eiendom, til kapital, kompetanse og arbeidskraft. Det er gjort flere forsøk på å begrepsfeste denne nye økonomien. Det bør skilles mellom formidlingstjenester, som formidler tilgang til varer og tjenester som noen eier eller tjener penger på, i motsetning til ideelle former for deling og kollektive eieformer.

SV støtter en delingsøkonomi som innebærer å dele ting ved kollektivt eierskap, som bilkollektiv, hyttekollektiv, og andelslag; gjennom offentlig eierskap, som bibliotekene, eller ideelle delingsformer som Turistforeningen. Disse formene for deling fører til at vi kjøper og produsere færre ting, som er bra både for klimaet og lommebøkene våre. Fellesskapet bør støtte opp om tiltak som gjør at vi deler mer. Noen bedrifter har tatt i bruk nye plattformer for å formidle tjenester som rent salg, for eksempel innen transport og overnatting. Teknologi som tilrettelegger for å formidle varer og tjenester kan være et gode som kan spare klimaet og sikre folk økte inntekter. Samtidig må vi sørge for at aktører i formidlingstjenester, opererer innenfor lover, regler og den norske modellen. SV vil ikke tillate uthuling av norsk lovverk, dårligere arbeidsforhold eller skattejuks og skatteomgåelser. Vi er positive til aktører som bidrar til felleskapet og respekterer arbeidsrettigheter og norsk lovverk.

SV vil:

• Støtte tiltak som kan styrke innslaget av ressursvennlig delingsøkonomi, og oppfordre folk til å benytte seg av delingstjenester.
• Opprette et offentlig senter for utvikling av ny delingsøkonomi.
• Støtte forskning på delingsøkonomi.
• Stimulere til mer deling. Vi vil premiere ikke-kommersielle ordninger for deling av varer som bidrar til redusert miljø- og klimabelastning for eksempel gjennom støtteordninger, og opprette offentlige delingstjenester for ulike varer etter modell fra folkebibliotekene og bysykkel-ordningene.
• Sikre god og nødvending regulering av formidlingstjenester slik at bedriftene betaler skatt der tjenestene utføres og de ansatte sikrer sikres gode lønns- og arbeidsvilkår.
• Skattlegge rettferdig. SV vil arbeide for innføring av et prinsipp om at transaksjoner knyttet til tjenestekjøp skattlegges fullt ut der tjenesten ytes.
• Ha en full gjennomgang av rettigheter og lovverk tilknyttet freelancere for å sikre et trygt og anstendig arbeidsliv.
• Finne lokale og nasjonale virkemidler som hindrer at boligsektoren går fra langtidsutleie til dagsutleie.

 

Tjenestesektoren

Privat tjenesteyting er en av de viktigste delene av norsk økonomi og spenner fra IKT og dagligvare til byggenæring og reiseliv. Privat tjenesteyting utgjør en stadig større andel av næringslivet, både i form av omsetning, eksportinntekter og antall ansatte. SV mener det er behov for en mer helhetlig satsing på innovasjon, kompetanse og verdiskaping i tjenestesektoren.

SV vil:

• Etablere et kompetanse- og innovasjonsprogram for byggesektoren.
• Stille samme miljøkrav til offentlig innkjøp som det stilles miljøkrav til norsk industri.
• Innføre konsesjonssystem for cruiseskip, med strenge miljøkrav i kyst og fjord, krav til bruk av lokal mat og kompetanse. Vurdere innføring av turistskatt, og legge til rette for kultur- og opplevelsesbasert reiseliv.