Kapittel 13: Mangfold og integrering

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Norge er et flerkulturelt samfunn, mangfold er hverdagen. Mennesker med røtter i ulike kulturer gjør samfunnet vårt rikere på kunnskap, språk, kulturuttrykk, meninger og livssyn.

I et fritt samfunn må det være rom for store forskjeller i levemåte, kultur og livssyn. Samtidig er det avgjørende at vi på tvers av forskjellene greier å skape et fellesskap tuftet på noen felles verdier, grunnleggende plikter og rettigheter som skal gjelde alle.

Vårt mål er et flerkulturelt samfunn uten diskriminering og med rom for ulikhet, som er kjennetegnet av samhold, tilhørighet og fellesskap. Det samfunnet SV jobber for skal bygges på felles og ufravikelige verdier som demokrati, likestilling, antirasisme, menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettferdig fordeling.

SV arbeider for disse grunnleggende verdiene, uavhengig av hvem som utfordrer dem. Det er feilslått å la religiøse eller kulturelle begrunnelser få forrang for fellesverdiene.

Hvilken retning samfunnet tar er avgjørende for hvordan det går med integreringen i framtiden. Arbeidsløshet og store økonomiske forskjeller skaper grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme. Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for velferd til alle.

For SV er det overordnede målet med integreringspolitikken å utjevne forskjellene i inntekt og levekår mellom innbyggere med minoritetsbakgrunn og den øvrige befolkningen. Det viktigste vi kan gjøre for å få flere ut av fattigdom er å få folk i arbeid. SV mener at målrettet innsats for at flere minoriteter, da særlig minoritetskvinner, skal komme i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling.

Integrering er en toveis prosess som stiller krav om at både majoritet og minoriteter må tilpasse seg. Alle har en individuell plikt til å gjøre en innsats for å lære seg norsk og komme i arbeid. Samtidig har samfunnet et ansvar for å sørge for at alle får muligheten til å lære seg norsk og få seg jobb. Hensikten med krav kan ikke være å stenge folk ute, men å inkludere flere. Det er viktig for SV å mobilisere hele befolkningen, minoritetsmiljøene inkludert, til å delta på viktige fellesarenaer som foreldremøter, idrettslag og i frivillige organisasjoner. Samfunnet må ha velferdsordninger som hindrer at etniske minoriteter blir en ny underklasse i Norge. Både målrettede ordninger, som språkopplæring og kvalifisering til arbeid, og universelle velferdsgoder som barnehageplass til alle og videregående opplæring med høy gjennomføring, er gode virkemidler.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Å øke innvandrerkvinners yrkesdeltakelse. SV vil styrke norskopplæringen, godkjenningsordningene for medbrakt kompetanse og det oppsøkende arbeidet rettet mot kvinner med innvandrerbakgrunn.
• Raskere bosetting. Kommuner som inngår langvarige avtaler om bosetting må belønnes. Samtidig bør staten gis rett til å fordele flyktninger i kommuner, dersom kommunene ikke når målene om bosetting.
• Forsterket arbeidet mot diskriminering. SV vil gi likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å tilkjenne oppreisning for diskriminering.

Bosetting

I dag tar det for lang tid fra en flyktning får oppholdstillatelse til hun eller han blir bosatt i en kommune. SV vil jobbe for en raskere bosetting. Raskere bosetting betyr at nye innbyggere raskere kommer i gang med sitt nye liv i kommunen. Med god og effektiv kvalifisering vil en flyktning kunne bidra inn i lokalsamfunnet med sine ressurser, blant annet gjennom deltakelse i arbeidslivet.

SV jobber for:

• At bosetting av flyktninger skjer i nært samarbeid med NAV og i samhandling med arbeidslivet lokalt, slik at flyktninger kan delta i arbeidslivet så fort som mulig.
• At staten belønner kommuner som inngår langvarige avtaler om bosetting. Samtidig bør staten gis rett til å fordele flyktninger i kommuner, dersom kommunene ikke når målene om bosetting.
• Å legge om integreringstilskuddet slik at raskere bosetting belønnes og at utbetalingstiden kortes ned til tre år.
• Å innlemme bosettings- og integreringsarbeidet i kommunenes langsiktige planer.
• At flyktninger som selv finner bolig, skal kunne bosette seg i en kommune på eget initiativ. For å øke tilflyttingen til distriktene bør flyktninger som bosetter seg i distriktskommuner kunne få økt støtte, samtidig som Oslo og andre pressområder unntas muligheten for slik bosetting.
• At det innføres et mål om at bosetting i en kommune skjer innen hundre dager fra asylsøknaden tas til behandling, dersom oppholdstillatelse gis.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Folk som skal bli boende i Norge, må lære seg norsk. Gode norskkunnskaper er viktig for å kunne delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Det å lære seg norsk gir også bedre muligheter til å bruke den kompetansen folk har med seg, til å delta i samfunnet og følge opp barna sine på skole og fritidsaktiviteter. Det er viktig at norskopplæringen er omfattende nok, og av god nok kvalitet, til at det gir en reell mulighet til å lære seg språket. Her er det også viktig at språkopplæringen er praksisnær og styrker muligheten folk har til å utøve det yrket de har med seg, for eksempel gjennom arbeidsplasstilknyttet opplæring.

SV jobber for:

• At prøvene som brukes i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal være godt kjent for arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner slik at de skal fungere som dokumentasjon på norskkunnskaper.
• At opplæringen i norsk og samfunnskunnskap gjøres fleksibel slik at det blir mulig å gjennomføre opplæringen i sammenheng med arbeid eller utdanning, og at tilskuddet til opplæringen økes.
• Å utvikle og styrke høyskole- og universitetsbaserte norskkurs for personer med høyere utdanning, for å knytte norskopplæringen mer opp til den utdanningen personen allerede har.
• Å utvikle en mer modulbasert opplæring, slik at den lettere kan tilpasses deltakernes behov og forutsetninger.
• At norskopplæringstilbudet er på et høyt nok nivå til at det gir reell mulighet til å bestå nødvendige norskprøver.
• Å styrke voksenopplæringen økonomisk og bidra til en bedre organisering av opplæringen i kommunene, ved blant annet å øke lærernes kompetanse.

Kvalifisering og rekruttering til arbeid

Mange innvandrere kommer til Norge med høy kompetanse, utdanning, arbeidserfaring og gode ferdigheter i flere språk. Andre har lite eller ingen utdanning. Uavhengig av medbrakt kompetanse har de aller fleste nyankomne innvandrere behov for å tilegne seg kunnskap om det norske samfunnet generelt og arbeidsmarkedet spesielt. I tillegg til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er introduksjonsprogram et viktig tiltak i grunnleggende kvalifisering av nyankomne innvandrere som mangler utdanning og arbeidserfaring.

SV vil styrke innsatsen for arbeidskvalifisering, aktiv arbeidsformidling, rådgivning og bekjempelse av diskriminering. Slik vil vi øke deltakelsen i arbeidslivet for de gruppene som har lavest sysselsetting i dag. Staten, kommunene, næringslivet og fagbevegelsen må samarbeide for å finne løsninger for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn til arbeidslivet. SV vil innføre moderat kvotering av folk med innvandrerbakgrunn ved ansettelser i det offentlige.

SV jobber for:

• At all grunnleggende kvalifisering, også grunnskoleopplæring, kan tas innenfor introduksjonsprogrammet.
• Å styrke den oppsøkende virksomheten for å tilby innvandrerkvinner arbeidskvalifisering og arbeidserfaring.
• Å gjøre det enklere å få godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet.
• Å vurdere kvotering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn ved ansettelser i offentlig sektor, og pålegge all offentlig virksomhet å ha rekrutteringsplaner for personer med innvandrerbakgrunn.
• At det innføres mentorordninger og etableres målrettede ordninger som gir innvandrere hjelp til jobbsøking.
• Å unngå at kommuner eller andre offentlige arbeidsgivere stiller formelle språkkrav som ikke står i samsvar til den jobben som skal utføres.

Familie og likestilling

Arbeid og en selvstendig økonomi er nøkkelen til kvinnefrigjøring. Økt yrkesdeltakelse for minoritetskvinner er i tillegg viktig for å bekjempe barnefattigdom og isolering av kvinner og barn i enkelte minoritetsmiljøer.

I noen miljøer undertrykkes kvinner systematisk, gjerne med religiøse eller kulturelle begrunnelser. Vi vet at kvinneundertrykkende strukturer kan ta lang tid å endre. Kvinnefrigjøring krever foregangspersoner og press. SV skal være en utålmodig pådriver for likestilling.

Vold mot kvinner krenker menneskets fundamentale rett til trygghet og frihet, og er et hinder for likestilling. Vold i nære relasjoner omfatter ikke bare vold fra partner og tidligere partner, men også vold fra andre familiemedlemmer, herunder ekstrem kontroll, tvangsekteskap, fysisk og psykisk vold knyttet til å opprettholde familiens ære og vold på grunnlag av seksuell orientering.

Manglende deltakelse i arbeidslivet gjør at en del kvinner er økonomisk avhengige av sin partner. Regelverket for familieinnvandring gjør dessuten at en del innvandrerkvinner er avhengig av ekteskapet for i det hele å ha rett til å bli i Norge. Mangel på jobb og mangel på selvstendige rettigheter gjør at noen minoritetskvinner har få reelle muligheter til å bryte ut av voldelige forhold.

SV jobber for:

• At kampen mot tvangsekteskap trappes opp.
• Å utvide ordningen med minoritetsrådgivere på videregående skoler.
• At arbeidet mot kjønnslemlestelse styrkes gjennom informasjonstiltak, skolehelsetjeneste, økt kompetanse i skoler og barnehager, og at hjelpetilbud for de som frykter for eller har blitt utsatt for overgrep bedres.
• At innsatsen for å forhindre at unge med innvandrerbakgrunn faller ut av skolen forsterkes, og gi dem mer selvstendighet og mulighet til å ta egne valg.
• Å styrke tilliten mellom barnevernet og etniske minoriteter, og at foreldre gis hjelp til å føre en barneoppdragelse i tråd med norsk lov.
• Å gjennomgå visumreglene for å lette besøk av familie, eller andre besøkende, deriblant vitenskapsfolk.
• Å erstatte treårsregelen med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. Norge skal ikke utvise voldsutsatte kvinner.

Religiøs og kulturell praksis

SV arbeider for full tros- og religionsfrihet i en trosnøytral stat. Målet må være størst mulig frihet til å leve ut sin tro, innenfor rammen av noen tydelige plikter og rettigheter som gjelder for alle innbyggere i samfunnet. SV vil aldri akseptere diskriminering og overgrep, uavhengig av begrunnelse.

SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn for å innføre begrensninger i retten til å bære klesplagg eller symboler som uttrykker religiøs tilhørighet. Det bør derfor være rom for å bruke symboler og religiøse plagg som ikke er ansiktsdekkende dersom de er tilpasset etatens uniformering.

Ikke alle barn opplever det som et fritt valg om de må bære religiøst begrunnede plagg eller symboler. SV vil arbeide for en aktiv dialog mellom foreldre, barn, skole, utdanningsetaten, tros- og livssynssamfunn og andre relevante organisasjoner med det formål at ingen barn skal oppleve at de pålegges å bruke religiøst begrunnede plagg eller symboler. Det er viktig at alle barn uavhengig av kjønn og foreldres livssyn sikres den samme muligheten til utfoldelse i barndommen.

SV jobber for:

• Effektive sanksjoner mot arbeidsgivere som diskriminerer arbeidstakere som bærer religiøst hodeplagg.
• En gjennomgang av retningslinjer for fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert på foreldrenes religiøse oppfatninger.
• At det utvikles en nordisk offentlig imamutdanning på norske læresteder i dialog med muslimske miljøer.

Mangfold og demokrati

I en global verden blir det mer og mer naturlig at mennesker har tilhørighet i mer enn ett land og en kultur. Det trenger ikke å gjøre folk til mindre lojale borgere av Norge. Vårt felleskap skal ha rom for mange måter å være norsk på. SV vil åpne opp for muligheten til å ha dobbelt statsborgerskap. Det er et viktig skritt mot et mer åpent og inkluderende samfunn med forståelse og aksept for en befolkning som har tilknytning til flere land og kulturer.

SV vil styrke og bruke morsmålsferdighetene til ungdom gjennom bevisst satsing på å rekruttere ungdom med flerkulturell bakgrunn til yrker som krever flerkulturell forståelse, innen for eksempel politi, barnevern eller lærer- og førskolelæreryrket.

Minoritetsbefolkningen er underrepresentert på alle områder hvor det utøves samfunnsmakt i Norge. SV vil styrke og utvide demokratiet i Norge, blant annet ved å være en pådriver for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politiske verv, slik at makt og deltakelse blir virkelighet for alle.

SV jobber for:

• Å åpne for dobbelt statsborgerskap.
• At statsborgerskap ikke har språktest og samfunnsfagsprøve som forutsetning.
• At det utredes en ordning der kravet om botid for statsborgerskap reduseres fra sju til fem år for søkere som kan dokumentere deltakelse i introduksjonsprogram, arbeidsliv, utdanning og liknende, samt redusere kravet om fem års botid for å bli norsk statsborger.
• Å øke innsatsen for å rekruttere ungdom med flerkulturell bakgrunn til yrker som krever flerkulturell forståelse.
• Å styrke informasjonsarbeidet om viktigheten av å delta i frivillig arbeid og organisasjoner.
• At det rekrutteres flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer.
• At det tilrettelegges for at voksne minoritetsspråklige uten lese- og skriveferdigheter får grunnleggende basiskunnskaper i norsk.

Diskriminering, rasisme og ekstremisme

Selv om det er forbudt, opplever en høy andel av minoritetsbefolkningen å bli diskriminert på bakgrunn av sin tro, kultur eller hudfarge. SV vil motarbeide diskriminering på boligmarkedet og i arbeidslivet gjennom en streng håndheving av antidiskrimineringslovverket, og skjerpe regelverket mot diskriminering i utelivet. Vi har alle et ansvar for å mobilisere mot hverdagsrasismen der vi jobber og bor. Rasisme og diskriminering må bekjempes gjennom lovgivning, og gjennom økt forståelse og kontakt mellom mennesker og folkegrupper. Faktabaserte debatter og dialog om ulike sider ved innvandring og integrering er viktig for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Trakassering, rasisme og vold må bekjempes aktivt, blant annet ved at politiet følger nøye med i utviklingen av ekstreme miljøer. Det må arbeides for å forhindre rekruttering til ekstreme grupper, og bruken av straffeloven må skjerpes for å forhindre trakassering og vold. Vi må alle si i fra mot ekstremistiske holdninger.

SV jobber for:

• Å sikre at verneombud og tillitsvalgte gis økt kompetanse for bedre å være i stand til å avdekke forekomster av diskriminering, og for å gi god veiledning og oppfølging av de som opplever diskriminering.
• En konkretisering av arbeidsgivere og offentlige myndigheters plikt til å jobbe for likestilling og ikke-diskriminering, herunder å forebygge vold og trakassering.
• At Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve forbudet mot trakassering.
• At Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal kunne tilkjenne oppreisning for diskriminering.
• Å styrke det holdningsskapende arbeidet gjennom å igangsette kampanjer for å fremme dialog, kunnskap og forståelse både for mangfold og felles verdier.
• At ledere og ansatte i religiøse menigheter skal ha et offentlig kurs med opplæring i norsk lov og den plass menneskerettigheter, religionsfrihet og demokratiet har i Norge.
• At trossamfunn må følge Likestillingsloven for å få statsstøtte.

Samer og nasjonale minoriteter

Samisk kultur har en viktig plass i den norske kulturarven, og Norge har klare internasjonale forpliktelser til å sørge for at den samiske befolkningens rettigheter ivaretas.

Språk er kulturbærende. For å kunne bevare kunnskaper og ferdigheter som har utviklet seg gjennom generasjoner, må man sørge for at språket som formidler disse kunnskapene, ikke går tapt. Flere samiske språk er i dag truet som følge av knallharde fornorskingsprosesser og aktiv fortielse gjennom generasjoner. SV mener det er vårt felles ansvar å styrke de samiske språkenes posisjon i Norge.

Samene har kollektiv rett til land og vann, ifølge internasjonale konvensjoner og erklæringer, dette har den norske stat anerkjent. Denne retten må utøves i samarbeid med den øvrige befolkningen som har tilhørighet til de samme områdene. SV vil ta opp igjen Kystfiskeutvalgets innstilling, og gi de som bor langs fjordene, førsteretten til å fiske der.

Les mer om reindriftsnæringen under landbruk i Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling

Fem folkegrupper har status som nasjonale minoriteter – jøder, kvener, rom, romani og skogfinner – alle med langvarig tilhold i landet vårt og med en særegen historie og kultur. SV mener norske myndigheter må føre en mer aktiv politikk for å sikre at de nasjonale minoritetene får muligheter til å verne om og videreutvikle egen kultur og språk. Deres historie og situasjon skal representeres i skolen og andre institusjoner som bærer kulturarv.

SV jobber for:

• Å styrke støtten til samisk språkopplæring og litteratur.
• Å styrke arbeidet for språk og kultur for nasjonale minoriteter.
• Samisk representasjon i nordiske og regionale samarbeidsorganer som Nordisk Råd og Barentsrådet.
• Å sikre barn av romfolket skolegang.