Kapittel 9: Velferd

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

SV arbeider for et samfunn med små forskjeller i makt og ressurser. Arbeid til alle, et rettferdig skattesystem, en god offentlig velferdsstat og en sterk fagbevegelse er den beste garantien for et slikt samfunn. Det er et mål at forskjellene i samfunnet skal bli mindre. Et samfunn med små økonomiske forskjeller er et tryggere samfunn.

Men ikke alt fungerer optimalt i offentlig sektor. Skal fellesskapets løsninger fortsatt ha aksept fra det store flertallet av befolkningen må offentlig sektor fornyes i tråd med morgendagens krav. Det er det viktigste virkemiddelet mot privatisering av disse tjenestene.

Gode fellesskapsløsninger gir oss frihet og trygghet. Velferdsstaten bygger på at vi i fellesskap finansierer skole, helse og omsorg, i stedet for at hver enkelt av oss må kjøpe dyre private tjenester og forsikringer. Hvis vi en dag blir alvorlig syke eller står uten arbeid, skal vi være trygge på at fellesskapet stiller opp. Den norske modellen, med en omfattende velferdsstat, små forskjeller og et sterkt trepartssamarbeid i arbeidslivet, er i tillegg det beste grunnlaget for arbeid og verdiskaping i framtiden.

God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Kommunene har ansvar for de fleste av velferdstjenestene, og forutsigbare og økte overføringer fra staten er avgjørende for å skape et samfunn med bl.a. små forskjeller, gode oppvekstvilkår, gode helse- og omsorgstjenester og et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.

På bakgrunn av dette vil SV arbeide for en bedre kommuneøkonomi.
Vårt velferdssamfunn må ha et verdigrunnlag bygd på: solidaritet, likeverd, sosial rettferdighet, universelle ordninger og fellesskapsløsninger. Markedstenkning og privatisering bryter med et slikt verdigrunnlag og hindrer samarbeid og samordning av velferdstjenester.

Hovedmålet i en politikk for rettferdig fordeling er arbeid til alle. Arbeid er grunnlaget for økonomisk trygghet og selvstendighet, og tilknytning til arbeidslivet er viktig som sosialt og politisk fellesskap. SV vil jobbe for at folk kommer seg i arbeid eller utdanning. Samtidig må kampen for full sysselsetting aldri bli en unnskyldning for å gi folk som ikke evner å stå i jobb, et uverdig tilbud. SV vil arbeide for større helhet og langsiktighet i tilbudet til dem som faller utenfor arbeidslivet.

SV vil bekjempe fattigdom. En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å redusere fattigdom på. Særlig viktig er det at barn slipper å vokse opp i fattigdom.

SV arbeider for et rettferdig skattesystem, som bidrar til å utjevne forskjeller og ta vare på miljøet. Vi vil dele godene i samfunnet, ved at de som eier mest og tjener mest må betale mer til fellesskapet.

SV mener velferden skal være et offentlig ansvar. Når private selskaper skal tjene penger på velferd, går det ut over lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte og kvaliteten på tjenestene. De ansatte og deres kompetanse er den viktigste faktoren for gode velferdstjenester. Retten til hele stillinger og gode lønns- og arbeidsforhold bidrar til trygge ansatte og bedre tjenester. SV vil jobbe for en god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan legge til rette for et godt lokalt velferdstilbud.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• En nasjonal boligplan: Alle skal ha et hjem.
• En ny minsteytelse i folketrygden. SV vil erstatte dagens engangsstønad med en minsteytelse (2 G) i Folketrygden som sikrer bidrar til å gi alle barn en god start.
• Statlig minstenorm for sosialhjelp og utvidelse av kvalifiseringsprogrammet slik at alle som trenger det, får plass.

Prinsipper for offentlig velferd

Velferdsstaten er et spleiselag, der skattepengene brukes på velferd til alle. SV mener fellesskapets penger skal gå til velferd og ikke til profitt for private aktører. SV mener at viktige velferdsoppgaver først og fremst er et offentlig ansvar, gjerne i samarbeid med ideelle organisasjoner. Erfaringer viser at kommersialisering fører til dårligere lønns- og arbeidsforhold for de ansatte, mindre forutsigbarhet og stabilitet for brukerne.

De siste tjue årene har markedsinspirerte styringsmodeller fått stadig større plass i offentlig sektor. De kjennetegnes av mål- og resultatstyring, med vekt på rapportering, kontroll og såkalte bestiller- og utførermodeller. Dette har bidratt til økt byråkratisering av offentlig sektor. SV vil jobbe for at de ansatte får bruke mest mulig av sin tid og kompetanse på å gi et godt tilbud til befolkningen. Vi vil motarbeide byråkratiserende og tungvinte styringsformer.

Skal vi oppnå en offentlig sektor som gir best mulig velferd og trygghet, må vi sørge for at arbeidsformen bygger opp under nytenkning, kvalitet og sunn fornuft i stedet for detaljstyring og umyndiggjøring av de ansatte. Videre er det nødvendig å sikre reell brukermedvirkning, inkludert bruk av pårørendes erfaringer.

SV jobber for

• At velferdsoppgaver først og fremst utføres av det offentlige eller i samarbeid mellom offentlig og ideell sektor. SV vil sikre at offentlige bevilgninger til velferd skal gå til gode tjenester og ikke privat profitt.
• At viktige velferdsoppgaver ikke settes ut på anbud. SV vil særlig prioritere å få en slutt på anbud på tjenester til enkeltpersoner.
• Å avvikle bruken av forretningsorienterte regnskaper i offentlig forvaltning.
• Bedre og mer effektive styringsmodeller i offentlig sektor, som i større grad bygger på de ansattes skjønn og som reduserer detaljstyring, unødig tidsbruk og byråkrati.
• Større involvering av brukere og pårørende for å sikre bedre kvalitet i tjenestene og høy etisk bevissthet i yrkesutøvelsen.
• At flere fristilte offentlige virksomheter, som Avinor, NSB og helseforetakene, omgjøres til forvaltningsenheter.

Fattigdomsbekjempelse

SVs mål er å avskaffe fattigdom. Å leve i fattigdom gir færre muligheter for den enkelte, samtidig som sannsynligheten for fysiske, psykiske og sosiale problemer øker. Fattigdom skaper også et dårligere samfunn for alle.

Fattigdomsbekjempelse handler først og fremst om fordelingspolitikk. En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. I tillegg må det føres en politikk for inntektssikring for de som ikke har mulighet til å være i jobb. Folk med minoritetsbakgrunn og enslige forsørgere er overrepresentert blant fattige. Målrettet innsats mot særlig utsatte grupper er nødvendig i arbeidet mot fattigdom.

Sosialtjenestelovgivningen brytes ofte, og rettssikkerheten for mennesker som trenger sosialhjelp er for dårlig. SV vil styrke rettssikkerheten og jobbe for at kommunene følger opp lovverket.

Les mer i Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle, Kapittel 10: Helse og Kapittel 13: Mangfold og integrering.

SV jobber for:

• At arbeidstrening, utdanning eller annen aktivitet blir en rettighet for alle som står uten arbeid.
• En rettighetsfesting av plass i kvalifiseringsprogrammet til de som har behov for det, og rett til å fullføre kvalifiseringen for de som er med.
• At det innføres en nasjonal minstenorm for sosialhjelp tilsvarende minsteytelsen i folketrygden.
• Å utvikle en nasjonal handlingsplan for sosiale entreprenører med finansieringsordninger som særlig stimulerer til innovasjon og sosialt entreprenørskap.
• Langt sterkere kontroll med kredittinstitusjoner gjennom, blant annet, innføring av rentetak, et offentlig gjeldsregister og et forbud mot videresalg av gjeld.
• At egenandeler på offentlige tjenester holdes lave, og at mest mulig av offentlige velferdsordninger finansieres gjennom skattesystemet i stedet for ved egenandeler, slik at de som har mest, også betaler mest.
• At det innføres ordninger, for eksempel ombud, der folk kan få hjelp til å finne fram i systemene for sosialhjelp og helsetjenester.
• At det gis fulle klagerettigheter etter forvaltningsloven også for saker som omfattes av sosiallovgivningen, for eksempel utmåling av sosialhjelpens størrelse.
• At fylkesmannens kompetanse til å overprøve kommunal skjønnsutøvelse i vedtak om omsorgstjenester skal følge forvaltningslovens standardbestemmelser og ikke være spesielt innskrenket som i dag.
• Å øke tilgangen til fri rettshjelp og andre rettshjelpsordninger, slik som Gatejuristen.

Innsats for fattige barn

Samfunnet har et ansvar for å hindre at barn vokser opp i fattigdom. Først og fremst handler dette om at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. I tillegg vet vi at en samordnet innsats for disse barna bidrar til å forebygge en lang rekke fysiske, psykiske og sosiale problemer i framtiden.

For å bekjempe barnefattigdom er foreldrenes deltakelse i arbeidslivet aller viktigst. Samtidig bør ordningene som skal ivareta barn som lever i fattige familier, styrkes.

Kommunene har et stort ansvar for barn som lever i fattige familier. Barn skal ha gode boforhold og må ikke bo i hospits eller liknende. SV vil innføre aktivitetsstøtte for barn i fattige familier og mener staten må bidra med penger til dette.

SV jobber for:

• At alle som får barn, gis full rett til foreldrepermisjon, og at foreldre som mangler opptjening, får erstattet dagens engangsstønad med en ytelse tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G).
• Å forsvare barnetrygden og øke den for familier med 3 eller flere barn og for enslige forsørgere. Det er disse familiene som har økt risiko for fattigdom.
• At barnetrygd og barns egen inntekt holdes utenfor når sosialhjelp beregnes.
• At ytelser i folketrygden, som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, har gode barnetillegg.
• At det innføres krav til kommunene om moderasjonsordninger for betaling av barnehageplass og plass i skolefritidsordning, og at kommunene må gi søskenmoderasjon for disse samlet.
• En styrking av ordninger med gratis halvdagsplass i barnehager og SFO/aktivitetsskole.
• Å styrke åpne møteplasser, barnevernet, helsestasjonene og familievernet.
• Å bedre barns bomiljøer gjennom en aktiv sosial boligpolitikk.
• Innføring av et aktivitetskort som gir gratis adgang til aktiviteter i kommunen for alle barn og unge.
• At ingen barn skal betale egenandeler for helsetjenester, gjennom å øke aldersgrensen for betaling av egenandeler fra 16 til 18 år.

Sosiale ytelser

SVs mål er full sysselsetting. Alle som kan, skal få muligheten til å være i arbeid. For å legge til rette for dette må stønadsordningene ved arbeidsløshet, sykdom og permittering, og ordningene for enslige forsørgere, innrettes slik at de sikrer folk mot en fattigdom som gjør veien tilbake til arbeidslivet vanskeligere.

Folk som i kortere eller lengre tid ikke klarer å delta i arbeidslivet, må ha ytelser som sikrer et verdig liv. Ingen arbeidsuføre blir friske av å leve i fattigdom. Målet må hele tiden være at den enkelte helt eller delvis skal komme tilbake i jobb eller utdanning. Tett oppfølging, realistiske krav og fleksible løsninger er den beste veien tilbake til arbeidslivet. Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. SV vil ikke svekke sykelønnsordningen.

SV jobber for:

• Å åpne muligheter for å ta utdanning i perioder der man mottar dagpenger, slik at man kan være i aktivitet i perioder med arbeidsløshet.
• At uføretrygden opprettholdes på et nivå som hindrer ytterligere fattigdom, og at barnefamilier og unge uføre gis støtte minst tilsvarende dagens nivå.
• At overgangsstønaden opprettholdes, og at mottakere av stønaden sikres tilgang til utdanning eller annen arbeidsrettet aktivitet.
• At mottakere av arbeidsavklaringspenger får vurdering og tiltak raskere enn i dag, for å unngå lengre perioder med arbeidsløshet eller manglende deltakelse i arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak.
• At satsen for unge som deltar i kvalifiseringsprogrammet, som i dag er lavere enn for voksne mottakere, heves til tilsvarende nivå som andre mottakere, og at barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes for å gi trygghet og mer nærhet til arbeidslivet.
• At minsteytelsene i folketrygden skal ligge over vedtatt fattigdomsmål.

Les mer i Kapittel 12: Likestilling, feminisme og frihet.

Trygg oppvekst – barnevern

Hvordan vi behandler barna i dag, avgjør hva slags framtid vi får. Hensynet til barn og til barnas perspektiver og meninger skal løftes fram i politikken. SV jobber for tidlig innsats for barns beste i alle ledd, gjennom graviditeten, på helsestasjonen og i barnehage, skole, barnevern og helsetjenester.

SV jobber for:

• At barns rett til å bli hørt, og til medvirkning, sikres i alle tjenester som retter seg mot barn.
• Å fortsette utbyggingen av tilbudene til barn og unge. SV vil ha gratis, åpne møteplasser med kompetente og omsorgsfulle voksne.
• Å sørge for samarbeid mellom faggrupper og sektorer. Barns oppvekstsvilkår, rettssikkerhet og trygghet er avhengig av at fagfolk møtes og samarbeider.
• Å fjerne tabuer gjennom å sikre bedre kompetanse og større interesse rundt alvorlige forhold som vold og seksuelle overgrep. Hjelpetilbudet til barn og unge utsatt for vold og overgrep, og til unge overgripere, må bygges ut. Tilgangen til akutt hjelp må bedres.
• Å videreutvikle barnevernets kompetanse og tilstedeværelse på de arenaene barn befinner seg på. Barnevernet må bli mer synlig og tilgjengelig, både for barn, foreldre og for andre fagfolk.
• At det biologiske prinsipp ikke skal gå foran barns behov for trygge og utviklingsstøttende oppvekstvilkår.
• Å etablere flere barnehus der barn utsatt for vold, overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse får møte hele hjelpeapparatet på ett sted. Barnehusene må styrkes økonomisk, køene må avvikles og det må vurderes om barnehusenes kompetanse også skal benyttes i sivile saker.
• At familievernet styrkes, og at barn blir hørt og får tilbud om samtaler ved behov.
• At det utredes etablering av en familiedomstol.
• At barnevernloven blir en rettighetslov slik at barns rett til beskyttelse blir lovens grunnleggende prinsipp.

Les mer om satsing på barn og unges helse Kapittel 10: Helse.

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Arbeids- og velferdsetatens mål må være høyest mulig deltakelse i arbeidslivet og minst mulig fattigdom. NAV møter mange mennesker i en vanskelig livssituasjon og har en spesiell rolle i velferdsforvaltningen vår. NAV må fungere godt, og møte folk med respekt og muligheter. Mange beslutninger i NAV fattes av saksbehandlere som aldri har møtt personen det gjelder, folk opplever at det ikke er mulig å få snakke med saksbehandleren som tar viktige avgjørelser for dem. SV vil at NAV skal møte folk der de bor, og at folk skal ha krav på å vite hvem saksbehandleren deres er. Saksbehandlerne lokalt bør få mye større beslutningsmyndighet og -frihet.

SV jobber for:

• Mer målrettede tilbud og tiltak gjennom at ansatte på lokale NAV-kontor gis større frihet til å ta avgjørelser skreddersydd den enkelte som har behov for hjelp.
• At mottakere av sosialhjelp, og andre som i dag har begrenset klagerett, gis full klagerett for å sørge for at rettssikkerheten deres ivaretas fullt ut.
• At NAV har ressurser til å møte folk på en god måte og til å utføre de tjenester etaten er satt til. Lokale NAV-kontor må styrkes med kompetanse, tilstrekkelig ansatte og større beslutningskompetanse i flere saker.
• At NAV får IKT-systemer som er oppdaterte og funksjonelle, og at tjenestene er godt tilgjengelige på nett for å effektivisere drift og tilgjengelighet.
• En ombudsfunksjon med ansvar for NAV som kan bidra til å hjelpe folk gjennom systemet, som kan sikre at rettssikkerheten ivaretas og som skal rapportere fortløpende til politiske myndigheter om forholdene i NAV.

Rettferdig boligpolitikk

Alle skal ha et hjem. Boligprisene har økt kraftig de siste to tiårene. Det gjør at foreldrenes lommebok blir avgjørende for hvem som klarer å skaffe seg sin første bolig. Noen tjener seg rike på å eie mange boliger, andre får aldri mulighet til å eie sitt eget hjem. Hvem som har et trygt hjem til en pris som er til å leve med, er blitt et klassespørsmål.

For SV er boligpolitikken en like viktig del av velferdspolitikken som helse, utdanning og inntektssikring. Å sørge for at det er gode og passende boliger til alle, er et ansvar som må løses i samarbeid mellom staten, kommunene, boligsamvirket og andre boligutbyggere og -forvaltere. For å få til nok boligbygging til priser folk har råd til, er det nødvendig med politisk styring. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse. SV vil lage en nasjonal boligplan med klare mål og konkrete tiltak og tydelig ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Planen skal legge til rette for en byggedugnad hvor kommunene får støtte til å løse sitt ansvar på en god måte. Staten og byggenæringen er viktige samarbeidspartnere i arbeidet.Det er behov for at kommuner og ikke-kommersielle aktører supplerer dagens kommersielle utbyggere.

Kommunenes ansvar for boligpolitikken må tydeliggjøres, mens staten på sin side må legge til rette gjennom gode økonomiske støtteordninger til kommuner, boligbyggerlag og andre som kan bidra til større og mer variert boligmasse. Byggenæringen må utvikles slik at vi får flere og bedre boliger igjen for pengene. Les mer om innovasjon i byggenæringen i Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling. Kommuner i pressområder må samarbeide om boligbyggingen. Dersom kommunene ikke samarbeider godt nok, må staten pålegge regionalt plansamarbeid.

Boligspekulanter og kommersielle aktører må forhindres fra å skape utrygghet i leiemarkedet. SV vil øke andelen av utleieboliger utenfor det ordinære markedet gjennom flere studentboliger og andre typer billige utleieboliger. Det skal være strenge utbyttebegrensninger for ikke-kommersielle utleieboliger. Målet er å dempe prisveksten i leiemarkedet og gjøre det mulig for folk flest å spare til egen bolig mens de leier.

De fleste boliger er allerede bygd. Det er viktig at boligområdene har akseptabel standard inne og ute, har miljøvennlig energibruk, er sikre mot brann og mot farer fra biltrafikk, og har trivelige omgivelser. Dette er ikke minst viktig for eldre beboere. Det er behov for fornyelse av de store boligområdene med blokkbebyggelse bygd i 1950–1980-årene. SV går inn for offentlig støtte til forbedringer av blokkbebyggelsen, særlig mht. miljø, energi og tilgjengelighet. Det er viktig med gode offentlige støtteordninger for å installere heis slik at eldre skal kunne bli boende i egen bolig. Husbankens støtteordning må videreutvikles og tilføres langt større bevilgninger. Kommunene bør sammen med boligsamvirket og andre ta medansvar for rådgiving for eldre mennesker som ønsker å skaffe seg tilpasset bolig, eller å etablere bofellesskap og ulike fellesskapsordninger som kan øke boevnen og redusere omsorgsbehovet. De bør også ta ansvar for å bygge og organisere omsorgsboliger med varierende grad av hjemmehjelp og tilsyn.

SV jobber for:

• En nasjonal boligplan. En slik plan må sette klare forventninger til kommunene gjennom statlige planretningslinjer som pålegger kommunene å bygge nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig må staten kunne pålegge kommuner og fylkeskommuner regionalt plansamarbeid i pressområder.
• At det opprettes offentlige utbyggingsselskap som sørger for at det bygges på flere av de tomtene som i dag er ferdig regulert for boligformål, særlig i pressområdene.
• At det iverksettes initiativer for at kommunene skal kunne opprette kommunale tomte- og utbyggingsselskap som sørger for planlegging, oppkjøp og utbygging.
• At det innføres en leietrygghetslov for å sørge for etablering av flere ikke-kommersielle utleieboliger.
• At det bygges minst 2000 studentboliger årlig.
• Å gjennomgå måten studentboligene finansieres på, for å sørge for mest mulig utbygging. Statlig tilskuddsandel bør økes.
• Å legge til rette for boligbygging i regi av boligsamvirke og borettslag.
• At Husbanken styrkes for å øke boligbyggingen, og for å gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.
• Å bedre startlånsordningen og boligtilskuddene til privatpersoner. SV vil arbeide for å styrke ordningen med å tilby kommuner gunstige lån til tomtekjøp og boligbygging, og til ikke-kommersielle boligprosjekter og boligleasingsprogram (leie til eie-modeller).
• At kommunene tilbys gunstige lån til tomtekjøp og boligbygging, og støtte til ikke-kommersielle boligprosjekter og boligleasingprogram. SV vil gi folk mulighet til å lease en bolig og senere velge å kjøpe den.
• Å fjerne skattefordelen i formuesberegningen for bolig nummer to for å dempe prisveksten og redusere boligspekulasjonen.
• Å lovfeste kommunenes ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
• Å øke kommunenes frihet til å sette eiendomsskatt, og gjøre den progressiv.
• Å innføre et samarbeidsprogram for oppgradering av dårlige bomiljøer, mellom stat og kommunene, for å sikre barn en trygg oppvekst.
• Å sikre at mennesker med utviklingshemming får reell mulighet til selv å velge hvordan og med hvem de vil bo. Husbanken må bare gi tilskudd til prosjekter som ikke fører til nye store institusjoner.
• Å opprettholde gjeldende krav til tilgjengelighet og energieffektivitet i Teknisk forskrift.
• Å forby framtidig tomtefeste. SV vil arbeide for at boliger på festet grunn skal kunne innløses til en rettferdig pris. SV vil ikke avvikle tomtefesteinstituttet for fritidsboliger, under forutsetning av at avgiftsnivået holdes på et akseptabelt nivå.
• Sterkere regulering av husleiemarkedet for å dempe prisene.

 

 

Eldrepolitikk

Svært mange eldre mennesker er friske, og de utgjør en stor ressurs for samfunnet. Denne ressursen bør utnyttes bedre, også av det offentlige. SV vil legge til rette for aktive eldre gjennom nye boligløsninger, eldresentre, transportordninger og frivillige organisasjoner, og motvirke eldrediskriminering. SV vil ha fleksible ordninger som gir økt bruk av eldres kompetanse i arbeidslivet og i kommunene.

Den beste eldreomsorgen utformes i samarbeid med de eldre selv. Potensialet for mer tilrettelagte tilbud i eldreomsorgen er stort. I dag ønsker mange eldre å bo hjemme lenger. Dette må endre måten vi organiserer eldreomsorgen på i framtiden. Større vekt må legges på hjemmebesøk og tilrettelegging i hjemmet. Kommunene må sikres økt kompetanse innen blant annet rehabilitering, tilrettelegging og velferdsteknologi. De ansattes tid og kompetanse avgjør kvaliteten på omsorgstilbudet i hjemmet og på sykehjem. Økt grunnbemanning gjennom kompetente ansatte i hele stillinger er den beste garantien for god pleie og omsorg.

Eldre mennesker vil normalt i sine siste leveår ha behov for helse- og omsorgstjenester i eget hjem eller på sykehjem. Det bør gjøres mer for å tilrettelegge for bruk av velferdsteknologi både i hjemmene og på sykehjem. Et sykehjem er både en boform og en institusjon. Langt fra alle sykehjem har tilfredsstillende standard. Mangel på kontakt, aktivitet og trivsel kan føre til passivitet, interesseløshet og inaktivitet. Forskriften om verdighetsgaranti bør gis et innhold som sikrer kvalitet og høy faglig profesjonell standard, der menneskelighet, verdighet og fagetikk er viktige sentrale sider ved kvaliteten. SV vil at politikken på dette området skal handle om det fysiske bomiljøet, formelle krav knyttet til verdighetsgarantien og kompetansekrav til de ansatte. SV mener at det bør utvikles kvalitetskrav i samsvar med omsorgsformer som erfaringsmessig gir gode resultater.

Det er et fellesansvar å gjøre det mulig å bo hjemme for de som ønsker det. Staten må utstyre kommunene med kompetanse, og sørge for god utdanning. Kommunene bør ha mer kompetanse innen rehabilitering, tilrettelegging og velferdsteknologi. Samtidig som flere vil bo hjemme lenger, har beboerne på sykehjem blitt eldre og sykere. Tiden på sykehjem er kortere enn den var før. Dette stiller nye krav til planlegging og utforming av tjenestene på sykehjem.

Altfor mange eldre er ensomme. Angst og depresjoner er også mer utredt blant eldre enn i resten av befolkningen. Å bekjempe ensomheten er også et politisk ansvar. SV vil at alle kommuner skal ha en strategi mot ensomhet, og mobilisere frivillige lag og organisasjoner til å skape nye møteplasser for eldre mennesker.

SV jobber for:

• At det bygges nok omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
• Å gi alle eldre gode muligheter for aktivisering i hverdagen, gjennom å fortsette utbyggingen av dagsentre og sosiale aktiviteter, og etablere tilskudd til frivillige organisasjoner som gir aktivitetstilbud.
• At alle kommuner skal ha en ensomhetsplan, kartlegge ensomhet blant sine innbyggere over 75 år og inngå forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner om besøkstjenester og nye møteplasser for eldre.
• Å innføre en statlig ordning for bidrag til prosjekter med økt grunnbemanning.
• Å innføre en minstedekning for tilgjengelige leger til beboerne ved norske sykehjem.
• Å etablere støtteordninger for velferdsteknologi som kommunene kan søke på, for å øke bruken av velferdsteknologi i eldreomsorgen.
• Å bygge ut tilbud om hverdagsrehabilitering og legge til rette for alternative boligløsninger for eldre i kommunene, som eldrekollektiv, eldretun og forsterkede omsorgsboliger.
• At det på sikt innføres spesialisering av sykehjem i befolkningstette områder, slik at eldre kan velge sykehjem tilpasset deres behov.
• Å styrke pårørende og brukeres muligheter til medbestemmelse og rett til selv å disponere de hjemmetjenestene de er tildelt.
• Å styrke transportordninger som gjør det mulig for mennesker med funksjonsnedsettelser å være aktive deltakere i lokalsamfunnet, og med like ordninger i hele landet.
• Fleksible ordninger som sikrer lengre bruk av eldre arbeidstakeres kompetanse.

Pensjon

Folketrygden er grunnlaget for en trygg og meningsfull alderdom for alle, og det viktigste sikkerhetsnettet ved uførhet. SV arbeider for et pensjonssystem som sikrer alle innbyggere en pensjon å leve av, og som bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller.

Pensjonssystemet etter pensjonsreformen tar i liten grad hensyn til forskjeller i forventet levealder og inntekt. Evalueringen av pensjonsreformen må spesielt fokusere på de fordelingspolitiske effektene reformen har hatt for grupper med lav lønn og kort forventet levealder.

Overgang fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte tjenestepensjoner flytter risikoen til arbeidstaker. SV vil arbeide for å sikre arbeidstakerne større innflytelse over hva slags tjenestepensjonssparing bedriften velger gjennom økt tariffesting, og for å stimulere arbeidsgivere til å velge forutsigbare og trygge pensjonsordninger.

SV jobber for:

• Et pensjonssystem som sikrer et godt pensjonsnivå til yrkesgrupper med lav lønn og kort forventet levealder.
• Kollektive og tariffestede pensjonsordninger for å dempe den enkelte arbeidstakers risiko.
• Å stimulere til etablering av brede pensjonsordninger i privat sektor, som blant annet vil nøytralisere kjønnsforskjeller.
• Å gradvis øke minimumssatsene i obligatorisk tjenestepensjon, og innføre obligatorisk uføredekning.
• At offentlig ansattes pensjon videreføres på et nivå på minst 2/3-deler av sluttlønn.
• Å slå sammen alle offentlige tjenestepensjonsordninger til en felles ordning.