Kapittel 8: Digitalisering

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Teknologi gir nye muligheter for økt demokratisk deltakelse og bedre tjenester. Økt digitalisering i offentlig sektor kan gi store gevinster i form av raskere saksbehandling, bedre brukerservice, effektiv bruk av ressurser og mindre byråkrati.

I dag varierer det offentlige tjenestetilbudet stort, og mange kommuner bruker unødvendig store ressurser på å løse de samme oppgavene som nabokommunen. Med økt samarbeid og digitalisering av tjenester kan ressurser frigjøres til andre velferdsoppgaver. Land som Danmark og Estland har digitalisert offentlige tjenester og kommunikasjon, noe som har ført til en mer tilgjengelig offentlig sektor og store ressursbesparelser.

Samtidig kan bruk av ny teknologi gjøre oss sårbare på nye måter. Mange deler personlig informasjon på nett, og ulovlig innsyn og bruk av personopplysninger forekommer. Som samfunn opplever vi også risiko for digitale angrep. Vi trenger ny politikk og økt kompetanse for å styrke enkeltpersoners og samfunnets sikkerhet i en digital tid.

SV vil utnytte mulighetene i ny teknologi og sikre oss bedre mot farene gjennom en offensiv satsing. Målet må være at ny teknologi kan bidra til et åpnere, tryggere og mer inkluderende samfunn. Videre vil vi prioritere et løft innen tre samfunnsområder: helse, skole og politi.

Med digitalisering følger behovet for å bygge kompetanse på nye løsninger. Digitalisering uten tilhørende opplæring gir ikke de gevinstene, på kvalitet og effektivitet, som digitaliseringen skal ha. Alle nye løsninger må følges av nødvendig kompetansebygging.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Alt på ett sted. Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett som gir tilgang til statlige og kommunale tjenester. Sikkerhetsnivået skal være høyt.
• Tilgang til mappa. Alt det offentlige vet om deg, skal du vite. Når personopplysninger om deg lagres, eller når du identifiseres, enten ved at du fanges opp gjennom overvåkning eller at noen ser på pasientjournalen din, skal du automatisk få beskjed. Unntak er hensyn til sikkerhet og etterforskning.
• Alltid digitalt åpent. Alle tjenester som lar seg digitalisere, skal tilbys som selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Dette frigjør ressurser, reduserer byråkrati og bidrar til bedre offentlig service.

Modernisering og mindre byråkrati

Tilgang til mange offentlige tjenester er i dag avhengig av personlig oppmøte. I noen tilfeller er dette nødvendig, men svært ofte kunne tjenestene i større grad vært utført av brukerne selv. Mange kommuner og statlige etater er sinker i dette arbeidet, og vi mangler en nasjonal forpliktende innsats på tvers av forvaltningsnivåene. Det er på tide at alle tjenester som egner seg for selvbetjening, kommer på nett.

Fremtidens offentlige sektor må levere tjenester der brukerne er, og på de plattformene vi alle har. Det er ingen grunn til at flyttemelding ikke kan sendes inn på mobilen, eller at du ikke skal kunne bekrefte barnehageplassen på sms.

Brukt på riktig måte kan IKT-løsninger redusere byråkrati og frigjøre tid til bedre offentlige tjenester. SV vil derfor etablere et overordnet prinsipp om at all offentlig virksomhet og alle fornyingsprosjekter skal ha en bærende IKT-dimensjon som sikrer samhandling, stabilitet og sikkerhet. Slik kan alle offentlige løsninger henge sammen, uten at det brukes unødvendig mye ressurser.

SV jobber for:

• Alt på ett sted. Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett, slik at statlige og kommunale tjenester samles på ett sted. Den elektroniske ID-løsningen brukes som innlogging.
• Alltid digitalt åpent. Alle tjenester som lar seg digitalisere, skal tilbys som selvbetjeningsløsninger for innbyggerne.
• Tilgjengelige løsninger. Alle løsninger fra offentlig sektor skal være plattformnøytrale så innbyggerne selv kan velge om de skal brukes fra smart-telefon, nettbrett eller stasjonær datamaskin.
• Felles løsninger for kommune og stat. Løsninger som utvikles i offentlig sektor, må kunne brukes som felles løsninger i hele forvaltningen.
• At retten til høyhastighets nettilgang må være en grunnleggende del av offentlig infrastruktur. Dette innebærer robust nettdekning i hele landet, for både næringsliv og øvrig befolkning.

Privatliv og personvern

Personvernet utfordres i krysningspunktet mellom kommersielle tjenester, underholdning og sosialt liv. Vi deler store mengder personopplysninger gjennom sosiale medier, søkemotorer og nettjenester. Store selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Twitter og Apple vet svært mye om hva og hvem vi liker og misliker. Opplysningene analyseres og selges til selskaper som skal finne kunder for sine produkter. Denne kommersielle overvåkningen utfordrer personvernet.

Biter av informasjon som offentliggjøres av den enkelte, og som hver for seg er ufarlig og uskyldig nok, kan til sammen utgjøre en trussel både mot enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner, og for samfunnet som helhet. Det er viktig at folk får en økt bevissthet rundt hva slags informasjon de sprer og hvordan denne kan brukes.

Nettsamfunnet gjør også at det aldri har vært enklere og billigere å overvåke, både for offentlige og private aktører. Krysskobling av åpne kilder på nett kan gi stor innsikt i vanlige folks liv. Kombinasjonen av dette og politimyndighetenes økte tilgang til basestasjoner, ringelogger og e-poster gjør etterforskere i stand til å bevege seg langt inn i vår private sfære uten at vi er klar over det. Dette skaper en ubalanse mellom privatliv og personvern på den ene siden, og samfunnssikkerhet og kommersielle interesser på den andre. SVs mål er å sikre folk mer kontroll over egne data.

SV jobber for:

• Alt det offentlige vet om deg, skal du vite. Når personopplysninger om deg lagres eller når du identifiseres, enten ved at du fanges opp gjennom overvåkning eller ved at noen ser på pasientjournalen din, skal du automatisk få beskjed. Unntak er hensyn til sikkerhet og etterforskning.
• At folk i større grad selv skal få avgjøre hvilke personopplysninger som skal gjøres tilgjengelig på nett fra det offentlige.
• Å innføre sikker elektronisk ID til alle. Alle innbyggere skal få en sikker og trygg elektronisk ID, som kan brukes som innlogging både til private og offentlige tjenester gjennom hele livet.
• Sterk kontroll og begrensning av offentlig og privat overvåkning. Styrke Datatilsynets mulighet til å drive tilsyn, beskytte personvernet og spre informasjon om hvordan folk kan beskytte seg selv.
• Å vekte hensynet til personvernet høyt i spørsmål om utvidede hjemler og kontrollmetoder for politi og PST.
• At det kun skal være politiet som skal drive etterforskning på nett.
• Å lovfeste retten til personvern og privatliv.
• Å lovfeste retten til nettnøytralitet.
• Å fortsette arbeidet mot at datalagringsdirektivet blir gjennomført i Norge.

IKT og sikkerhet

Stadig større deler av samfunnets infrastruktur er i dag digital. Også kritisk infrastruktur som energi og telefoni er knyttet til nettet. Dette gjør samfunnet svært sårbart for digitale angrep.

De senere årene har vi sett fremveksten av en ny type digitale våpen. De kan ødelegge, sette infrastruktur ut av spill eller fungere som spioner og rapportere tilbake til avsender. Flere land har etablert «cyber» som egen våpengren i forsvaret, på lik linje med land-, luft- og sjøforsvar, som både skal bidra til forsvar og angrep. Også i Norge er det igangsatt arbeid mot digital krigføring.

SV vil gjøre Norge beredt til å møte denne nye trusselen ved å styrke forsvars- og politimyndighetenes evne til å fange opp, avverge og stanse digitale angrep.

SV jobber for:

• At satsingen på digital sikkerhet økes.
• Å styrke politiets og forsvarets grunnkompetanse og verktøykasse innen IKT og sikkerhet.
• At IKT-sikkerheten rundt kritisk infrastruktur som energiforsyning, kommunikasjon, helse og forvaltning høynes.
• Å øke det sivile samfunns kapasitet og kompetanse til å møte truslene – og gjøre det enklere å beskytte seg som privatpersoner.

Alt offentlig skal være offentlig

Alle offentlige data bør være offentlig tilgjengelige, så fremt det ikke kommer i konflikt med personvern, privatliv eller rikets sikkerhet. Ringvirkningene vil kunne være svært store for demokrati, forskning, innovasjon og næringsliv.

Offentlige myndigheter samler enorme mengder data og statistikk for de fleste samfunnsområder. Det samles inn av blant annet Statens kartverk, Statens vegvesen, kommunene, Forsvaret, energiverkene, og ikke minst SSB. Dataene inneholder informasjon som kan være svært viktig for andre, men som i dag er utilgjengelig, enten på grunn av krav om inntjening eller fordi etatene ikke har prioritert offentliggjøring.

Forskning som er finansiert av det offentlige, og ikke inneholder personsensitiv informasjon, bør offentliggjøres. I de tilfeller der forskning bygger på et datagrunnlag som er samlet inn med offentlig finansiering, bør også datagrunnlaget offentliggjøres.

SV jobber for:

• At alt offentlig skal være offentlig. All offentlig finansiert informasjon, skapt av offentlig ansatte, skal gjøres offentlig tilgjengelig såfremt det ikke utfordrer personvern, privatliv eller rikets sikkerhet.
• At unntak fra forskrift i offentlighetsloven må fjernes. Dette gjelder i dag blant annet Statens kartverk.

Utsatte grupper

Nettsamfunnet kan gjøre sårbare grupper enda mer utsatt. Mange overgrep skjer på, eller har sitt utspring fra, digitale medier. Det er derfor nødvendig å styrke både det offentlige og sivile arbeidet for å beskytte sårbare grupper på digitale medier som nett og mobiltelefon.

Det er spesielt nødvendig å styrke ungdoms kunnskap om personvern, og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier som internett og mobiltelefon. Jo tidligere man lærer, jo bedre vil man være i stand til å bruke den nye teknologien på en positiv måte uten å havne i ubehagelige situasjoner.

Når stadig mer skjer på nett, må dataanalfabetisme anerkjennes som et samfunnsproblem. Fortsatt er det mange i Norge som ikke er datakyndige. Samtidig blir teknologien stadig enklere å bruke. Alle som ikke har lært seg IKT, bør derfor få muligheten til å lære seg dette.

SV jobber for:

• Å styrke informasjonsarbeidet for nettvett i befolkningen, spesielt øke satsingen på barn og unge.
• Å sørge for at mennesker som opplever krenkelser av sitt personvern på nett, skal få rask hjelp.
• Å støtte arbeid mot misbruk av informasjon og registreringer som er lagt igjen digitalt.
• Å tilby gratis datakurs for data-analfabeter.

Helse

Helse og omsorg kan bli bedre for både pasienter og ansatte med riktig bruk av teknologi. IKT-løsninger som digitale blodprøvetakere, sensorer, videokommunikasjon og varslingssystemer kan gjøre det mulig for langt flere eldre å bli boende hjemme. Det sparer store beløp for samfunnet, men mest av alt skaper det en bedre alderdom for de mange eldre som dermed kan bli boende hjemme.

I dag er det fortsatt ikke uvanlig at røntgenbilder sendes i taxi mellom sykehus. Dette er verken lønnsomt eller sikkert. Tvungen IKT-samhandling og økt bruk av telemedisin vil spare penger og gi bedre kvalitet i behandlingen av pasienter.

SV jobber for:

• Å innføre 100 % elektronisk samhandling på felles åpne standarder for rask informasjonsflyt, bedre kvalitet og mindre byråkrati.
• At eldre tilbys velferdsteknologiske trygghetspakker som gjør det sikrere å bo hjemme.
• Å åpne for bruk av GPS-sporing av demente.
• Å gi pasientene elektronisk tilgang til og kontroll over egen pasientjournal. Ensidig tilgangsrett må gjelde i alle tilfeller som ikke er akutte, eller hvor pasienten er tvangsinnlagt.
• Å gi pasienter mulighet til å gi tilbakemelding på helsetjenester de har brukt. Pasienterfaringer vil utvikle helsevesenet, og vil være relevant for andre pasienter.
• At pasienter bør få mulighet til selvbetjening og å kommunisere med fastlege på nett. Gi muligheten til at pårørende kan følge hverdagen til institusjonaliserte pasienter gjennom pasientdagbøker på nett.
• Å bygge ut det fjernmedisinske tilbudet slik at flere kan få medisinsk hjelp hjemme.
• Å bygge ut ordninger som helsebiblioteket for å sikre at den til enhver tid beste kunnskapen tas i bruk i helsetjenestene.

Utdanning

Ny teknologi gir nye muligheter for organisering av læringsarbeidet, og kan hjelpe læreren med å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev på en effektiv måte. I tillegg har skolen et ansvar for å utvikle elevenes digitale kompetanse og oppfordre til nettvett.

I skolen har satsingen på IKT ikke fungert optimalt fordi den verken har blitt ledsaget av en utvikling av innhold som styrker læring, eller generell opplæring blant lærerne. SV vil jobbe for en strategi for hvordan IKT kan støtte læring og undervisning i skolen. Skoleeiere, skoleledere og lærere trenger samtidig et solid kompetanseløft for å gjøre denne jobben. IKT-løsninger i skolen bør fortrinnsvis basere seg på fri programvare. På denne måten får alle elever som har tilgang til datamaskin hjemme, muligheten til å ta i bruk samme programvare som er brukt på skolen, uten å måtte betale noe.

Utviklingen av digitale læremidler har kommet langt, og tilbyr spennende muligheter for styrking av lærerne og læring. De nye verktøyene analyserer elevens resultater og framgangsmåte, og tilbyr oppgaver tilpasset elevens mestringsnivå. Læreren får på denne måten raskt innsikt i hva elevene sliter med, og kan gi hyppige og relevante tilbakemeldinger. Dette kan gi mer tid til tilpasset opplæring, og mindre tid brukt på retting. Skoleeiere, skoleledere og lærere trenger samtidig et solid kompetanseløft for å gjøre denne jobben.

SV jobber for:

• Å etablere en felles IKT-arkitektur for skolen basert på internasjonale standarder og felles påloggingsløsninger.
• At det etableres minstestandarder for skolenes infrastruktur, digitale enheter og nettilgang.
• At det stilles krav om at en økende andel av nye læremidler skal være digitale. Andelen skal økes utover perioden for å få fremme innovasjon hos forlagene.
• At det etableres en godkjenningsordning for digitale læremidler, kommersielle og frie, som tilfredsstiller sentrale krav til læring, standarder, samhandling og språklig likestilling.
• Å styrke lærerutdanningen: Alle nye lærere skal være i stand til å integrere pedagogisk IKT-bruk i undervisningen, og alle lærere skal motta tilbud om etter- og videreutdanning innen pedagogisk IKT-bruk.
• Å sikre at alle elever får like muligheter ved bruk av digitale verktøy og innhold.

Politi og sikkerhet

Det er store mangler i politiets bruk av kommunikasjonsteknologi. Moderne systemer vil både gjøre den daglige driften mer effektiv og målrettet, og styrke politiets evne til å håndtere krisesituasjoner.

Teknologirevolusjonen som har skjedd i samfunnet, har ikke skjedd på samme måte i politiet. SV mener at en offensiv IKT-strategi kan være drivende for bedre samhandling og informasjonsdeling.

SV jobber for:

• Å etablere nødvendige IKT-systemer for å styrke politiets operasjonssentraler. Systemet må samordnes mellom politidistrikter, og på slik måte at alle aktuelle ressurser fra andre etater og fra forsvaret synliggjøres i systemet. Beredskapsplaner må også sikre drift av disse systemene i en krisesituasjon.
• At det etableres sambandssystemer med tilstrekkelig datakapasitet, som er tekstlige og visuelle. Radiokommunikasjon er ikke godt nok alene.
• At det sikres full dekning av sambandssystem i hele landet slik at ingen er uten dekning ved katastrofer. Dette kan sikres ved samhandling med kommersielle nett.
• Å etablere bedre og sikrere rutiner og systemer for kommunikasjon innad i politiet, inkludert innkalling av ressurser, beredskapsplaner og riksalarm.
• At både politiet og PST satser på etablering av IKT-kompetanse i egne rekker. Det trengs for å drive mer «smart policing» og informasjonsinnhenting fra offentlige kilder og andre etater.
• Å gi etter- og videreutdanning i IKT-bruk.