Kapittel 7: Høyere utdanning og forskning

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

SV satser på kunnskap fordi det er avgjørende for utvikling av demokrati og samfunn. Forskning og utdanning av høy kvalitet vil bidra til bærekraftig utvikling, verdiskaping og velferd. Vi står i dag overfor store samfunnsutfordringer som vil skape nye utdanningsbehov og kreve økt forskningsinnsats i tiden framover.

Lik rett til utdanning er et bærende element i SVs utdanningspolitikk, og viktig for utviklingen av et rettferdig og demokratisk samfunn. Hvilken utdanning du kan velge, skal ikke styres av hvilken bakgrunn du har eller økonomien din.

Fri og uavhengig forskning er en viktig forutsetning for en opplyst og kritisk samfunnsdebatt, og et levende demokrati. SVs visjon er å styrke Norge som kunnskapssamfunn. Det krever gode rammebetingelser for forskningen, og at hele samfunnet tar del i kunnskapsutviklingen. SV vil derfor videreføre og øke veksten i forskningsinnsatsen, og satse på forskning av høy kvalitet. SVs mål er at det offentliges forskningsinnsats skal være minst 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Inkludert private investeringer i forskning er målet 3 prosent av BNP.

SV ønsker samfunnsforpliktede universiteter og høyskoler som har faglig frihet og organisatorisk selvstendighet. Men akademia kan ikke være selvtilstrekkelig – det må inngå i samhandling med omverdenen. Målet er vitenskapelige institusjoner som anerkjenner denne rollen, og at vitenskapen skal bidra til å løse samfunnsmessige behov og utfordringer. SV ønsker å gjøre best mulig utdanning tilgjengelig for flest mulig.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Lik rett til utdanning. Starte en opptrapping av studiefinansieringen til 1,5 G (123 000 kroner per 1. mai 2012) i året, samt innføre lønnsjustering av studiefinansieringen.
• Satse på kvalitet i høyere utdanning. SV vil øke grunnfinansieringen.
• Trappe opp forskningsinnsatsen. SV vil bidra til økt forutsigbarhet ved å innføre en langtidsplan for kunnskap og forskning. Planen skal inneholde mål for blant annet forskningsinnsats, stipendiatstillinger, studieplasser og investeringer i bygg og infrastruktur.

Akademias samfunnsforpliktelse

Universitetene og høyskolene har et sammensatt samfunnsoppdrag. De skal på den ene siden gi studentene en utdannelse som forbereder til arbeidslivet og svarer til samfunnets behov. På den andre siden skal de fremme vitenskapen og bidra til faglig utvikling og nyvinning. Kvaliteten ved norsk høyere utdanning er avhengig av at begge disse sidene av samfunnsoppdraget virker sammen, og at sektoren får vilkår som gjør dette samspillet mulig.

SV mener det bør etableres et kontaktforum mellom akademia og det sivile samfunn der frivillige organisasjoner og folkelige bevegelser melder sine interesser for nye forskningstema. I tillegg vil SV at akademia skal utvide samfunnskontakten til å omfatte det sivile samfunn, gjennom videreutvikling av dagens samarbeidsorgan mellom akademia og offentlig sektor og næringslivet.

For å sikre at universitetene og høyskolene når politisk fastsatte mål for sektoren, går SV inn for at akademia skal ta et større samfunnsmessig ansvar. SV mener dette kan skje ved at det innføres et system med flerårige avtaler mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet for å styrke langsiktigheten i virksomheten. En slik reform vil gjøre akademia bedre i stand til å nå de samfunnsmessige målene for høyere utdanning i Norge. Overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Universiteter og høyskoler må fortsatt være statlige forvaltningsorganer

SV jobber for:

• At dagens samarbeidsorgan mellom akademia og lokalsamfunnet og næringslivet utvides, slik at det sivile samfunnet og folkelige bevegelser også får delta.
• Å utvide prøveordningen med samfunnskontrakt for å styrke samarbeidet mellom arbeids- og næringsliv og akademia.
• Å innføre et system med mer langsiktige avtaler for finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner.

Lik rett til høyere utdanning

SV arbeider for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, bosted, etnisitet, klasse eller funksjonsevne. Det skal ikke tas studieavgift for offentlig høyere utdanning i Norge.

SV mener det må gjennomføres en helhetlig satsing for å bedre boligsituasjonen, studentvelferden og studiestøtten. Antall studieplasser skal fortsatt økes, slik at flere får ta del i utdanningsgodet. SV mener at veksten i studieplasser i hovedsak bør komme utenfor Oslo, for å dempe sentraliseringen og unngå ytterligere oppheting av leiemarkedet i Oslo. Bolig er den største enkeltutgiften til studenter. Det er avgjørende å legge til rette for rimeligere boforhold for studenter. Det må innføres ordninger som gjør det lettere å kombinere det å ha barn med studier.

Høyere utdanning må gjøres tilgjengelig alle studenter. Det må sikres universell utforming av fysisk miljø, og IT-miljø, hjelpemidler, inntaksregler, læremidler og eksamen må tilrettelegges.

Desentral høyskoleutdanning må gis forutsigbare rammebetingelser gjennom tydelig avklaring av ansvar for de lokale studiesentra og en finansieringsordning som gjør det attraktivt for høyskolene å levere utdanning til slike studiesentre.

SV jobber for:

• Å øke antallet studieplasser innen høyere utdanning.

• Å starte opptrappingen av studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i året (123 000 kroner per 1. mai 2012) og fordele støtten over 11 måneder i året. Koblingen til grunnbeløpet gir lønnsjustering hvert år.
• At det skal bygges minst 2000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden.
• At utdanning skal gi pensjonsopptjening.
• At studenter med barn får studiestøtte og forsørgerstipend 12 måneder i året.
• At studenter som får barn, skal få en foreldrepermisjon tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G).
• At både undervisning, eksamen og fysiske forhold ved høyere utdanningsinstitusjoner er tilrettelagt slik at studenter med funksjonsnedsettelser har likeverdige muligheter til høyere utdanning.

Kvalitet i utdanningen

SV vil satse på kvalitet i høyere utdanning. Alle studenter skal få et opplæringstilbud med faglige utfordringer, tett oppfølging og nærhet til aktuell forskning. SV vil ta initiativ til en større satsing i høyere utdanning for å bedre utdanningskvaliteten.

Undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Studentene skal gjøres kjent med aktuell forskning og få mulighet til å prøve ut forskning i praksis. Undervisning skal være en prioritert oppgave for de vitenskapelig ansatte, og alle institusjoner må sørge for å tilby studentene en undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet.

For å sikre at kvalitet i opplæringen blir prioritert, vil SV at en større del av finansieringen av undervisningen i høyere utdanning skal gå gjennom grunnbevilgninger.

Undervisningen i høyere utdanning må bli mer praksisrelevant for studentenes yrkesliv etter endt utdanning. Alle fag bør tilby en opplæring der studentene får ta i bruk kunnskapen sin, teste den ut i praksis og anvende den på ulike måter.

Det er et betydelig etterslep på vedlikehold av bygg innenfor høyere utdanning. For å kunne tilby undervisning av høy kvalitet må studiestedene ha gode bygg og oppdatert vitenskapelig utstyr.

SV jobber for:

• At forskning og undervisning kobles tettere sammen. Flere vitenskapelige stillinger bør ha undervisningsplikt.
• At Forskningsrådet skal ha egne midler til forskning der studenter deltar.
• At undervisningserfaring skal belønnes ved å bli meritterende ved ansettelser og opprykk i vitenskapelige stillinger.
• At en større del av finansieringen av undervisningen ved universiteter og høyskoler skal gis gjennom grunnbevilgninger. Andelen av tilskuddet som er avhengig av studiepoengproduksjon, skal reduseres fra 40 til 20 prosent.
• At skal bli mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudier i utlandet til en integrert del av studieløpet.
• At flere norske studenter skal ta gradsstudier i ikke-engelskspråklige land.
• Å øke investeringene i nybygg, og ruste opp bygg og vitenskapelig utstyr som brukes i høyere utdanning.
• Å videreutvikle og styrke undervisningsmetoder og evalueringsmetoder i høyere utdanning.

Kvalitet i forskningen

SV arbeider for mer forskning av høy kvalitet i Norge. Det stiller krav om gode finansieringsordninger, tilstrekkelig tid til forskning, faglig frihet, mindre byråkrati og skikkelige arbeidsbetingelser for forskerne.

Siden de rødgrønne tok over i 2005, har forskningssektoren hatt en realvekst på 32 prosent. SV vil trappe opp forskningsinnsatsen og øke grunnbevilgningene direkte til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Finansieringen av forskning bør i større grad enn i dag gå gjennom faste bevilgninger og baseres på evaluering av tidligere arbeid. Det er viktig å ivareta en spredning i forvaltningen av forskningsmidler for å sikre maktspredning i forskningen.

SV har som mål å styrke næringslivets forskningsbidrag vesentlig og vil utfordre næringslivet til å bidra mer til fri og uavhengig forskning. SV vil gå inn for at det offentlige skal øke sin innsats, i form av støtte og lån, til anvendt forskning i bedriftene. Forskning og innovasjon bør være kriterier i statens innkjøpspolitikk. SV vil styrke mulighetene for kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren.

SV mener Norge må være en pådriver for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Det må legges bedre til rette for at norske forskere får delta i internasjonale forskningsnettverk. En rekke internasjonale prosesser bidrar i dag til global skjevfordeling og kommersialisering av teknisk og vitenskapelig kunnskap. SV ønsker en åpen og inkluderende kunnskapsutvikling basert på samarbeid, framfor konkurranse, mellom institusjoner for å takle globale utfordringer som fattigdom og miljøkriser. Utvikling av samarbeid med partnerinstitusjoner i sør bør prioriteres.

Norge deltar i EUs forskningsprogrammer i tråd med EØS-avtalen. SV ønsker en kritisk gjennomgang av hvordan forskningsressursene benyttes, blant annet deltakelsen i EUs rammeprogrammer.

SV jobber for:

• Fortsatt opptrapping av forskningsinnsatsen. SV vil øke den offentlige forskningsinnsatsen til minst 1 prosent av BNP.
• At det nedsettes et trepartsutvalg med fagbevegelsen, NHO og staten for å øke forskningsinnsatsen og øke tilgangen på ny kunnskap og kompetanse i næringslivet.
• Å evaluere samfunnseffekten av den omfattende økonomiske satsingen på EU-forskning som norske myndigheter har prioritert de siste år.
• Å styrke mulighetene til kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-PhD-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet), utveksling av personell, trainee-ordninger og andre former for samarbeidsavtaler.
• Å avbyråkratisere akademia og forenkle kravene til rapportering, og redusere søknadsbyråkratiet for forskningsmidler og driftsmidler.
• En full gjennomgang av målstyringsregimet i høyere utdanning for å ta bort oppgaver og rapporteringskrav som ikke er relevante eller nødvendige.

Fri og nysgjerrighetsdrevet forskning

Forskningens frihet og uavhengighet er et viktig prinsipp for SV. Det er avgjørende for at forskningen skal bidra til ny kunnskap, stille spørsmål ved etablerte sannheter og bringe samfunnet framover.

I forskningssamarbeid med næringslivet må det unngås at tunge næringsinteresser og kortsiktige forretningshensyn får prege resultatene av forskningen. SV vil stille krav til private givere, slik at store bidrag til bestemte forskningsformål ikke etterfølges av egenandeler som tas fra øvrige forskningsformål.

Anvendt forskning på spesielle satsingsområder der Norge er i front, som velferdsforskning, klimaforskning og energiforskning, må kombineres med annen, mer nysgjerrighetsdrevet forskning. SV vil understreke behovet for å sikre en bred humanistisk forskning og kritisk samfunnsforskning. Alle forskningsinstitusjoner bør ha klare strategier for open-access-publisering og populærvitenskapelig formidling av forskningsresultater, og sørge for at dette ligger inne som en naturlig del av all forskningsaktivitet.

Offentlig forvaltning må bli mer aktiv innen innovasjon og involvere kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning. SV vil arbeide for at departementenes forskningsbevilgninger følges av en avsetning til grunnforskning.

SV jobber for:

• Å styrke ordningen med fri prosjektstøtte (FRIPRO) og bidra til at mer av forskningsmidlene går til nysgjerrighetsdrevet og nyvinnende forskning.
• At offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig gratis for offentligheten.
• At det vurderes opprettet et register med oversikt over avtaler mellom forskere og næringslivet.
• Å styrke de regionale forskningsfondene og satse på det regionale forskningssamarbeidet mellom forskningsinstitutter, institusjoner og næringslivet.

Arbeidsbetingelser i forskningen

For å øke forskningsinnsatsen trengs det flere forskere i Norge. Forskerne må ha stabile og gode arbeidsbetingelser. I dag er for mange forskere ansatt i midlertidige stillinger, med utrygge og uryddige arbeidsforhold. Kvinner er overrepresentert når det gjelder midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. En opprydning i arbeidsforhold og redusert bruk av midlertidig tilsetting er derfor også viktig i et likestillingsperspektiv.

Arbeidsgiverne ved utdanningsinstitusjonene har et hovedansvar for å rydde opp i dagens praksis med midlertidig tilsetting. En forskningsfinansiering med større forutsigbarhet gjennom økt grunnbevilgning vil gjøre det lettere for institusjonene å ansette folk i faste stillinger. SV er opptatt av at forskerne skal få sammenhengende tid til forskning, samtidig som de ivaretar sine forpliktelser til å undervise og drive forskningsformidling.

Mange ansatte innenfor høyere utdanning og forskning opplever at de må bruke stadig mer tid på rapportering og byråkratiske oppgaver framfor det som er kjernevirksomheten deres. Også søknadsskriving tar en uforholdsmessig stor del av arbeidstiden. De totale rapporteringskravene må forenkles og reduseres.

SV jobber for:

• Å oppnå kjønnsbalanse i høyere utdanning og forskning.
• At de ansatte skal ha stabile og ryddige arbeidsforhold. Spesielt må rettighetene til de som er ansatt med ekstern finansiering, styrkes.
• Å styrke de ansattes faglige frihet.
• At arbeidsgiverne ved universitetene, høyskolene, universitetssykehusene og i museumssektoren legger fram en plan for å redusere midlertidigheten med 10 prosent hvert år i løpet av neste stortingsperiode.
• At forsknings- og undervisningsplikten skal kunne utføres innenfor normal arbeidstid.

Livslang læring

Kravene til kunnskap og kompetanse i arbeidslivet blir stadig større. Det er ikke lenger slik at utdanning er noe man tar én gang i livet. SV vil legge til rette for at alle får påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom yrkesløpet, og får muligheten til å utvikle sine evner gjennom et langt liv. Både samfunnet og den enkelte er tjent med at det legges til rette for livslang læring. Det gir økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft, bedre jobbmuligheter for folk som står utenfor arbeidslivet, og økt kvalitet på tjenestene i samfunnet. I tillegg til at det er et gode i seg selv for oss mennesker å lære mer og mestre bedre.

Godt kvalifiserte arbeidstakere på alle nivå er en viktig del av den norske samfunnsmodellen og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Med et stadig økende behov for at kvalifikasjoner og kompetanse fornyes slik at man holder takt med kunnskapsutviklingen og den internasjonale konkurransen, er det viktig å satse på livslang læring. Dette er en sentral del av en framtidsrettet politikk for næringslivet og for en sterk offentlig sektor. Se også Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling.

En del voksne arbeidstakere er nødt til å øke sine grunnleggende ferdigheter for å kunne fungere godt i arbeids- og samfunnslivet. Det er særlig viktig for SV å legge til rette for et godt læringstilbud for denne gruppen. SV mener ”utdanningslinjen” må være like viktig som ”arbeidslinjen” i norsk arbeidspolitikk.

SV jobber for:

• At det legges fram en stortingsmelding om livslang læring.
• At partene i arbeidslivet inviteres til samarbeid om et løft for etter- og videreutdanning for de ansatte, og at det utvikles gode modeller og belønningsordninger.
• Å invitere til et spleiselag mellom arbeidslivet og staten for at voksne som har behov for det, skal få tilbud om videregående opplæring på arbeidsplassen.
• Å fjerne kravet om at elever må ta ut rett til videregående opplæring (ungdomsretten) sammenhengende i løpet av fem år.
• Å gjøre det enklere for personer med voksenrett til videregående opplæring å kombinere dette med dagpenger.
• Å utvide ordningen med Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
• Å stimulere universiteter, høyskoler, fagskoler og studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. Studier bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre ”utenfor campus”-løsninger – også samtidig som man er i jobb.
• At det etableres en statlig tilskuddsordning til koordineringsoppgaver knyttet til desentraliserte tilbud i høyere utdanning.
• Å bygge ut en regional infrastruktur med flere studiesentra i hvert enkelt fylke for både enkeltpersoner og organisasjoner/bedrifter.
• Å styrke rettighetene til voksenopplæring, også for arbeidsinnvandrere og asylsøkere.
• Å sikre studieforbundenes rolle, både som tilbydere av formelt kompetansegivende studier og av kurs til allmenn nytte.
• Å sikre folkehøyskolene gode rammevilkår og fortsette samarbeidet om et sommerskoletilbud som en del av Ny Giv-satsingen for å redusere frafallet i videregående opplæring.

Les mer om demokrati i Kapittel 11: Demokrati og folkestyre.