Kapittel 6: Kunnskap

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Utdanning til alle er nøkkelen til et godt samfunn. Derfor er det en hovedprioritet for SV å satse på kunnskap, fra grunnutdanning til forskning og fra barnehagen til etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

For den enkelte gir kunnskap muligheter og frihet, og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for verdiskaping, maktutjevning, inkludering og et levende folkestyre.

Skolen skal sørge for at alle lærer å lese, skrive og regne, og forberede elevene på aktiv deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og demokratiet. For å oppnå dette kreves dyktige lærere. Lærerne må gis mer tid til undervisning og til samarbeid i personalgruppen. Elevene er tjent med en skole med kollektive verdier, der personalet opptrer samstemt.

Alle skal ha lik rett til utdanning. Forskjeller i sosial og kulturell bakgrunn, økonomiske eller geografiske forhold, kjønn, alder, seksuell orientering eller funksjonsevne skal ikke være til hinder for muligheten til å ta utdanning. SV vil verne om gratisprinsippet i skolen og sørge for at alle elever gis opplæring med utgangspunkt i sine forutsetninger. Gjennom tidlig innsats skal elever få hjelp til å mestre opplæringen, slik at de får faglig grunnlag og motivasjon til å fullføre utdanningsløpet.

Utdanningen må bidra til å utvikle hele mennesket. Praktisk, teoretisk, sosial og estetisk kompetanse må vektlegges gjennom hele opplæringen. En mer helhetlig og variert skole vil styrke læringen for alle elever. SV vil øke det profesjonelle handlingsrommet for lærerne og oppmuntre til forsøk og utviklingsarbeid i skolen.

Norge trenger flere fagarbeidere. SV vil øke rekrutteringen til yrkesfagene blant annet ved å styrke rådgivertjenesten, heve kvaliteten på undervisningen, sikre flere lærlingplasser og øke utstyrsstipendet.

Ledere og ansatte med god faglig kompetanse er avgjørende for kvalitet og tilpasset opplæring. SV vil bidra til at styrere, skoleledere og ansatte får mer tid til pedagogisk ledelse. Vi vil videreføre satsingen på å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Dette er særlig viktig for å redusere frafallet i videregående opplæring.

Skolen er en møteplass for barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Den offentlige fellesskolen skal bidra til økt forståelse og tillit mellom folk. SV vil derfor styrke fellesskolen og begrense muligheten til å opprette privatskoler.

SV vil også styrke skolen og barnehagens mulighet til å fange opp og hjelpe barn og ungdom som har problemer. Vi vil derfor styrke lærernes og førskolelærernes kompetanse på området og få flere yrkesgrupper med særskilt kompetanse inn som en naturlig del av skolen.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Et løft for læring og lærere i grunnskolen. Vi vil videreutvikle en offentlig grunnskole med flere lærere, mer praktisk og variert læring, leksehjelp og fysisk aktivitet slik at alle lærer å lese, skrive og regne, og får andre viktige ferdigheter og kunnskaper de trenger resten av livet.
• Gode barnehager til alle barn. SV vil styrke kvaliteten i barnehagene og, i løpet av neste stortingsperiode, trappe opp til minimum to barnehageopptak i året.
• Styrke yrkesfagopplæringen i videregående opplæring: For å sikre yrkesfagelevene et godt opplæringstilbud, og skaffe flere dyktige fagarbeidere, vil SV gjøre fagopplæringen mer praktisk og yrkesrettet, øke utstyrsstipendet og sikre læreplass til alle.

 

Framtidens barnehager

SV vil videreutvikle den norske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt. Barna skal møtes med tillit og respekt, slik at de kan utvikle seg i trygge omgivelser. Barnehagen er det første steget i utdanningsløpet for de fleste barn i dag, og en viktig arena for barns sosiale utvikling, språkutvikling og læring.

SV vil styrke barnehagen gjennom høyere faglig kvalitet på tilbudet. Nøkkelen til dette er små barnegrupper og økt kompetanse blant de ansatte. SV vil derfor prioritere tiltak som øker rekrutteringen til førskolelæreryrket og styrker de ansattes kompetanse. Økt kompetanse og god bemanning vil styrke barnehagen som pedagogisk tilbud, og bedre oppfølgingen av barn med særskilte behov og barn som er rammet av omsorgssvikt.

Barnehagen skal være tilgjengelig for alle barn. SV er opptatt av å nå de barna som ikke går i barnehage, spesielt barn i alderen tre til fem år. Barnehagene er særlig viktige for barn som ikke kan norsk, eller som har vanskelige oppvekstvilkår.

SV jobber for:

• Flere barnehageplasser ved å fortsette opptrappingen av kapasiteten av barnehageplasser samtidig med rekruttering av tilstrekkelig kvalifiserte ansatte. SV ønsker minimum to barnehageopptak i året.
• En lovfestet bemanningsnorm der det skal være minimum én voksen per tredje barn under tre år, og én voksen per sjette barn over tre år
• Å øke kompetansekravene til de ansatte i barnehagene og trappe opp mot at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk kompetanse. Det skal stilles krav om at alle ansatte i barnehagene minst skal ha barnehagefaglig grunnkompetanse, og muligheten for dispensasjon fra kravene til pedagogisk utdanning skal innskrenkes.
• En satsing på etter- og videreutdanning gjennom en kompetansestrategi som gir en betydelig økning av mulighetene for etter- og videreutdanning for de ansatte i barnehagene.
• At barnehageeier får en plikt til å tilby etter- og videreutdanning/sørge for kompetanseutvikling av sine ansatte.
• Å opprette flere nye heltids- og deltids studieplasser i barnehagelærerutdanningen, der arbeidsplassbasert utdanning er en del av deltidsplassene.
• Lav pris på barnehageplass. SV vil forsvare maksprisen for barnehageplasser ved å fryse prisen på dagens nivå og deretter redusere prisen gradvis. SVs mål på sikt at barnehagen skal være et gratis tilbud.
• At det innføres redusert pris for barnehageplass for familier med lav inntekt, i alle barnehager.
• At flere inkluderes ved å utvide ordningen med gratis halvdagsplass i barnehagen. Det vil bidra til sosial og språklig kompetanse og gi et godt grunnlag for skolestart.
• At alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen. SV vil se på nye virkemidler for å nå de barna som i dag ikke går i barnehage før skolestart. Norskkunnskaper er avgjørende for å lykkes i skolen.
• At private barnehager kan pålegges å følge kommunale opptaksregler til barnehageplass
• At en større andel av barnehagene er drevet av det offentlige. SV vil styrke kommunenes muligheter til å sikre kvaliteten og gode arbeidsforhold for ansatte både i kommunale og private barnehager
• SV vil innføre en tilsvarende lov for private barnehager som for privatskolene, som hindrer eierne å ta ut utbytte eller verdier på andre måter. Lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser skal ikke være dårligere i private enn i offentlige barnehager.
• At arbeidet med å styrke førskolelærerutdanningen og øke rekrutteringen til førskolelæreryrket fortsettes.
• Bredere rekruttering av ansatte i barnehagen, blant annet gjennom flere tospråklige assistenter.
• Å styrke arbeidet for å avdekke overgrep og omsorgssvikt i barnehagen. Kunnskapen om dette må styrkes i førskolelærerutdanningen, og samhandlingen mellom barnevern, barnehage og andre relevante etater må bedres.
• At kontantstøtten gjøres om til en ventestøtte for foreldre som ikke har fått tilbud om barnehageplass.
• At kvener, samer og andre nasjonale minoriteter får mulighet til å drive språkutvikling for sine barn i barnehager.

 

En styrket fellesskole

Ikke noe er så viktig for læring og kvalitet i skolen og barnehagen som læreren. Gode lærere, lektorer og instruktører er det viktigste bidraget til læring, mestring og trivsel. SV vil føre en politikk som bidrar til at vi får flere kompetente lærere i norsk skole, lærere som har tid til å se hver enkelt elev. For å klare dette vil vi arbeide for økt rekruttering til læreryrkene, bedre lærerutdanning og bedre ordninger for etter- og videreutdanning. SV vil utvide forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet til å gjelde hele grunnskolen. Målet er en ressursnorm på skolenivå.

En god skole krever gode lønns- og arbeidsvilkår for lærerne. Vi vil bidra til at lærerne kan få mer tid til å drive med undervisning, få større rom for faglig samarbeid og fellesskap, og vi vil bidra til å utvikle faglige karriereveier for lærere.

Lærernes tid skal brukes på læring og oppfølging av barn og elever. Derfor vil SV jobbe mot unødig byråkratisering i utdanningssystemet. Systemene for kvalitetsvurdering skal være gode pedagogiske verktøy for lærerne, samtidig som de gir utdanningsmyndighetene god styringsinformasjon. Kartlegging og rapportering som ikke bidrar til dette, bør avskaffes. Nasjonale prøver gjøres om til utvalgsprøver.

Grunnskolen skal lære elevene å lese, skrive og regne og gi elevene den kunnskapen de trenger for videre utdanning og yrkesliv. Skolen skal være en trygg og inkluderende læringsarena. For at alle skal ha lik tilgang til kunnskap, må vi ha en gratis, offentlig fellesskole.

Snevre systemer for kartlegging og resultatstyring står i veien for at elevene får lære så mye som mulig. Skal kunnskap komme først, kan ikke testing og byråkrati stjele tid fra elever og lærere. Skolen skal gi lyst til å lære, den skal både fremme elevenes nysgjerrighet og gi klare rammer for hva elevene skal kunne.

Skolen har også et bredt samfunnsmandat, som en bidragsyter til inkludering, forståelse, dannelse og fellesskap. Barn som i perioder eller over lengre tid har behov for spesiell oppfølging, skal sikres et tilrettelagt tilbud. Beredskapen for barn som opplever kriser, overgrep eller omsorgssvikt må styrkes. I tillegg må ansatte i barnehager og skoler sikres mer kunnskap om vold og overgrep, slik at de er trygge på å gjennomføre sin meldeplikt til barnevernet ved behov. Mer og bedre kunnskap gir trygghet til å melde fra.

Det er en klar sammenheng mellom inneklima og læringsevne. Kommunene må sette av tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolebygg, slik at de fysiske forholdene for læring og trivsel ligger til rette. Uteområdene må være tilpasset fysisk aktivitet, læring og lek.

SV vil forsvare og styrke fellesskolen, der barn med ulik bakgrunn får like muligheter til å lære mer. For å sikre alle barn og unge en likeverdig opplæring av høy kvalitet vil vi opprettholde en restriktiv privatskolepolitikk. Private skoler benyttes i størst grad av familier der foreldrene har høyt utdanningsnivå, og er i stor grad et tilbud i sentrale strøk. Et større innslag av private skoler vil derfor øke betydningen av elevenes foreldrebakgrunn og skape større forskjeller i skole-Norge. SV vil derfor fortsatt ha en restriktiv privatskolelov. For å bidra til integrering og ta vare på felles møteplasser på tvers av religiøs bakgrunn er det et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte.

Opprettelse av privatskoler gjør det mange steder vanskeligere å opprettholde et godt offentlig skoletilbud. Elevgrunnlaget for offentlige skoler svekkes, noe som kan føre til nedlegging av offentlige skoler utenfor sentrale områder i regionen. SV vil legge mer vekt på kommuner- og fylkeskommuners vurderinger når søknader om godkjenning eller utvidelse av privatskoler vurderes.

Det er en del av skolens samfunnsoppdrag å gi elevene mulighet til deltakelse og innflytelse. Et sterkt elevdemokrati gjør skolen bedre og gir verdifull opplæring i demokratiske prosesser med rettigheter og plikter for elevene som deltar.

 

Grunnskolen: Et løft for læring og lærere

Veien til økt kunnskap i skolen går gjennom flere og bedre lærere, sammen med ulike læringsfremmende tiltak som skaper større helhet og variasjon i skoledagen. Mer fysisk aktivitet og leksehjelp støtter opp under lærernes undervisning og gjør at flere vil lære seg å lese, skrive og regne tidligere. SV vil innføre en ny skoledag med lærersatsing.

De første skoleårene er svært viktige for å lære seg å lese, skrive og regne og for hvor godt elevene lykkes i utdanningsløpet. Gjennom tidlig innsats vil SV gi alle barn et godt grunnlag for livslang læring. Alle elever må følges opp tett, slik at barn som sliter med fag, eller ikke trives på skolen, kan få hjelp. Nye yrkesgrupper inn i skolen skal gi lærerne bedre tid til å lære ungene det de skal. Tidlig innsats for elever som trenger ekstra oppfølging, gjør at flere lærer å lese, skrive og regne. Samtidig vil behovet for spesialundervisning senere i utdanningsløpet reduseres.

Økt lærertetthet vil gi økt faglig kvalitet i skolen. God oppfølging handler om tid. Skolen skal gi alle elvene, også de flinkeste, utfordringer tilpasset deres faglige nivå. Bedre oppfølging krever at det blir færre elever per lærer. Tilrettelagt undervisning betyr også at undervisningen må gjøres mer variert og praktisk enn i dag.

Skolene er viktige samlingspunkter i lokalsamfunnene. Nærskolene er med på å redusere reisetid for elevene. For å være sikre på at de små skolene har faglig og sosialt forsvarlig drift, bør skolene samarbeide med andre skoler i nettverk.

SV jobber for:

• Å utvide forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet til å gjelde hele grunnskolen. Målet er en ressursnorm på skolenivå der hver skole ikke kan ha mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
• At ordningen med gratis leksehjelp utvides til å gjelde hele grunnskolen. Leksehjelpen skal gis av lærere eller annet kompetent personale.
• Å styrke læringen gjennom mer fysisk aktivitet i skolen. Trappe opp til en halv time fysisk aktivitet ledet av lærer daglig fra 1.–10. trinn.
• Bedre ernæring for bedre læring: SV vil utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen. På sikt er det et mål for SV å innføre et gratis skolemåltid.
• Å gjøre skolefritidsordningen til et pedagogisk tilbud. Kvaliteten i SFO skal sikres ved å innføre en rammeplan som setter krav til innhold og kvalitet, samt ved å stille krav om at SFO-leder skal ha pedagogisk utdanning. SFO skal samarbeide med kulturskolen og lokale idretts- og aktivitetstilbud om tilbud innenfor SFO-tiden. Samtidig vil vi trappe opp tilbudet om gratis SFO-tid. På sikt er SVs mål at SFO skal være et gratis tilbud.
• Å få flere yrkesgrupper inn i skolen for å jobbe for bedre læringsmiljø for ungene og bedre arbeidsforhold for lærerne. Eksempler på slike grupper er helsepersonell, barnevernspedagoger og miljøarbeidere.
• Å lovfeste retten til etter- og videreutdanning av lærere, og kommunenes plikt til medfinansiering, samt å øke de statlige bevilgningene til slik etter- og videreutdanning.
• At det innføres en plikt til og rett for nyutdannede førskolelærere og lærer til å få veiledning. Innholdet og omfanget av veiledningen må bestemmes nasjonalt, og bør kombineres med redusert undervisningstid for nyutdannede lærere.
• Å arbeide for økt selvstendighet i lærerrollen, tid til pedagogisk refleksjon og faglig samarbeid og fellesskap.
• At satsingen på økt rekruttering til lærerutdanningene videreføres.
• Å videreutvikle innholdet og kvaliteten i lærerutdanningene fra barnehage og opp til videregående opplæring.
• At lærerutdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå.
• Å styrke norsk- og matematikkopplæringen i lærerutdanningene.
• Å styrke rektors rolle som leder og utvide tilbudet om styrer- og rektorutdanning.
• Å videreføre en restriktiv privatskolepolitikk for å ta vare på fellesskolen der elevene møtes, uansett bakgrunn. For å unngå sentralisering og nedleggelse av offentlige skoler vil SV vil legge mer vekt på kommuner og fylkeskommuners vurderinger når søknader om godkjenning eller utvidelse av privatskoler vurderes. For å bidra til integrering og ta vare på felles møteplasser på tvers av religiøs bakgrunn er det et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte.
• Å forsvare gratisprinsippet i skolen, slik at alle elever får delta på lik linje.
• At det ikke innføres tallkarakterer i barneskolen, men i stedet gis tilbakemeldinger som bidrar til læring og faglig utvikling.
• Å innføre forsøk med nye og læringsfremmende vurderingsformer i ungdomsskolen.
• Bedre vedlikehold og godt inneklima i skolene gjennom å styrke rentekompensasjonsordningen for skolebygg, slik at det blir lettere for kommunene å sikre godt fysisk læringsmiljø.
• At arbeidet for universell utforming og tilrettelagt opplæring skal prioriteres.
• At skolene har gode rutiner for melding til barnevern og politi ved mistanke om omsorgssvikt og vold i nære relasjoner.
• At kampen mot mobbing og diskriminering i skolen skal ha høy prioritet.
• At skolebibliotekene gir et godt kunnskapstilbud til elevene.
• At skolene gir alle barn og unge kompetanse til å mestre en stadig mer digital hverdag.

Les mer om elev- og studentdemokrati i Kapittel 11: Demokrati og folkestyre.

 

Mer variert og praktisk ungdomsskole

Mange elever opplever synkende motivasjon på ungdomsskolen. SV vil gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert. For å gi elevene mer kunnskap og et bedre utgangspunkt for videre læring trenger ungdomsskolen mer praktisk læring, sterkere satsing på estetiske fag og mer valgfrihet for elevene.

Rådgivningstjenesten i skolen har over tid vært for dårlig. SV mener det er nødvendig med et rådgivningsløft for å gi elevene de beste forutsetningene for valg av videregående opplæring. En viktig oppgave er å bidra til at tradisjonelle kjønnsroller ikke legger grunnlaget for valg av utdanning.

SV jobber for:

• At opplæringen i ungdomsskolen blir mer praktisk og variert, slik at alle elever får økt motivasjon og større læringsutbytte.
• At innføringen av valgfag i ungdomsskolen fortsetter slik at elevene i større grad får følge egne faglige interesser og får mulighet til å tilegne seg kunnskap på mer praktiske måter.
• At rådgivningstjenesten i ungdomsskolen styrkes vesentlig for å gi elevene bedre kunnskap og forutsetninger for videre utdanningsvalg. Det bør i tillegg vurderes om det bør opprettes en rådgiverutdanning.
• At ungdomsskolen tar et særlig ansvar for demokratiopplæring og stimulering til samfunnsdeltakelse.
• At elevene får større muligheter til utplassering i arbeidslivet.
• At det gis gode muligheter til en fleksibel overgang mellom ungdomsskole og videregående opplæring.

Videregående opplæring: Sats på yrkesfagene

Alle har rett til videregående opplæring. Videregående opplæring skal være gratis og tilrettelagt for den enkelte. Både studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer skal tilby relevant undervisning av høy kvalitet. De grunnleggende ferdighetene skal styrkes hos alle elever og en mer praktisk, variert og relevant opplæring skal sikre bedre tilpasset opplæring for alle. Godt samarbeid med arbeidslivet, lokalsamfunn og høyskole og universiteter skal bidra til dette.

Mange elever i videregående skole blir utsatt for seksuell trakassering og andre former for kjønnet mobbing. SV vil styrke lærernes kompetanse på området, sikre en bedre seksualundervisning og få selvtillitskurs inn i den videregående skolen.

Skal Norge ha en trygg velferdsstat og et næringsliv og en industri som kan konkurrere med andre land, må vi også ha yrkesfaglig opplæring av høy kvalitet. SV mener det er mål at flere elever velger yrkesfaglige linjer og fullfører læretiden for å få fagbrev.

Mangel på læreplasser og en undervisning som oppleves for lite relevant, samt kunnskapshull fra grunnskolen, bidrar til stort frafall på yrkesfagene. Det er et politisk ansvar å sørge for at alle som ønsker å gjennomføre yrkesfaglig opplæring, får muligheten til en relevant og praksisnær undervisning og læreplass.

SV mener fellesfagene må gjøres mer relevante for elevens yrkesopplæring. Dette er spesielt viktig innen språkfagene, der yrkesfagelevene må gis muligheten til å spesialisere seg innen relevante fagspråk.

SV vil fortsatt prioritere arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring høyt. Fullført videregående opplæring har stor betydning for elevenes muligheter til videre studier og deltakelse i arbeidslivet senere. Alle elever må gjøres bedre forberedt på de faglige utfordringene i videregående opplæring ved at opplæringen i grunnskolen gjøres mer variert og tilpassa hver enkelt elev. I tillegg vil SV fortsatt satse på målrettede tiltak for å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring, og tiltak som skal gi alle mulighet til å få et fagbrev eller vitnemål.

SV vil opprettholde et mangfoldig skoletilbud over hele landet. Karakterbasert opptak bidrar til å forsterke sosiale forskjeller og redusere valgfriheten for mange elever. SV vil at opptaket til videregående opplæring skal balansere geografi og karakterer slik at flest mulig får gå på videregående skole uten å måtte flytte.

For at videregående skal være gratis for alle, vil SV øke utstyrsstipendet, slik at størrelsen på stipendet er tilpasset de reelle utgiftene elevene har. I opptrappingen vil vi prioritere de yrkesfaglinjene som utdanner fagfolk til de bransjene der det er store behov for arbeidskraft i framtiden. SVs mål er gratis læremidler for alle i videregående opplæring.

Elevene skal få gode tilbakemeldinger både på arbeidsinnsats og prestasjoner. SV ønsker å prøve ut alternative former for evaluering i videregående opplæring og forsøk med nye eksamensformer.

En god rådgivingstjeneste er avgjørende for at elevene skal kunne orientere seg i et stadig mer komplisert utdanningssystem. SV vil styrke og profesjonalisere rådgivingstjenesten.

Samfunnskontrakten for flere læreplasser må følges opp med flere konkrete tiltak. Næringslivet og det offentlige må sammen fastslå behovet for lærlingplasser og i fellesskap sette av nok penger til å finansiere lærlingplasser for alle. På den måten vil det ikke koste den enkelte bedrift noe ekstra å ta i mot lærlinger. SV mener at lærlingtilskuddet skal økes.

Yrkesfaglærerutdanningen må utbedres. Det er viktig at yrkesfaglærere med jevne mellomrom gis tilbud om opphold i bedrifter. Flere fagarbeidere må stimuleres til å bli lærere på yrkesfag. Flere skoler bør ta i bruk lektor 2-ordninger for å få flere fagfolk inn i undervisningen.

SV jobber for:

• Å øke gjennomføringen av videregående skole og å øke læringsutbyttet gjennom en mer praktisk, variert og relevant opplæring i alle fag.
• Å videreutvikle en god vurderingskultur som er rettferdig og læringsfremmende, og gjennomføre forsøk med nye eksamensformer.
• Å styrke rådgivertjenesten.
• Å gi elevdemokratiet i videregående gode rammevilkår, og sikre at elevenes tillitsvalgte får informasjon, muligheter for deltakelse og innflytelse der beslutninger tas.
• Å gjøre fellesfag og programfag på yrkesfaglige linjer mer praktiske og yrkesrettede
• Å innføre nye muligheter i opplæringsløpene slik at det blir mulig å veksle mellom skole og praksis gjennom hele opplæringen.
• Å lovfeste retten til læreplass. Inntil det skjer vil SV arbeide for at alle elever som ikke får læreplass etter VG2, får rett til toårig praksisbasert opplæringsløp i skolens regi. Et slikt tiltak må følges opp med partnerskapskontrakter og praksisperioder i bedrifter eller virksomheter.
• Å utvikle alternative modeller til dagens ordning med to år i skole og to år som lærling, slik at eleven tidligere kommer i kontakt med arbeidslivet.
• Å innføre krav om at bedrifter som får kontrakter med det offentlige, tar imot lærlinger
• At alle offentlige aktører, kommuner og virksomheter pålegges å fastsette klare og forpliktende mål for antall læreplasser i deres regi slik at alle får gjennomført utdanningen sin, og samfunnet får nok kvalifisert arbeidskraft.
• At kostnadene ved lærlingordningen betales av alle norske arbeidsgivere i fellesskap gjennom økt arbeidsgiveravgift. Inntektene tilføres et fond som dekker kostnader ved lærlinger, slik at kostnadene for utdanning av fremtidig arbeidskraft blir et spleiselag, og slik at ingen bedrifter kan unndra seg å bidra til opplæring.
• At ordningen med opplæringskontor videreutvikles for å gi bedre oppfølging av både lærlinger og lærebedrifter.
• At satsene på utstyrsstipend økes.
• Å legge til rette for at fagskolene kan videreutvikle seg som en naturlig del av utdanningssystemet vårt.
• En forbedret seksualundervisning og at selvtillitskurs blir en del av pensum i videregående opplæring.