Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

SV vil føre en offensiv næringspolitikk for å skape et allsidig næringsliv med perspektiv ut over oljealderen. Vi vil satse på kunnskap og innovasjon for å sikre arbeid og velferd i fremtiden.

Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Stabile rammebetingelser og en høyt utdannet arbeidsstyrke kjennetegner norsk næringsliv. Samtidig står næringslivet overfor betydelige utfordringer i form av økt internasjonal konkurranse og store omstillingsbehov.

Kompetanse er en nøkkelfaktor for å møte utfordringene i næringslivet. Skal vi utvikle en bærekraftig næringspolitikk med perspektiver ut over oljealderen, må vi satse på forskning og utdanning. Det er viktig både for nyskaping og for å videreutvikle etablerte bedrifter. Kompetanse på alle nivå i organisasjonen er et konkurransefortrinn i norsk næringsliv. Det ønsker SV å videreutvikle ved å satse på yrkesfag, høyere utdanning og livslang læring.

Norge må satse på innovasjon for å møte fremtidige utfordringer. I tillegg til kompetanse trengs det risikovillig kapital, spesielt i en tidlig fase, og et virkemiddelapparat med god rådgivning til gründere. Offentlig sektor må tilby gode digitale tjenester og stimulere til innovasjon gjennom sin innkjøpspolitikk.

God miljøpolitikk er god næringspolitikk. SV vil stille strenge miljøkrav til bedriftene og kombinere dette med støtte til utvikling av ny teknologi. Det vil gi mer konkurransedyktige bedrifter og et marked for miljøteknologi, i tillegg til lavere klimagassutslipp og et bedre miljø. Et langvarig høyt aktivitetsnivå i oljenæringene er i ferd med å skape en todeling av norsk økonomi, der oljenæringene trekker til seg kompetanse og kapital på bekostning av andre sektorer. Fortsatt vekst i oljeinvesteringene vil også stå i veien for en grønn omstilling av norsk økonomi. SV vil gradvis redusere aktivitetsnivået i olje- og gassnæringen og gjennom det overføre mer av ressursene våre til annen næringsvirksomhet.

Verdiskapingen i næringslivet er grunnlaget for norsk velferd. Samtidig er den norske velferdsmodellen det beste utgangspunktet for en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Høy verdiskaping blir til gjennom et effektivt samspill mellom arbeidskraften, risikovillig kapital og offentlig infrastruktur. Den norske modellen bidrar nettopp til dette. Den skattefinansierte velferdsstaten sørger for gode velferdstjenester, høyt utdannede arbeidstakere og god infrastruktur.

En sterk fagbevegelse og trepartssamarbeidet har bidratt til en fornuftig lønnsdannelse og små økonomiske forskjeller. En aktiv likestillingspolitikk har resultert i flere kvinner i jobb og høye fødselsrater. Det offentlige eierskapet i nøkkelsektorer har sikret nasjonal kontroll over viktige ressurser, gitt store skatteinntekter og bidratt med nødvendig kapital for å utvikle norsk næringsliv. SV vil styrke og videreutvikle den norske modellen for å bidra til framtidens verdiskaping.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Utdanning og forskning: SV vil satse på flere studieplasser og kvalitet i høyere utdanning gjennom økt grunnfinansiering, og vi vil styrke de yrkesfaglige utdanningene gjennom mer praktisk undervisning. Forskningsinnsatsen må trappes opp og få økt forutsigbarhet ved at det innføres en langtidsplan for kunnskap og forskning. Les mer i Kapittel 7: Høyere utdanning og forskning.
• Grønn næringsutvikling. Norsk industri ligger langt framme på miljøteknologi og miljøvennlig produksjon. Dette må videreutvikles gjennom ordninger som miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, klimateknologifondet i ENOVA og forskningssentre for miljøvennlig energi. SV vil satse på grønn industri. Norge må bruke sine fornybare ressurser til å skape flere grønne arbeidsplasser i industri og næringsliv. SV vil vri investeringer fra petroleumsøkonomien over til grønne arbeidsplasser basert på fornybar energi, energisparing og miljøteknologi.
• Økt nyskaping. SV vil styrke ordninger for støtte og rådgivning til bedrifter i etableringsfasen (inkubatorer og næringshager) kombinert med risikokapital i en tidlig fase (pollenkapital og såkornkapital).

Sats på kompetanse og innovasjon

Norsk verdiskaping i framtiden vil avhenge av om vi klarer å etablere en mer mangfoldig og mindre oljeavhengig næringsstruktur. Skal vi lykkes med det, må virkemidler og investeringer dreies i retning av innovasjon og kunnskapsbasert næringsvirksomhet.

Forskning og utdanning er grunnlaget for et innovativt og bærekraftig næringsliv. Menneskene er vår viktigste ressurs. Derfor er forskningspolitikken og kunnskapspolitikken en viktig del av næringspolitikken. Se Kapittel 6: Kunnskap og Kapittel 7: Høyere utdanning og forskning.

Mange lovende bedrifter må gi tapt i fasen før inntektene begynner å komme. For å bidra til en mer innovativ næringsstruktur er det behov for risikovillig kapital og gode veiledningstjenester for gründere.

SV jobber for:

• At den offentlige forskningsinnsatsen er på et høyt nivå, både når det gjelder grunnforskning og forskning for å løse de store samfunnsutfordringene.
• Mer kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-PhD-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet) og utveksling av personell.
• At dagens ordning med Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena-programmet styrkes, og at det utvikles et globalt nivå for nettverksprogrammer, kalt Global Centers of Expertise (GCE).
• Å styrke ordningen med SkatteFUNN.
• Å øke tilgangen på risikovillig kapital, både såkornkapital og kapital i en tidligere fase.
• Å legge til rette for flere nyetableringer gjennom et enklere regelverk og god offentlig rådgivning.
• Å videreutvikle satsingen på næringshager og inkubatorprogram.
• Å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende.

Aktivt og langsiktig offentlig eierskap

SV støtter et sterkt offentlig eierskap fordi det bidrar til nasjonal kontroll over viktige samfunnsressurser, og fordi det bidrar til forutsigbarhet og økt verdiskaping i næringslivet. Hel- eller deleide statlige selskaper har vært helt sentrale i utviklingen av norsk næringsliv, både på land og på norsk sokkel. Også i framtiden vil vi trenge staten som lokomotiv for å skape ny vekst i Norge, ikke minst når det gjelder å løfte fram innovativ og miljøvennlig industri.

De siste årene har vi sett eksempler på sterkt økende statlige lederlønninger som ikke står i forhold til den generelle lønnsveksten. SV vil motvirke en slik utvikling, og arbeide for økt moderasjon i lederlønninger i staten og i statseide selskaper.

Det offentlige eierskapet innen infrastruktur, forvaltning av naturressurser og nøkkelnæringer av stor samfunnsstrategisk betydning bør være større og utøves mer aktivt enn i dag. Målet med eierskapet må være å ivareta fellesskapets interesser og bidra til økt verdiskaping.

SV jobber for:

• Et sterkt og aktivt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser og innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning, herunder bank- og finanssektoren.
• Å trappe opp innsatsen for at statlige selskaper arbeider etter etiske retningslinjer knyttet til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, åpenhet og anti-korrupsjon, og at de internasjonale selskapene inngår globale rammeavtaler med de internasjonale fagorganisasjonene.
• At styrene får klar instruks om å snu trenden med urimelig høye lederlønninger.
• At de ansatte er representert i organer som forbereder lederlønnssaker for styret.
• At det statlige eierskapet brukes til å sikre næringsutvikling i Norge i anbud- og innkjøpsprosesser.

Et målrettet virkemiddelapparat

En aktiv næringspolitikk krever et målrettet og effektivt virkemiddelapparat som bidrar til innovasjon. Det skal være enkelt for bedriftene å forholde seg til, samtidig som det skal bidra til å oppfylle målsettingene i næringspolitikken. SV vil at det offentlige skal være en aktiv tilrettelegger for å utvikle nye næringer og bedrifter, og være en pådriver for jobbskaping i distriktene. Virkemiddelapparatet må tilby god service overfor næringslivet gjennom veiledning og effektiv saksbehandling.

SV jobber for:

• Å tillate Innovasjon Norge å ta større risiko og gi bedre støtte til lange utviklingsløp før kommersialisering.
• At Innovasjon Norge skal få større programmer med mindre detaljstyring.
• At det blir enklere for mindre bedrifter å finne fram og få hjelp i virkemiddelapparatet.
• At det etableres ordninger som kan løfte fram testanlegg og pilotanlegg for utvikling av teknologi.
• At virkemiddelapparatet skal ha programmer som følger opp de store nasjonale satsingene i forskningsrådet.

God infrastruktur bidrar til næringsutvikling

God infrastruktur bidrar til økt produktivitet, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser over hele landet. I dag skaper dårlig veistandard og flaskehalser problemer for næringslivet en del steder, spesielt i distriktene. I byene skaper bilkø store tap for næringslivet når nyttetrafikken ikke når fram på grunn av privatbilene. SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene, framfor nye, store veiprosjekter i sentrale strøk. Samtidig er det et mål for SV å flytte persontrafikk og godstransport fra vei til bane i de delene av landet der det er mulig. Dette vil også gi en enklere hverdag for yrkessjåfører og andre som er avhengig av å bruke bil. SV vil legge til rette for at mer gods kan gå med båt.

SV jobber for:

• En massiv opprusting av kollektivtilbudet i de største byene.
• At opprusting av veinettet i distriktene prioriteres, gjennom mer penger til standardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring og god vinterregularitet.
• Å heve standarden på dagens jernbanenett. Les mer om samferdsel i Kapittel 3: Miljø.
• Å bidra til økt godstransport på jernbane.
• Et nettilbud med stor kapasitet over hele landet, og flere offentlig eide åpne trådløse nett.

En offentlig pådriver

Offentlig sektor kan bidra til innovasjon og verdiskaping i det private næringslivet. Gjennom en målrettet politikk for offentlige anskaffelser kan det offentlige legge til rette for innovasjon og skape etterspørsel etter nye varer og tjenester. Ny teknologi som utvikles for norske institusjoner, kan legge grunnlaget for å etablere seg på et internasjonalt marked. Offentlige reguleringer, som kvalitets- eller miljøkrav, kan bidra til at norske produsenter får et forsprang på sine internasjonale konkurrenter.

Åpne standarder og tilgjengeliggjøring bidrar til å forenkle hverdagen for bedriftene. Det kan også bidra til innovasjon og verdiskaping gjennom viderebruk av offentlige data.

SV jobber for:

• Å legge til rette for økt innovasjon i næringslivet gjennom en ny politikk for offentlige anbud. Anbudene bør i større grad ha oppmerksomheten rettet mot målet med leveransen.
• Å hindre at sentraliserte innkjøp diskriminerer gründere og mindre virksomheter, ved å øremerke 2 prosent av kontraktssummen ved innkjøpssamarbeid på tvers av offentlige myndigheter til prosjektkonkurranser etter EUs ”pre-commercial procurement”-modell.
• At offentlig sektor bruker åpne standarder i sin kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, og at det skal stilles krav om åpne standarder ved innkjøp av programvare.
• Forenkling ved å forsere digitaliseringen av den offentlige forvaltningen.

Tjenestesektoren

Privat tjenesteyting utgjør en stadig større andel av næringslivet, både i form av omsetning, eksportinntekter og antall ansatte. Sektoren representerer mange ulike bransjer, fra handel til avanserte datatjenester. I bransjer som telekommunikasjon, IT, energi og miljø, finans, helse og reiseliv er det et stort potensial for tjenesteinnovasjon. Det kan gi økt verdiskaping i tjenestesektoren, men kan også utløse nye arbeidsplasser i vareproduserende industri.

SV mener det er behov for en mer helhetlig satsing på innovasjon, kompetanse og verdiskaping i tjenestesektoren. Særlig gjelder dette den såkalte kunnskapsintensive tjenestesektoren. SV ønsker mer tjenesteinnovasjon i norsk næringsliv, og vil arbeide for et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedriftene for å styrke innovasjonsevnen. Mennesker er den viktigste innsatsfaktoren i tjenestenæringene. Derfor vil SV sikre et godt utdanningstilbud og legge til rette for entreprenørskap og gründervirksomhet. Gjennom en mer målrettet politikk for offentlige anskaffelser kan det offentlige bidra til økt tjenesteinnovasjon. Dette kan gjøres blant annet ved å dele offentlige data, og ved å basere anbud på åpne standarder slik at også mindre tjenesteprodusenter kan bidra. Les mer om kompetanse og innovasjon i Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling.

Sunn og rettferdig konkurranse er bærebjelken i SVs politikk overfor varehandelen. SV støtter kravet om en lov om god handelsskikk i varehandelen. I Norge kontrollerer matvarekjedene over 96% av markedet. Matvaremonopolet hindrer mindre matvareprodusenter i å etablere seg og få solgt sine produkter. Det er derfor behov for å innføre eierskapsbegrensinger for å legge til rette for nye virksomheter og for at forbrukerne skal få et bedre utvalg.

Transportnæringen utgjør kritisk infrastruktur for annet næringsliv. Miljøvennlige løsninger og effektiv og sikker trafikkavvikling er en forutsetning for at veksten i transportnæringen kan fortsette. SV vil støtte opp under nye og miljøvennlige teknologier i transportnæringen.

IKT-næringen er en av de største næringene i Norge. Utviklingen på de fleste samfunnsfelt er i dag avhengig av IKT. SV vil stimulere til vekst og utvikling i IKT-næringen, blant annet ved at det offentlige tilbyr flere og bedre digitale tjenester.

Mange IKT-bedrifter sliter med å rekruttere riktig kompetanse, noe som er avgjørende for innovasjonsevnen. Det er viktig at næringslivets behov for utdannede ansatte dekkes, og at det satses på forskning innen IKT.

Bygg- og anleggsbransjen møter stadig sterkere internasjonal konkurranse. SV vil at det offentlige inviterer byggenæringen og fagforeningene med i et samarbeid for å styrke næringen, blant annet gjennom bruk av ny teknologi, kompetanseheving og økt FoU-virksomhet i bransjen.

Norsk natur og kultur er reiselivsnæringen fremste fortrinn. Det er helt avgjørende for verdiskapingen i næringen at dette blir tatt i bruk på en bærekraftig måte, slik at vi også i framtiden kan gi turistene unike opplevelser. Det er viktig at reiselivet får ta del i virkemiddelapparatets satsinger på innovasjon og nyskaping, blant annet for å utvikle helårskonsepter. Gjennom tverrfaglig samarbeid (blant annet i Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet) bør det stimuleres til langt større produktutvikling av økoturisme i Norge, ikke minst i tilknytning til verneområder. Dette er viktig i en tid da den tradisjonelle landbruksnæringen er under press fra mange hold.

SV jobber for:

• Å styrke det offentlige utdanningstilbudet for tjenestenæringene.
• Sterkere satsing på forskning som er relevant for tjenestesektoren, herunder et program for tjenesteinnovasjon.
• Å styrke ordningen Ungt Entreprenørskap.
• Strengere regulering av bank- og finansnæringen i Norge og internasjonalt.
• Et kompetanse- og innovasjonsprogram for byggesektoren.
• Å styrke bygge- og anleggsnæringen gjennom å vektlegge krav til utvikling, kvalitet og miljø ved offentlige anskaffelser.
• Bedre markedsføring av Norge som reisemål og styrke natur- og kulturbasert turisme.
• En ny lov om god handelsskikk i dagligvaresektoren som sikrer åpenhet og rettferdig konkurranse.
• Å innføre eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen.
• En ny lov som regulerer rettigheter og plikter mellom franchisegiver og franchisetaker, og som sikrer de ansattes faglige rettigheter.

Industri

Norske industribedrifter har vist stor omstillingsevne i møte med strenge miljøkrav og en krevende internasjonal konkurranse. I tillegg er norsk industri teknologisk ledende på mange områder. Dette er en kompetanse som SV vil ta vare på, og videreutvikle for å sikre sysselsetting, eksportinntekter og en variert næringsstruktur.

Godt kvalifisert arbeidskraft på alle nivå i organisasjonen er et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Derfor er det viktig å satse på relevant utdanning fra fagarbeider til forsker, og på god etter- og videreutdanning.

God infrastruktur, herunder stabil kraftforsyning, er viktig for at industrien i Norge skal være konkurransedyktig. Tilgang på råvarer, lokal ressursutnyttelse og økt industriell bearbeiding i Norge er et mål for SV.

Fremveksten av ny industri er ofte knyttet til forskningsmiljøer. Dette gjelder blant annet innenfor bioteknologi, medisin, helseteknologi, IKT og nanoteknologi. Disse næringene er avhengig av langsiktig satsing på forskning og internasjonalt samarbeid. Forskning og utvikling er også viktig for den tradisjonelle industrien, som maritim industri og prosess- og materialindustri.

Norge er en av verdens fremste velferdsstater og har gode forutsetninger for å utvikle en ny vekstnæring som leverer teknologi som trengs i helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsteknologi bør bli et nytt satsningsområde i norsk næringspolitikk.

Verden trenger mineraler, mineralprisene på verdensmarkedet er høye, og Norge har store forekomster. For å sikre en forsvarlig utvinning av mineralressurser må industrien underlegges strenge krav og reguleringer. SV vil at det opprettes et statlig mineralselskap, at det bygges kunnskap og teknologi nasjonalt og i aktuelle lokalsamfunn, og at industrien skattlegges med utgangspunkt i at mineralressursene er det norske folkets felles eiendom. SV vil stille strenge krav om sameksistens med natur, bomiljø og annen næringsvirksomhet, samt arbeidstidsordninger. Det må etableres regionale planer for mineralutvinning, og opprettes forskningsprogrammer som kan vurdere alle sider av mineralutvinningen.

De særlige skattefordelene olje- og gassnæringen har på sine investeringer må reverseres, slik at det ikke lønner seg å investere i petroleumsnæringen fremfor landbasert industri. CO2-avgiften på sokkelen må økes slik at også olje- og gassnæringen betaler for de klimagassene de slipper ut. Videreforedling av gass kan gi grunnlag for utvikling av industri nær ilandføringssteder langs kysten, blant annet i tilknytning til mineralforekomster. Bruk av gass på land må gå til industrielle formål og CO2-håndtering må være en forutsetning.

Olje- og gassforekomstene på norsk sokkel er felleseie for hele samfunnet. Skattenivået på sokkelen må derfor være så høyt at inntektene fra olje- og gassvirksomhet kommer fellesskapet, ikke private selskaper, til gode. Det statlige eierskapet i Statoil, Petoro og Hydro har sikret store inntekter til fellesskapet og demokratisk kontroll over avgjørende deler av virksomheten på norsk sokkel. SV mener det var feil å delprivatisere Statoil.

Petoros og Oljedirektoratets rolle må styrkes. SV vil sikre lokale ringvirkninger av utvinning så langt det er mulig og miljømessig forsvarlig.

SV jobber for:

• Langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter for industrien, kombinert med energieffektivisering og forsyningssikkerhet.
• Å utvikle en innovasjonsstrategi for helse- og omsorgsteknologi, og øke støtten til forskning og utvikling.
• Å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i industrien.
• Å opprettholde gode garanti- og finansieringsordninger til norske eksportbedrifter.
• Å samarbeide med næringslivet om etablering av testanlegg for prosess- og produktutvikling.
• At statens eierskap i Statkraft brukes aktivt i utbygging av ny fornybar energi.
• At det opprettes et statlig mineralselskap for å sikre at utvinningen av mineraler kommer samfunnet til nytte og at det skjer på en miljømessig forsvarlig måte.
• At det i forbindelse med mineralutvinning ikke tillates nye deponi i sjø, med mindre det entydig kan godtgjøres at det er miljømessig forsvarlig, og at det satses på utvikling av ny teknologi for annen og mer miljøvennlig håndtering av gruveavfall.

Miljøteknologi

Mange bransjer i Norge har kompetanse som er relevant for det voksende markedet for miljøteknologi. SVs mål er at arbeidsplasser innenfor fornybar energi og miljøteknologi blir en ny vekstnæring, og at Norge blir et attraktivt land for de som vil investere i miljøteknologi. SV vil øke støtten til utvikling og bruk av ny miljøteknologi.

SV vil ha en sterk satsing på energiøkonomisering og fornybar energi for å bidra til forbedring av det globale klimaet, og for å sikre arbeidsplasser både i kraftkrevende industri og hos energiprodusenter og utstyrsleverandører. Staten må også bidra til å utvikle en infrastruktur som gjør det mulig å starte produksjon av kraft fra norske havområder. Samtidig må vi satse sterkt på energiøkonomisering i bygg og industri. Her har Norge et stort uutnyttet potensial for å frigjøre fornybar energi til andre formål og skape grønne arbeidsplasser. Materialgjenvinning er klima- og miljøvennlig og gir store næringsmuligheter. SV vil utvikle virkemidler som bidrar til at bedriftene i større grad benytter gjenvunnet råstoff, og til at det skapes et marked for slikt råstoff.

SV ønsker en helhetlig gjennomgang av energilovgivningen. Vi vil ha en sterkere regulering og styring av kraftmarkedet. Formålet med norsk kraftproduksjon er først og fremst å levere forutsigbar kraft til forbrukere og industri og sikre at vi oppnår våre miljøpolitiske og næringspolitiske mål. Det må legges til rette for at fornybar energi erstatter fossil energi, og vi vil skape rammebetingelser som motvirker karbonlekkasje. Kraftutveksling med utlandet må bidra til forsyningssikkerhet og positive klimaeffekter og baseres på samfunnsmessig lønnsomhet. Norsk kraftproduksjons fremste formål er å skaffe forutsigbar kraft til forbrukere og industrien – ikke å være en handelsvare.

SV jobber for:

• En forsterking av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.
• Styrking av klimateknologifondet i ENOVA.
• At myndighetene inngår forpliktende avtaler om utslippsreduksjoner med industrien.
• At det settes klare mål for energiøkonomisering i bygg og utvikles tiltak som sikrer at målene nås.
• At offentlig sektor skal øke egen etterspørsel etter miljøteknologi gjennom innkjøp av miljøvennlige transportløsninger og energieffektive løsninger i offentlige bygg.
• At det legges til rette for kommersialisering og næringsutvikling basert på resultater fra forskningssentrene for miljøvennlig energi.

Landbruk og foredling av landbruksvarer

I en framtid med økende folketall og skiftende klima ønsker SV å øke matproduksjonen i takt med folkeveksten og med basis i norske ressurser som grovfôr og beite, framfor økt import av fôr og et mer industrielt landbruk. En optimal ressursutnytting i hele landet forutsetter en variert struktur både når det gjelder råvareproduksjon og foredling. Vi må unngå en utvikling med for høy gjeldsbyrde i landbruket. Det er også viktig å utvikle bygdenæringer som kan kombineres med landbruk.

Landbrukspolitikken må sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig. Kun tre prosent av arealet i Norge er dyrket jord, og jordvernet må styrkes. Det er særlig de høyproduktive områdene nær byer og tettsteder som er utsatt for press.

Produksjonen av jordbruksvarer skal baseres på det solidariske prinsippet om matsuverenitet. Det innebærer at alle land har rett og plikt til å produsere mat til sin egen befolkning, og til å bestemme hvilken måte maten skal produseres på.

For å demme opp for bruksavgangen og sørge for økt rekruttering til næringen mener SV at bonden må få gode og forutsigbare inntekter. SV vil opprettholde et høyt nivå på overføringene gjennom jordbruksavtalen og videreføre markedsregulering i regi av landbrukssamvirket. SV vil ha et sterkt importvern. For å opprettholde hovedtrekkene i norsk landbrukspolitikk er det avgjørende at Norge står utenfor EU. SV vil videreføre ordningen med melkekvoter og vurdere å avvikle privat omsetning av kvotene. Bo- og driveplikt og prisregulering må videreføres og tilpasses dagens landbruk for å sikre at produktiv jord holdes i hevd.

SV vil arbeide for en bærekraftig reindrift gjennom tilpasset reintall, redusert tap og økt produksjon. SV vil styrke en god dialog og samhandling mellom reindriften og samfunnet for øvrig.

Ved innføring av nye dyrevernregler som medfører større investeringskostnader for landbruket, vil SV arbeide for at det gis investeringstilskudd til nødvendig ombygging og omlegging av produksjonen. Et importforbud av pels og dyretestet kosmetikk må også på plass. Erfaringene hittil viser at det ikke er mulig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd, og næringen må avvikles.

Næringsmiddelindustrien er en sentral del av matvareproduksjonen. Det er viktig å ha en helhetlig verdikjede fra jord til bord. SV støtter kravet om lov om god handelsskikk for å legge til rette for utvikling av næringsmiddelindustrien og hindre at matvarekjedene får for stor makt. Samvirkeorganisasjonene sin rolle som markedsregulator opprettholdes.

Skogen er en fornybar ressurs. SV er opptatt av å utvikle et bærekraftig skogbruk som også ivaretar naturmangfoldet.

SV jobber for:

• Å styrke jordvernet og innføre ordninger for erstatning av dyrket mark som bli bygd ned.
• Å legge til rette for grovfôrbasert matproduksjon og vri støtteordningene over til grôvfor og beite.
• Å sikre importvernet, som er en hjørnestein i norsk landbrukspolitikk.
• At utøverne i landbruket får en inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet, og en inntektsfordeling som motvirker fortsatt bruksavgang.
• En vridning av tilskuddsordningene som særlig bidrar til å sikre lønnsomhet i små og mellomstore bruk, for å motvirke markedskreftenes sentraliseringskraft i landbruket.
• Å legge til rette for økt lokal matproduksjon i tilknytning til gårdsdriften.
• Å utvikle konstnadsreduserende distribusjonsløsninger for småskala matprodusenter.
• At 15 prosent av all landbruksproduksjon og forbruk av landbruksvarer skal være økologisk, og at staten bruker offentlige innkjøp for å nå målet.
• Å stimulere til økt produksjon og forbruk av vegetabilske produkter som frukt, grønnsaker og korn.
• At jordbruk og skogbruk bidrar til reduserte klimagassutslipp blant annet gjennom satsing på biogass og bioenergi og økt omløpstid og lukket hogst i skogbruket.
• Prioritering av innovasjons- og forskningsinnsats rettet mot skogen som mangfoldig og fornybar ressurs.
• En vridning av norsk matimport bort fra EU og over til land i sør.
• En restriktiv håndheving av den norske genteknologiloven, og et midlertidig forbud mot å dyrke genmodifiserte planter i Norge og mot å importere genmodifisert fôr til fiskeoppdrett og landbruk.
• En bærekraftig og konfliktdempende forvaltning av reindriftsnæringen.

Dyrevelferd

SV mener at dyr har egenverdi, og at hensyn og respekt for dyrs artsspesifikke og individuelle behov er viktig. Alt husdyrhold skal foregå på måter som er dyreetisk forsvarlig. SV vil styrke kontrollen med dyrevelferden. Veterinærfaglige råd og erfaring med næringen viser at det ikke er mulig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd, og næringen må avvikles.

 

SV jobber for:

• En styrt avvikling av pelsdyrnæringa innen en gitt frist.
• At det opprettes et statlig dyreverntilsyn.
• Å bedre dyrevelferdssituasjonen i kyllingindustrien.
• Forbud mot bruk av dyr som er avlet på en slik måte at de lider overlast fysisk og mentalt.
• Forbud mot bruk av elefanter i sirkus.
• Å styrke forskning på og implementering av alternativer til dyreforsøk.
• Økt forskning på fiskevelferd og sterkere fokus på fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Fiskeri, havbruk og fiskeindustri

Norge er en av Europas viktigste fiskerinasjoner. En lang kyst med vide havgrunner og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet og videreutvikle en bærekraftig blå næring. Det gir et stort potensial, både med tanke på eksportinntekter og sysselsetting i kystsamfunnene. Den viktigste utfordringen er å forvalte fiskebestandene bærekraftig og til det beste for kystsamfunnene og for fellesskapet. Havets ressurser må forbli fellesskapets eiendom.

SV ønsker å utvikle foredlingsindustrien for å sikre ilandføring og god råvarepris på fisken. Dersom en har fått kvoter med leveringsforpliktelser, men ikke leverer der en skal, må kvotene refordeles til andre som kan klare dette. Det er et mål å øke bearbeidingsgraden og verdiskapingen. Samarbeidet mellom fiskeindustrien og forskningsinstitusjonene må styrkes. Leveringsplikten er et viktig tiltak for å sikre at fiskeriene skaper aktivitet i kystsamfunnene. Det er også viktig å øke ilandføringen av fersk fisk.

Selv om sjømat er sunt og en av våre viktigste eksportnæringer, spiser vi for lite sjømat i Norge. SV vil derfor arbeide for at det etableres informasjonssentra og fisketorg, som Kystens Hus, i alle de største byene.

I årene framover er det viktig å se nærmere på mange til nå lite utnyttede marine ressurser. Dette kan være mikroalger (planteplankton), makroalger og dyreplankton som krill og raudåte. Mye av dette kan brukes direkte til mat, fôr, medisin eller energiproduksjon

Havet har mange organismer som kan anvendes til ulike formål – fra medisin til grønn energiproduksjon. SV går inn for å styrke forskningen på dette området, både med tanke på mulig verdiskaping og for å få større forståelse for økosystemene, slik at vi får en bærekraftig utvikling. Norge må videreutvikle det internasjonale samarbeidet på dette området.

Havbruk er en av våre største eksportnæringer med stor betydning for mange lokalsamfunn. Oppdrettsnæringen skaper imidlertid store miljøproblemer som lakselus, rømming og smittsomme sykdommer, noe som virker negativt inn på villaksen og de lokale økosystemene. Den skaper også store ressursutfordringer. Det brukes mye fisk til fiskeproduksjon, noe som gjør Norge til en stor importør av fisk til fôr. Dette er en vesentlig utfordring.

SV vil sikre en bærekraftig utvikling av oppdretts- og havbruksnæringen ved å stille strengere miljøkrav og sikre at de blir fulgt opp. Kravene må kombineres med virkemidler som gjør det lønnsomt å drive teknologiutvikling og endre prosesser til beste miljøstandard. Kommuner og fylkeskommuner bør samarbeide om utvikling av arealplaner for kysten.

For å unngå påvirkning av genetisk materiale på villfisk, og for å unngå konkurranse med fiskeriene, er det nødvendig med restriktiv håndtering av nye arter i oppdrett. Det gjelder blant annet torsk, spesielt i nærheten av gyteområder.

Det må stilles klare krav om at fangst av fôr til oppdrettsnæringen ikke overbeskatter fiskebestander, og forbruket av viltfanget fisk til fiskefôr må reduseres. Fiskefôr basert på genmodifiserte organismer som erstatter fiskeolje, er ikke veien ut av fôrkrisen.

SV jobber for:

• Å opprettholde råfiskloven, styrke deltakerloven og skjerpe kravene til leveringsplikt for trålflåten med refordeling av kvoten dersom plikten ikke overholdes.
• At kvoter omfordeles fra den kapitalintensive havfiskeflåten og store kystflåten til den arbeidsintensive kystflåten.
• Å redusere omsettingen av kvoter.
• At det utvikles verktøy for bedre kvalitetsmåling og klassifisering av fersk fisk som grunnlag for prisdifferensiering.
• En utvidelse av ordningen med rekrutteringskvoter til ungdom.
• Å gjennomføre en grønn skatteomlegging innenfor dagens skattenivå for å redusere utslippene av CO2 fra fiskerisektorene.
• Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk.
• At det stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.
• Innføring av arealavgift, og/eller mulighet for kommunene til å ilegge eiendomsskatt, for oppdrettsanlegg.
• At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige, men falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.
• At regjeringen skal ta initiativ til en internasjonal avtale mellom de største oppdrettsnasjonene for å regulere minstestandarder, styrke og sikre ivaretakelse av arbeidstakere, urfolks og lokalbefolkningens rettigheter.
• Å styrke satsingen på marin bioprospektering og ta i bruk mikro- og makroalger som grunnlag for fôr og biodiesel.

Regional utvikling og distriktspolitikk

SV vil bidra til en regional utvikling som demmer opp for markedskreftenes sentraliseringseffekt. Hele Norge skal utvikles med utgangspunkt i egne ressurser. SV vil føre en aktiv politikk for å utvikle distriktene og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Dette innebærer et statlig økonomisk system som sikrer distriktene nødvendig handlingsrom, både når det gjelder basistjenester der folk bor, og muligheter for å ivareta fylkeskommuner og kommuners rolle som samfunnsutviklere og pådriverer for attraktive bomiljø og næringsutvikling i hele Norge.

Virkemiddelapparatet skal ha klare føringer på at det skal ivareta distriktspolitiske hensyn i fordeling av midler. Virkemidlene for utvikling av distriktene må være forutsigbare. Dette innebærer en dreining bort fra prosjektorganisert tildeling av midler til distriktene og over til langsiktige forutsigbare ordninger som avbyråkatiseres. Distrikspolitiske virkemidler skal være kunnskapsbaserte og ta utgangspunkt i anbefalinger fra fagmiljøer som har kompetanse på hva det er som skal til for å gi distriktene gode rammebetingelser.

SV jobber for:

• At det etableres inntil seks landsdekkende såkornfond. I områder med små vekstimpulser fra olje, gass og fiskerinæring må næringspolitikken forsterkes ytterligere med en offensiv, framtidsrettet næringsutvikling forankret bl.a. i lokale bærekraftige ressurser. Et fond må forvaltes av Innlandet og inneha spisskompetanse i utnyttelse av trevirke og trebasert næring og følges opp med forskningsinnsats.
• Å styrke finansieringen av universiteter og høyskoler og sikre et desentralisert utdanningstilbud, herunder etter- og videreutdanning.
• At det stimuleres til tettere og mer forutsigbart samarbeid i distriktene mellom næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljøene.
• En videreutvikling av de regionale forskingsfondene.
• At støtteordningen for små distriktsbutikker videreføres.
• At nye statlige arbeidsplasser fortrinnsvis legges utenfor Oslo.
• Videreutvikling av næringshagene.
• Å opprettholde og styrke regionale og lokale tilskuddsordninger, og fastholde den differensierte arbeidsgiveravgiften.