Kapittel 3: Miljø

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

 

Den største utfordringen vi står overfor, er å bygge et samfunn som løser dagens og framtidens miljøproblemer. Vi må begrense de menneskeskapte klimaendringene, som vil kunne gjøre uopprettelig skade både på mennesker og natur, og som vil forsterke den urettferdige fordelingen mellom den fattige og rike delen av verden. Vi må ta vare på mangfoldet i naturen fordi det er livsgrunnlaget vårt og fordi det har en verdi i seg selv. Og vi må sikre alle en trygg og giftfri hverdag og tilgang til rike naturopplevelser.

Miljøproblemene er knyttet til vårt forbruk av energi, areal og andre ressurser. Det høye ressursforbruket hos verdens rike mindretall gjør at resten av verden ikke får rom for velstandsvekst uten at naturens tålegrenser sprenges. De som rammes hardest av miljøproblemene, er som regel de menneskene som har det vanskeligst fra før. Derfor er et samfunn som løser miljøproblemene, et mer rettferdig samfunn.

Et samfunn som tar tak i miljøproblemene, er et samfunn som åpner for nye muligheter. Når vi bygger et miljøvennlig og fremtidsrettet samfunn, vokser nye næringer fram, nye jobber skapes og nye hjem bygges. Et Norge som tar ansvar for å begrense utslippene av klimagasser og ødeleggelse av naturen, blir et Norge med flere trygge og framtidsrettede arbeidsplasser, grønnere og mer moderne lokalsamfunn, lettere framkommelighet og en enklere hverdag for folk.

Norge rår over enorme fornybare resurser, verdensledende teknologisk kompetanse og rikelig økonomisk kapital. SV vil gripe disse mulighetene til å skape morgendagens arbeidsplasser, transportsystemer og lokalsamfunn. Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken.

Å stanse klimaendringene og andre miljøproblemer krever omfattende omstilling, og hensynet til miljøet må være gjennomgripende i alt vi foretar oss.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• SV vil satse kollektivt. Innen ti år skal toget ha to kjørefelt for høy hastighet i hele InterCity-området og rundt de største byene. Samtidig vil vi doble den statlige innsatsen for lokal kollektivtransport. SV vil prioritere å starte arbeidet for å gi bilen to trygge kjørefelt i hele landet framfor firefelts forurensende og kapasitetsøkende motorveier i sentrale strøk.
• SV vil sikre mangfoldet i norsk natur. Vår ambisjon er at Norge skal bli det første landet i verden til å stanse tap av plante- og dyrearter. SV vil øke bevilgningene til skogvern for å redde truede arter i skog, og vil arbeide for en ny verneplan for å beskytte vassdragsnatur fra fjord til fjell. [Les mer om friluftsliv i Kapittel 14: Kultur og idrett.]
• SV vil sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Den viktigste kampen for miljø i Norge står utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. SV sier ja til evigvarende fiskeriressurser, arbeidsplasser i et mangfoldig næringsliv og uerstattelige naturverdier, og nei til oljevirksomhet i disse helt spesielle og sårbare områdene. Norge har store fornybare energiressurser og et kjempepotensial for energisparing. SV vil vri investeringer fra petroleumsøkonomien over til grønne arbeidsplasser basert på fornybar energi, energisparing og miljøteknologi.

Målsettinger og prinsipper i klimapolitikken

SV mener målsettingene i klimapolitikken må bygge på vitenskapelige beregninger av hvor store globale utslippskutt som må til for å begrense klimaendringene. Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker mer enn to grader over nivået vi var på før den industrielle revolusjonen, vil klimaendringene kunne føre til omfattende ødeleggelser. Det kan vi ikke ta sjansen på. Derfor må vi sette globale og nasjonale utslippsmål som gir størst mulig sikkerhet for å overholde togradersmålet.

Klimaproblemet må løses gjennom en global dugnad der ansvaret fordeles ut fra prinsippet om hvert enkelt lands historiske ansvar og kapasitet til å bidra. Norge må være en pådriver for en internasjonal klimaavtale som forplikter de rikeste landene til å betale for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land, samtidig som de rikeste landene reduserer sine egne utslipp kraftig. Men også uavhengig av en slik avtale må rike land som Norge ta ansvar for sine utslipp ved å starte omstillingen til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi støtter utviklingsland i arbeidet med å gjøre det samme.

Les mer om internasjonalt klimaarbeid i Kapittel 16: Internasjonal rettferdighet.

Målsetningene fra Klimameldingen og klimaforliket av 2012 er grunnmuren i norsk klimapolitikk. Det betyr at norske klimagassutslipp skal kuttes med 15–17 millioner tonn innen 2020. SV vil bygge videre på grunnmuren i klimaforliket, og sette langt mer ambisiøse mål for framtiden. SV vil at Norge skal forplikte seg til utslippskutt på 40 prosent innen 2020, og at vi fram mot 2050 skal bygge et samfunn med tilnærmet nullutslipp av klimagasser.

SV mener at det er nødvendig å legge om skattesystemet slik at det blir dyrere å forurense og lønnsomt å investere i ny miljøvennlig teknologi. Vi vil arbeide for grønn skatteveksling, der miljøavgifter økes samtidig som øvrige skatter reduseres, spesielt for lavinntektsgrupper. Men generelle økonomiske virkemidler er ikke tilstrekkelig. Skal vi sikre en rask og rettferdig omstilling til et klimavennlig samfunn, trenger vi politisk styring. Da må det føres en aktiv politikk for å fremme gode klimaløsninger, skape nye næringer og gjøre det lettere å være miljøvennlig i hverdagen. Arbeidet med konkrete planer for omstilling av hver enkelt sektor i samfunnet må styrkes med nye mål, tiltak og virkemidler. Det må gjennomføres jevnlige, uavhengige evalueringer av norsk klimapolitikk for å vurdere behovet for nye tiltak og virkemidler i omstillingen til et nullutslippssamfunn.

Miljøvennlig transportpolitikk

SV vil legge om norsk transportpolitikk for å skape en enklere, tryggere og mer miljøvennlig hverdag. Effektive kollektivløsninger er nødvendig for å sikre framkommelighet, rein luft og for å møte boligkrisen. All økning i persontransport i de store byene må dekkes av jernbane, kollektivtransport, sykkel og gange. Det krever at de kollektive transportløsningene blir raskere, mer pålitelige og får flere avganger, og at byer og tettsteder planlegges slik at det er lettere å klare seg uten bil.

SV mener at utbyggingen av InterCity-triangelet er det viktigste samferdselsprosjektet de neste stortingsperiodene. Den vil bidra til bedre byutvikling, næringsutvikling og lettere framkommelighet, og er en nødvendig betingelse for opprustning av jernbanetilbudet i alle landsdeler. Utbyggingen må utgjøre det første skrittet mot et nett av høyfartsbaner mellom de norske landsdelene og til våre naboland. SV vil jobbe for økte midler over statsbudsjettet og å utvikle finansieringsordninger som gjør det mulig å øke tempoet i jernbaneutbyggingen.

Rask og effektiv utbygging av nye transportløsninger krever ikke bare flere penger til samferdselssektoren, men også klarere prioriteringer. SV vil prioritere jernbaneutbygging og kollektivløsninger i tettsteder og byer framfor nye store veiprosjekter i sentrale strøk og utvidelse av kapasiteten til de store flyplassene i Sør-Norge. Vi vil innføre finansieringsordninger som gir forutsigbarhet og langsiktighet utover det årlige budsjettet, og som sikrer rask og sammenhengende utbygging, og vi vil bruke inntekter fra bilavgifter til å bygge ut jernbanen.

SV vil ha et integrert og nært samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Flytoget og lokale myndigheter i utviklingen av et godt kollektivtilbud fra dør til dør. Det skal settes tydelige mål for vekst i kapasitet og trafikktilbud og reduserte reisetider. Vi vil samle og integrere NSB, Flytoget og Jernbaneverket slik at utvikling av infrastruktur, ruteplanlegging og togtrafikk kan samordnes langt bedre og mer effektivt. NSB og Flytoget skal ha ansvaret for persontrafikken på jernbane.

EUs fjerde jernbanepakke vil pålegge Norge å splitte opp jernbanen og privatisere togtrafikken innen 2019. SV vil i allianse med fagbevegelsen i Norge og Europa forsvare selvråderetten til en nasjonal jernbanepolitikk.

Den mest effektive måten å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren er å redusere samfunnets totale transportbehov. SV vil arbeide for at all areal- og samfunnsplanlegging bidrar til å redusere transportbehovet. Gang- og sykkelveier er viktige for framkommelighet, trivsel, sikkerhet og folkehelse. SV mener både byer og mindre lokalsamfunn må prioritere sammenhengende utbygging av gang- og sykkelveier som gjør det mulig for flere å gå eller sykle til jobb eller på fritiden. Staten bør bidra med midler til utbygging av sykkelveier, og med tilskudd til kommuner som ønsker å drive nyskapende og framtidsrettet stedsplanlegging.

SV vil styrke den lokale kollektivtransporten – buss, trikk, bane og båt. Bedre samordning mellom stat, fylke og kommune er nødvendig for å sikre kollektivtransporten investeringer, driftsmidler og framkommelighet. Det må satses på langsiktige avtaler mellom sentrale og regionale myndigheter, der staten forplikter seg til å bygge ut infrastruktur og bidra økonomisk til drift av kollektivtransport hvis kommune og fylke følger opp med miljøvennlig arealplanlegging og effektive restriktive tiltak som begrenser biltrafikken. Som en del av dette bør rushtidsavgift innføres i de største byene.

Å sikre innbyggerne rein luft er et ansvar for lokale myndigheter. Å slippe forurenset byluft må imidlertid være en rettighet for alle som bor eller arbeider i norske byer. SV vil derfor lovfeste en rett for statlige miljømyndigheter til å gripe inn overfor kommuner som nekter å sette i verk tiltak for å redusere luftforurensingen når den når farlig høye nivåer. Slik inngripen kan for eksempel være pålegg om å iverksette begrensninger i biltrafikken.

I dag transporteres for mye gods på vei i Norge. Det er lite miljøvennlig og skaper farlige trafikksituasjoner. SVs mål er at en større andel av godstransporten skjer med skip og jernbane. Det krever blant annet moderniserte godsterminaler, nye kryssingsspor, elektrifisering av flere strekninger og annen styrking av regulariteten i jernbanenettet. Skal målet om mer gods på bane nås, må det lages en nasjonal strategi for godstransport på bane.

Selv med en kraftig satsing på kollektivtransport vil bilen være det viktigste framkomstmiddelet i mange deler av landet. SV vil prioritere vedlikehold, veisikkerhet og framkommelighet i de områdene som er avhengig av transport på vei, og prioritere å starte arbeidet for å sikre to kjørefelt i hele riksveinettet. Vi vil arbeide for en grønn og rettferdig omlegging av avgiftssystemet for å sikre at bilbruk er billigst i de områdene der det ikke finnes gode alternativer. I distriktene er det viktig å beholde drosjene som en sentral del av kollektivtilbudet. Et godt fergetilbud er også vesentlig for framkommelighet i store deler av landet.

Med den stadig raskere teknologiske utviklingen av utslippsfrie drivstoff åpner det seg nye muligheter for miljøvennlig transport på vei. I dag produseres elbiler med rekkevidde og kapasitet som er i stand til å konkurrere med bensin- og dieselbiler. Aktiv miljøpolitikk har gjort Norge til et av de beste markedene for elbiler i Europa. SV mener det er svært viktig å opprettholde gunstige avgiftsordninger for utslippsfrie biler for å fremme omlegging fra fossile forbrenningsmotorer.

For store deler av distrikts-Norge er avstandene så store at fly er et viktig kollektivreisemiddel. I Nord-Norge og på Vestlandet fyller kortbaneflyplassene og Widerøe sitt nettverk samme rolle som buss og tog i andre områder. SV vil ta vare på kortbanenettet for fly.

De nye bymiljøavtalene som innføres, skal være av et slikt omfang at de kan bidra til å sikre infrastrukturprosjekter i og rundt storbyen. Dette kan for eksempel dreie seg om bybane, t-bane eller superbuss.

En forutsetning for statlige bidrag er at kommunene innfører forpliktende tiltak som sikrer at veksten i persontrafikk tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette kan være rushtidsavgift, bompenger, parkeringsrestriksjoner eller andre tiltak.

Arealpolitikken skal være også en del av slike avtaler. Det betyr at kommunene må føre en arealpolitikk som fremmer kollektivtrafikk, sykkel og gange

SV jobber for:

– Et helt nødvendig generasjonsskifte for toget ved å bygge et nytt dobbeltsporet jernbanenett for lokaltog, lyntog og godstog. Dette generasjonsskiftet innebærer realisering av en omfattende jernbaneplan i neste tiårsperiode.

• Å fullføre de viktige intercitystrekningene på Østlandet med dobbeltspor til Halden, Lillehammer og Grenland.
• Et høyt tempo i planlegging av ny kollektiv infrastruktur i Osloområdet
• Byggestart for ny jernbanetunnel koordinert med ny t-banetunnel gjennom Oslo
• Gjennomføre Ringeriksbanen og andre viktige utbygginger på Bergensbanen, bygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Egersund, og modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen.
• Utvikling av Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen til Kongsberg og Gjøvikbanen som viktige intercitystrekninger på Østlandet
• Elektrifisering og oppgraderinger av Rørosbanen og Solørbanen samt Nordlandsbanen og Raumabanen. Utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen.
• Byggestart for nye jernbanelenker som binder sammen Vestfoldbanen med Sørlandsbanen og en framtidig sørvestbane (kystbanen) samt Gjøvikbanen og Dovrebanen.
• Starte en planprosess for de første lyntogstrekningene i neste fireårsperiode. Nye linjer kan inngå i framtidige lyntogstrekninger skal bygges for minimum 250 km/timen.
• Et nært skandinavisk samarbeid om utbygging av raske togforbindelser mellom Oslo og Stockholm, Gøteborg og København.

– Å øke den statlige belønningsordningen for kollektivtransport i de store byene til to milliarder i løpet av perioden, og åpne for statlige driftsmidler til kollektivtransport i store byområder.

– Nye tiltak for å støtte kommunene også utenfor de største byene i arbeidet med miljøvennlig arealplanlegging, blant annet en belønningsordning for utbygging av gang- og sykkelveier.

– At vedlikehold, veisikkerhet og framkommelighet i distriktene prioriteres framfor nye store veiprosjekter i mer sentrale strøk.

– At gratis parkeringsplasser fordelsbeskattes i områder med avgiftsbelagt parkering.

– Et nasjonalt ungdomskort til alle under 25 år, og tilsvarende ordning for studenter og lærlinger.

– Økt bruk av elektrisitet, biogass og andre utslippsfrie drivstoff, blant annet gjennom en opptrapping av støtten til Transnova og utbygging av flere ladepunkter for elbiler.

– At minst halvparten av det offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybridbiler.

– Økt bruk av utslippsfrie kjøretøy i kollektivtransport og drosjenæring.

– At staten og de største båtfylkene i landet samarbeider om å ta i bruk og utvikle mer miljøvennlig teknologi på hurtigbåter og ferger.

– Fortsatt daglige hurtigruteavganger.

– Sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder og for å trygge skoleveiene.

Bevar naturmangfoldet

Naturens rikdom og mangfold må sikres for framtiden. Naturen forsyner oss med ren luft, friskt vann, mat og medisiner. God naturforvaltning bidrar til å gjøre samfunnet mer robust overfor flom og uvær og gir oss muligheter for å skape opplevelser og identitet. Naturmangfoldet må tas vare på både fordi vi mennesker er avhengig av det, og fordi naturmangfoldet har verdi i seg selv. Derfor har SV som ambisjon å stanse tapet av plante- og dyrearter. Vi vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder å ta vare på vårt eget naturmangfold, og i front for å følge opp internasjonale avtaler.

Den første forutsetningen for å ta vare på norsk natur er en kunnskapsbasert og langsiktig arealforvaltning som sikrer bærekraftig bruk av naturen. Naturmangfoldloven må ligge til grunn for all norsk politikk, og må brukes for å sikre truede arter og naturtyper. SV vil arbeide for større innsats for registrering og overvåking av naturmangfoldet, og for økt kapasitet i miljøspørsmål på kommune- og fylkesnivå. Helhetlige forvaltningsplaner må legge forsvarlige rammer for bruken av våre havområder, og naturmangfoldlovens virkemidler må gjelde ut til 200 nautiske mil.

Den andre forutsetningen for å bevare naturmangfoldet er en aktiv vernepolitikk som både sikrer viktige naturverdier og legger til rette for lokal verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Lokalsamfunn spiller en viktig rolle i forvaltningen av verneområder, og skal derfor være aktivt involvert både i prosessen fram mot vern og i senere forvaltning. SV vil arbeide for større ressurser til forvaltning og formidling knyttet til vernet natur. Verdensarvområder, nasjonalparker, naturreservater, Ramsar-områder og landskapsvernområder gir grunnlag for ny lokal verdiskaping og grønt reiseliv, noe SV vil stimulere.

Les mer om friluftsliv og allemannsrett i Kapittel 14: Kultur og idrett.

SV mener det særlig må satses på vern av naturtyper som er underrepresentert i dagens verneområder, og på å sikre levevilkårene for utrydningstruede arter. SV vil derfor øke vernet av den produktive skogen i Norge i tråd med faglige anbefalinger, og arbeide for å få fortgang i arbeidet med de marine verneplanene. Det er også viktig å sikre den inngrepsfrie naturen. En stor andel av de truede artene i Norge befinner seg i kulturlandskap. Mange av disse artene er truet av ikke-bruk. For å verne disse artene må kulturlandskapet pleies og holdes i hevd.

Bevaring av naturtyper som gammelskog og våtmark er et viktig klimatiltak. Myr suger til seg vann og hindrer flom og katastrofer som følge av økte nedbørsmengder. De bidrar også til å motvirke tørke i tørre perioder.

Introduserte arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet. SV vil at det utarbeides strategier for å uskadeliggjøre fremmede arter som kan skade miljøet og det biologiske mangfoldet, og at det etableres strenge regler for å hindre innførsel av nye. SV mener det ikke må brukes fremmede treslag i skogbruket.

Norge forvalter de siste flokkene av den europeiske villreinen, og har et internasjonalt ansvar for å sikre den gode leveområder.

Villaksbestanden i mange vassdrag er truet. Laksesykdommer, oppdrettsnæringen, regulering av elver, sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigste truslene. SV vil stille oppdrettsnæringen til ansvar for rømt laks, og forby alle former for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder samt i ferskvann. SV mener at oppdrett gradvis bør fases over i lukkede anlegg i sjø eller på land eller at det tas i bruk andre teknologier som i sammenliknbar grad ivaretar miljøhensyn. Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner kan tillates. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.

De fire store rovdyrene – jerv, ulv, gaupe og bjørn – er verdifulle og viktig deler av norsk natur. SVs mål er å sikre balanse mellom levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og gode vilkår for miljøvennlig kjøtt- og melkeproduksjon i det norske landbruket. Utmarksbeitet må opprettholdes, og myndighetene har i samarbeid med næringen ansvaret for å hindre at bønder og reineiere lider økonomiske tap som følge av rovdyr. Det er viktig at uttak av rovdyr der det er gitt lisens- eller skadefellingstillatelse, skjer effektivt og raskt.

Bærekraftig forvaltning av naturmangfoldet må også legges til grunn for utnyttelsen av genetiske og biologiske ressurser. SV går imot forslag om å utvide patentrettigheter til å gjelde patent på liv. SV ønsker et midlertidig forbud mot å dyrke genmodifiserte planter i Norge og å importere genmodifisert fôr til fiskeoppdrett og landbruk.

SV jobber for:

• Å bruke naturmangfoldloven for å sikre beskyttelse av truede arter og deres leveområder, både på land og i norske havområder.
• Økte ressurser til forvaltning av verneområder, kartlegging av naturens mangfold og kapasitet i miljøsaker på kommune- og fylkesnivå.
• En kraftig opptrapping av skogvernet, både gjennom ordningen for frivillig vern og ved å sikre vern av de mest unike og verdifulle naturtypene i skog, slik at vi på sikt får vernet ti prosent av den produktive skogen, i tråd med den faglige anbefalingen.
• Et representativt vern av alle norske naturtyper, blant annet gjennom marine verneplaner.
• Å styrke satsingen på den naturlige skolesekken og opprette flere naturinformasjonssentra med formidlingskompetanse.
• Å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge.

Ny grønn industri

Skal vi redusere utslippene av klimagasser, må verden gjennom en grønn industriell revolusjon. Denne revolusjonen vil kunne gi mange nye arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping, men det forutsetter tidlig og målrettet satsing på miljøteknologi og ren industriproduksjon. Norge har fornybare ressurser, teknologisk og industriell kompetanse både til havs og på land, og økonomisk kapital som gjør at vi kan sikre sysselsetting og industriell utvikling for framtiden.

Norsk industri har møtt strenge miljøkrav og vist at omstilling til mer miljøvennlig produksjon er mulig. Likevel er fremdeles mye ugjort, og det er behov for å stille strenge krav til industribedriftene i framtiden.

Prinsippet om at forurenser skal betale må også gjelde i industrien. Kravene må kombineres med virkemidler som gjør det lønnsomt å drive teknologiutvikling og endre prosesser til beste miljøstandard.

SV mener Norge må ta i bruk større deler av de fornybare ressursene vi har, til å drive fram ny grønn produksjon her hjemme. Mye av den miljøteknologien vi vil trenge i framtiden vil ikke være umiddelbart lønnsom. Derfor er det særlig viktig at det offentlige stiller kapital og eierskap til rådighet i et langsiktig perspektiv. Se også Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling.

Fornybar energi

Norge har store fornybare energiressurser som kan brukes både til å erstatte fossil energi i transport, kraftproduksjon og oppvarming, til å forsyne norsk industri med ren kraft og til å utvikle nye næringer. Vindkraft, bioenergi og andre nye fornybare energikilder må tas i bruk og videreutvikles samtidig som vi realiserer Norges store potensial for å spare energi, for eksempel gjennom effektivisering av industri og eksisterende vannkraftverk, mer energieffektive kjøretøy og moderne, energigjerrige bygninger.

Redusert energiforbruk er en nødvendig forutsetning for at Norge skal kunne bli en miljøvennlig energistormakt uten for store naturinngrep. SV vil stimulere til økt energieffektivisering og omlegging til fleksible energisystemer gjennom styrkede støtteordninger, bedre rådgiving og annen tilrettelegging. SV vil arbeide for økt bruk av bioenergi og jord- og fjordvarme i lokal- og fjernvarmeanlegg. Økt produksjon av fornybar energi må gå til å erstatte fossil energibruk.

For å kunne fase ut fossil energibruk på lang sikt trenger verden flere kilder til fornybar energi. SV mener at Norge skal spille en viktig rolle i utviklingen av umoden teknologi for ren energi, som havvindmøller, bølge- og tidevannskraft. Potensielle konflikter med marin natur og ressursutnyttelse bør minimeres.

SV mener det offentlige må ta lederskap i utviklingen av nye fornybare energikilder. På samme måte som petroleumsressursene ble satt under offentlig eierskap og kontroll, er det avgjørende at nye fornybare energikilder blir felleseie. Hjemfallsretten må bevares for å trygge fellesskapets eierskap til en viktig fornybar energikilde. Det offentlige må også gå i første rekke i å satse strategisk på utviklingen av framtidens energiressurser. En vindkraftsatsing på havet krever langsiktig planlegging og offentlig innsats.

Norge har et stort potensial for å bygge ut ny fornybar energi. Derfor har vi også råd til å si nei til de prosjektene som medfører store negative konsekvenser for naturmangfoldet eller store tap av inngrepsfrie naturområder. De store vassdragsutbyggingenes tid er forbi. Vernede vassdrag må ikke åpnes for kraftutbygging. SV vil jobbe for en ny verneplan for vassdrag som ivaretar verdifull vassdragsnatur fra fjell til fjord, og for en satsing på å modernisere og effektivisere eksisterende vannkraftanlegg. Utbygging av vindkraft må ta utgangspunkt i planer som tar hensyn til nasjonale miljømål. Samlet belastning av eksisterende og konsesjonsgitte anlegg må bli en del av konsekvensutredningen. Det må utarbeides nasjonale krav til utredningsprogram, som sikrer at det innhentes tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før beslutninger fattes.

SV mener det er riktig å bygge ut ny fornybar energi og øke overføringskapasiteten i norske kraftlinjer. Ved utbygging av nye kraftlinjer må det velges traseer og utbyggingsformer som gir minst mulig skade på naturmangfoldet, også hvis dette medfører dyrere utbyggingsløsninger, som sjøkabel. SV vil åpne for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behovet for nye linjer.

For å oppnå en mer bærekraftig vannkraftproduksjon må miljøvilkårene i gamle vannkraftkonsesjoner moderniseres i kommende revisjonssaker. Minstevannføring og magasinrestriksjoner er viktige miljøkrav som kan bidra til store miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Revisjon av gamle konsesjonsvilkår skal samordnes med vannforvaltningsplanene som utarbeides av vannregionene. Bruk av vannkraftenes reguleringsevne kan ha negative miljøkonsekvenser i elver og magasiner, og hensynet til vassdragsmiljøet og andre brukerinteresser i vassdraget må sikres gjennom oppdaterte konsesjonsvilkår tilpasset nye kjøremønstre og effektregulering.

Atomkraft slipper ikke ut klimagasser, men skaper høyradioaktivt avfall som må lagres i over 100 000 år. Atomkraft innebærer risiko for ulykker med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker. SV mener Norge må jobbe for å stenge atomkraftverk i våre nærområder, og være en pådriver for arbeidet med å rydde opp i atomavfall. SV vil arbeide for en styrt avvikling av reaktoren i Halden, og går mot en fornyelse av konsesjonen i 2014. Det må gis statlig økonomisk støtte til forskning og omstilling av driften til ny industriell virksomhet.

SV jobber for:

• Å ta i bruk og videreutvikle nye fornybare energikilder for å erstatte bruk av fossil energi i transport, kraftproduksjon og oppvarming.
• Å satse sterkere på energieffektivisering både i industri, næringsbygg og husholdninger. I løpet av perioden skal passivhus-standard innføres for nye bygg, og nesten-null-energibygg vedtas som standard fra 2020.
• Å styrke Enova og sikre at det blir et instrument for fornybar varme, energieffektivisering og for fornybarteknologier som havvind, bølgekraft og saltvannskraft.
• At Enova-støtten til husholdninger økes for å bidra til installering av solvarmeanlegg, pelletskaminer, varmepumper og liknende, og at ordningene utvides til også å omfatte tiltak for energieffektivisering.
• Tiltak for økt kompetanse i byggenæringen når det gjelder energieffektive bygg.
• Utfasing av all bruk av fossil energi i bygg innen 2020.
• At det legges til rette for utbygging av plusshus, og at kraft fra plusshus og mikrokraftverk enkelt kan selges til strømnettet.
• At det offentlige bygger ut plusshus, for eksempel gjennom Statsbygg.
• Å bevare hjemfallsretten.
• Å forbedre miljøvilkårene i gamle vannkraftkonsesjoner gjennom revisjon.
• At Enova-midlene gjøres tilgjengelig også for de som har dårligst råd.

Petroleumsindustrien

Petroleumsnæringen har gitt Norge enorme inntekter og bygget norsk industriell kompetanse til å bli verdensledende på flere områder. Men petroleumsaktiviteten medfører også store utslipp av klimagasser, og er hovedgrunnen til at norske klimagassutslipp øker. Skal vi stanse klimaendringene kan ikke alle kjente reserver av olje og gass utvinnes. SV mener derfor det er nødvendig å redusere oljeutvinningstempoet og vri investeringer, kompetanse og teknologi fra forurensende olje- og gassproduksjon til nye, grønne arbeidsplasser og ny fornybar energi.

I dag er det for høyt tempo både i investeringene i petroleumssektoren og i utvinningen av olje og gass. Både hensynet til resten av industrien og miljøet krever sterkere vilje til styring av olje- og gassektoren og et redusert tempo på investeringene i olje og gass. Det viktigste virkemiddelet for å redusere investeringsnivået i olje- og gassektoren vil være å redusere tempoet i tildelingen av nye utvinningslisenser, og økt åpenhet og politisk kontroll i alle ledd av konsesjonsprosessen. Fornuftig ressursutnyttelse tilsier at økt utnyttelse av felt og områder i produksjon prioriteres framfor tildeling av nytt areal for letevirksomhet.

SV mener det er nødvendig å gi sårbare havområder varig vern mot oljeutvinning, og at hensynet til en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene må gå foran ønsket om økt oljeutvinning i nord. SV vil arbeide for at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt områder i Barentshavet Sør og ved Møre og Skagerrak skal gjøres til petroleumsfrie soner. Barentshavet Nord og områdene rundt Svalbard må ikke åpnes for oljevirksomhet. I andre områder må anbefalingene fra statens miljøfaglige etater tillegges langt større vekt ved utlysning av nye konsesjoner.

Hvis klimamålene skal nås, må vi også klare å bruke fossile energikilder uten å slippe store mengder klimagasser ut i atmosfæren. Virksomheten på norsk sokkel må gjøres renere gjennom utfasing av fossil energi til drift av olje- og gassproduksjonen. Det må ikke tillates bygging av gasskraftverk uten CO2-håndtering, og eksisterende gasskraftverk må renses. SV vil arbeide for at minst ett demonstrasjonsprosjekt for rensing av et stort CO2-utslipp i industrien blir vedtatt i løpet av neste stortingsperiode.

SV mener staten må utnytte sitt eierskap i petroleumsnæringen for å sikre at petroleumssektoren driver i tråd med norsk miljø- og arbeidslivspolitikk, både på norsk sokkel og i utlandet. Statoil må ikke være involvert i utvinning av ukonvensjonelle olje- og gassressurser med alvorlige miljøkonsekvenser, slik som oljesandproduksjonen i Canada.

SV jobber for:

• At CO2-avgiften på sokkelen økes for å utløse reduksjon i utslippene.
• At det kreves CO2-rensing fra dag én ved nye gasskraftverk.
• Fullskala rensing av CO2-utslipp slik at det ikke er utslipp fra noen gasskraftverk.
• Å avvikle ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).
• Å redusere oljeinvesteringene og la betydelige deler av ressursene på norsk sokkel blir liggende.
• At oljevernberedskapen styrkes.
• Å gi havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og områder i Barentshavet Sør, ved Møre og Skagerrak status som petroleumsfrie soner.
• At fornybar energiforsyning skal være en forutsetning for å bygge ut større nye felt på norsk sokkel og ved større ombygginger.
• At utslippene fra petroleumsindustrien reduseres kraftig fram mot 2020.

En miljøvennlig hverdag

Det må bli enklere for vanlige folk å velge miljøvennlig. SV arbeider for bedre merking og forbrukerinformasjon, slik at forbrukere enkelt kan velge varer som er mer miljøvennlige. SV vil begrense omfanget av reklame og arbeide for å redusere kjøpepresset, spesielt det som er rettet mot barn og unge.

Les mer om forbrukerpolitikk i Kapittel 11: Demokrati og folkestyre.

SV vil føre en politikk som gjør det lønnsomt å velge miljøvennlig. Å effektivisere energibruken i hus eller velge miljøvennlig transport bør gjøres mer lønnsomt gjennom særlige avgiftsfritak eller tilskudd.

Som forbrukere utsettes vi daglig for stoffer som kan være skadelige for menneskers helse og for miljøet. I tråd med føre var-prinsippet vil SV arbeide for at ingen nye kjemikalier tillates før det er dokumentert at de ikke kan skade natur eller mennesker, og vurdere forbud mot eksisterende helseskadelige stoffer. Det må ryddes opp i alle gamle miljøsynder. Norske havner og fjorder må igjen bli egnet som matfat.

SV vil begrense avfallsmengden gjennom å stimulere til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. Mest mulig avfall må gjenbrukes og gjenvinnes. SV mener at klimagassutslippene fra avfallshåndteringen må reduseres, blant annet gjennom forsvarlig håndtering av våtorganisk avfall og oppsamling av metangass.

SV vil pålegge kommunene ansvar for å sørge for at utslipp ikke overskrider grenseverdiene for forsvarlig luftkvalitet. Som ved annen forurensning må overskridelser og mangel på tiltak føre til dagbøter og at kommunen pålegges nødvendige tiltak.

SV jobber for:

• At det offentlige bruker sin innkjøpsmakt til å fremme miljøvennlig produksjon og forbruk.
• At det legges bedre til rette for materialgjenvinning og sikker sluttbehandling av avfall, blant annet gjennom nye ordninger for retur og pant.
• Å beholde dagens grunnavgift for engangsemballasje for drikkevarer.
• Å sikre at miljøgiftavfall håndteres på en forsvarlig måte, og at forurenset grunn blir renset.
• At støtten til opprydding av miljøgifter i fjorder og havner trappes opp, slik at vi innen 2020 kan spise sjømat fra alle fjorder og havner som i dag har kostholdsråd.
• Nye tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter og lokal luftforurensning.
• Et forbud mot helseskadelige plastmyknere.

Veitrafikk

Grunnlaget for trygghet i trafikken skapes gjennom gode samferdselsløsninger, kontrollert trafikkbilde og god opplæring av trafikanter. Særlig er unge trafikanter utsatt – det må innebære bedre og nye tanker for kjøreopplæringen. En viktig faktor for tryggere førere er mer mengdetrening. SV mener det er tid for å øke mulighetene ungdom har til å bli tryggere sjåfører.

Trafikkplanleggingen må ta hensyn til ulike trafikanter, særlig er fotgjengere, syklister og MC-førere utsatt. Det er viktig at planlegging, bygging og vedlikehold ivaretar sikkerheten til alle grupper i trafikken på en god måte.

SV jobber for:

• At vedlikehold, veisikkerhet og framkommelighet i distriktene prioriteres framfor nye store veiprosjekter i mer sentrale strøk.
• Å utrede en helhetlig omlegging av avgiftene på bruk av bil, for å sikre at bilbruk er billigere i de områdene der det ikke finnes gode alternativer enn i områder med gode kollektive alternativer.
• Å sikre likeverdig og kontinuerlig trafikkopplæring til alle barn og unge ved å innføre mer trafikkopplæring i barnehage og grunnskole.
• Å øke bruken av 30-sone i sentrum av byene og i områder rundt skolene.
• At det innføres et forbud mot rekkverk av wire, for å beskytte MC-førere.
• En gjennomgang av alt regelverk for å gjøre endringer på eget kjøretøy for å hindre unødige vanskeligheter og byråkrati.
• At bruken av veisalt begrenses så mye som mulig.