Kapittel 2: Økonomi

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Den økonomiske politikken er det viktigste redskapet i arbeidet for et grønt og rettferdig samfunn. SV vil føre en økonomisk politikk som gir grunnlag for arbeid for alle, lave utslipp, mindre økonomiske forskjeller og gode velferdstjenester til alle innbyggere. Politisk styring med den økonomiske utviklingen er avgjørende for å sørge for spredning av samfunnets samlede makt og ressurser.

SV vil gjennom vår økonomiske politikk legge grunnlaget for en utvikling tuftet på miljø og rettferdighet. Det er et svært viktig mål for SV at de økonomiske og sosiale forskjellene mellom innbyggerne i Norge skal være små. Slik styrker vi tilliten mellom folk og legger grunnlaget for et helsefremmende og konkurransedyktig Norge. SVs økonomiske politikk er en politikk for arbeid til alle og utjevning av klasseskiller.

SVs økonomiske politikk er en politikk for lave klimagassutslipp, innovasjon og fornyelse. Norsk økonomi preges i dag av altfor høye investeringer i oljesektoren, noe som fører til at fastlandsindustrien kan bli presset ut. I tillegg øker de høye investeringene risikoen for alvorlige utslipp i sårbare havområder og bidrar til høyere klimagassutslipp. SV mener at fastlandsindustrien må sikres gode rammebetingelser, samtidig som vi reduserer oljeinvesteringene. SV vil satse på forskning, innovasjon og fornyelse og styre Norge i retning av lavutslippssamfunnet.

Den økonomiske krisen har vist hvordan markedsliberalismen kan ramme vanlige folk og hele nasjoner. Internasjonale kriser kan få stor betydning også for Norge. SV vil at Norge skal jobbe for en tryggere internasjonal økonomi som ikke ødelegger velferd og trygghet.

Norske boligpriser er et problem både for folk og næringsliv. Beskatningen av bolig er blant de laveste i den vestlige verden, langt lavere enn i andre næringer. Det bidrar til en stor økning i boligprisene, hvor folk uten stor egenkapital faller utenfor. Dette øker klasseskillene. Dessuten trekker de gode skattebetingelsene til seg investorer, noe som igjen bidrar til økte priser. Rentefradragsordningen må gjennomgås med mål om å dempe prispress og skape et mer rettferdig boligmarked, med større vekt på omfordeling. Dagens rentefradragsordning gir mer skattelette til dem som tjener mest, og dermed har råd til å ha mest gjeld, og ingenting til dem uten gjeld. Det er ikke tilstrekkelig å bygge flere boliger, spillereglene i boligmarkedet må også endres. SV vil derfor både bygge flere boliger til en levelig pris, og bremse den voldsomme prisveksten ved å gjøre boligmarkedet mindre lukrativt for investorer.

Les mer om bolig i Kapittel 9: Velferd.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Reduserte økonomiske forskjeller i Norge. Skattepolitikken må fungere rettferdig ved at alle bidrar etter evne. SV vil styrke arbeidet mot fattigdom, spesielt blant barn, og hindre at landets rikeste kan bli nullskattytere.
• Å redusere den norske oljeavhengigheten. Det høye investerings- og aktivitetsnivået på sokkelen bidrar til høye klimagassutslipp, tapper arbeidskraft fra andre næringer, øker kostnadsnivået i landet, begrenser nytenkning og gjør økonomien mer sårbar.
• Et sterkt offentlig eierskap. Slik trygger vi arbeidsplasser, infrastruktur, demokratiet og økonomien. Offentlig eierskap over samfunnsnødvendige ressurser og infrastruktur, sammen med statlige investeringer i nye vekstnæringer, er avgjørende for å fremme en produktiv og rettferdig økonomi.

Les mer om statlig eierskap i Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling.

Små økonomiske forskjeller og god velferd

Små økonomiske forskjeller er et selvstendig mål for SVs økonomiske politikk. Internasjonale sammenlikninger viser at land med små økonomiske forskjeller har færre sosiale problemer enn land med større forskjeller. Små klasseskiller gir bedre helse, mindre kriminalitet og lengre levealder.

Skatteinntekter er en forutsetning for velferdsstaten. SVs mål er et rettferdig skattesystem, som bidrar til å utjevne forskjeller og ta vare på miljøet. SV vil foreslå endringer som bidrar til å nå dette målet. SV er villig til å øke skattenivået, unntatt for lavinntektsgruppene, dersom det er nødvendig for å opprettholde et høyt nivå på framtidens velferdstjenester. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk og sterke sikkerhetsnett fører også til økt yrkesdeltakelse og en sunnere økonomi. Grønne skatter og avgifter reduserer etterspørselen etter miljøfiendtlige produkter, øker konkurransekraften til miljøvennlige alternativer, og skaffer inntekter som kan brukes på miljøtiltak og kompensasjon til lavinntektsgrupper. SV mener deler av inntektene fra grønne skatter og avgifter bør øremerkes direkte til miljøformål, for eksempel investeringer i grønn teknologi og nye toglinjer.

SV jobber for en skattepolitikk som skaffer fellesskapet inntekter, utjevner forskjeller, bidrar til et bedre miljø og til å gi alle likeverdige muligheter. De som tjener og har mest, uavhengig av hvor inntektene stammer fra, skal også bidra vesentlig mer enn de som tjener minst. Skattesystemet må derfor fungere progressivt, slik at andelen av inntektene som går til skatt, øker med økende inntekt. Tilsvarende bør formuesbeskatningen gjøres progressiv. SV vil vri investeringene fra spekulasjon til produksjon gjennom å skattlegge finanstjenester på samme måte som andre tjenester.

Markedsliberalismen har dominert mye av den økonomiske og politiske tenkningen i verden de siste tre tiårene. Makt har systematisk blitt flyttet fra demokratiet til markedet. Mange steder har arbeidstakerne mistet makt og innflytelse til arbeidsgiversiden og kapitalkreftene. Dette har bidratt til at en stadig større andel av verdiskapingen tilfaller de rikeste i samfunnet. Samtidig har lønn som andel av verdiskapingen gått jevnt ned i mange land. Finanskrisen har igjen synliggjort behovet for en sterkere styring av markedskreftene for å redusere forskjellene og styrke verdiskapingen i samfunnet. SV mener fellesskapet må sikres en større andel av verdiskapingen.

SV jobber for:

• Å redusere de økonomiske forskjellene i Norge gjennom sterkere skattlegging av høye inntekter og formuer.
• Sterkere demokratisk kontroll over økonomien.

• En aktivitetsskatt i finansnæringen som kompenserer for sektorens unntak fra merverdiavgift.
• En systemomlegging som øker skatten for høye inntekter og som senker skattene for lavtlønte.
• En mer rettferdig beskatning av kapitalinntekter, blant annet ved å redusere eller fjerne skjermingsfradraget.
• Grønn skatteveksling for omfordeling og bedre miljø.
• Å motvirke spekulasjon i boligmarkedet ved å øke beskatningen av næringseiendom og boliger som ikke er primærboliger der folk bor selv.

Les mer om eiendomsskatt under boligpolitikk i Kapittel 9: Velferd

Les mer om internasjonal skatt i Kapittel 16: Internasjonal rettferdighet.

Langsiktig offentlig eierskap

Et sterkt offentlig eierskap gir samfunnet muligheten til langsiktig industri- og næringsutvikling. Et aktivt offentlig eierskap er også nødvendig for å sikre at ekstraordinært høye inntekter kommer hele folket til gode. Offentlig eierskap er også viktig for å ha offentlig kontroll over nøkkelsektorer i norsk økonomi, for eksempel i energisektoren. Hel- eller delprivatisering av eierskapet vil ikke bare være en gavepakke til private eiere, men også føre til at evnen til å styre økonomien blir mindre.

SV jobber for:

• Et sterkt og aktivt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning.
• Gode rammevilkår for omstilling til et mer miljøvennlig næringsliv.

Redusert oljeavhengighet

De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen vår generasjon står overfor. Norge kan være et foregangsland i utvikling av ny fornybar energi og en grønn industri. For å opprettholde velferden vår må vi ha et næringsliv som både tåler et høyt kostnadsnivå og kan håndtere omstillinger. Det krever et variert og kunnskapsintensivt næringsliv. Dette er vårt konkurransefortrinn i årene framover. SV vil satse på kunnskap og kompetanse i hele samfunnet, fra skoler og barnehager til forskning og livslang læring.

Leting og utvinning av olje og gass har vært en viktig del av norsk økonomi i flere tiår. Det har bidratt til sysselsetting, kompetansebygging og inntekter. Denne utviklingen har vært et viktig bidrag til vår velferd. Samtidig har vi kommet til et punkt der norsk økonomi i for stor grad er avhengig av oljenæringen. Det høye investerings- og aktivitetsnivået på sokkelen er et av de viktigste bidragene til Norges klimagassutslipp. Det tapper arbeidskraft fra andre bransjer, øker kostnadsnivået i landet, begrenser nytenkning og gjør økonomien mer sårbar.

SV mener at lete- og utvinningstempoet må reduseres, både gjennom å redusere antall tildelinger og ved å øke beskatningen av oljesektoren. Samtidig vil vi legge til rette for en miljøvennlig omstilling av industrien, ny grønn industri og produksjon av ny fornybar energi.

SV jobber for:

• Å redusere oljeavhengigheten i den norske økonomien.
• Redusert lete- og utvinningstempo.
• Grønn industribygging og –omstilling.

Mange og dyktige arbeidstakere

Vår største nasjonalformue er verdien av vårt felles arbeid. At vi er mange og dyktige arbeidstakere er forutsetningen for fortsatt god velferd. Utdanning, likestilling mellom kjønnene, barnehager og gode velferdstilbud er viktige årsaker til at norsk økonomi går bra. Det er derfor viktig å øke yrkesdeltakelsen, ikke minst ved å sørge for at de som av ulike grunner stenges ute fra arbeidsmarkedet, får seg en jobb.

Deler av arbeidslivet preges av dårlige lønns- og arbeidsforhold. I enkelte bransjer konkurrerer bedriftene ved hjelp av lav lønn, redusert pensjon og utrygge arbeidsforhold, framfor gjennom å forbedre seg. SV vil sammen med fagbevegelsen fortsette arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

SV jobber for:

• Et organisert arbeidsliv der hele og faste jobber ligger til grunn.
• Et arbeidsliv der det er plass til alle.

Trygghet for framtiden

Den økonomiske krisen er langt fra over, og Norge er ikke immun mot de dramatiske endringene ellers i verden. Mange europeiske land har valgt å besvare finanskrisen med privatisering og voldsomme kutt i offentlig sektor. Dette har gjort vondt verre. En stor, godt styrt og aktiv stat virker stabiliserende på økonomien siden den ikke er underlagt markedskreftene. Velferdsstaten er derfor et viktig vern mot økonomisk krise. Om en krise likevel skulle ramme, er det nødvendig å øke aktiviteten i økonomien gjennom å bruke mer penger for å styrke sysselsettingen. I flere land har stater gått inn med enorme beløp for å redde bankene. Det kan i mange tilfeller være nødvendig for å unngå enda større problemer. Det må likevel settes strenge krav til bankene både før eventuelle problemer inntreffer og ved eventuelle redningsaksjoner fra staten. I gitte situasjoner kan det være nødvendig å nasjonalisere banker som ellers risikerer å gå over ende. Vi må sørge for at fellesskapet ikke står igjen med hele risikoen og tapene, mens bankene sitter igjen med gevinstene.

Den internasjonale finanskrisen har vist hvor stor skade en avregulert finansnæring er for sysselsetting og rettferdig fordeling. Det er derfor nødvendig med strengere regulering, blant annet økte kapitaldekningskrav for bankene. I tillegg må det innføres en aktivitetsskatt for finanssektoren slik at den skattlegges på lik linje med andre. SV ønsker å forby hedgefond i Norge.

Finansøkonomien utgjør i dag størstedelen av verdensøkonomien. Den samlede verdien av valuta- og verdipapirhandel er mange titalls ganger større enn handelen med varer og tjenester. Dette skaper ubalanse, store svingninger og økende økonomiske forskjeller. Men slik trenger det ikke å være. For å redusere størrelsen på finansøkonomien må det tas store politiske grep i årene som kommer. Et viktig grep vil være å innføre skatt på finanstransaksjoner for å redusere spekulasjonsøkonomien.

SV jobber for:

• At det innføres en omsetningsavgift på børsen.
• At Norge sammen med andre land innfører skatt på finanstransaksjoner.
• Skattlegging av globale selskap som opererer og eier i Norge, på nivå med skattlegging av norskeide selskap.

Les mer i Kapittel 16: Internasjonal rettferdighet.

Oljeformuen

Gjennom Statens Pensjonsfond – Utland (oljefondet) har Norge bygget opp en stor finansformue som i hovedsak holdes utenfor den norske økonomien. Oljeinntektene har i mange år vært for store til at de kan brukes eller investeres innenlands. Oljefondet har i stedet gjort Norge til en stor aktør på de internasjonale finansmarkedene. En fornuftig forvaltning av petroleumsformuen framover må starte med å spare en større del av formuen under bakken, både av hensyn til klimaet, redusert risiko og øvrig norsk industri.

Gjennom Statens Pensjonsfond – Utland (oljefondet) har Norge bygget opp en stor finansformue som i hovedsak holdes utenfor den norske økonomien. Oljeinntektene har i mange år vært for store til at de kan brukes eller investeres innenlands. Oljefondet har i stedet gjort Norge til en stor aktør på de internasjonale finansmarkedene. En fornuftig forvaltning av petroleumsformuen framover må starte med å spare en større del av formuen under bakken, både av hensyn til klimaet, redusert risiko og øvrig norsk industri.

Også i framtiden vil det være avgjørende med en fornuftig forvaltning av petroleumsinntektene. Det er en utfordring at det i dag foretas store investeringer på norsk sokkel, finansiert av oljeinntekter, uten at dette er underlagt begrensninger tilsvarende handlingsregelen. Resultatet er et investeringsnivå på sokkelen som bidrar til press i økonomien og en todeling av næringslivet. Det er derfor nødvendig å redusere antall tildelinger og øke beskatningen av oljesektoren. Et lavere investeringsnivå på sokkelen vil også frigjøre handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer i eksempelvis landindustri, fornybar energi og infrastruktur.

Målet med pensjonsfondet er at det skal være vår felles sparekasse som skal bidra til å håndtere de finansielle utfordringene i framtiden. Samtidig har vi et ansvar for at fondet bidrar til miljøvennlig utvikling og sosial utjevning globalt.

SV mener at Norge gjennom oljefondet må lede den internasjonale utviklingen for ansvarlig investeringspraksis. Hensynet til miljø, menneskerettigheter og internasjonal lovgiving må settes først i forvaltningen av pensjonsfondets investeringer.

SV jobber for:

• Å videreutvikle og styrke de etiske retningslinjene for oljefondet.
• At investeringene på sokkelen reduseres til fordel for investeringer i landindustri, fornybar energi og infrastruktur.

Les mer i avsnittet om Statens pensjonsfond utland i Kapittel 16: Internasjonal rettferdighet.

Budsjettpolitikken

Den offentlige økonomiske planleggingen er ofte for kortsiktig. Kostnader innenfor det enkelte budsjettår vektlegges høyere enn om kostnadene øker på sikt. Dermed svekkes velferden og samfunnets langsiktige økonomiske trygghet. De negative konsekvensene ser vi når offentlige bygg ikke løpende vedlikeholdes, men repareres når etterslepet er så stort at man ikke lenger har noe valg. Det samme ser vi når det satses for lite på å få folk i arbeid, fordi arbeidsmarkedstiltak og utdanning koster mye i øyeblikket. Dermed risikerer man at folk ender med å stå utenfor arbeidslivet hele livet. Kostnadene for den enkelte og for samfunnet blir store. SV vil jobbe for at langsiktig tenkning i større grad preger de årlige budsjettene og sørge for at langsiktige virkninger, både for folk og økonomi, styrer mer av den offentlige budsjetteringen.