Kapittel 17: Innvandring og asyl

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Globaliseringen gjør at mennesker flytter på seg i stadig større grad. Dette er både et gode og en utfordring. Noen flykter fra krig, sult eller forfølgelse, mens andre søker et nytt og bedre liv for seg og sin familie. SVs utgangspunkt er at nordmenn skal ha mulighet til å reise og arbeide i andre land, og at Norge skal være et mangfoldig samfunn som mennesker fra andre land ønsker å være en del av. Flukt fra krig, sult eller forfølgelse eller søken etter et nytt og bedre liv vil alltid eksistere. Asyl- og innvandringspolitikken må være solidarisk, rettssikker og rettferdig, samtidig som den sørger for at nasjonal sikkerhet og norske lønns- og arbeidsvilkår opprettholdes.

Norge kommer til å ha et økt behov for arbeidskraft i årene som kommer. Innvandring vil kunne dekke noe av dette behovet. Samtidig har Norge et ansvar for at arbeidsinnvandringen ikke i for stor grad tapper viktige ressurser fra de landene innvandrerne kommer fra. Vi vet dessuten at innvandring kan føre til at lønns- og arbeidsvilkår presses nedover. Derfor ønsker SV en liberal, men kontrollert innvandringspolitikk.

Arbeidsinnvandring gir Norge muligheter og dyktige fagarbeidere, men den frie flyten av arbeidskraft i EØS-området misbrukes altfor ofte til å tvinge fram dårligere lønninger og mer utrygge arbeidsforhold. SV arbeider for sterkere kontroll med arbeidsinnvandringen, slik at norske lønns- og arbeidsvilkår ikke undergraves.

Asyl- og flyktningpolitikken må være rettferdig, solidarisk og rettssikker, og forankret i anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Alle som søker beskyttelse, skal behandles med respekt og få en rask og rettssikker avklaring av søknaden sin. Mennesker som har krav på beskyttelse, skal få opphold og mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet. Personer som får avslag fordi de ikke har krav på beskyttelse, eller som ikke tilfredsstiller andre vilkår for opphold, må raskt transporteres ut av landet. Avslag som ankes til nemndbehandling, må behandles før eventuell utsendelse. Asylsøkere som det ikke er utsikter til å klare å returnere, bør få en midlertidig arbeidstillatelse som gjøres permanent etter fem år, eller etter åtte år dersom det foreligger tvil om identitet. Misbruk av asylinstituttet for å fremme organisert kriminalitet må møtes med effektive polititiltak og rettsforfølgelse.

Fordi innvandringspolitikken handler om enkeltmenneskers skjebner, mener SV det er ekstra nødvendig med tydelige og forståelige prinsipper om hvem som får bli og hvem som ikke får opphold i Norge. Barn kan aldri stilles til ansvar for foreldrenes handlinger. Barnets beste må gå foran såkalt innvandringspolitiske hensyn. Barn som har vært lenge i Norge uten lovlig opphold, og som hører hjemme her gjennom et liv og en tilknytning til Norge, må få opphold. Det betyr at eventuelle foreldre som befinner seg i Norge og søker asyl, også må få opphold. At hensynet til barnets beste veier tyngst, innebærer også at det ikke kan stilles krav om at foreldrene har en viss inntekt for at de skal kunne få familiegjenforening med sine barn.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Styrke barns rettigheter. FNs barnekonvensjon og prinsippet om barns beste må bli styrende for en ny asylpolitikk som er rettssikker, rettferdig og solidarisk. SV vil avvikle ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.
• Arbeid mot sosial dumping. SV vil sikre at arbeidsinnvandrere får de samme lønns- og arbeidsvilkårene som norske arbeidere, og ta initiativer for bedre kontroll med arbeidsinnvandringen til Norge.
• Likestilling. SV vil erstatte treårsregelen med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting.

Mennesker på flukt

Antall flyktninger i verden har steget siden tusenårsskiftet. Krig, konflikt og sult er de vanligste årsakene til at millioner av mennesker må forlate hjem og alt de eier. Stadig flere blir drevet på flukt grunnet klimarelaterte naturkatastrofer som tørke, flom og tornadoer. De aller fleste av verdens flyktninger er på flukt i eget land, og er ikke omfattet av de internasjonale avtalene om flyktningers rettigheter. Svært mange flykter til fattige naboland, som ikke har ressurser til å gi flyktningene den hjelpen de har krav på. Kvinner og barn er særlig utsatt for brutal behandling. Norge har et ansvar for å ta imot en høyere andel av verdens flyktninger enn det vi gjør i dag.

SV jobber for:

• Å øke antallet kvoteflyktninger.
• At det etableres et fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse og hjelp til flyktninger.
• At Norge bidrar aktivt til at FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne blir etterlevd, og at internt fordrevne får tilgang til humanitær hjelp.
• At det internasjonalt startes en prosess for å sikre at personer drevet på flukt som følge av miljøkatastrofer, får beskyttelse gjennom flyktningkonvensjonen.
• At flyktningkonvensjonen endres slik at den bedre ivaretar barns rettigheter.

En human og rettssikker asylpolitikk

Det er en menneskerett å søke om asyl for å beskytte seg mot forfølgelse. SV vil føre en rettferdig, respektfull, solidarisk og rettssikker flyktningpolitikk som sikrer at alle som søker asyl, får en grundig individuell behandling. Alle som har krav på beskyttelse, skal få et trygt hjem i Norge. Norge må bruke anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som minimumsstandard: Hvis UNHCR sier det ikke er trygt å sende flyktninger tilbake til et land, skal ingen returneres dit. De som ikke har grunnlag for opphold, skal returneres raskt.

Dersom det er tvil om søkerens identitet eller andre grunner tilsier det, kan en person få oppholdstillatelse i Norge med en rekke begrensninger. Dette setter integreringsprosessen unødvendig på vent og kan innebære en stor psykisk påkjenning.

SV jobber for:

• Å få opprettet et ombud for flytninger og asylsøkere. Flyktningombudet skal motta klager fra asylsøkere og flyktninger som føler seg urimelig behandlet, og peke på løsninger i henhold til norsk rett.
• Å styrke asylsøkeres rettssikkerhet, ved å erstatte Utlendingsnemnda med en egen domstol for utlendingssaker etter svensk modell, slik at asylsøkerne får anledning til å forklare seg direkte for beslutningstakerne, slik at de får bedre innsyn i saken og bedre mulighet til å gi sitt tilsvar til relevante vurderingstemaer.
• At saksbehandlingstiden i asylsaker normalt ikke skal overgå 6 måneder.
• Å bistå asylsøkeren med å dokumentere fysiske og psykiske torturskader, og å bygge opp et godt behandlingstilbud for flyktninger og asylsøkere som har vært utsatt for tortur eller andre overgrep.
• At utlendingsmyndighetene har barnefaglig kompetanse i alle ledd.
• At utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile og barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.
• At muligheten til å legge inn begrensninger på familiegjenforening, bosetting og annet fjernes. Muligheten til å leve sammen med sin nærmeste familie og muligheten til å bosette seg i en kommune er en forutsetning for å starte integreringsprosessen.
• Å endre regelverket slik at flere asylsøkere skal kunne arbeide før søknaden deres er avgjort.
• At det åpnes opp for at asylsøkere skal kunne endre søknaden sin fra asylsøknad til søknad om arbeidstillatelse, forutsatt at vilkårene for arbeidstillatelse er oppfylt.
• At det bør gjennomføres en menneskerettslig vurdering av alle nye tiltak hvor dette er relevant, for å sikre både at tiltaket i seg selv og den faktiske implementeringen er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Retur av asylsøkere med endelig avslag

Det er ikke alle som søker asyl som har gode nok grunner til å få innvilget oppholdstillatelse. SV mener at de som får endelig avslag på søknaden, skal returnere raskt ved at myndighetene legger til rette for frivillig retur. Dersom personer ikke reiser hjem frivillig etter endelig avslag, skal norske myndigheter sørge for rask tvangsretur. Norge kan bare gjennomføre tvangsreturer dersom det er inngått en returavtale med landet søkeren kommer fra. Så lenge FNs høykommissær for flyktninger fraråder tvangsretur til et land, skal Norge heller ikke inngå en returavtale med dette landet. Alle returer av barn, både frivillig og med tvang, skal være godt tilrettelagt og i tråd med hensynet til barnets beste.

SV er mot at personer som er utsatt for menneskehandel, blir tvangsreturnert. Personer utsatt for menneskehandel bør få opphold uavhengig av om det reises straffesak, når myndighetene tror at de har vært utsatt for menneskehandel og det er fare for gjentakelse ved retur. Mulighetene for retur under Dublin-regelverket må ikke brukes i slike tilfeller.

SV jobber for:

• Returavtaler med land FNs høykommissær for flyktninger mener det er trygt å returnere asylsøkere til.
• Raskere retur av mennesker som ikke har grunnlag for opphold i Norge.
• Å sikre at personer utsatt for menneskehandel, får opphold uavhengig av om det reises straffesak.
• Å sikre egnede botilbud til ofre for menneskehandel.
• At det i alle saker skal brukes statsautoriserte tolker, i tråd med utlendingsloven.
• Å styrke opplæring i temaet menneskehandel generelt og menneskehandel med barn spesielt for ansatte på asylmottak.
• At Dublin-konvensjonen oppheves til fordel for en omforent byrdefordeling mellom europeiske land i mottak av asylsøkere.
• At det etableres en egen barneenhet i Politiets utlendingsenhet med ansatte med god barnefaglig kompetanse for å sikre barns velferd i utsendelsessituasjoner.
• At måten tvangsutsendelser foregår på, reguleres i lov og forskrift.
• At det utarbeides retningslinjer for tvangsretur som skal sikre at utsendelse ikke medfører unødvendig belastning for den tvangsreturnerte. Retningslinjene må ha spesiell aktsomhet for sårbare grupper.
• At det lages en uavhengig rapport som gjennomgår politiets arbeid med tvangsutsendelser. Evalueringsoppdraget bør være å vurdere hvordan politiet kan skjøtte sine oppgaver på en måte som samtidig ivaretar asylsøkernes velferd og sikkerhet best mulig, og å evaluere politiets nåværende innsats med tanke på disse hensynene.
• At politi, utlendingsforvaltning og ambassader gis en oppfølgingsplikt ved tvangsretur for å undersøke den utsendtes situasjon, og for å kunne iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å bistå den tvangsutsendte dersom det viser seg at vedkommende utsettes for fare som følge av returen.
• At UDI og Utlendingsnemnda avkreves en vurdering av hvilke konsekvenser tvangsreturer har hatt. Dette må brukes i senere vedtak for asylsøkere i samme kategori.
• En evaluering av utlendingsinternatet på Trandum.

Hensyn til barns beste

Alle barn har rett til en individuell behandling av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal bli behandlet på egne premisser. SV vil arbeide for at barn får sin søknad vurdert ut fra reelle beskyttelsesbehov nedfelt i flyktningkonvensjonen, og etter barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste.

Mange barn har bodd lenge i Norge, uten at verken de eller familiene deres har fått oppholdstillatelse. Å leve i en slik uavklart situasjon rammer barn og unge sterkt. SV vil ha et regelverk som tydeliggjør hensynet til barnets beste som grunnleggende prinsipp, og at dette prinsippet skal gå foran innvandringspolitiske hensyn. Det er nødvendig med barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen.

SV jobber for:

• At barnevernet skal overta ansvaret for alenestående barn tidligst mulig etter ankomst.
• Å endre regelverket for lengeventende barn slik at hensynet til barnets beste og barnets tilknytning til Norge skal gå foran innvandringspolitiske hensyn.
• En egen saksbehandlingsgaranti for barn for å sørge for særlig rask og trygg behandling av saker som involverer barn.
• At det foretas systematisk kartlegging og evaluering av barns levekår på mottak.
• At det benyttes barnefaglig kompetanse i behandlingen av alle saker som vedrører barn, for å sikre barns rett til å bli hørt og at hensynet til barn blir ivaretatt.
• At det foretas en juridisk gjennomgang av utlendingslovverk og -praksis for å sikre at det er i tråd med FNs barnekonvensjon.
• At Norge skal ratifisere den nye tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen som gir barn klagerett direkte til FN.
• At det sikres rask retur ved avslag, slik at barn ikke må tilbringe barndommen i asylmottak. Barn som lever i asylmottak, skal ha rett til barnehageplass.
• At barn ikke vokser opp på asylmottak.

Enslige mindreårige asylsøkere

Barn som søker asyl alene i Norge, er en spesielt sårbar gruppe og har derfor et spesielt behov for beskyttelse og omsorg. SV mener at barnevernet bør ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere, for å sikre at alle barn får den omsorgen og barnefaglige oppfølgingen de har krav på. SV er mot at det etableres egne omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland. SV mener at retur bare kan skje dersom foreldre eller andre omsorgspersoner har evne og vilje til å ha omsorg for barnet. Alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, må få sin søknad behandlet her.

Hvert år forsvinner flere barn fra norske asylmottak. I noen tilfeller blir barna utsatt for kriminelle handlinger, som menneskehandel. SV mener det bør innføres strengere krav til etterforskning når barn forsvinner fra mottak.

SV jobber for:

• At ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og18 år oppheves.
• At barnevernet skal ha ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere.
• En uavhengig evaluering av aldersundersøkelsene som brukes for å fastsette enslige mindreårige asylsøkeres alder, for å fastslå testenes faglige relevans.
• At det igangsettes utvikling av bedre ordninger for omsorg, i tråd med Lov om barneverntjenester, som på sikt skal favne alle enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.
• At enslige mindreårige asylsøkere bare kan sendes tilbake til opprinnelseslandet dersom de er sikret at foreldre eller andre omsorgspersoner kan ta omsorg for dem.
• At det norske arbeidet med å opprette egne omsorgsinstitusjoner i konfliktherjede land for å kunne sende mindreårige asylsøkere tilbake før de fyller 18 år stanses.
• Lik rett til videregående opplæring for asylsøkende barn slik at det ikke blir opp til hvert fylke å vurdere dette tilbudet.
• At enslige mindreårige asylsøkeres søknader blir behandlet i Norge, og at de ikke returneres til førstesøknadsland slik Dublin-regelverket åpner for.
• Å innføre strengere krav til etterforskning når barn forsvinner fra mottak.
• At personal som har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere, får økt barnefaglig kompetanse og kompetanse om traumer.

Papirløse og ureturnerbare asylsøkere

Ikke alle som får avslag på asylsøknaden sin, returnerer frivillig. Mange kommer fra land hvor det heller ikke er mulig for norske myndigheter å tvangsreturnere til. Dette har ført til at Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år, uten lovlig opphold og uten mulighet til å leve et verdig liv. Mange av disse arbeider svart, og blir grovt utnyttet på arbeidsmarkedet. Mange er hjemløse og lever i stor sosial nød. Det er også snakk om flere hundre barn, som har gått i barnehage og skole i Norge i mange år og som lever i en ustabil og uavklart situasjon fordi foreldrene ikke har lovlig oppholdstillatelse.

SV arbeider for en permanent regulariseringsordning for immigranter uten oppholdstillatelse. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for reguleringsprogrammer.

SV jobber for:

• Å innføre en midlertidig arbeidstillatelse for personer som har fått endelig avslag, men som det ikke er utsikter til å klare å returnere. Tillatelsen bør gjøres permanent etter 5 år når identiteten er kjent, og etter 8 år dersom det er tvil om søkerens identitet.
• Lik rett til helsetjeneste også for papirløse og ureturnerbare asylsøkere, ved å utvide deres rett til helsehjelp.

Drift av asylmottak

Mennesker som søker asyl har ofte et særlig behov for trygghet og god oppfølging. Det er viktig at asylmottakene holder god kvalitet, har riktig kompetanse, god nok bemanning og at de jevnlig blir kvalitetskontrollert av en uavhengig kontrollinstans. I dag har mange norske asylmottak for lav materiell standard, for dårlig barnefaglig kompetanse og for dårlig aktivitetstilbud til beboerne. Forholdene varierer avhengig av hvem som driver mottakene, og tilsynet fra UDI er ikke godt nok.

Alle mennesker har behov for en meningsfull og helsefremmende hverdag. Oppholdet i asylmottak bør preges av aktiviteter som fremmer god helse.

SV jobber for:

• Å heve den materielle standarden og bedre aktivitetstilbudet på asylmottak.
• At det offentlige eller ideelle organisasjoner, eller offentlig eide selskaper, overtar driften av asylmottak i Norge.
• At det utvikles medvirkningsprosjekter for barn på asylmottak, og at det samarbeides med frivillige organisasjoner for å sikre barns ytringsfrihet.
• At mottakene har aktiviseringstilbud som bidrar til aktivitet og god helse.
• At beboerne får rett behandling av traumer, og god oppfølging.

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandring gir Norge både muligheter og utfordringer. Utenlandske arbeidere i Norge bidrar med etterspurt arbeidskraft og kompetanse som Norge trenger. Men arbeidsgivere bruker også arbeidsinnvandring for å legge press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Muligheten til å hente inn arbeidskraft fra utlandet kan bidra til å øke arbeidsløsheten blant norske arbeidstakere. Sosial dumping og grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft undergraver de trygge jobbene og de anstendige arbeidsvilkårene som er kjempet fram i Norge.

For å hindre at vi får en underklasse av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utenfor det regulerte arbeidslivet, er det nødvendig at det føres en aktiv politikk med tiltak mot sosial dumping. Alle som arbeider i Norge, skal vernes mot utnytting og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Målet må være at alle arbeidsinnvandrere inkluderes i samfunnet, ved blant annet å tilrettelegge for språkopplæring. All organisering handler om å fjerne konkurranse mellom arbeiderne. Økt arbeidsinnvandring skjerper konkurransen mellom arbeidstakere.

SV mener ordningen med mulighet for arbeidstillatelse for spesialister og faglærte fra land utenom EØS er et gode.

SV jobber for:

• Å gi tilbud om undervisning i norsk for arbeidsinnvandrere. Kostnader til norskopplæring bør deles likt mellom staten, arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere.
• Bedre informasjon om sosiale og faglige rettigheter, i tillegg til informasjon om andre rettigheter og plikter i det norske samfunnet. Alle arbeidsinnvandrere bør få en startpakke med informasjon på språk de forstår.
• Å styrke arbeidet for arbeidsinnvandrere, både i offentlig og frivillig regi.
• At regelverket for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere mykes opp, slik at flere asylsøkere får mulighet til å bidra i arbeidslivet.
• At Schengenavtalen sies opp.

Les mer om sosial dumping i Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle.

Familieinnvandring

Å leve sammen med den ektefellen eller partneren man selv har valgt, er en grunnleggende menneskerett og en verdi som SV holder høyt. Vanligvis vil det være til barns beste å vokse opp med sine foreldre, og barn har derfor en rett til ikke å bli skilt fra foreldrene. Å kunne leve sammen med familien sin er dessuten av avgjørende betydning for folks helse og livskvalitet.

Da kan vi ikke ha familieinnvandringsregler som splitter familier og hindre barn i å vokse opp sammen med foreldrene sine på grunn av lav inntekt. SV mener derfor at retten til familiegjenforening ikke bør begrenses i form av krav til botid, arbeid, økonomi eller liknende. SV vil svekke kravet om at det ved familieetablering kreves fire års utdanning eller arbeidserfaring, og kreve at slike krav evalueres for å vurdere hvordan de virker for kvinner og menn, og for ulike samfunnsklasser. SV vil arbeide for at alle typer oppholdstillatelser skal gi rett til familiegjenforening.

Menn og kvinner som får familieinnvandringstillatelse på grunnlag av ekteskap, mister i utgangspunktet oppholdstillatelsen dersom de skiller seg eller flytter fra partneren før det er gått tre år, et regelverk som gjerne er blitt omtalt som «treårsregelen». Dette gjør at ekteskapsinnvandrere er fullstendig avhengig av ekteskapet og ektefellen for å få lov til å bli i Norge. En slik avhengighetssituasjon skaper en maktubalanse i ekteskapet som gjør at ekteskapsinnvandrere er særlig sårbare for utnyttelse, vold og mishandling. SV er svært kritisk til et regelverk som så til de grader undergraver prinsippet om likestilling og uavhengighet i ekteskapet.

Kvinner som er i forhold der de blir mishandlet, bør få mulighet til å flytte ut for en kortere periode uten å miste oppholdstillatelsen. Kravet om felles bosted bør derfor bortfalle, kriteriene for om man er gift eller ikke bør være de samme for familiegjenforening som for resten av befolkningen.

SV jobber for:

• At det ikke skal være krav til verken inntekt eller botid for gjenforening med nærmeste familie.
• Å erstatte treårsregelen med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. Kvinner som er kommet til Norge og som så er blitt utsatt for vold eller trusler fra sin norske mann, må i alle tilfeller sikres retten til å bli boende i Norge med selvstendig og permanent oppholdstillatelse. Norge skal ikke utvise voldsutsatte kvinner.
• At tilknytning til Norge ikke bør telle med når UDI behandler søknader om opphold på eget grunnlag på grunn av vold i ekteskapet. Også de med kort botid i Norge bør ha krav på å få bli.
• At det foretas en gjennomgang av likestillingskonsekvenser av familieinnvandringspolitikken, der man nøye gjennomgår praktiseringen av mishandlingsbestemmelsen, praktiseringen av proformabestemmelsen og kravet til økonomisk underhold.