Kapittel 12: Likestilling, feminisme og frihet

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

SV er et feministisk parti. SV legger derfor en forståelse av kjønnsmakt til grunn for politikken. Det norske samfunnet preges fortsatt av det ujevne maktforholdet mellom menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Fordi makten mellom kvinner og menn er ulikt fordelt, vil tilsynelatende kjønnsnøytral politikk slå ulikt ut for menn og kvinner og forsterke ulikhetene i makt, muligheter og ressurser. SV mener det er nødvendig å ta i bruk radikale virkemidler for å utfordre strukturene som opprettholder de skjeve maktforholdene mellom kjønnene.

Likestilling og valgfrihet er først og fremst en rettighet, men også samfunnet som helhet tjener på økt likestilling. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til økonomisk vekst for samfunnet og økonomisk frihet for den enkelte. SV mener at likestillingspolitikken er et felles ansvar, og at offentlige myndigheter har et spesielt ansvar for å arbeide for likestilling på alle samfunnsarenaer.

Kvinner er i dag utsatt for diskriminering og omfattende menneskerettighetsbrudd i de fleste land i verden. Menns vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Voldtekt og vold mot kvinner og barn brukes systematisk i krigføring, samtidig som vold mot kvinner og manglende likestilling er et viktig hinder mot utvikling i fattige land. Også i Norge er vold mot kvinner og seksuell trakassering et omfattende samfunnsproblem.

Norske kvinner har høyere sysselsetting enn kvinner i noe annet land. Innvandrerkvinner i Norge har for eksempel høyere yrkesdeltakelse enn italienske kvinner har. Samtidig er norsk arbeidsliv sterkt kjønnsdelt, og kvinner jobber i stor grad deltid. Sterk kjønnsdeling bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, og begrenser menns og kvinners valgfrihet i familieliv, utdanning og på arbeidsmarkedet. SV vil jobbe for en likestillingssatsing i arbeidslivet.

Selv om det er kvinner som har mest å vinne på mer likestilling, har også menn mye å tjene på et friere kjønnsrollemønster. En viktig konsekvens av økt likestilling har vært at norske menn er hjemme med barna sine i langt større utstrekning enn menn i andre land. SV vil fortsette å jobbe for at samfunnet skal legge til rette for reell valgfrihet for kvinner og menn.

Likestilling handler ikke bare om kjønn, det handler også om å sikre alle mennesker likeverd og valgfrihet. SV har alltid vært en pådriver for homofiles rettigheter, og det vil vi fortsette å være. SV jobber for universell utforming for å fjerne de samfunnsskapte barrierene som hindrer likeverdig deltakelse i samfunnet. Vi vil jobbe konsekvent for å slå ned på all diskriminering, og vi vil trygge ordninger som kompenserer for følgene av nedsatt funksjonsevne.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Arbeid mot seksuell trakassering. En landsdekkende flerårig satsing i skolen mot seksuell trakassering. [Les mer i Kapittel 15: Justispolitikk og samfunnssikkerhet.]
• Bryte opp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. SV vil lovfeste retten til heltid og være en pådriver for likelønn og en trepartsavtale for likestilling.
• Universell utforming. SV vil arbeide for at det utarbeides en konkret plan for å nå målet om universell utforming av alle skolebygg i Norge. SV vil være pådriver for å få en forskrift med tidsfrister for når alle skolebygg skal være universelt utformet.

Valgfrihet og likestilling i arbeid og utdanning

SV vil arbeide for likestilling og reell valgfrihet innen utdannings- og yrkesvalg. Ungdoms utdanningsvalg er sterkt kjønnsdelt, og denne skjevheten begrenser ungdommers valgfrihet. Samtidig bidrar et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv til å opprettholde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og til å begrense valgfrihet i familieliv, utdanning og arbeidsliv.

Kvinner, og særlig kvinner med kort utdanning, er overrepresenterte når det gjelder ufrivillig deltid, deltidsstilling over lang tid og midlertidige ansettelser. Mange kvinner har lav lønn, lavere pensjon, færre rettigheter og større grad av usikkerhet på arbeidsmarkedet enn de fleste menn.

Utfordringene innen likestilling er ofte spesielt store for grupper som er utsatt for dobbeltdiskriminering, slik tilfellet kan være for kvinner fra etniske minoriteter og kvinner med funksjonsnedsettelser.

Det er mange familier som har problemer med å få tiden til å strekke til når begge foreldrene er i jobb. For mange blir det derfor en løsning at en av foreldrene går ned i stilling, i de fleste tilfeller kvinner. Både kvinner og menn må møte et arbeidsliv som gjør det mulig med normal fritid og et likestilt familieliv.

SV jobber for:

• At det inngås en avtale mellom partene i arbeidslivet om arbeidet for likestilling.
• Initiativer som fremmer likelønn, eksempelvis en likelønnspott.
• Å endre deltidskulturen i den kvinnedominerte delen av arbeidslivet, blant annet gjennom lovfesting av rett til heltid.
• At det gjennomføres forsøk med redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, særlig i sektorer der sykefraværet er høyt. En forutsetning er at dette ikke bidrar til å befeste uønskede kjønnsforskjeller.
• At kontantstøtten omgjøres til en ventestønad for folk som ikke har fått barnehageplass.
• En landsdekkende programsatsing for frie utdanningsvalg, SV vil blant annet vurdere om likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn kan brukes for å inspirere til utradisjonelle utdanningsvalg.
• Å etablere et ressursmiljø for å styrke arbeidet med likestilling i førskole- og lærerutdanning og i læremidler.

Les mer i Kapittel 13: Mangfold og inkludering

Folkestyre

I dag er mannlige, middelaldrende menn med majoritetsbakgrunn overrepresentert i folkevalgte forsamlinger. SV mener det er nødvendig å gjøre mer for at norske demokratiske organer skal bli mer likestilte og representative. SV vil sikre en mer likestilt representasjon i internasjonale organer der Norge deltar.

SV jobber for:

• At det tas inn en bestemmelse i valgloven om at kommunestyrer, fylkesting og Storting høsten før valg drøfter likestillingsstatus i det gjeldende folkevalgte organet.
• Å øke andelen kvinner, etniske minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse, samt personer under 30 og over 60 år, i folkevalgte forsamlinger.

Barn og foreldrepermisjon

En rettferdig velferdsstat er avgjørende for likestilling. Norske kvinner har mindre sannsynlighet for fattigdom ved samlivsbrudd enn kvinner i andre europeiske land, på grunn av den tryggheten velferdsstaten tilbyr. Ordningene må forsvares og forsterkes.

Foreldrepengeordningen gjør det mulig å være både småbarnsforelder og arbeidstaker i Norge, og er en forutsetning for god oppvekst, likestilling og høy yrkesdeltakelse. SV ønsker en mer rettferdig foreldrepengeordning. Neste steg er en minsteytelse for foreldrepenger uavhengig av yrkesaktivitet, sånn at alle barn får tilbringe det første året med sine foreldre. Arbeidet med utdanning eller annen arbeidsrettet aktivitet knyttet til overgangsstønaden må opprettholdes og videreutvikles.

SV jobber for:

• At det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G for foreldre som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
• At det satses mer på oppsøkende virksomhet og tilrettelegging for arbeidslivet for småbarnsforeldre som står utenfor arbeidslivet og mottar trygdeytelser.
• At alle fedre gis selvstendig uttaksrett, i første omgang til permisjon tilsvarende fedrekvoten.
• At dagens tredelte foreldrepermisjonsordning beholdes, med 14 ukers kvote til både mor og far/medmor og den øvrige foreldrepengeperioden til fri fordeling mellom foreldrene.

Vold, overgrep og seksuell trakassering

Menns vold mot kvinner er et brudd på kvinners menneskerettigheter og hindrer likestilling. Et liv uten krenkelser og vold er grunnleggende for frihet, livskvalitet og helse. Undersøkelser i Norge viser et stort omfang av vold og overgrep, særlig mot jenter og kvinner. Tabuer bidrar til at vold og overgrep kan fortsette i det skjulte.

De fleste voldtekter begås av en offeret kjenner, enten partner eller tidligere partner, en venn eller bekjent. De fleste som utsettes for voldtekt er kvinner, men også menn utsettes. Å vite at man kan bli utsatt for seksuelle overgrep og voldtekter, begrenser jenters og kvinners bevegelsesfrihet og trygghet. Vold og overgrep mot menn og gutter er tabubelagt. Samfunnet har et ansvar for å gi oppmerksomhet og tilbud til utsatte gutter. Mørketallene er store, og det er svært få fellende dommer i saker som når rettsapparatet. Mennesker med funksjonsnedsettelser er svært utsatt og sårbare for vold og overgrep. Vi må gjøre mer for å forebygge og bekjempe denne volden. Andre som er særlig utsatt for vold, er LHBT-befolkningen [lesbiske, homofile, bifile og transpersoner]. Homofobien er særlig sterk i en del religiøse miljøer.

Les mer i Kapittel 9: Velferd, Kapittel 13: Mangfold og integrering og Kapittel 17: Innvandring og asyl

SV jobber for:

• Gode rammer til krise- og incestsentrene slik at tilbudet blir robust over hele landet.
• At krisesentre ikke settes ut på anbud.
• Forsøk med helhetlige krisemottak for både kvinner og barn, der utsatte kan anmelde vold og seksuelle overgrep og få all bistand, inkludert avhør, på ett sted.
• En landsdekkende, flerårig satsing i skolen mot seksuell trakassering.
• At et forbud mot seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn skal inn i opplæringsloven.
• Jevnlige, nasjonale omfangsundersøkelser av vold og seksuelle overgrep.
• Et helhetlig og likeverdig tilbud til alle overgrepsutsatte gjennom lovfesting av tilbud om overgrepsmottak.
• At det skal bli obligatorisk for dommere og sakkyndige som skal ta slike saker å gjennomføre kurs om vold, seksuelle overgrep, manipulasjon og helsekonsekvenser av vold.
• At etterforskning av voldtektssaker prioriteres.
• At helsevesenet skal ta ansvar for å avdekke vold og overgrep, blant annet gjennom svangerskapsomsorgen.
• At studenter og elever som tar helse- og sosialfag, eller utdanning relatert til politi, rettsvesen og skolevesenet får nødvendig kunnskap om vold og overgrep.
• At hjelpe- og behandlingstilbudet til både ofre, voldsutøvere og overgripere bygges ut, herunder tilbudet til unge overgripere.
• Et bedre beskyttet botilbud for ofre for menneskehandel.
• Å styrke hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon, og sikre at sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av sex, blir håndhevet.
• At det etableres egne regionale kompetansesentre i de store byområdene til å jobbe med kartlegging av de prostituertes situasjon. Dette kan bidra til å få prostituerte sluset over i tiltak som gir god langsiktig oppfølging, gjennom at prostituerte får muligheten til å velge nye leveveier.

 

 

Kamp mot menneskehandel

Menneskehandel er blitt en milliardindustri på linje med våpenhandel og narkotikaomsetning. Det er en trussel mot menneskeverdet når kroppen blir redusert til en vare som kan kjøpes for penger. Derfor arbeider SV mot porno, prostitusjon og stripping.

Norsk arbeidsmiljølov slår fast at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas. Stripping bidrar til objektifisering av kvinner og hindrer likestilling, og bør derfor ikke tillates som arbeid.

SV jobber for:

• Hjelpetiltak som gir kvinner muligheten til å komme seg ut av prostitusjon, og blant annet etablere kompetansesentre for prostituerte og tidligere prostituerte i de største byområdene.
• At muligheten for asyl for traffickingofre styrkes og at traffickingofrenes rettssikkerhet blir bedre ivaretatt.
• At politi og påtalemakten aktivt håndhever lovverket som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, samt hallik- og bordellvirksomhet.
• Å styrke det holdningsstyrkende arbeidet mot kjøp av sex.
• At det internasjonale arbeidet mot trafficking styrkes, bant annet ved at det innføres retningslinjer mot sexkjøp for FN-soldater, slik at det slås ned på handel med kvinner og barn.
• At Norge følger Islands eksempel og forbyr strippeklubber.

Kommersialisering

Barn og unge må beskyttes mot kjøpepress, kroppspress og seksualisering. Kommersialisering påvirker ofte unges helse negativt og bidrar til å forsterke den tradisjonelle kjønnsrolletenkningen. Samfunnet har et særskilt ansvar for å beskytte dem som er i en sårbar fase av livet. Vi trenger mer kunnskap om forebygging av dårlig selvbilde, og hvordan den kommersielle kulturen påvirker kjønnsroller og helse. SV vil satse på utbygging av helsesøstertjenesten og helsestasjoner for ungdom.

Les mer i Kapittel 9: Velferd

Til tross for et lovverk som regulerer markedsføring rettet mot barn og som forbyr kjønnsdiskriminerende reklame, er det store mangler i håndhevingen av dette. SV mener det må satses bredt på informasjon og opplysning til barn og foreldre, om både medier og marked, reklame og påvirkning, for å gi dem økt kritisk sans og dermed økt forbrukermakt. SV mener reklame der barn og unge ferdes, må begrenses. Særlig viktig er det å sikre skoler og barnehager som reklamefrie soner, og diskutere hvordan sosiale medier kan gjøres tryggere for barn og unge.

SV jobber for:

• At barn får oppleve reklamefrie soner der de ferdes til daglig. Barnehager og skoler skal være reklamefrie arenaer.
• Å innføre merking av retusjert reklame.
• Å styrke mulighetene for å slå ned på villedende reklame.
• Effektiv håndheving av forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame.

Les mer om forbrukermakt i Kapittel 11: Demokrati og folkestyre

Kvinners helse

Selvbestemmelse over egen kropp og eget liv er avgjørende for menneskers frihet og helse. Derfor er god likestillingspolitikk også god helsepolitikk.

SV mener at helsevesenet må få bedre kunnskap om hvordan helseplager og sykdom rammer menn og kvinner ulikt. Tilsvarende må behandlingen og det forebyggende arbeidet ta hensyn til kjønnsforskjeller. Både forskning og utdanning må ha et kjønnsperspektiv. Det innebærer også å heve statusen på forskning og arbeid med sykdom og plager som rammer kvinner. SV mener Norge må gå foran i forskning på kvinners helse.

Norsk helsetjeneste fungerer best på enkle og akutte lidelser, og ikke like bra på sammensatte og kroniske lidelser, som svært mange kvinner sliter med. Samtidig lever kvinner lenger enn menn. Å sikre at eldreomsorgen også har et kjønnsperspektiv er vesentlig for å gi gode helse- og omsorgstjenester i alderdommen. SV vil jobbe for at folkehelsearbeidet har et tydelig kjønnsperspektiv og for at stat og kommuner tar ansvar for å sikre et reelt likeveldig tilbud av helsetjenester, uavhengig av sosial bakgrunn. Sammenhengen mellom krenkelser og helse må opp på dagsorden.

SV jobber for:

• At det jevnlig rapporteres om kjønnsforskjeller i folkehelsa, og at kjønnsperspektivet integreres i alt folkehelsearbeid.
• At behandling og forebygging tar hensyn til kjønns- og kulturspesifikke kvinnehelseproblemer.
• Å sikre kvinner rett til selvbestemt abort inntil 16. svangerskapsuke.
• At svangerskaps- og fødselsomsorgen styrkes, blant annet ved å innføre et nytt tilbud om tidligsamtale for gravide, bedre jordmortjenesten og ved å gi bedre fødetilbud, også for dem som ønsker en medikamentfri fødsel.
• At helsefagene gir elever og studenter bedre kompetanse på områder som angår kvinners helse. Særlig er det behov for et løft når det gjelder temaer som vold mot kvinner, herunder seksuelle overgrep, voldtekt og kjønnslemlestelse.
• At det forskes mer på kjønnsforskjeller i helse og i helsetjenestene, og at helse- og omsorgstjenestene tar hensyn til slike kjønnsforskjeller.
• At eggdonasjon tillates.
• At bruk av surrogati ikke tillates. SV vil arbeide for å sikre god offentlig informasjon om dilemmaer, farer og risiko både for surrogatmødre og biologiske foreldre ved å gjøre dette i utlandet.
• At også enslige kvinner får rett til sæddonasjon i Norge.
• Et offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Svangerskapsomsorgen skal gi ekstra oppfølging til foreldre, og sørge for god informasjon om tilbudet før foreldrene velger det. Dersom ultralyd avdekker avvik skal ekstra svangerskapsomsorg gis.

Likestilling – lovverk og politisk gjennomslagskraft

Likestilling er en grunnleggende verdi og skal gjelde alle. Ulike mennesker skal ha like muligheter. Norsk lov sikrer formell likestilling på mange områder, men det trengs effektiv håndheving og etterlevelse. SV vil styrke både juridiske rettigheter og holdningsarbeidet for å sikre et samfunn uten diskriminering.

Norge har i dag et relativt godt lovverk for å sikre likestilling og ikke-diskriminering på ulike samfunnsområder. Håndhevingen av dette lovverket er derimot ikke alltid like effektivt, og mange grupper har ikke tilstrekkelig kjennskap til de rettighetene man har og de juridiske ordningene som finnes. Derfor vil SV arbeide for å styrke det juridiske arbeidet for et ikke-diskriminerende samfunn.

SV jobber for:

• En styrking av den statlige kapasiteten for gjennomføring av likestillingspolitikken.
• At likestillings- og diskrimineringsombudet har ressurser og reaksjonsmuligheter til å bidra til å stanse diskriminering.
• At likestillings- og diskrimineringsnemnda får kompetanse til å tilkjenne oppreisning i diskrimineringssaker.
• Å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriverrolle.
• Konkretisering av aktivitets- og redegjørelsesplikten i diskrimineringslovgivningen.
• At Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve forbudet mot seksuell trakassering på lik linje med de andre forbudene i likestillingsloven.
• At det skal gis fri rettshjelp uten behovsprøving (til den diskriminerte part), for å føre diskrimineringssaker for domstolene dersom Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler det.
• En tilskuddsordning for å styrke arbeidet med rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemiljøer.
• Et forbud mot sammensatt diskriminering slik at diskriminering i skjæringspunktet mellom for eksempel kjønn og funksjonsnedsettelse eller kjønn og etnisitet blir forbudt i henhold til likestillingsloven.
• Innføring av en lov om økonomisk trygghet ved samlivsbrudd (samboerlov) som skal sikre grunnleggende økonomisk trygghet ved samlivsbrudd mellom samboere, med mindre de har avtalt annet.

LHBT-politikk

SV jobber for alles rett til å leve frie og gode liv. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-befolkningen) utsettes for diskriminering. Vi vil jobbe for et samfunn der retten til å definere seg selv sitter i ryggraden til hele samfunnet, der homo ikke lenger er et skjellsord, og der kulturell og religiøs undertrykking av seksuell orientering og/eller kjønnsuttrykk bekjempes der den forekommer.

SV jobber for:

• At homo-, trans- og bifobi skal bekjempes på alle samfunnsområder.
• At syn på seksuell orientering ikke skal gi helsepersonell reservasjonsrett, for eksempel ved henvisning til assistert befruktning.
• At lesbiske og homofile par skal sikres mulighet for vigsel i Den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett.
• Diskrimineringsvern for transpersoner.
• Avvikling av Seksjon for Transseksualisme v/Rikshospitalet sitt diagnosemonopol og rett til second opinion for transseksuelle innenfor landets grenser.
• Etablering av regionale sentra som skal tilby behandling og veiledning for alle som faller innenfor transspekteret.
• At kjennskap til ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk skal utvikles for å gi bedre møter med helsepersonell, ansatte i skoleverket, utlendingsforvaltningen og andre.
• At LHBT-personer som berøres av tvangsekteskap, vold og trakassering sikres godt vern og oppfølging, og at myndighetene gis tilstrekkelig opplæring i hatmotivert trakassering/vold.
• At Norge blir en sterk pådriver for LHBT-rettigheter internasjonalt.
• At den såkalte HIV-paragrafen fjernes.

Et universelt utformet samfunn

Et universelt utformet samfunn er velfungerende for alle. Norge har fremdeles en vei å gå før vi har oppnådd samfunnsmessig likestilling og deltakelse for alle mennesker. Mange av ordningene og lovbestemmelsene som gjør at folk med nedsatt funksjonsevne får delta i samfunnet og leve gode liv, er under press. Et samfunn som er universelt utformet, er et samfunn som er godt for alle innbyggere. I årene som kommer, får vi flere eldre i Norge. Det krever blant annet tilgjengelig kollektivtransport og løsninger som gir muligheter til å fungere i hverdagen selv om helsen eller funksjonsevnen blir dårligere.

Et universelt utformet samfunn sikrer også at synshemmede og hørselshemmede kan delta på lik linje med andre mennesker. Tegnspråkopplæring er avgjørende for deltakelse og likestilling, det samme gjelder tilgang på tolking og andre nødvendige hjelpemidler. CI-operasjoner har gitt nye muligheter for hørselshemmede. Det er viktig at operasjonene følges av god og nødvendig rehabilitering.

SV jobber for:

• At rettssikkerhet og trygghet mot overgrep og diskriminering for mennesker med funksjonsnedsettelser ivaretas bedre enn i dag.
• At retten til et dagtilbud for mennesker med utviklingshemming sikres, fortrinnsvis gjennom arbeid.
• At hjelpemiddelformidlingen styrkes og opprettholdes som en del av folketrygden.
• At barn som har dysleksi, får de hjelpemidler de trenger til skolegangen sin, og at ordningen med stønad til datahjelpemidler gjeninnføres.
• At tilgang til varer og tjenester blir en del av diskrimineringslovgivningen.
• At det fastsettes tidsfrister for når eksisterende bygg, opparbeidete uteområder og det offentlige transporttilbudet skal være universelt utformet.
• At aldersgrensen for å få hjelpemidler til trening og fritidsaktivitet fjernes for å sikre flere aktive og friske liv.
• At stønadsordningene for bilfinansiering gjennom folketrygden opprettholdes og styrkes.
• At transportsystemene for folk med nedsatt funksjonsevne styrkes og at arbeidet for universell utforming av kollektivtilbudet prioriteres.
• At det innføres krav ved offentlige innkjøp om at leverandørene inkluderer folk med nedsatt funksjonsevne.
• At systemet for formidling av tegnspråktolker blir bedre og at det utdannes flere tolker.
• At tegnspråkbrukere sikres faglig god opplæring i tegnspråk og deltaking i tegnspråklig miljø, uavhengig av hvor i landet de bor.
• At ordningen med servicehunder utvides for å gi flere mennesker mer frihet.
• At brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestes.
• At heistilskuddene styrkes, slik at flere kan slippe å flytte.

Les mer i Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle og Kapittel 9: Velferd