Kapittel 11: Demokrati og folkestyre

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

SVs mål er at alle skal sikres like muligheter til å delta i demokratiet. Grunnlaget for en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet er rettferdig fordeling av makt. SV vil utvide, fordype og fornye demokratiet. Målet er å gi vanlige mennesker økt makt og innflytelse over sitt eget liv og samfunnet de bor i.

Lik rett til utdanning, helsetjenester og velferd er forutsetninger for at alle kan være i arbeid og delta på like fot i samfunnet. Sterk konsentrasjon av rikdom på få hender gir enkelte mennesker uforholdsmessig sterk innflytelse over beslutninger som berører mange. SV ser omfordeling og demokrati som to sider av samme sak. SV vil styrke demokratiets makt over markedskreftene, styrke sivilsamfunnet og de folkelige bevegelsene og flytte beslutninger nærmere innbyggerne. Vi vil øke folks innflytelse gjennom oppvekst- og utdanningspolitikken, på arbeidsplassene og i møte med velferds- og helsetjeneste.

SV er opptatt av å sikre at barn og unge uten stemmerett skal høres, i tråd med FNs barnekonvensjon. SV er for å gi 16-åringer stemmerett og for å sikre ungdom innflytelse gjennom formelle kanaler, i skoler og i organisasjonslivet. SV er opptatt av Norges rolle for å fremme menneskerettighetene internasjonalt. Den nasjonale innsatsen er viktig, også for å gi oss selv troverdighet ute.

SV vil sikre at den frie demokratiske debatten gis gode kår, nasjonalt, lokalt og i møte med teknologisk utvikling.

Mange beslutninger og rettigheter i arbeidslivet, og andre samfunnsforhold som i Norge er demokratisk bestemt, utfordres i dag fra Brussel. EØS-avtalen undergraver dermed det norske demokratiet. SV vil erstatte dagens avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU.

SV vil legge til rette for å bygge opp en tredje sektor i norsk økonomi, basert på samvirke og bedrifter eid av de ansatte. At de ansatte selv eier sin egen arbeidsplass, vil bety mer makt over egen hverdag for lønnstakerne. SV vil jobbe for å regulere bedriftsformer som minker de ansattes innflytelse, slik som franchise.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Mer makt over egen arbeidshverdag. SV vil gi ansatte større makt i bedriftene og ved å styrke fagbevegelsens posisjon, blant annet gjennom kollektiv søksmålsrett i viktige spørsmål.
• En demokratisk sektor i norsk arbeidsliv. SV vil bygge opp en tredje sektor i norsk arbeidsliv basert på demokratiske eieformer. Det bør være et mål at også arbeidslivet drives etter demokratiske prinsipper. SV vil blant annet etablere lovverk for demokratisk eide bedrifter som sikrer slike selskaper de samme stabile juridiske rammene som AS-er.
• Styrke frivilligheten. Frivillig innsats og organisering er en bærebjelke i det norske samfunnet, og en avgjørende del av et levende folkestyre. SV vil styrke frivilligheten gjennom å sikre organisasjonene økte frie inntekter, og gjennom å forenkle regelverk og rapporteringskrav.

Ytringsfrihet

En fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve. Å forsvare ytringsfriheten er å styrke folkestyret. Det innebærer å forsvare retten til ytringer også når de kan oppleves som sårende eller krenkende, også ytringer som fremmer holdninger SV vil bekjempe. Å hindre eller motarbeide at slike ytringer kommer til uttrykk i offentligheten, er ikke veien å gå for å vinne fram i kampen for mangfold, toleranse og likeverd.

Ytringsfriheten gjelder også religiøse og politiske fundamentalister. Oppfordring til vold og andre lovbrudd skal møtes med rettslige midler. Politiets sikkerhetstjeneste må ta alle former for ekstremisme på alvor i sine trusselvurderinger.

En sterk fagbevegelse

Grunnlaget for en sterk velferdsstat og et godt arbeidsliv er en sterk fagbevegelse. Politiske myndigheter må vise respekt for partenes frihet til å inngå avtaler. SV vil jobbe for at de nødvendige rammevilkårene for fagbevegelsens arbeid er på plass.

Arbeidet for et demokratisk arbeidsliv må gis nytt innhold. SV vil i perioden jobbe for nye reformer i arbeidslivet som gir ansatte sterkere innflytelse over sin egen arbeidsplass og sin egen hverdag. SV mener det ikke er myndighetenes oppgave å bryte inn i lovlige arbeidskonflikter. Bruken av lønnsnemnd må derfor begrenses til alvorlige tilfeller der liv og helse eller sentrale samfunnsinteresser direkte trues. SV vil utrede modeller for å pålegge partene å opprettholde nøkkelfunksjoner, for å unngå situasjoner med tvungen lønnsnemnd.

SV jobber for:

• Å øke fradraget for fagforeningskontingent for å stimulere til en sterkere fagbevegelse.
• En franchiselov som blant annet skal sikre ansatte medbestemmelse, og at bruk av franchise ikke brukes til å uthule arbeidsmiljølovgivningen eller til å vanskeliggjøre fagorganisering og medbestemmelse.
• At bruken av tvungen lønnsnemnd begrenses.
• Å sørge for et trygt og seriøst arbeidsliv gjennom å gi tillitsvalgte kollektiv søksmålsrett på viktige områder som innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser.
• Å utvide tillitsvalgtes innsynsrett i virksomhetene, for å sørge for at fagbevegelsens arbeid ikke undergraves av arbeidsgivere.
• Å forenkle fagbevegelsens mulighet til å kreve allmenngjøring.
• Å forbeholde fradraget for kontingent til arbeidsgiverorganisasjoner til de bedriftene som har tariffavtale.

Deltakende demokrati

SV vil utvide og fordype demokratiet slik at flere stemmer blir hørt. I dag er blant annet kvinner, minoriteter og lavinntektsgrupper underrepresentert i folkevalgte organer. SV vil jobbe for like muligheter til deltakelse i det politiske systemet. Det betyr blant annet å legge bedre til rette for småbarnsforeldre, personer med funksjonsnedsettelse eller andre grupper som dermed vil kunne øke sin deltakelse.

Forslag om lokale tilpasninger av valgsystemet skal behandles positivt. SV vil støtte kommuner som ønsker å innføre forsøk med avvikende valgdager, direktevalg på ordførere, deltakende budsjettering og andre former for et mer direkte demokrati. SV vil jobbe for endringer som gir den enkelte velger større innflytelse på rekkefølgen på valglistene. SV vil også foreslå å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Stortinget er folkets lovgivende forsamling. SV mener folket bør ha mer innflytelse over Stortingets arbeid enn det har i dag. Vi vil gi velgerne mulighet til å foreslå saker til behandling i Stortinget. Vi vil også skape større åpenhet rundt Stortingets arbeid ved å innføre et lobbyregister.

SV jobber for:

• Å senke stemmerettsalderen til 16 år.
• Å utvide stemmeretten til å omfatte flere av de som har bodd sammenhengende i Norge, og som har hatt lovlig oppholds- og arbeidstillatelse her i mange år.
• En styrking av demokratiopplæringen i skolen.
• At det blir enkelt å stemme ved valg, særlig gjennom godt tilgjengelige valglokaler for alle.
• At det legges til rette for forsøk med deltakende budsjettering.

• Å innføre ordningen Folkeforslag i Stortinget. Forslagene skal behandles på samme måte som representantforslag fra stortingsrepresentantene.
• Å opprette et lobbyregister slik at det blir større åpenhet rundt lobbyvirksomhet mot Storting og regjering.
• At lobbyselskaper fører åpne kundelister.
• At forbudet mot politisk TV-reklame opprettholdes.

Grunnloven

Grunnloven skal sikre folkets rett til demokratisk makt, beskytte mindretallet og gi frihet og rettssikkerhet for den enkelte. SV går inn for en fullt demokratisk statsform der arvelige posisjoner fjernes. Vi vil endre Grunnloven slik at den bidrar til å fordype og utvide folkestyret, og sikre befolkningen grunnleggende rettigheter. Grunnloven må være forståelig og tilgjengelig for folk.

SV skal fremme og støtte grunnlovsforslag som:

• Erstatter monarkiet med republikk.
• Gir et fullstendig skille mellom kirke og stat.
• Fastslår at alle mennesker har rett til en bolig.
• Fastslår at retten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett som Norge anerkjenner.
• Sikrer streikeretten.
• Fastsetter allemannsretten som allment prinsipp.
• Utvider demokratiet ved å senke stemmerettsalderen til 16 år.
• Forbyr bruk av dødsstraff uansett situasjon.
• Fjerner krigsprerogativet, slik at det kreves behandling i Stortinget for at Norge skal kunne delta i væpnede operasjoner i utlandet.
• Forbyr produksjon, bruk eller utplassering av atomvåpen på norsk jord.
• Begrenser den møtefrie perioden i Stortinget om sommeren.
• Gir mulighet til å levere grunnlovsforslag nærmere stortingsvalget for å få mer debatt om grunnlovsforslagene.

Lokaldemokrati

Et sterkt lokaldemokrati er viktig. Lokaldemokratiet gir nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere, og gir rom for lokale tilpasninger. SV arbeider for desentralisering av makt i Norge. Vi mener makt må overføres både fra statlig politisk nivå og fra forvaltningen, til regionalt og lokalt nivå. Forutsetningen er at den faglige kompetansen ivaretas. Færre av de statlige overføringene til kommunene bør være øremerket, selv om øremerking i en del tilfeller er nødvendig for å sikre likeverdige betingelser for folk over hele landet. Når staten gir kommunene oppgaver, må fullfinansiering være et prinsipp.

Lokaldemokrati innebærer også aksept for at ikke alle kommuner prioriterer likt. SV har tro på at kommunene i de fleste saker er best egnet til å finne gode løsninger som ivaretar både nasjonale og lokale hensyn, og at kommunene gjennom gode avveininger og tilpasninger kan bidra til større aksept for de nasjonale hensyn. Statlig overprøving av lokale beslutninger kan svekke den lokale aksepten for å ta nasjonale hensyn, og bør begrenses til særlige tilfeller. SV mener det bør etableres et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre tvister mellom staten og kommunene. I dag har staten siste ord, og det bidrar til å svekke den lokale tilliten og aksepten for de nasjonale hensyn.

SV er positive til mer kommunalt samarbeid så lenge dette skjer i former som sikrer åpenhet og demokratisk styring. Det er flere fordeler med små og mellomstore kommuner. SV går mot at kommuner skal slås sammen med tvang fra statlig hold, men er positive til at kommuner som ønsker det, slår seg sammen. Slike kommuner bør også få statlige stimuleringsmidler.

SV vil ha et mer slagkraftig regionnivå som kan gi demokratisk styring i spørsmål som går ut over de grensene dagens fylkeskommuner utgjør. Skal sykehusene komme under tydelig demokratisk kontroll, vil regioner, heller enn fylker, gi mer helhetlig forvaltning.

SV jobber for:

• Å støtte kommuner som ønsker å overføre makt direkte til kommunens innbyggere, slik at de kan ha mulighet til å påvirke lokalsamfunnets prioriteringer.
• Mer bruk av deltakende demokrati.
• Å endre kommuneloven slik at det ikke lenger blir mulig å delegere beslutninger om konkurranseutsetting og/eller privatisering bort fra demokratisk beslutning i et folkevalgt organ.
• At folkeavstemninger kan tas i bruk i viktige spørsmål og at direktevalg på ordfører gjøres mulig.
• En helhetlig gjennomgang av rapportering og tilsyn, for å sikre at de rapporteringer og det tilsyn som føres er nødvendig og godt. Unødig byråkrati må fjernes.
• At Norge fortsatt skal ha tre demokratiske nivåer: stat, kommune og et regionalt nivå, som fylkeskommunen.

Helsedemokrati

I viktige spørsmål må folk bli hørt og politikere kunne stilles til ansvar. Dagens helseforetaksmodell er udemokratisk, fordi folket ikke får disse mulighetene. Styrene i helseforetakene er ikke valgt av folkevalgte organer, men av departementet. Det er ofte uklart hvem som tar beslutninger, og hvem man skal forsøke å påvirke. SV mener sykehusene skal være demokratisk styrt. SV vil avvikle foretaksmodellen, og sikre at styringen av sykehusene gjøres av folkevalgte i full åpenhet.

SV jobber for:

• At dagens helseforetakslov erstattes med en forvaltningslov. Formålet i loven skal være at helseforvaltningen skal oppfylle målsettingene i den nasjonale helseplanen.
• At Stortinget hvert fjerde år skal vedta en nasjonal helseplan, hvor det fastslås sykehusstruktur, sykehusfunksjoner og legges en rekke andre føringer for driften.

Barn og unges rett til medbestemmelse

For SV er det et grunnleggende mål å sikre alle demokratisk deltakelse. Frivillige organisasjoner for og med barn og unge er viktige for livskvalitet og deltakelse. Det er en offentlig oppgave å sikre at så mange som mulig får mulighet til å organisere seg. De demokratiske barne- og ungdomsorganisasjonene har en særlig verdi fordi de gir stemme til folk som ikke har stemmerett.

Dagens formelle strukturer for barn og unges medvirkning må endres slik at barn og unge gis reell makt, slik at representativiteten sikres, og slik at de som sliter med å bli hørt, får kanaler for deltakelse i demokratiet. For særlig utsatte grupper vil SV at myndighetene systematisk skal involvere unge med egne erfaringer i beslutningsprosessene. Skolen er en sentral del av barn og unges liv, og må ha gode systemer for medbestemmelse fra elevene.

SV jobber for:

• At grunnstøtten for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner fortsatt vektlegger demokrati, og at støtteordningen utvides.
• At Frifond-ordningen opprettholdes og videreutvikles.
• At barn og unge, og deres organisasjoner, sikres god tilgang til beslutningsprosesser på alle nivåer.

En sterk frivillig sektor

Deltakelse i frivilligheten har stor verdi både for de som deltar, og for samfunnet som helhet. SV vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid gjennom å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser, og gjennom å skape et tettere samarbeid mellom organisasjonene og det offentlige. Organisering er et spørsmål om makt. Demokratiske organisasjoner, folkelig mobilisering og engasjement er en forutsetning for demokratisk og radikal forandring.

SV jobber for:

• Full kompensasjon for merverdiavgift til frivilligheten.
• En årlig melding til Stortinget om frivillighetens rolle, bidrag og situasjon.
• Å sikre at Frivillighetsregisteret blir et funksjonelt verktøy som også fungerer til søknader og rapportering.
• At offentlige støtteordninger til frivillige organisasjoner er ubyråkratiske og så frie som mulig.

Kunnskapsdemokrati

Kunnskapssektoren har et spesielt demokratisk oppdrag. Kunnskapsinstitusjonene skal være arenaer for meningsbrytning og er viktige premissleverandører for hele samfunnsdebatten. Dette har stor verdi, derfor må institusjonene være levende demokratiske arenaer.

Et sterkt elevdemokrati gjør skolen bedre og gir verdifull opplæring i demokratiske prosesser for elevene som deltar. Et sterkt studentdemokrati er viktig for å utvikle bedre studentvelferd, bedre undervisning, fagkritikk og for å utfordre akademiske hegemonier. Akademisk styring av høyere utdanning og forskning er viktig for å sikre akademisk frihet. SV ønsker derfor å styrke medbestemmelsen og innflytelsen til både elever, studenter, forskere og ansatte – på alle nivåer i den norske kunnskapssektoren.

SV jobber for:

• At elev- og studentdemokratiet styrkes og har gode rammevilkår.
• Å sikre at elevers og studenters tillitsvalgte får informasjon, muligheter for deltakelse og innflytelse der beslutninger tas.
• At samskipnadene styres av et studentflertall.
• At universiteter og høyskoler styres av demokratiske organer på den enkelte institusjon.

Arbeidslivsdemokrati

Makt over egen arbeidsplass og egen hverdag ligger til grunn for SVs arbeidslivspolitikk. Representasjonen må skje gjennom organiserte arbeidstakere, men det er også et politisk ansvar å legge minsterammene for dette arbeidet.

SV vil legge til rette for å bygge opp en tredje sektor i norsk økonomi, basert på samvirke og bedrifter eid av de ansatte. At de ansatte selv eier sin egen arbeidsplass, vil bety mer makt over egen hverdag for lønnstakerne. SV vil jobbe for å regulere bedriftsformer som reduserer de ansattes innflytelse, slik som franchise.

SV vil også legge til rette for flere samvirkebedrifter. Staten må legge til rette for utviklingen av en slik ny og mer demokratisk privat sektor gjennom tiltak som kan gi samvirkebedrifter tryggere rammevilkår. Staten bør legge til rette for at det opprettes samvirkebaserte finansinstitusjoner som kan sørge for kapitaltilgang til en slik sektor.

Eiernes mulighet til å flytte eller legge ned lønnsomme arbeidsplasser er et demokratisk problem. Hvis bedriften likevel flyttes ut av landet, skal de ansatte ha krav på etterlønn. Også i kapitalistiske bedrifter kan mye gjøres for at arbeidslivet skal bli mer demokratisk. SV ønsker å flytte mer makt til arbeidstakerne ved å stimulere til økt ansatteierskap i eksisterende bedrifter.

SV jobber for:

• At ansatte kan kreve styrerepresentasjon i bedrifter med mer enn ti ansatte.
• At ansattes innflytelse økes i selskapene ved at deres andel av stemmene på selskapers generalforsamling økes til 40 prosent.
• At ansatte gis forkjøpsrett til egne arbeidsplasser, i samarbeid med myndighetene, når eierne vil flytte bedrifter ut av landet.
• At det etableres en ny selskapsform for demokratiske bedrifter, som er eid og styrt av de ansatte i felleskap.
• At det innføres en ny og sterkere ervervslov som kan hindre utflytting og spekulative oppkjøp.
• Et sterkt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser og innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning.
• At styrene får klar instruks om å snu trenden med urimelig høye lederlønninger.
• At det opprettes utvalg og råd med ansattrepresentanter som utformer bedriftens lønnspolitikk.
• At det stilles krav om klarere flertall i styret ved fastsettelse av lederlønninger i private selskaper.

Trosfrihet

Norge er i dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg er det en betydelig del av befolkningen som ikke bekjenner seg til noen religion. Med mange tros- og livssynsamfunn i Norge er det også nødvendig med godt samarbeid mellom tros- og livssamfunnene og staten, og mellom tros- og livssamfunnene selv. SV mener det er en offentlig oppgave å legge til rette for slik dialog.

SV mener staten skal være livssynsnøytral. Norge skal være et mangfoldig samfunn hvor ulike mennesker lever sammen med like rettigheter. Vårt utgangspunkt for tros- og livssynspolitikken i Norge er menneskerettighetene. Det er ikke statens oppgave å ha en offisiell religion.

SV jobber for:

• Livssynsnøytralt lovverk om tros- og livssynssamfunnenes rolle i Norge.
• En utvidelse av støtteordninger for å sikre livssynsnøytrale seremonirom til begravelser, konfirmasjoner, bryllup og andre seremonier.
• At det stilles krav om å følge norsk likestillings- og diskrimineringslovgivning for å få statsstøtte.

Fri presse

En fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve. Frie og uavhengige medier, stort mediemangfold og spredt og begrenset eierskap i mediebransjen er viktig for å sikre samfunnsdebatten gode vilkår. SV mener pressestøtten bør utvides for å bidra til økt mediemangfold. Ikke minst er det viktig at pressestøtten tar høyde for digitaliseringen av mediene.

NRK er drivende og utviklende for den norske mediebransjen og må videreutvikles som allmennkringkaster. Gjennom lisenssystemet sikrer man rikskringkastingen mot politisk spill rundt spørsmål som er redaksjonelle. NRK må sikres en rolle på mange plattformer, og frihet til utvikling, for fortsatt å fungere som drivkraft.

SV jobber for:

• Effektive virkemidler for en differensiert presse og for spredning av privat eiermakt i mediene.
• At pressestøtten utvides til nye medieformer, og at produksjonstilskuddet skal ivareta små lokalaviser og nummer to-aviser i byene.
• At det utredes egne støtteordninger til nye medieprosjekter.
• At NRKs rolle som allmennkringkaster opprettholdes og videreutvikles.

Forbrukermakt

Valgene vi gjør som forbrukere er viktige for livskvaliteten vår. Kvaliteten på produktene og tjenestene vi kjøper, har stor betydning for miljøet, helsa og privatøkonomien vår. Den enkelte forbruker er ofte maktesløs mot selskapenes informasjonsovertak og markedspåvirkning. Arbeidet med å styrke forbrukernes rett til informasjon og klagemulighet må fortsette. Samtidig er forbrukermakt både et spørsmål om friheten til å velge og friheten til å slippe å velge.

SV mener det offentlige må ta ansvar for å stanse flere helse- og miljøskadelige produkter fra å bli tilbudt forbrukerne. Les mer om genmodifiserte produkter i Kapittel 3: Miljø og Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling.

SV vil erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU, og motarbeide at Verdens handelsorganisasjons regelverk går på bekostning av nasjonale forbrukerbestemmelser.

Altfor store ressurser i samfunnet vårt forsvinner i markedsføring. Den store reklamemengden innebærer at penger blir avgjørende for tilgangen til offentligheten og offentlige rom. SV arbeider for en vesentlig reduksjon i reklamepresset i Norge.

SV jobber for:

• Å innføre en reklameavgift som ilegges all distribuert kommersiell reklame.
• At det innføres en ordning der uadressert reklame og telefonsalg begrenses gjennom at mottakerne aktivt må akseptere å motta slik markedsføring.
• At barn og unge gis sterkere forbrukeropplæring for å kunne beskytte seg mot kommersielt press.
• Å styrke forbrukernes kollektive makt gjennom å legge til rette for at forbrukere kan gå til kollektive søksmål mot kommersielle aktører.
• Et pålegg om mer forståelig produkt- og vilkårsinformasjon.
• At ingen norske garantiordninger svekkes som følge av EØS.
• Sterkere reaksjoner mot villedende markedsføring.
• At barn og unge skal skånes mot kommersiell reklame.
• At all informasjon om pris, ingredienser og næringsinnhold i dagligvareprodukter er offentlig tilgjengelig.
• At føre-var-prinsippet legges til grunn ved vurdering av tilsetningsstoffer og kjemikalier.
• Å forbedre dagens merkeordninger og jobbe for nye ordninger i utsatte bransjer.