Kapittel 10: Helse

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Vi trenger en ny kurs i helsepolitikken hvis vi skal møte de store helseutfordringene i framtiden. Forebygging og helsefremmende arbeid må få en helt annen plass enn i dag.

Klasseforskjeller måles ikke bare i kroner og øre, de kan også måles i helsetilstand og levealder. Slike helseforskjeller avgjøres tidlig i livet. SV vil dreie innsatsen til det som betyr mest for folkehelsen.

God helse hele livet krever en god start. I dag er ikke helsetilbudet til barn, ungdom og deres foreldre godt nok. SV vil prioritere gode lavterskeltilbud som sørger for tidlige møter med helsevesenet, raskere henvisninger og riktigere behandling.

Utsatte grupper har for lav prioritet i helsevesenet. I dag må mennesker som trenger psykisk helsehjelp, vente for lenge. Psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til tapte leveår, nedsatt livskvalitet, uførhet og fattigdom. Behandling av psykiske lidelser må derfor prioriteres mye høyere. Vi må satse på forebyggende arbeid for å redusere risikoen for at folk blir psykisk syke, og vi må bidra til at de som trenger det, får hjelp raskt. Rask hjelp gjennom fjerning av ventelistene for poliklinisk behandling vil være et svært viktig tiltak.

Nordmenn er blant de friskeste i verden. Det skyldes et godt utviklet offentlig velferdstilbud for alle. Dette tilbudet trues av kommersialisering. Markedstenkning og profittmotiv svekker helsetilbudet og øker klasseforskjellene. De markedsinspirerte finansieringssystemene i helse-Norge fremmer enkle og raske operasjoner framfor helhetlig behandling av mer komplekse lidelser. Når noen inngrep blir mer lønnsomme for sykehusene enn andre, får vi et helsetilbud med dårligere pasientbehandling og pasientsikkerhet. SV vil stanse slik markedsretting, og arbeide for at helsevesenet organiseres ut fra mål om bedre folkehelse, mer forebygging og bedre behandling.

Helsevesenet må moderniseres. Velferdsteknologi og digitalisering kan styrke helsearbeidet betraktelig, men det krever endring i måten vi organiserer tjenestene på. SV vil at den norske helsetjenesten skal ligge i front på dette området.

Foreldre til barn med omfattende funksjonshemninger og ekstra behov for støtte fra foreldrene, må få rett til økonomisk støtte som sikrer at begge foreldrene kan holde oppe kontakten med arbeidslivet, samtidig som de kan følge opp barnet.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Et helseløft for barn og unge. Styrke satsingen på skolehelsetjenesten og helsestasjoner med 1500 årsverk. Alle nyfødte skal få hjemmebesøk. Helsesøstertjenesten skal bli tydelig til stede for barn, ungdom og i skolene. Satsing på helsepersonell som kan forebygging, og på den nære lavterskelkontakten. Styrke samarbeidet mellom helsetjeneste, skole, barnevern, idrett og kulturliv for å skape gode oppvekstsvilkår.
• Å fjerne køene. Åpne dørene i rusomsorg og psykiatri gjennom å avvikle ventelistene for poliklinisk behandling for rus og psykisk helse. Forebygging og tidlig innsats må belønnes. Ingen skal vente mer enn 30 dager på poliklinisk behandling.
• Gode tenner hele livet. For de fleste blir ikke tannhelse dekket av fellesskapet slik andre viktige helsetjenester blir. Derfor ønsker SV å starte en opptrappingsplan som skal ende med at all nødvendig tannhelsehjelp blir dekket av folketrygden på samme måte som andre helsetjenester.

Folkehelse

Nordmenn har stort sett god helse. Likevel er det på helsen vår vi kan se noen av de tydeligste bevisene på klasseskillene i Norge. Det gode helsegjennomsnittet skjuler store, systematiske forskjeller: De som tjener mest, har også best helse. Disse urettferdige helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Så lenge forskjellene skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Rettferdig fordeling er den beste folkehelsepolitikken.

Helse er ikke et individuelt anliggende, og folkehelsearbeidet må derfor ikke bare rettes mot individet. Folkehelsen henger sammen med levekår, ytre miljø og sosiale og samfunnsmessige forhold. Å styrke folkehelsen handler om å skape gode oppvekstvilkår, arbeid til alle og et inkluderende samfunn.

De sosiale helseforskjellene må møtes offensivt gjennom mange forskjellige tiltak:

For det første gjennom mer rettferdig fordeling les mer i Kapittel 2: Økonomi og Kapittel 9: Velferd
For det andre gjennom en tryggere og mer helsefremmende oppvekst les mer om oppvekst i Kapittel 6: Kunnskap og Kapittel 9: Velferd
For det tredje gjennom et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv les mer i Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle og Kapittel 13: Mangfold og integrering

Vår egen livsstil er også viktig. Livsstilsrelaterte sykdommer har store kostnader for den enkelte i form av redusert livskvalitet og tapte leveår, og fører også til store kostnader for samfunnet. Forebyggende helsetiltak og å legge til rette for positive helsevalg er avgjørende for å bedre folkehelsen. Dette vil bidra til mindre psykiske lidelser, mindre sykdom, færre ulykker, sprekere alderdom og høyere livskvalitet.

Folkehelseutfordringen er ekstra stor blant barn og unge og hos mange mennesker med minoritetsbakgrunn. Lav aktivitet blant ungdom og høyere forekomst av diabetes i flere minoritetsgrupper er eksempler på dette. Disse gruppene må prioriteres i folkehelsearbeidet.

SV jobber for:

• Å styrke det offentlige informasjonsarbeidet om ernæring og kosthold og gevinsten av fysisk aktivitet.
• Å bruke avgiftssystemet for å dreie forbruket i retning av mer sunn mat.
• Å bedre kommunikasjonen i helsevesenet gjennom å sørge for enklere språk, mer bruk av kvalifiserte tolker, informasjon på flere språk og mer muntlig informasjon om rettigheter i helsevesenet.
• Å avklare papirløses status når det gjelder adgang på helsetjenester, for å få en klar grenseoppgang for hvilke tjenester som skal være tilgjengelige for personer uten lovlig opphold. Utgangspunktet for en slik avklaring er at alle mennesker har rett på nødvendig helsehjelp.
• At det innføres en forpliktende opptrappingsplan for folkehelse som skal inkludere alle sektorene i samfunnet og hvor spesielt frivillig sektor skal spille en viktig rolle.
• At likemannsmidlene styrkes slik at folk som har en sykdom eller funksjonsnedsettelse, bidrar til å lære andre å leve med den samme sykdommen eller funksjonsnedsettelsen.
• Å begrense mengden tillatt transfett i mat.

En god oppvekst

Grunnlaget for helse og livskvalitet legges tidlig i livet; under svangerskapet og i barne- og ungdomsårene. Selv om norske barn og unge er blant de friskeste i verden, er det en rekke helseutfordringer som må møtes på et tidlig stadium, slik som økende overvekt, inaktivitet, diabetes, psykiske lidelser, kroniske sykdommer og rus og vold i nære relasjoner. Dessverre blir denne delen av livet ofte nedprioritert i helsepolitikken. SVs satsing på folkehelse vil i denne stortingsperioden vie særskilt oppmerksomhet til barn og unge.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er sentrale i SVs satsning. 1,2 millioner barn, unge og foreldre bruker hvert år disse tjenestene, som er gratis, åpne for alle og med lav terskel for kontakt. Tjenestene mangler imidlertid i overkant av 1500 stillinger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) for å holde en god standard. SV vil sikre denne standarden og på denne måten bidra til færre langvarige helseproblemer og mindre klasseforskjeller.

Det er ikke like godt å være nyfødt i alle kommuner. Mens nyfødte noen steder får hjembesøk av helsesøster, har andre ikke slike tilbud. Tidlig hjemmebesøk er svært viktig, både for relasjonsbygging mellom barn og foreldre, og for å fremme en god oppvekst. Derfor vil SV at alle nyfødte skal ha krav på hjemmebesøk fra helsestasjonen. På sikt bør hjemmebesøk i større grad også brukes for eldre barn.

Barn av voldelige foreldre, barn av foreldre med rusproblemer og barn av foreldre med psykiske lidelser møter spesielle utfordringer i hverdagen. Støtteapparatet for disse barna må styrkes, også når foreldre får behandling og hjelp.

Ungdom er særlig utsatt for seksuelt overførbare sykdommer. For å settes i stand til å ivareta sin egen seksuelle helse på en god måte, og for å bli trygg på egen seksualitet, er det avgjørende at ungdom får god seksualundervisning tidlig.

SV jobber for:

• En ny satsing på barn og unges folkehelse. Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 1500 nye årsverk. Alle nyfødte skal ha hjemmebesøk fra helsestasjonen.
• At alle kommuner skal ha tilbud om helsestasjon for ungdom fra 13 til 25 år. For mindre kommuner kan dette skje i tverrkommunale samarbeid.
• Å opprette et nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
• Å innføre strengere regler for å skåne barn fra reklame for usunne produkter.
• At det ikke vises reklamefilmer forut for barneforestillinger på kino.
• At idretten sikres gode rammevilkår og at fysisk aktivitet i skole og arbeidsliv gis større plass.
• At det opprettes en offentlig portal med kvalitetssikret informasjon om graviditet og fødsel samt en nasjonal bekymringstelefon for gravide.

Pasientsikkerhet

Selv om Norge har en av de beste helsetjenestene i verden, er tap av liv og helse hos pasienter på grunn av uønskede hendelser et stort problem. Forskning viser at for mange årlig dør, skades, infiseres, gjeninnlegges, eller blir liggende lenger på grunn av feil gjort på sykehus. Vi vil nok aldri få et helsevesen helt uten feil, men pasientsikkerheten skal styrkes gjennom å utvikle en mer lærende kultur ved norske sykehus. Det må bli større åpenhet om feil. Feil må meldes og deles uten frykt for konsekvenser, og åpenheten må ses på som sentral i utviklingen av bedre tjenester. Det betyr ikke at helsepersonellet skal bruke mer tid på å rapportere etter nasjonale krav, men at det enkelte sykehus i større grad må ta ansvar for at feil ikke gjentas.

Det er et tankekors at pasienter ikke er mer sentrale når kvalitet skal sikres og ressurser fordeles i helsetjenesten. SV vil sette pasienten i sentrum ved å la pasienters tilbakemelding og behov bli viktigere i utviklingen av helsetjenestene.

Les mer om helsetjenester og IKT i Kapittel 8: Digitalisering.

De ansatte må ha tid til å gjøre jobben sin, og oppleve trygge og stabile rammer. Dessverre er det slik at svært mange ansatte – ofte kvinner – tilbys små, midlertidige stillinger, og må løpe mellom skift for å få endene til å møtes. SV vil ha hele, faste stillinger og mindre bruk av vikarer. Dette vil skape kontinuitet og trygghet, som er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet. Forskning viser også at vakter som varer lenger enn en normal arbeidsdag, fører til mer feil. Mange leger jobber svært lange vakter. SV vil vurdere maksgrenser for hvor lenge vaktene kan vare, på bakgrunn av tilgjengelig forskning.

De ansatte må sikres tid til å hjelpe pasientene. I dag bruker helsepersonell mye tid på papirer, og det går ut over pasientene. Nasjonale og kommunale rapporteringskrav har skapt et helsevesen hvor vi bruker mer tid på å rapportere om kvalitet enn vi bruker på å lage kvalitet. SV vil føre mer makt over til helsepersonellet og redusere kravene til rapportering oppover i systemet. Det er når leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har tid til den enkelte pasient at vi skaper god helse.

SV vil redusere innslaget av markedsinspirerte systemer i helsevesenet. Systemene er først og fremst laget for å effektivisere, men går i mange tilfeller ut over kvalitet og sikkerhet for pasientene. Å utelukkende styre ressurser etter pasientflyt og ventelister sier lite om kvaliteten på behandlingen den enkelte pasienten får.

Stadig flere bedrifter benytter seg av muligheten til å kjøpe vei i helsekøene for sine ansatte, når de tegner helseforsikring og kjøper private tjenester. En slik utvikling fører til at betalingsevne går foran faktiske behov i helsekøen, og det svekker det offentlige tilbudet. SV jobber for et rettferdig helsevesen, hvor prioriteringer gjøres på et helsefaglig grunnlag.

SV jobber for:

• En ny organisering av helsetjenestene som sikrer at kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres foran kortsiktige økonomiske innsparinger.
• At fastlegekontorene får et større koordinerings- og oppfølgingsansvar.
• At pasienter som ikke får behandling ved valgt sykehus innen behandlingsfristen, skal få hjelp til å finne et umiddelbart alternativ.
• At alle som innlegges, får en fast kontaktperson som gir oppfølging og veiledning.
• At langsiktige konsekvenser for samfunn og helse blir viktig i alle effektiviserings- og omorganiseringsprosjekter.
• Å øke åpenheten om alvorlige feil.
• Å innføre bedre systemer som bruker tilbakemeldinger fra pasientene for å utvikle tjenestene.
• Å føre mer beslutningsmakt over til helsepersonellet gjennom å redusere rapporteringskravene i helsesektoren.
• At hele stillinger gjøres til normen i helsetjenestene.
• At medikamenter uten vitenskapelig dokumentert effekt skal merkes, for å hindre brukere i å bli lurt.

Et bedre offentlig helsevesen

Et sterkt offentlig helsevesen gir likeverdig tilgang til helsetjenester og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Sterke kommersielle aktører forsøker i dag å ta over det offentliges oppgaver for å tjene penger på helse. For å kapre kontrakter dumpes lønn, pensjon og rettigheter for de ansatte, og helsetilbudet holdes til et minimum. Kommersialisering av helse og omsorg er en dårlig strategi for å øke kapasiteten i helsevesenet. Privat drift skaper ikke flere leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere, og gir ikke økt kvalitet og pasientsikkerhet for befolkningen SVs strategi for bedre helse- og omsorgstjenester er å videreutvikle fellesskapsløsningene i dialog med pasienter og ansatte.

Innslaget av private tjenester skal først og fremst begrenses til ideelle organisasjoner. Disse har vært viktige i oppbyggingen av helsetilbudet i Norge, og må fortsatt være viktige drivkrefter i utviklingen av velferden. For å gi gode rammer for dette må langsiktige og trygge avtaler erstatte anbudsregimene som i dag preger deler av helsetjenesten.

SV jobber for:

• Å styrke brukernes stilling i helsetjenesten gjennom mer medbestemmelse og involvering i tjenesteutviklingen.
• Å gi ansatte i helsetjenesten gode muligheter til å drive innovasjon på egen arbeidsplass.
• Et omfattende effektiviseringsprogram for å utnytte kapasiteten i det offentlige helsevesenet fullt ut, og at offentlig kapasitet bygges opp i stedet for at bruken av kommersielle aktører økes.
• Å pålegge kommersielle aktører et ansvar for opplæringen av nytt personell på lik linje med offentlige institusjoner, for eksempel gjennom et avgiftssystem.
• Å hindre etablering av kommersielle aktører som går ut over det offentlige tilbudet, gjennom å opprette en godkjenningsordning for alle aktører som leverer spesialisthelsetjenester, etter modell av godkjenningsordningen for sykehus.
• Å avvikle dagens anbudsregime for helsetjenester, og innføre et system med langsiktige avtaler med ideelle virksomheter der kvalitet er viktigere enn kortsiktige økonomiske vurderinger.
• At private helsebedrifter med offentlig avtale skal miste avtalen hvis de prioriterer privat betalende pasienter.

Sykehus

I viktige spørsmål må folk bli hørt og politikere kunne stilles til ansvar. Dagens helseforetaksmodell overlater sentrale politiske beslutninger til byråkrater og er udemokratisk. Styrene i helseforetakene er ikke valgt av folkevalgte organer. SV mener sykehusene skal være demokratisk styrt. Vi vil avvikle foretaksmodellen, og sikre at styringen av sykehusene gjøres av folkevalgte i full åpenhet.

SV jobber for:

• At Stortinget hvert fjerde år skal vedta en nasjonal helseplan som skal gi sentrale føringer for sykehusdriften.
• At sykehusene rammefinansieres, og at prioriteringene skjer gjennom aktiv faglig styring fra sykehusenes styrer og nasjonalt politisk hold. Økonomisystemene må endres slik at de blir lik øvrig offentlig forvaltning.
• At finansieringsløsninger som bidrar til at faglige vurderinger kommer i bakgrunnen, endres.

Les mer om helsedemokrati og sykehusstyring i Kapittel 11: Demokrati og folkestyre.

Tannhelse

Tennene er en viktig del av helsen vår. Likevel er tannhelse ikke dekket av det offentlige slik andre sentrale helsetjenester er. I dag er selv små tannhelsebehandlinger så dyre at mange ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er store prisforskjeller mellom tannleger, og det har blitt avdekket mange tilfeller av overbehandling.

SV vil gjøre tannbehandling rimeligere. Vi vil først dekke tjenestene til dem som trenger det mest, før vi gradvis innfører en maksgrense for egenbetaling for alle nødvendige tannhelsetjenester. Parallelt er det viktig å innføre priskontroll på tannhelsetjenester, og tilsynet må styrkes for å unngå spekulativ overbehandling.

SV jobber for:

• At tannhelsen må bli en del av folketrygden. Å gjøre tannhelse til en del av det ordinære helsesystemet. Målet er at all nødvendig tannbehandling skal være betalt av fellesskapet med en egenandelsgrense på maksimum 2500 kroner.

Trygge og nære helsetjenester

Norge er et spredtbygd land. I dag ser vi en sterk tendens til sentralisering av helsetilbudet til de store byene. Behovet for sterke faglige miljø i en stadig mer spesialisert helsetjeneste driver utviklingen. Sentraliseringen har ikke ivaretatt behovet for nære og tilgjengelige helsetjenester på en god nok måte. SV vil ha et trygt helsetilbud i hele landet. Det innebærer at vi må desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Hva som kan og bør desentraliseres, må tilpasses de lokale forholdene, og vil være ulikt i ulike deler av landet. Ensporet sentralisert og strømlinjeformet helsetjeneste går ut over distriktene og skaper utrygghet for de som bor der.

Det desentraliserte fødetilbudet er også under press. Vi trenger gode fødestuer, fødeavdelinger og et helhetlig fødetilbud som sikrer at kvinnene når fram til profesjonell helsehjelp innen fødselen. Dette innebærer akuttberedskap i forsvarlig nærhet til den fødende. De senere årene har sterke krefter jobbet for sentralisering av fødetilbudet. SV vil ha et desentralisert fødetilbud for å sikre at tilbudet finnes der folk bor.

Ambulansetjenesten og telemedisinen kan bidra til å sikre nærhet til helsetilbudene for mange mennesker. Med utdannede fagfolk og god bruk av tjenestene kan mange liv reddes. En god ambulansetjeneste skal sikre stabilisering og starte behandling, men den skal ikke erstatte lokalsykehusene. SV vil styrke ambulansetjenesten for å sikre at flere mennesker opplever at det er kort vei til kvalifisert hjelp. Det telemedisinske tilbudet må bygges ut for å sikre at flere mennesker kan få hjelp nærmere der de bor.

SV jobber for:

• Å øke kompetansen innen avansert pleie og omsorg i distriktene gjennom målrettet etter- og videreutdanning, slik at pasienter med kroniske sykdommer kan få hjelp lokalt og slipper å reise til sykehuset.
• Å styrke lokalsykehusene og det lokale fødetilbudet.
• Å styrke ambulansetjenesten og fjernmedisintilbudet lokalt slik at folk med lang vei til sykehus får forsvarlig behandling.
• At ordningen med fritt sykehusvalg brukes aktivt av fastlegene til å sørge for best og raskest mulig behandling.

Rekruttering

Endringer i befolkning og folkehelse gjør at Norge har et stort behov for helsepersonell framover. Skal vi møte denne utfordringen må vi arbeide for å øke statusen for sykepleiere, helsefagarbeidere og terapeuter gjennom bedre arbeidsvilkår.

I dag har spesielt de kvinnedominerte yrkene i helsetjenesten dårlige arbeidsvilkår. Det er vanlig med deltid, lave lønninger og midlertidige stillinger. Dette gjør at mange forlater helse- og omsorgsyrket, for å jobbe i andre næringer. SV mener bedre lønns- og arbeidsvilkår for helsepersonell er en forutsetning for god bemanning og høy kvalitet på tjenestene også i framtiden.

SV jobber for:

• At sykehusansatte som ønsker det, skal få tilbud om hele og faste stillinger.
• At sykehusene innfører vikarpooler for å håndtere vikarbehov og for å kunne tilby flere hele stillinger.
• At all konkurranseutsatt virksomhet i sykehusene gjennomgås med mål om å gjennomføre flest mulig oppgaver i sykehusenes egen regi slik at pasientsikkerhet og kontroll med tjenestene blir bedre.
• At sykehusene gis pålegg om å tilby nok læreplasser for å ivareta samfunnets utdanningsbehov.
• Å gi helsepersonell opplæring som er tettere knyttet til den lokale helsetjenestens behov, slik at flere kan få nødvendig behandling nær hjemmet.

Rusomsorg

SV vil styrke innsatsen mot rusavhengighet. Hovedmålet må være forebygging, gjennom en restriktiv rusmiddelpolitikk, gode oppvekstvilkår for barn og unge og helse- og omsorgstjenester med lav terskel og minimal ventetid.

De som ønsker å slutte med rusmidler, må få god og rask hjelp. SV vil satse på tverrfaglig spesialisert rusbehandling som tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester uten unødvendige brudd i behandlingen. Rusavhengige er som alle andre mennesker – de er forskjellige. Derfor må avvenningstilbudet være preget av et faglig mangfold, med mulighet for å velge mellom ulike behandlingsmetoder. Noen klarer seg godt med korttidsbehandling, mens andre trenger lengre tid på å komme seg ut av rusen. I dag vrir stadig flere helseforetak innsatsen fra langtids- til korttidsbehandling. En slik utvikling gagner ikke nødvendigvis rusavhengige. SV vil sikre at det opprettholdes tilbud om langtidsbehandling over hele landet. Folk må få tilgang på behandling fort, og ventelistene må avvikles. Ingen skal vente mer enn 30 virkedager på et poliklinisk tilbud. SV ønsker å åpne for heroinassistert behandling for de aller mest utsatte brukerne. De som ikke klarer å slutte med rusmidler, må få bistand som kan sikre skadereduksjon og et verdig liv.

Rusavhengige må sikres verdige boforhold, tilbud om arbeid, studier eller annen sysselsetting og få hjelp til å oppnå en ordnet økonomi. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre sammenheng og helhet i tjenestene. All behandling og hjelp av rusavhengige må preges av brukermedvirkning, likeverd og respekt.

SV jobber for:

• En ny tiårig opptrappingsplan for rusfeltet. Planens mål skal være å styrke forebygging og tidlig intervensjon i ungdomsmiljøene, fjerne behandlingskøer, sikre helhetlig behandling og rehabilitering og skaffe nok egnede boliger for rusavhengige. Rusavhengige skal få tilbud om hjemmerehabilitering med vekt på boevne og trening på hverdagsoppgaver.
• Å etablere mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet.
• Å sikre at pasienter i legemiddelassistert behandling mottar fullgod rehabilitering, og ikke bare medisin.
• Å sikre at tilbudet om rusavvenning er mangfoldig og at ulike behov dekkes både i behandlingsmetode og -lengde.
• Å styrke behandlingstilbudet for pasienter med dobbeltdiagnoser. Mange sliter med både rus og psykiske problemer, og disse faller i dag ofte mellom to stoler. Mange med store psykiske problemer blir stående uten et tilbud. Vi må utvikle kompetansen og tilbudet for denne gruppen.
• At bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget, og at folk må få botilbud i varige boliger.
• Å innføre røyke-/sprøyteromløsninger med helse- og sosialfaglig personell i de store byene.
• At bruken av fengselsstraff og bøter mot rusavhengige for besittelse av brukerdoser avskaffes, og erstattes med andre reaksjonsformer.

Alkohol

SVs mål for alkoholpolitikken er å verne enkeltmennesker mot avhengighet og alkoholskader og å verne samfunnet mot vold og negative ringvirkninger av andres misbruk. Spesielt sårbare er familie, barn og venner av folk som er alkoholavhengige.

Det drikkes mer alkohol i Norge i dag enn tidligere, som følge av en liberal alkoholpolitikk de siste femten årene. Dette har ført til økte sosiale problemer. Sammenhengen mellom tilgjengelighet, pris og misbruk er sterk. SV vil derfor arbeide mot salg av vin og brennevin i butikk og justere opp alkoholavgiftene for å unngå at alkohol blir relativt billigere når kjøpekraften øker.

Vinmonopolet sikrer regulert omsetning, godt vareutvalg og rimelig tilgjengelighet over hele landet. Vinmonopolet er viktig for en ansvarlig alkoholpolitikk og for et likeverdig tilbud av alkoholholdige drikkevarer. SV vil føre en alkoholpolitikk som er konsekvent og forståelig, og vil derfor fjerne ordningen med forkortede salgstider dagen før helligdager og på lørdager.

SV jobber for:

• Å øke alkoholavgiftene for å redusere tilgjengeligheten.
• At bevillingshavere som gjentatte ganger bryter alkoholloven, mister muligheten til å få bevilling.
• Å åpne for kommunale tillegg i bevillingsgebyrene for å finansiere økt kontroll med skjenking og salg av alkohol.
• Å tillate salg av alkohol etter klokken 1500 også på dager før helligdag.
• Tilbud om vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.
• At den nasjonale maksimalrammen for skjenketid settes til klokken 0200.

Psykisk helse

SV arbeider for et psykisk helsevern som tar utgangspunkt i folks rett til medvirkning, som forebygger helseplager, og som yter tjenester tilpasset den enkeltes behov.

Psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til tapte leveår, nedsatt livskvalitet, uførhet og fattigdom. SV vil derfor at forebygging og behandling av psykiske lidelser skal ha høyere prioritet enn i dag. Vi vil arbeide for bedre og mer tilgjengelig behandling, styrke pasientenes stilling og arbeide mot utestenging og stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser.

Det er et stort problem at mange ikke får hjelp når de trenger det. Vi trenger et psykisk helsevern som i større grad hjelper brukerne på deres egne premisser, stiller opp når folk er i nød, samordner tjenester og bidrar til lavtekseltilbud og selvorganisert selvhjelp.

Hvert år tar mange sitt eget liv. Det er derfor viktig med forebyggende tiltak, kontroll av risikofaktorer og å hindre tilgang til metoder for å utføre selvmord.

SV jobber for:

• Å avvikle ventelistene i psykisk helsevern og sikre alle som trenger poliklinisk behandling et tilbud innen 30 virkedager.
• Å styrke skolehelsetjenesten og øke innsatsen mot mobbing og sosial isolasjon.
• Finansieringsordninger som fremmer ambulante tjenester og hjemmebehandling.
• Styrket rettsvern for psykisk syke, strengere regler for bruk av tvungent psykisk helsevern og bruk av unødvendig tvang.
• Å bidra til gode rammevilkår for å skape felles arenaer for kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelpsarbeid og styrke satsningen på lokalt selvhjelpsarbeid.
• Å opprette flere lavterskeltilbud, både for unge og voksne.

Verdivalg i helsepolitikken

Vi stilles overfor mange verdivalg i helsepolitikken. Ny teknologi bidrar til mange muligheter, folk får leve lenger og med bedre helse for hvert år som går. Samtidig fører den nye kunnskapen og teknologien oss inn i nye etiske dilemmaer.

Mange av disse spørsmålene setter samfunnet, og menneskene, i valgsituasjoner som kan være vanskelige. Det er vanskelig å styre den teknologiske og medisinske utviklingen, men det er et politisk ansvar å ta stilling til hvor grensene går og hva samfunnet skal bruke ressurser på.

SVs utgangspunkt er at alle mennesker er likeverdige. Alle skal gis samme muligheter til meningsfulle liv og verdig død.

SV jobber for:

• Å etablere en god offentlig ordning for livstestament der mennesker selv kan avklare sin holdning til for eksempel livsforlengende behandling.
• Å styrke og sikre en god og verdig behandling av døende (palliativ behandling), også med nok ressurser.
• Fortsatt forbud mot aktiv dødshjelp, men å gjennomgå retningslinjer og handlingsmuligheter for helsepersonell når en pasient står ved livets slutt.
• Hindre at det utvikler seg et kommersielt marked for DNA-analyser knyttet til helse.
• Å etablere et forpliktende organdonasjonsregister hvor en kan registrere seg som potensiell giver.

Kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne

Noen trenger helsevesenet oftere enn andre. Kroniske sykdommer og enkelte funksjonsnedsettelser øker behovet for hyppige helsetjenester. Et velfungerende helsevesen med kompetanse på kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser kan være forskjellen på et godt liv og et liv med unødige smerter og plager.

God habilitering og rehabilitering er forskjellen på om folk blir helt friske eller ikke, særlig er dette viktig for barn og unge. Rehabilitering skal være en naturlig del av behandlingen, både for mennesker som er rammet av kroniske tilstander og for andre som trenger rehabilitering etter sykdom. Manglende eller dårlig tilbud om rehabilitering fører til mer sykdom og større kostnader for samfunnet.

Habilitering og rehabilitering skal i størst mulig omfang gjennomføres der folk bor for å gi flere mulighet til bedre håndtering av hverdagen etter at man har fått en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom. SV vil overføre mer av ansvaret for rehabilitering til kommunene fordi mye av den viktigste rehabiliteringen handler om å komme inn i hverdagen igjen med en ny sykdom eller funksjonsnedsettelse. Med flere ergoterapeuter og fysioterapeuter kan kommunene settes i stand til å drive gode rehabiliteringstilbud. Likevel må det fortsatt være tilbud om spesialisert rehabilitering for de tilstandene der dette gir best behandling og resultat, for eksempel er det avgjørende at rehabilitering av sansetapsgruppen fortsatt rettighetsfestes og finansieres gjennom folketrygdloven.

SV jobber for:

• Å opprettholde ordningen med behandlingsreiser til utlandet for folk som har god nytte av det, og utvide ordningen til nye grupper, for eksempel muskelsyke.
• Å jobbe for å styrke kunnskapen om smertelindring i helsevesenet.
• Å sikre at rehabilitering blir en reell del av behandlingskjeden for alle som trenger det.
• At en større del av rehabiliteringen blir kommunenes ansvar, og at ansvarsoverføringen følges av kompetansekrav og finansiering.