Verden har ressurser nok til at alle mennesker kan leve godt. Problemet er at disse ressursene er grovt ulikt fordelt både mellom og internt i land. Den rikeste prosenten i verden eier over halvparten av verdens verdier. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at flertallet av verdens kriger går hardest ut over de som har minst fra før. De fleste av verdens flyktninger bor i land som allerede har problemer med å forsørge sin egen befolkning, og effektene av klimakrisen er verst i land som kommer dårligst ut av den globale ressursfordelingen. Denne globale ulikhetskrisen har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Det er politikk som har ført oss hit, og det er politiske tiltak som kan få oss tilbake på rett spor. For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, både internasjonalt og på landnivå. SV ønsker en ny kurs i utenriks- og forsvarspolitikken som styrker tiltak mot global ulikhet, som styrer etter FNs bærekraftsmål og som jobber for fred og demokratiutvikling heller enn flere militære intervensjoner.
Kamp mot global ulikhet
Til tross for økonomisk vekst de siste tiårene, preges verden av store og økende forskjeller mellom land og innad i land. Disse forskjellene er i dag den største hindringen for at verden skal greie å gjøre de nødvendige omstillingene til miljøvennlige og rettferdige samfunn med bærekraftig økonomi. For å skape bærekraftig utvikling og global omfordeling trengs store endringer i verdens økonomiske strukturer.
Alle land er avhengig av inntekter for å sikre gode velferdsordninger og utvikling. Det krever blant annet god kontroll med banker og finansnæring. Godt utviklede skattesystemer er med på å sikre at selskaper betaler skatt i landene de opererer i, og bidrar også til å hindre skatteparadiser. Vi ser i dag en økning av verdens totale gjeld. Det er svært viktig å forhindre kommende gjeldskriser ved å arbeide for mer rettferdige finansstrukturer.
SV vil snu utviklingen der de store pengestrømmene går fra de fattige til de rike. Det krever radikale endringer i de globale økonomiske spillereglene.
SV vil:
- Bidra til et økonomisk system mot global ulikhet. For å bekjempe den globale ulikheten er det avgjørende at vi setter inn tiltak mot kapitalflukt, får fattige land ut av gjeldskrisen og stopper den økende tendensen til udemokratiske og ulikhetsskapende handelsavtaler.
- At innsatsen på landbruk, fiskeri og matsikkerhet skal bidra til å øke produktiviteten i matproduksjonen i alle ledd, fra småbønder og -fiskere til industriaktører.
- Føre en omfordelende utviklingspolitikk. SVs utviklingspolitikk er rettet inn mot tiltak som sikrer en radikal omfordeling av makt og ressurser.
- At Norge jobber for en internasjonalt bindende traktat for ansvarliggjøring av multinasjonale selskaper når det gjelder menneskerettighetene, miljøskade og folkeretten.
- Styrke Skatt for Utvikling-programmet, som bidrar til at utviklingsland kan avdekke skattejuks.
- At norske selskap tar skatteansvar som en del av sitt samfunnsansvar. Norfund og statlig eide bedrifter skal ikke bruke skatteparadis ved investeringene sine.
- At Norge skal gjennomgå alle sine skatteavtaler med utviklingsland med mål om at de skal være minst like gode som FNs modellavtale.
- At Norge må fortsette arbeidet for at illegitim gjeld slettes både i Norge og internasjonalt. Det må opprettes en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme under FN.
- Innføre internasjonale finansskatter, herunder en skatt på finanstransaksjoner, til inntekt for globale fellesgoder.
- Erklære Norge som skatteparadisfri sone. Selskap basert i skatteparadis må ekskluderes fra offentlige innkjøp og oppdrag i Norge.
- Kjempe for global skatterettferdighet ved å sikre at selskaper betaler skatt der pengene tjenes. Første skritt er å forsterke den norske ordningen med land-for-land-rapportering for å sikre at skatteparadis ikke faller utenfor og at flere bransjer og selskaper blir inkludert.
- At Norge må ta et internasjonalt initiativ for å bringe rederibeskatningen i tråd med beskatning av annet ordinært næringsliv.
- Hindre at kriserammede land blir pålagt å privatisere og/eller kutte i offentlige tjenester. De kriserammede landene i Sør-Europa må få slettet og redusert gjelden for å hindre ytterligere vekst i arbeidsløshet og ødeleggelse av landenes velferdssystem.
En omfordelende utviklingspolitikk
Målet med SVs utviklingspolitikk er en radikal omfordeling av makt og ressurser, der ulikhetene mellom land og innad i land går ned. Norge må gå foran i kampen for menneskerettighetene, folkeretten og en bærekraftig utvikling. Det innebærer å støtte opp om sivilsamfunn, fagforeninger og folkebevegelser som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Samtidig må vi styrke statlige institusjoner som kan sikre innbyggernes velferd på lang sikt, som for eksempel etablering av effektive skattesystemer. En god utviklings- og omfordelingspolitikk har også bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting som sentrale mål. SV ønsker å utvikle tiltak og styrke fond som bidrar til økt næringsutvikling og sysselsetting, kombinert med tiltak som sikrer at veksten bidrar til utjevning av sosiale forskjeller.
Utviklingspolitikken skal bringe reell utvikling der det trengs. Det overordnede målet for vår bistand skal være at land som mottar norsk bistand, på sikt skal kunne ivareta innbyggernes velferd selv. Det vil imidlertid være behov for økt bistand i årene som kommer. Behovet for humanitær hjelp ser heller ikke ut til å bli mindre de neste årene. For lavinntektsland og mange sårbare stater vil en økning av bistanden være nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål.
SV vil:
- At Norge tar ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling gjennom å bruke mer enn én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbudsjettet. Dette skal være midler som kommer utviklingsland direkte til gode. Utgifter til flyktninger i Norge eller næringslivsstøtte uten dokumentert utviklingseffekt skal derfor ikke regnes inn i enprosenten.
- Gjøre FNs nye bærekraftsmål styrende for prioriteringene i utviklingspolitikken. Norske egeninteresser skal ikke komme i veien for dette målet.
- Styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte overføringer for å sikre omfordeling. Slike støtteordninger bør, som i Norge, i størst mulig grad være universelle.
- At utdanning og helse skal videreutvikles i utviklingspolitikken. Bistanden innen disse områdene skal støtte opp om utviklingslands egen evne til å gjøre grunnleggende velferdstjenester gratis for alle.
- At Norge øker kjernestøtten til FNs organisasjoner og fond og styrker arbeidet for at tungrodde og byråkratiske systemer i organisasjonen effektiviseres.
En klimavennlig utviklingspolitikk
Klimaendringene er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og økt rettferdighet i forholdet mellom rike og fattige land. Mens det er de rike landene som har det historiske ansvaret for klimaendringene, rammes de fattige landene hardest av konsekvensene når klimaet endrer seg.
Norge skal være pådriver for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, som bevaring av regnskogen og økt tilgang til ren energi. Målet med dette arbeidet må være å støtte utviklingslandenes egen innsats for langsiktig klimavennlig utvikling, ikke kortsiktige og usikre utslippsreduksjoner som kan selges på internasjonale kvotemarkeder.
Et bærekraftig landbruk er viktig for å bekjempe fattigdom og redusere de negative effektene av klimaendringer. For at de utsatte landene skal ha nok mat til egen befolkning, er det nødvendig med store investeringer i landbruk og fiskeri i alle ledd av kjeden fra småbrukere og -fiskere til industriaktører.
En utfordring i mange lav- og mellominntektsland er mangelen på energi og strøm. Gjennom økte satsinger på fornybar energi og tiltak som gir strømtilgang, kan vi bidra til både økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.
SV vil:
- At Norges satsing på bevaring av regnskog trappes videre opp.
- At Norge bidrar til at fattige land får økt tilgang til ren energi. Vi vil gi folk mulighet til å komme seg ut av fattigdom, og få bedre liv uten å øke utslippene av CO2. Prosjekter hvor vi er med å bygge ut fornybar energi må overholde lokaldemokrati og urfolksrettigheter.
- At klimavennlige energiløsninger for de fattigste skal være en del av klimasatsingen.
- Bruke utviklingspolitikken også til å ta vare på naturen.
- Utvikle og styrke en helhetlig innsats for bærekraftig landbruk.
- Ha en tilpasning til klimaendringene. Styrke fattige lands evne til å tilpasse seg klimaendringene som allerede skjer.
En demokratiserende utviklingspolitikk
Det er en nær sammenheng mellom fordeling av økonomiske goder og fordeling av politisk makt. SV ønsker derfor en utviklingspolitikk som gir støtte til demokratisering og et sterkt sivilsamfunn. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et velfungerende demokrati. SV vil at Norge skal arbeide internasjonalt for å styrke faglige, sosiale og demokratiske rettigheter. Vi vil derfor også gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser. Fagforeninger har vært sentrale forkjempere for fordelingspolitikk i Norge, og er en viktig aktør i kampen for en omfordelende økonomisk vekst i utviklingsland. Skal den globale ulikheten snus, må vanlige folk og arbeidere få sterkere vern og rettigheter, og fagforeningsarbeid må styrkes.
En sentral del av den demokratiserende utviklingspolitikken handler også om å støtte opp om samfunnsgrupper som av ulike grunner blir diskriminert. Utviklingspolitikken må derfor rette innsatsen spesielt inn mot disse gruppene.
SV vil:
- Øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og -aktører, som et ledd i arbeidet med å fremme demokrati og menneskerettigheter, bidra til rettferdig fordeling og økt velferd og bekjempe korrupsjon.
- At Norge prioriterer utviklingssamarbeid som har som målsetting å styrke arbeideres faglige rettigheter.
- At Norge skal gå foran internasjonalt for å fremme urfolks rettigheter. Vi vil utvikle nye retningslinjer og en konkret handlingsplan for norsk innsats for urfolk i utviklingspolitikken.
- At støtte til kamp for kvinners likestilling og rettigheter skal være en integrert del av det norske samarbeidet i alle land hvor vi har et betydelig samarbeid.
- Styrke kvinners rettigheter gjennom internasjonal politikk blant annet gjennom å ta opp kvinners rettigheter som tema internasjonalt.
- Styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter og organisering.
- At Norge viderefører sitt lange freds- og demokratiengasjement og styrke det langsiktige utviklingsarbeidet i Latin-Amerika. Norge har en lang historie med solidaritet og demokratibygging i regionen. Med høyresidens bistandskutt i regionen står Norge i fare for å skusle bort verdifull erfaring og gode resultater.
- Trappe opp støtten til organisasjoner som fremmer kvinners helse og reproduktive rettigheter, for å kompensere for konsekvensene av USAs såkalte munnkurvregel.
Humanitær bistand
Behovet for humanitær bistand som følge av naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, er stort. FN-organisasjonene og andre som driver humanitær bistand, er også konstant underfinansiert. For å sikre nok midler, fleksibilitet og bedre mulighetene til rask respons, vil SV øke bevilgningene til humanitær bistand og styrke etablerte internasjonale nødhjelpsfond.
SV vil:
- Sikre rask humanitær innsats. Trappe opp midlene som bevilges til humanitær bistand og forebygging av humanitære konflikter. Styrke etablerte nødhjelpsfond slik at de raskt kan reagere ved ekstraordinære eller akutte katastrofer.
- Forebygge katastrofer. Humanitær bistand må innrettes slik at den forsøker å forebygge og avverge tilsvarende katastrofer i framtiden.
- Øke den humanitære støtten til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Organiseringen av norsk utviklingspolitikk
Utviklingspolitikken må være godt og effektivt organisert. SV mener utviklingspolitikken vil organiseres og administreres mer effektivt gjennom en egen utviklingsminister og med mindre bruk av konsulenter.
SV vil:
- Gjenopprette statsrådsposten utviklingsminister.
- At ambassadene i sentrale samarbeidsland for utvikling bør styrke sitt samarbeid med fagbevegelsen og sivilsamfunnet.
- Sikre en samstemt politikk gjennom årlig rapportering til Stortinget om konsekvensene av norsk politikk for utviklingsland og menneskerettighetene.
- Redusere bruk av eksterne konsulenter og styrke NORADs rolle i bistandsforvaltningen.
- Stanse utbredelsen av konkurranseutsetting av bistand (tilskuddsmidler). Vi vil sikre at bistanden brukes til å bygge opp kompetanse i samarbeidslandene og dermed styrker målgruppene for bistanden.
- Endre evalueringssystemene for norsk bistand. Vi vil bort fra et snevert måle- og telleregime og over til effektanalyser av bistanden som tar inn over seg bistandens sammensatte mål. Innrette evalueringssystemet på en måte som skaper tillit og fremmer selvstendighet og kreativitet innad i institusjonene.
- Øke informasjonsstøtten, med særlig vekt på å styrke organisasjoners vaktbikkjefunksjon overfor myndighetene.
- At landkonsentrasjon i bistanden ikke skal gjelde andre kanaler enn stat-til-stat-bistanden. Bistanden bør være fleksibel for å kunne brukes der den har størst effekt med utgangspunkt i situasjonen i landene i samsvar med de overordna målene i utviklingspolitikken.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokrati og menneskerettigheter er ikke bare en forutsetning for å oppnå rettferdig fordeling av makt og ressurser, men også en grunnleggende del av å sikre fred og stabilitet. SV vil at Norge skal være en pådriver for styrking av menneskerettighetene internasjonalt. Vi må derfor bidra til et sterkt og demokratisk FN. I tillegg bør Norge innta en lederrolle i å styrke menneskerettigheter gjennom FN-prosesser. I nåværende stortingsperiode har Norge gått fra å være en global leder i FN til å innta svakere posisjoner i spørsmål om barns rettigheter og individuell klagerett til barnekonvensjonen. Norge må snu i disse spørsmålene og ta tilbake posisjonen som en ubetinget forkjemper for at menneskerettighetene blir sterkere forankret.
SV vil også at Norge tar en lederrolle i å bekjempe okkupasjon og undertrykking, uansett hvor det forekommer i verden. SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og undertrykkelse og Vest-Saharas krav om en folkeavstemning om sitt eget lands uavhengighet.
SV vil:
- At Norge tar initiativ til et internasjonalt forbud mot dødsstraff.
- At FNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig og konflikt, blir fulgt opp og implementert.
- Støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere. Å styrke lokale aktivister må være blant de prioriterte oppgavene for norske utenriksstasjoner, blant annet gjennom rettssaksobservasjoner og gjennom å styrke sivilsamfunnsaktører.
- At Norge skal være pådriver for menneskerettigheter. SV vil at Norge skal ratifisere individklageordningene til FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i tillegg til FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne.
- Innføre et krav om at norske selskaper legger ILOs kjernekonvensjoner og agendaen om anstendig arbeidsliv til grunn og følger dette opp i praksis.
- At Norge tar et politisk initiativ for å styrke ILOs arbeid for å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i tråd med ILOs kjernekonvensjoner. Norske bidrag til dette arbeidet må økes.
- At Norge arbeider for å endre sammensetningen i FNs Sikkerhetsråd slik at den bedre avspeiler verdens befolkningssammensetning, og at Generalforsamlingen tillegges større myndighet. Målet må være at de fem vetolandenes makt oppheves.
- At Norge anerkjenner Palestina som stat innenfor internasjonalt anerkjente grenser.
- Rette internasjonale økonomiske sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk.
- At Norge skal kreve at det gjennomføres en folkeavstemming om Vest-Saharas uavhengighet.
Fredspolitikk
Skeivfordeling av makt og ressurser er sammen med stormakters strev etter kontroll over andre de viktigste årsakene til krig og konflikt. Klimaendringer og knappe ressurser vil forsterke spenningene i verden i årene som kommer. Global utjevning og kamp mot klimaendringer er derfor avgjørende for å hindre krig og skape fred. Samtidig trengs det internasjonale rettsregler som hindrer den sterkestes rett og fremmer fredelig konfliktløsning.
Norge har de siste åra deltatt i flere katastrofale kriger. SV arbeider for at Norge skal bli en fredsnasjon, og avstå fra krigføring mot andre land. Norge må søke å være en brobygger heller enn å delta i opprustning og blokktenking. Norsk innsats i internasjonale væpnede konflikter skal være sivil innsats og humanitær bistand, og deltakelse i fredsbevarende operasjoner i FN-regi.
SV vil:
- Styrke norsk støtte til fred og forsoningsarbeid. SV vil arbeide for fredelig konfliktløsning og respekt for internasjonal rett.
- Arbeide for at kvinner og sivilsamfunnet deltar i fredsprosesser, konfliktløsning og forebygging av konflikt.
- At Norge ikke deltar i krigføring i NATO-regi, og avslutter alle NATO-bidrag «out-of-area».
- At eventuell norsk deltakelse i militære operasjoner må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vilkårene er at operasjonen har et FN-mandat og er under FN-ledelse.
- At alle forespørsler om militære operasjoner må behandles i åpent storting og ikke i en lukket komite slik som er praksis i dag.
Nedrustning og våpeneksport
Norge må ta en lederrolle i kampen for å forby atomvåpen. Som en av verdens ledende eksportører av våpenteknologi og ammunisjon har Norge et særlig ansvar for å forbedre nasjonal kontroll av våpeneksport. Gjennom flere stortingsvedtak og ratifisering av Arms Trade Treaty (ATT) har Norge vedtatt en politikk som har en klar og tydelig intensjon om ikke å eksportere våpen til land i krig, der krig truer, eller land som begår krigsforbrytelser. ATT sier i tillegg at det ikke er lov å eksportere til land som begår alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene.
SV vil:
- Stanse all eksport av våpen eller militært materiell til land som begår grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot egen befolkning.
- Endre eksportkontrollregelverket slik at reglene for våpeneksport også gjelder for norsk forsvarsindustris datterselskap i utlandet.
- At Norge tar en ledende rolle i å sikre et legalt rammeverk for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.
- At Norge tar en ledende rolle i å sikre et forbud mot retten til førstebruk av atomvåpen, som i dag en del av NATOs strategiske konsept.
- Gjøre Norge til en atomvåpenfri sone ved å grunnlovsfeste forbud mot atomvåpen på norsk jord.
- Styrke kontrollen med våpeneksporten. Kreve sluttbrukererklæring på eksport av alle strategiske varer, inkludert til NATO-land. SV vil at det gjennomføres stikkprøver på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon og at avslag på våpeneksport til alle land utenfor NATO offentliggjøres.
Alliansepolitikk
Norges sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i nordområdene. Den internasjonale oppmerksomheten rundt nordområdene vil øke i årene som kommer. Rivalisering om kontroll over ressurser kan føre til konflikter mellom stormakter og andre i våre nærområder. Samarbeid om bærekraftig utvikling, ressursbruk, urfolks rettigheter og handel er i Norges interesse.
SV går mot norsk medlemskap i NATO. NATO er basert på bruk av atomvåpen. NATO er ikke bare en forsvarsallianse, men driver også krigføring mot andre land. Så lenge Norge er en del av NATO, vil SV arbeide mot videre utvidelser av alliansen.
SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en nordisk forsvarspakt. De nordiske landene har stor grad av felles interesser, og kan gi hverandre gjensidig sikkerhet og større samlet forsvarsevne. Et forsvarssamarbeid vil sikre hver enkelt nordisk stat større uavhengighet av stormaktene, og hindre at naboland blir satt opp mot hverandre hvis en spent internasjonal situasjon oppstår.
SV vil:
- Melde Norge ut av NATO.
- Øke forsvarssamarbeidet i Norden.
- Påvirke NATO i rett retning. Så lenge Norge er medlem i NATO vil SV arbeide for at alliansen forsvarer nærområdene framfor å drive krig utenfor eget område. Vi vil også gå imot videre utvidelser av NATO og for nedrustning av alliansens atomvåpen.
Et nasjonalt forsvar
SV ønsker et nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene. Vi vil ha en ny og styrket landmakt. Innkjøp av jagerfly har i stor grad gått ut over hæren. SV ønsker å utvikle en hær som innebærer små, fleksible enheter som kan forflytte seg raskt. Dette innebærer en styrking av hæren og Heimevernet, og tilstedeværelse i hele landet.
Sjøforsvaret er også vesentlig for suverenitetshevdelse i Nord-Norge. Vi er avhengige av å ha et sjøforsvar som kan håndtere trusselsituasjoner, men som også kan hevde norsk suverenitet i en tid der våre havområder blir stadig mer interessante. Vi må derfor øke både Kystvaktas og Kysteskadrens seilingsdøgn i nord.
I tillegg til de tradisjonelle forsvarsgrenene trengs en storstilt satsing på å forsvare et fritt og sikkert Internett. Norge skal ikke gå til dataangrep på andre land, men bruke solide ressurser på å styrke Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret, og klargjøre ansvarsforholdene mellom disse.
SV vil:
- Sikre et sterkt nasjonalt forsvar. SV ønsker å erstatte et forsvar innrettet mot NATO-operasjoner med et sterkt nasjonalt forsvar som virker avskrekkende og avspennende heller enn å bidra til et nytt våpenkappløp som øker spenningene mot Russland.
- Oppgradere sjøforsvaret med blant annet flere ubåter og ha flere seilingsdøgn i nord.
- Styrke Hæren og Heimevernet for å øke den norske forsvarsevnen.
- Gå mot bestilling av F-35 kampfly. SV vil fryse bestillingen av F-35 kampfly på det nivået Stortinget har vedtatt til nå.
- Eksternt evaluere kampflyprogrammet.
- Satse på bekjempelse av nye trusler, gjennom god overvåking og etterretning samt en satsing på cyberforsvaret og bedre kunnskap om digital sikkerhet i samfunnet.
- Styrke sivilforsvaret for å forbedre samfunnets generelle beredskap og sikre god håndtering av eksempelvis ekstremvær, terror, ulykker, pandemier og humanitære katastrofer.
Avspenning i nord
Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre fred og stabilitet i nordområdene, er å ha en konkret politikk for å senke spenningsnivået og sikre et godt naboskap med Russland. Vi må for eksempel opprettholde den selvpålagte restriksjonen om at NATO ikke skal øst for 23. lengdegrad. På denne måten sikrer vi lang strategisk varslingstid for begge parter. Har vi bedre tid til å se hva som skjer, har vi større handlingsrom, mindre press, og kan ta avveide beslutninger. SV vil videreføre gjeldende basepolitikk, som innebærer at man ikke skal ha permanent utstasjonerte utenlandske styrker på norsk jord. Vi ønsker også å styrke dialogen med Russland, gjennom økt kontakt og samarbeid gjennom blant annet Barents-samarbeidet.
SV vil:
- Minimere alliert tilstedeværelse i Norge i fredstid.
- Hindre norsk deltakelse i NATOs rakettskjold som bidrar til å øke spenningen mellom NATO og Russland.
- Hindre utenlandske baser eller permanente utenlandske styrker på norsk jord.
- Opprettholde og styrke den bilaterale dialogen om nordområdene med Russland.
- At Barents-samarbeidet styrkes.
Del dette 
