Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle

OBS: Dette kapittelet er fra SVs forrige arbeidsprogram (2013-2017). Nåværende program (2017-2021) finnes her.

Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og små lønnsforskjeller.

At norsk arbeidsliv er så trygt som i dag, skyldes en sterk fagbevegelse som har sørget for gode avtaler og lovreguleringer. SV vil arbeide sammen med fagbevegelsen for at flere skal organisere seg og for at den norske modellen og arbeidstakernes vern styrkes.

SV vil føre en næringspolitikk som trygger og skaper arbeidsplasser, og en økonomisk politikk som gir stabilitet. Arbeidslivet vårt har disse hovedutfordringene: Den første er likestillingsutfordringen: Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, og jobber oftere deltid. Den andre er sosial dumping, som gjør at arbeidsinnvandrere utnyttes og som undergraver rettighetene i norsk arbeidsliv. Den tredje er arbeidsløshet. Det er fortsatt mange som ønsker det, som ikke får bidra i arbeidslivet, ikke minst eldre arbeidstakere, personer med funksjonsnedsettelser eller folk med etnisk minoritetsbakgrunn. Veien mot et mer likestilt samfunn går gjennom heltid og likelønn.

Norge har en høy andel personer over 60 år i arbeidslivet, høyere enn de fleste andre europeiske land. Undersøkelser viser at mange over 60 ønsker å være yrkesaktive – og at de utgjør en stor ressurs for arbeidslivet både faglig og økonomisk. Det at eldre fortsetter å være yrkesaktive er en fordel, ikke bare for den enkelte eldre arbeidstaker, men også for arbeidslivet og for landets økonomi.

Alle som jobber i Norge, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Et gjennomorganisert arbeidsliv og en sterk arbeidsmiljølovgivning kan hindre sosial dumping. SV vil styrke kontrollen med hvem som oppholder seg i Norge, og kontrollen med arbeidslivet, for å sørge for at friheten folk har til å flytte, ikke går ut over tryggheten med hensyn til lønn og arbeid.

Arbeidet for arbeid til alle må fortsatt gjøres med full tyngde. Arbeidsløsheten blant ungdom brer om seg i Europa, også i våre naboland. Selv i Norge er arbeidsløsheten blant ungdom mye høyere enn i befolkningen ellers. SV vil innføre en reell ungdomsgaranti som sørger for tilgang på tiltak, arbeidstrening eller utdanning. Arbeidet for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og folk med etnisk minoritetsbakgrunn i arbeidslivet må styrkes.

Det haster å sikre at EØS ikke kan overprøve tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge. Avgjørelser om norske arbeidsforhold må være et nasjonalt spørsmål.

Fast arbeid er avgjørende for en trygg økonomi. Det er avgjørende for å gi arbeidstakere en sterkere posisjon til å kreve skikkelig lønn og gode arbeidsvilkår, og det er selve grunnlaget for fagbevegelsens makt.

Hovedprioriteringer for SV i perioden:

• Lovfeste retten til heltid. Mange arbeidsgivere som kunne gitt hele stillinger, deler av ulike grunner likevel opp jobber. Dette vil SV stanse. Slik vil vi unngå at arbeidsgivere spekulerer i deltidsstillinger, og gi arbeidsgiver bevisbyrden for deltidsansettelser.
• Flere skal få fast arbeid. Fast arbeid gir økonomisk trygghet og mulighet til å planlegge hverdagen. SV vil gå mot alle forsøk på å presse fram et mer utrygt arbeidsliv.
• En ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid. Denne retten til tiltak skal innfris innen tre måneder og skal komme i tillegg til dagens garantier om fastsetting av planer for hver enkelt.

Vårt mål er arbeid for alle. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid og at heltid skal være en rettighet. En aktiv statlig næringspolitikk må bidra til å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. De som ikke får arbeid, må få tilbud om tiltak eller utdanning.

Staten må bidra hvis retten til arbeid for alle skal være reell. Innsatsen mot diskriminering og sosial dumping må styrkes. SV vil fjerne barrierene som gjør at folk med nedsatt funksjonsevne, ikke får arbeid. Midlertidighet, bruk av innleid arbeidskraft og vikarer må reduseres til et nødvendig minimum. Staten må bidra både med tilskudd til tilrettelagte arbeidsplasser og til tilrettelegging og kompetanseheving for arbeidsløse som trenger det. SV mener tiltakene skal ligge så nært som mulig det ordinære arbeidslivet, og at arbeidsgivere har et ansvar for å bidra.

Det skal være mulig å bruke lønnstilskudd, men det viktigste arbeidet gjøres gjennom at arbeids- og velferdsetaten har kompetanse på arbeidsliv. Den må sikre oppfølging av bedrift og ansatt når folk er i arbeidstrening eller i andre tiltak i arbeidslivet. Like sentralt er arbeidet for mennesker som er i ferd med å miste kontakten med arbeidslivet. NAV må være innrettet mot tidlig innsats. Arbeidsmarkedstiltakene må være tilpasset at folk er forskjellige og har ulike behov. Det gjøres best lokalt.

Ungdom som ikke er i arbeid eller utdanning, må ha fortrinnsrett til hjelp til å komme i aktivitet. Det krever rask saksbehandling og en aktivitetsplan som forplikter både ungdommen selv og det offentlige, uten unødig ventetid. Det må være nok arbeidsmarkedstiltak tilgjengelig til at all ungdom som trenger det, får hjelp. SV vil gå inn for en ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til den hjelpen de trenger for å komme i arbeid.

SV jobber for:

• En klar lovfesting av rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet eller veiledning innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Tiltakene skal ikke innebære at ungdom som kan ta utdanning med ordinær støtte fra Statens lånekasse, får dette dekket av Folketrygden.
• At unge med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak.
• Å utvide kvalifiseringsprogrammet slik at folk som mottar sosialhjelp, kan få kvalifisering til arbeid og samtidig en fast inntekt.
• At også ungdom som mottar stønad for kvalifiseringsprogrammet, gis en ytelse på nivå med minsteytelsen i folketrygden (2 G, 164 000 kroner i 2012) for å øke muligheten for å komme i arbeid.

• Å lovfeste rett til fast jobb med like høy stillingsprosent som den tiden man faktisk jobber, dersom avtalt stillingsbrøk er lavere enn gjennomsnittlig faktisk arbeidstid over en periode på ett år.
• Å lovfeste rett til heltid slik at arbeidsgivere som kunne tilbudt hele stillinger, men likevel deler dem opp, pålegges å gi de ansatte fulltidsstillinger. Dette vil gi arbeidsgiver plikt til å vise hvorfor en deltidsansettelse er lovlig.
• At ordningen med varig tilrettelagt arbeid har nok plasser til at alle som trenger det, får plass og at flere får arbeid i ordinære virksomheter.
• At ordningen med lønnstilskudd økes for å gi flere mulighet til arbeid.
• Å utvide jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne med nye virkemidler for å øke deltakelsen i arbeidslivet.
• At ordninger som arbeids- og utdanningsreiser, funksjonsassistenter, servicehunder, tolketjenesten og lese- og sekretærhjelpsordningen er varige og gis nok kapasitet til å sikre at de som kan jobbe, får jobbe.
• At det offentlige går foran gjennom å innføre trainee-ordninger og læreplasser for folk med nedsatt funksjonsevne.
• At det lages en egen strategi for arbeid for sosialt vanskeligstilte, for å gi flere muligheten til å komme i arbeid.
• At statlige innkjøpsordninger innebærer krav om universell utforming og inkludering av folk med nedsatt funksjonsevne for å vinne kontrakter.
• Å utvide ordningen med tilskudd til tilrettelegging for folk som har behov for det.
• At arbeids- og velferdsetaten utvikler mer kompetanse på arbeidslivet gjennom tettere kontakt med arbeids- og næringsliv og andre relevante parter.

En arbeidstid å leve med

Normalarbeidsdagen er bra for de ansatte og bra for samfunnet. Den sikrer at folk som hovedregel skal arbeide på dagtid, og gjør det mulig å kombinere jobb med familie, venner og fritid. Det er dokumentert at ubekvem arbeidstid, som nattarbeid, kan utgjøre en helsefare og øke risikoen for uførhet. SV vil derfor ha en tydeligere regulering av ubekvem arbeidstid.

SV jobber for:

• En klarere regulering av arbeid utenom normalarbeidsdagen for å unngå skadelig kvelds- og nattarbeid der det ikke er nødvendig.
• Å endre arbeidsmiljøloven slik at ansatte i varehandelen blir omfattet av arbeidsmiljølovens regler om natt-, søndags- og helgearbeid.

Faste ansettelser

Faste ansettelser er grunnlaget for et seriøst arbeidsliv og for kvalitet i arbeidet. For den enkelte betyr en midlertidig stilling mindre økonomisk trygghet. Det blir vanskelig å få huslån og usikkert om man vil klare å betale regningene sine.

SV vil gå mot alle forsøk på å svekke den faste ansettelsen. SV vil jobbe for at andelen faste ansettelser økes. Midlertidige ansettelser skal begrenses slik loven forutsetter. Offentlig sektor må gå foran i dette arbeidet.

Folk som er innleid direkte, eller som er ansatt i kontraktørselskap som leies inn for oppdrag, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Vekst i bemanningsbransjen fører til press på lønns- og arbeidsvilkår, og gjør det vanskeligere å nå målet om et godt organisert arbeidsliv. Vårt langsiktige mål er at forbudet mot utleie av arbeidskraft gjeninnføres.

SV vil opprettholde strenge begrensninger på muligheten for å drive utleie av arbeidskraft, slik at flest mulig arbeidstakere skal ansettes fast i den bedriften de jobber for, ikke i et byrå.

SV jobber for:

• At midlertidig ansatte skal regnes som fast ansatte etter to år.
• Å innføre lovkrav om at arbeidskraft innleid fra byråer kun tillates dersom den innleide er fast ansatt i utleiebedriften eller bemanningsbyrået.
• At kommunene skal etablere egne kommunale vikarpooler med faste ansatte.
• At alle statlige, og statlig eide, virksomheter pålegges gjennomgang av bruken av midlertidige kontrakter for å sørge for at så mange som mulig får faste ansettelser.
• At tjenestemannslovens bestemmelser endres slik at statlig ansatte får tilsvarende rett til fast ansettelse som arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljøloven.

Et likestilt arbeidsliv

Økonomisk uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Derfor er kampen for hele og faste stillinger og lik lønn for likt arbeid så viktig. Likelønnskampen handler både om lavtlønnsgrupper, generell likestilling i arbeidslivet og likelønn mellom grupper med likt utdanningsnivå, innen samme sektor og mellom privat og offentlig sektor. Fordi likelønnsproblemene er så ulike for ulike grupper, må arbeidet for likelønn gjøres gjennom bruk av en rekke virkemidler. Langsiktig forpliktende avtaler mellom partene må ligge til grunn for arbeidet, og det offentlige, som arbeidsgiver, må være en pådriver. SV skal arbeide på alle nivåer for å sikre forpliktende likelønnsplaner for alle virksomheter.

SV jobber for:

• At det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå, sikring av hele stillinger i kvinnedominerte grupper og fortsatt heving av lavtlønnsgruppene. En sentral del av en plan for å nå målet om likelønn vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott. De utvidede rammene skal brukes til å sikre større tillegg for kvinnedominerte yrkesgrupper som tjener mindre enn sammenliknbare mannsdominerte grupper.

Bedre sikkerhet på jobben

Folk skal være trygge på jobb. God opplæring og gode rutiner for helse-, miljø og sikkerhet, inkludert arbeidsgivernes ansvar, er avgjørende i blant annet industrien, helsesektoren og innenfor bygg og anlegg. Ansatte må sikres mot vold, og utrygt alenearbeid må begrenses. Belastningsskader fra yrker med høy andel kvinner må gis lik rett til erstatning som belastningsskader fra yrker som tradisjonelt har høy andel menn.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om vernetjeneste må følges. Varslerne tar ansvar for å si fra om kritikkverdige forhold, og må ha et sterkt vern

SV jobber for:

• Å styrke plikten for arbeidsgivere til å drive opplæring for sine ansatte, særlig når det gjelder sikkerhet på arbeidsplassen.
• At slitasjeskader regnes som yrkesskade for å gi grupper som i dag ikke får yrkesskadeerstatning for belastningsskader, mulighet til erstatning.
• At Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet styrkes, for å sørge for at brudd på arbeidslivets lover og regler avdekkes.
• At ansatte på sokkelen sikres tilstrekkelig hvile, og at lugardeling ikke tillates.

Anstendige arbeidsvilkår – kamp mot sosial dumping

De senere årene har stor arbeidsinnvandring ført til press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Midlertidige ansettelser, innleid arbeidskraft og lavere organiseringsgrad truer tryggheten i det norske arbeidslivet. Dersom sosial dumping får bre om seg, vil lønningene i Norge presses nedover også i andre bransjer i det private og det offentlige. På sikt vil sosial dumping gå ut over felles velferd og trygghet i arbeidslivet for alle norske arbeidstakere. Sosial dumping må bekjempes gjennom aktive tiltak. SV går inn for at penger tjent ved sosial dumping, skal kunne inndras.

SV jobber for:

• At allmenngjøringsordningen styrkes, for eksempel ved å senke dokumentasjonskravene og skjerpe reaksjonene ved brudd på loven.
• Å innføre et eget bransjeprogram for bemanningsbransjen for å sikre gode arbeidsforhold og for å stanse brudd på bestemmelsene om inn- og utleie.
• Å styrke muligheten for å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
• At oppdragsgivere ikke styrer leverandørselskap og entreprenørselskap gjennom kontraktsutforminger som bryter med arbeidsmiljøloven og tariffavtaler.
• At tillitsvalgte har fullt innsyn i forbindelse med kontraktsinngåelser.
• At Arbeidstilsynet gis rett til å ilegge overtredelsesgebyrer ved brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven.
• Et trepartssamarbeid i varehandelen.
• At utflagging av drift av norske selskap med drift i Norge ikke må bli tillatt, eller reguleres slik at selskapene ikke kan iverksette sosial dumping.

Offentlig ansatte

Kompetente ansatte med tid til å gjøre jobben er den beste garantien for gode velferdstilbud og offentlige tjenester. Ansatte i det offentlige skal ha seriøse arbeidsgivere og skikkelige arbeidsvilkår. De ansatte må gis innflytelse og frihet til å utvikle tjenester av høy kvalitet. Unødig byråkratisering må forhindres. Grunnbemanningen må ha et nivå som sikrer kvalitet for de som trenger tjenestene, og gode arbeidsforhold for de som gjør jobben.

SV vil hindre at bruk av anbud svekker ansattes pensjonsvilkår. Å legge til rette for tariffestede, brede og kollektive pensjonssystem også i privat sektor kan bli et viktig tiltak. SV vil derfor jobbe for et lovverk som sikrer at slike avtalefestede ordninger i privat sektor kan realiseres.

SV jobber for:

• Å sikre ansattes rettigheter ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester ved å forby konkurranse gjennom nedpressing av ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, for eksempel ved å sørge for at reglene for virksomhetsoverdragelse gjelder for alle anbud.
• At det offentlige pålegges et ansvar for at ansatte i virksomheter som leverer varer eller tjenester til det offentlige, har lovlige lønns- og arbeidsvilkår og at virksomhetene ikke bryter med arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige tilsettinger.
• Å avvikle alle anbudsavtaler med private profitører innenfor velferdssektoren. Fellesskapets midler skal komme brukerne til gode.
• At man samarbeider med de ansatte for å redusere unødig byråkrati og rapportering i det offentlige, til fordel for større faglig skjønn og frihet.

Arbeidstid, permisjoner og velferd

SV mener det er tid for å ta ut noe av velstandsutviklingen i kortere arbeidstid. Det vil gi økt fritid for den enkelte, og bidra til at flere kommer i arbeid. Fagbevegelsen har fått gjennomslag for kortere arbeidstid. Det er et politisk ansvar å følge opp disse seirene for å bane vei for nye milepæler. SV går derfor inn for å lovfeste en arbeidsuke på 37,5 timer. SV går inn for nye forsøksordninger med redusert arbeidstid. SVs mål er seks timers normalarbeidsdag.

SV jobber for:

• Nye langvarige forsøk med sekstimersdagen og andre ordninger med redusert arbeidstid.
• Å endre arbeidsmiljøloven, slik at dagens bestemmelse om 40 timers arbeidsuke senkes til 37,5 timer.
• At retten til egenmeldt sykefravær økes til 5 kalenderdager av gangen.
• Å innføre flere større forsøk med 365 dagers egenmelding ved sykefravær kombinert med systematisk tillitsskapende arbeid og samarbeid mellom flere bedrifter og offentlig sektor (Mandalsmodellen).